Psykososial helse, masterprogram

• Bachelorgrad eller tilsvarende utdanning (180 studiepoeng)
• Alle spesialiseringene tilbys ikke hvert år.

Masterprogrammet i psykososial helse med spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

• Bachelorgrad eller tilsvarende i bachelorgrad eller tilsvarende i barnevernspedagogikk, ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie, folkehelsearbeid, barnehagelærer, grunnskolelærer eller vernepleie
• Opptak hvert år

Masterprogrammet i psykososial helse med spesialisering i sexologi

• Bachelorgrad eller tilsvarende i barnevernspedagogikk, ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie, folkehelsearbeid eller vernepleie eller profesjonsutdanning i medisin eller psykologi
• Opptak i oddetallsår

Masterprogrammet i psykososial helse med spesialisering i miljøterapeutisk arbeid

• Bachelorgrad eller tilsvarende i barnevernspedagogikk, ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie, barnehagelærer, grunnskolelærer, spesialpedagogikk eller vernepleie
• Opptak i partallsår

Søkere med annen relevant høgskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende utdanningsnivå kan søke opptak ved disse spesialiseringene, og bli vurdert individuelt.

Søkere som har fullført én av følgende 60 studiepoengs videreutdanninger ved UiA kan søke om innpassingsopptak til forskningsdelen (3. studieår) av masterprogrammet i psykososial helse:

• Miljøterapeutisk arbeid · videreutdanning, deltid
• Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid · videreutdanning, deltid
• Psykososialt arbeid med barn og unge · videreutdanning, deltid
• Sexologi · videreutdanning, deltid

Følgende to studier tilbys ikke lenger men kvalifiserer til innpassingsopptak:

• Psykisk helsearbeid (etter rammeplan fra 2005)
• Rusrelatert arbeid og psykososial helse

Introduksjonsemnet i psykososial helse er obligatorisk og må inngå i mastergraden.

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng).

I opptaksgrunnlaget for de ulike spesialiseringene skal det inngå:

• Opptak til masterprogrammet i psykososial helse med spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid forutsetter bachelorgrad eller tilsvarende i barnevernspedagogikk, ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie, folkehelse, barnehagelærer, grunnskolelærer eller vernepleie.
• Opptak til masterprogrammet i psykososial helse med spesialisering i sexologi forutsetter bachelorgrad eller tilsvarende i barnevernspedagogikk, ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie, folkehelse eller vernepleie eller profesjonsutdanning i medisin eller psykologi.
• Opptak til masterprogrammet i psykososial helse med spesialisering i miljøterapeutisk arbeid forutsetter bachelorgrad eller tilsvarende i barnevernspedagogikk, ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie, barnehagelærer, grunnskolelærer, spesialpedagogikk eller vernepleie.

Søkere med annen relevant høgskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende utdanningsnivå kan søke opptak ved disse spesialiseringene, og bli vurdert individuelt.

Søkere som har fullført én av følgende 60 studiepoengs videreutdanninger ved UiA kan søke om innpassingsopptak til forskningsdelen av masterprogrammet i psykososial helse:

• Psykisk helsearbeid (etter rammeplan fra 2005)
• Psykososialt arbeid med barn og unge
• Sexologi
• Rusrelatert arbeid og psykososial helse
• Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• Miljøterapeutisk arbeid
• Familieterapi

Introduksjonsemnet i psykososial helse er obligatorisk og må inngå i mastergraden.

Opptak skjer etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder.
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=forskrift%20om%20opptak%20til%20studier

I studiet brukes flere pedagogiske arbeidsformer:

Forelesninger
Forelesninger holdes av ansatte og inviterte gjesteforelesere. Både erfarings- og forskningsbasert kunnskapsformidling vektlegges.

Seminarer
Seminarer arrangeres i ulike emner for å legge til rette for dialog og utveksling av erfaringer.

Gruppearbeid
Studiet legger til rette for ulike former for gruppearbeid. Generelt benyttes gruppearbeid for å styrke studentens tilgang til tverrfaglige drøftelser om konkrete problemstillinger, og muligheten for å utvikle ferdigheter og kompetanser i samspill med andre. Gruppene muliggjør tid til refleksjon og personlige tilbakemeldinger.

Øvelser og ferdighetstrening
Studiet fordrer at teori og praksis integreres, og at det utvikles konkrete ferdigheter på ulike områder, f.eks. kommunikasjon og samtaleferdigheter. I enkelte emner legges det derfor til rette for øvelser/ferdighetstrening under veiledning. Simulering, ferdighetstrening i lab og andre spesialrom, og andre praksislignende læringsformer kan også inngå i noen emner.

Prosjektarbeid
Studentene vil få kunnskap om ulike aspekter ved prosjektarbeid, og øvelse i å arbeide prosjektrettet på ulike måter gjennom studiet.

Praksis
Praksisemner inngår i spesialiseringen psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Gjennom praksis skal studenten få relevant erfaring med praksisnært arbeid med aktuelle målgrupper og problemstillinger innen psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Praksis tilrettelegges og godkjennes av universitetet, og det kreves 90 % dokumentert tilstedeværelse.

Veiledning
Veiledning sentreres om faglige og etiske problemstillinger i praksis, og skal stimulere til faglig og personlig utvikling.
Akademisk veiledning gis i forbindelse med oppgaver og prosjektarbeid, og skal styrke studentenes kompetanse til systematisk kunnskapsutvikling og til å skrive vitenskapelige tekster.

Selvstudier
Selvstudier gir studentene muligheter for å arbeide selvstendig med pensum, egne prosjekter, litteratursøk og oppgaveskriving gjennom hele studieforløpet.

Gjennom studieforløpet blir studenten totalt sett vurdert på ulike måter. Vurderingsformene tilpasses emnenes læringsutbytte og arbeidsform.

Vilkår for å gå opp til eksamen (Arbeidskrav)

I flere av emnene vil studentene bli gitt oppgaver som må være godkjent for å få avlegge eksamen. Denne formen for formativ vurdering skal gi studentene en forståelse av hvor de befinner seg i læringsforløpet og hva de må kunne til eksamen.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn

Denne formen for eksamen legger til rette for å teste hva studentene har tilegnet seg av kunnskap og ferdigheter som er umiddelbart tilgjengelig for dem uten hjelpemidler.

Skriftlig hjemmeeksamen/Semesteroppgave

Denne formen for eksamen gjengir f.eks. hvorvidt studentene er i stand til å hente inn relevant informasjon og vurdere kilder til kunnskap, samt anvende denne kunnskapen på nye problemstillinger.

Muntlig eksamen

Denne formen for eksamen viser studentenes muntlige evne til å uttrykke seg og formidle faglig stoff eller treffe spontane slutninger.

Essay

Denne formen for eksamen gir studentene mulighet for å diskutere praksisutfordringer i lys av læringsutbytter, pensum, undervisning og faglige diskusjoner

Gruppeeksamen

Denne formen for eksamen viser hvordan studentene mestrer samarbeid og hvordan de evner å spille på hverandres styrker i en gruppe med felles målsetning.

Masteroppgave

Denne vurderingsformen viser hvorvidt studenten mestrer en oppgave som krever omfattende kunnskap og ferdigheter som studenten har ervervet tidligere i studiet og viser evnen til å bruke denne kunnskapen på nye og egne problemstillinger i alle fasene av et forskningsarbeid.

Vurderingsuttrykk

Studieprogrammet benytter enten vurderingsuttrykkene bestått/ikke-bestått eller en gradert karakterskala fra A til F. For mer informasjon om karakterskala (A-F) og retningslinjer ved eksamen, se forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder.

Undervisningen vil hovedsakelig foregå på Campus Grimstad, men alle studenter må regne med at det også legges undervisning til Kristiansand.

Det er mulig å gjennomføre hele masterprogrammet på norsk, men emner i forskningsdelen tilbys også på engelsk. Betydelige deler av pensum er på engelsk.

Masteroppgaven kan også tilrettelegges for engelskspråklige studenter.

I programmet foregår det løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studiet. Denne skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helsepersonell. Det er viktig at du som student er orientert om dette. Du finner ytterligere informasjon om skikkethetsvurdering her: https://www.uia.no/studier/for-studenter/administrer-dine-studier/skikkethetsvurdering.html

I studiet brukes flere pedagogiske arbeidsformer:

Forelesninger

Forelesninger holdes av ansatte og inviterte gjesteforelesere. Både erfarings- og forskningsbasert kunnskapsformidling vektlegges. Forelesninger kan tilbys både digitalt og i mer tradisjonelle klasserom/auditorium.

Seminarer

Seminarer arrangeres i ulike emner for å legge til rette for dialog og utveksling av erfaringer. Deltakelse på seminarer er obligatorisk.

Gruppearbeid

Studiet legger til rette for ulike former for gruppearbeid. Generelt benyttes gruppearbeid for å styrke studentens tilgang til tverrfaglige drøftelser om konkrete problemstillinger, og muligheten for å utvikle ferdigheter og kompetanser i samspill med andre. Gruppene muliggjør tid til refleksjon og personlige tilbakemeldinger.

Øvelser

Studiet fordrer konkrete ferdigheter på ulike områder (eks. kommunikasjon og bruk av SPSS), og i enkelte emner legges det til rette for øvelser/ferdighetstrening under veiledning.

Praksis

I praksis samarbeider studentene med enkeltpersoner, par, grupper og/eller organisasjoner med sikte på å bedre den psykiske helsen. Praksis tilrettelegges og godkjennes av universitetet, og det kreves 90 % dokumentert tilstedeværelse.

Veiledning

• Studentene får tilbud om veiledning i forbindelse med tilegnelse av konkrete ferdigheter.
• Klinisk veiledning sentreres om dilemmaer og utfordringer i praksis, og skal stimulere til faglig kompetanseutvikling. Veiledning er obligatorisk.
• Akademisk veiledning tilbys i forhold til oppgaver, prosjektarbeid og skal styrke studentenes kompetanse til systematisk kunnskapsutvikling og til å skrive vitenskapelige tekster.

Selvstudier

Selvstudier gir studentene muligheter for å arbeide selvstendig med pensum, egne prosjekter, litteratursøk og oppgaveskriving gjennom hele studieforløpet. Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk. Betydelige deler av pensum er på engelsk.

Dette masterstudiet gir deg kompetanse for arbeid med psykososial helse, altså fysiske, psykiske, kulturelle, sosiale og eksistensielle dimensjoner knyttet til helse. Du kan velge å spesialisere deg innenfor psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, sexologi eller miljøterapeutisk arbeid.

Om studiet

Studiet om psykososial helse kan omfatte både klinisk praksis, forskning, samt utvikling og kvalitetssikring av tjenester. Du skal lære å styrke menneskers opplevde egenverd og livskraft, bistå i prosesser som utvikler opplevelser av sammenheng og muligheter for å mestre hverdagens utfordringer, samt skape inkluderende og bærekraftige lokalmiljø. Arbeid med psykososial helse handler om å fremme og bedre menneskers psykososiale helse, samt påpeke og søke å endre forhold i samfunnet som skaper uhelse og bidrar til funksjonsvansker, stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting.

Studiet er bygget opp rundt to hoveddeler: En profesjonsdel og en forskningsdel, som utdyper og styrker hverandre slik at du i sum utvikler en bred praksisrettet profesjons- og forskningskompetanse på masternivå. I profesjonsdelen kan du velge mellom tre spesialiseringer:

• Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid - opptak hvert år
• Sexologi - opptak oddetallsår
• Miljøterapeutisk arbeid - opptak partallsår

Den felles forskningsdelen gir kompetanse til systematisk kunnskapsutvikling og avslutter med masteroppgaven. Undervisningen i spesialiseringsdelene foregår sammen med videreutdanningene i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, sexologi og miljøterapeutisk arbeid.

Hva lærer du?

Studiets formål er å gi deg selvstendig kompetanse for arbeid med psykososial helse. Dette kan omfatte både klinisk praksis, ulike typer behandling, forskningsmetoder, samt utvikling og kvalitetssikring av tjenester. Du får kunnskap om ulike perspektiver på psykososiale problemer, det menneskelige mangfold, inkluderende og ekskluderende forhold i samfunnet, og helsefremmende prosesser.

Sosialpolitiske føringer presenteres, analyseres og diskuteres i studiet. Du lærer kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig evaluering av tjenester og arbeidsformer. Dette blir sett i lys av helse- og sosialpolitiske føringer, erfaringer fra brukere og fagfolk og nyere forskning. Slik gir masterprogrammet deg kompetanse i å arbeide kunnskapsbasert.

Jobb- og karrieremuligheter

Med en mastergrad i psykososial helse åpner det seg en rekke karriereveier innen både offentlig og privat sektor. Din spesialisering gir deg unike ferdigheter og kunnskaper som er etterspurt i mange sammenhenger.

Mulighetene i arbeidsmarkedet er avhengig av tidligere utdanning og erfaring. I tillegg gir den valgte fordypningen i profesjonsdel yrkesrettede kompetanse, for eksempel psykisk helse-, rus-, og avhengighetsarbeid kvalifiserer for stillinger innenfor disse feltene. Spesialisering i sexologi kvalifiserer for eksempel til sexologisk rådgivning og miljøterapeutisk arbeid for stillinger rettet mot personer med sammensatte funksjonsvansker. Generelt så kvalifiserer studiet for:

• Stillinger i offentlige, private og frivillige organisasjoner som fordrer selvstendig kompetanse i arbeid med psykososial helse (eksempelvis stillinger i kommuner og helseforetak).
• Forsknings- og fagutviklingsarbeid i helse- og sosialtjenesten, vitenskapelige stillinger ved helse- og sosialfaglige utdanningsinstitusjoner og lederstillinger.

Psykososial helse er et bredt begrep som inkluderer fysiske, psykiske, kulturelle, sosiale og eksistensielle dimensjoner knyttet til helse. Disse områdene samspiller på en kompleks måte og fordrer en flervitenskapelig og tverrfaglig tilnærming til utdannings-, forsknings- og arbeidsfeltet.

Arbeid med psykososial helse handler å fremme og bedre menneskers psykososiale helse, samt påpeke og søke å endre forhold i samfunnet som skaper uhelse og bidrar til funksjonsvansker, stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Hensikten er å styrke menneskers opplevde egenverd og livskraft, bistå i prosesser som utvikler opplevelser av sammenheng og muligheter for å mestre hverdagens utfordringer, samt skape inkluderende og bærekraftige lokalmiljø.

Masterprogrammet i psykososial helse tar utgangspunkt i denne brede forståelsen av begrepet psykososial helse, og gir muligheter for spesialisert innsikt i et av fagområdene psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, miljøterapeutisk arbeid eller sexologi.

Studiets formål er å gi studentene selvstendig kompetanse for arbeid med psykososial helse. Dette kan omfatte både klinisk praksis, forskning, samt utvikling og kvalitetssikring av tjenester. Studiet kvalifiserer for arbeid med psykososial helse ved å gi studentene avansert kunnskap om ulike perspektiv på psykososiale problemer og utvikling av disse, det menneskelige mangfold, inkluderende og ekskluderende forhold i samfunnet og helsefremmende prosesser. Studentene vil få avansert kunnskap om ulike teorier og metoder innen helsefremmende arbeid, ulike tilnærmingsmåter til behandling og hjelp og ulike evaluerings- og forskningsmetoder samt erfaring med å anvende og formidle denne kunnskapen innen fagfeltet.

Politiske føringer som har relevans for feltet presenteres, analyseres og diskuteres i løpet av studiet. Et høyt akademisk nivå sikres gjennom at studentene kvalifiseres i kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig evaluering av tjenester og arbeidsformer sett i lys av politiske føringer, erfaringer fra både brukere og fagfolk, nyere forskning og relasjonene mellom disse. På denne måten gir masterprogrammet studentene kompetanse i å utvikle kunnskap og i å arbeide kunnskapsbasert.

Studiet er bygget opp rundt to hoveddeler;

1) Profesjonsdel og 2) Forskningsdel.

Disse to delene utdyper og styrker hverandre gjensidig slik at studentene i sum utvikler en bred praksisrettet profesjons- og forskningskompetanse på masternivå.

1. Profesjonsdel (60 sp)

Profesjonsdelen skal utvikle studentenes yrkesrettede kompetanse knyttet til psykososial helse. Den består av et obligatorisk introduksjonsemne (PSY424 Psykososial helse) som gir et felles grunnlag for forståelse av psykososial helse.

I tillegg velges det ved søknad om opptak én av tre spesialiseringer:

• Psykisk helse, rus- og avhengighetsarbeid.
• Miljøterapeutisk arbeid
• Sexologi.

Vitnemålet vil beskrive spesialiseringsvalg, og det vil fremgå at kandidaten har mastergrad i psykososial helse med spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, miljøterapeutisk arbeid eller sexologi.

2. Forskningsdel (60 sp)

Forskningsdelen gir studentene kompetanse til systematisk kunnskapsutvikling basert på anerkjente vitenskapelige prinsipper. Dette innebærer å tilegne seg kunnskap om ulike prinsipper for innsamling og analyse av data, samt utvikle kompetanse innen vitenskapsteori og forskningsetikk. Kunnskap om både kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner med spesiell relevans for psykososial helse vektlegges. Masteroppgaven avslutter studiet og gir både konkret forskningserfaring og utdypet kunnskap om yrkesrettede problemstillinger.

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap legger til rette for studentutveksling gjennom etablerte mobilitetsprogrammer som Erasmus+ og Nordplus, men også gjennom bilaterale avtaler med universiteter i land utenfor EU.

Studentutveksling kan skje knyttet ME-504 Masteroppgave i psykososial helse. I spesialiseringen psykisk helse, rus- og avhengighetsarbeid åpnes det også for utveksling i 4. semester. Det vises til universitetets nettsider om utvekslingsmuligheter for nærmere informasjon om hvilke utvekslingsmuligheter som er tilgjengelig for studentene.

Undervisningsspråket er i hovedsak norsk. Enkelte forelesninger kan foregå på engelsk.

Metodeemnene ME-427 Introduction to Research Method, ME-428 Quantitative Research Methods og ME-429 Qualitative Research Methods er lagt opp til å kunne tilbys internasjonale studenter og kan gjennomføres på engelsk.

Store deler av pensum er internasjonal/engelskspråklig, og deler av de teoretiske perspektivene som gjennomgås er del av en faglig diskurs som foregår internasjonalt.

Studentene må ha bestått emnene som inngår i valgt spesialisering før de kan fremstille seg til eksamen i emnene som inngår i forskningsdelen. Før innlevering av masteroppgaven må alle forutgående emner (90 sp) være bestått. Se også forkunnskapskrav under den enkelte emnebeskrivelse.

Arbeidet med masteroppgaven kan ikke starte før prosjektplanen er godkjent av veileder, og alle offentlige godkjenninger er innhentet ift. forskningsetikk og personvern (se retningslinjer som er beskrevet i fakultetets masterhåndbok).

Studiet kvalifiserer for:

• stillinger i offentlige, private og frivillige organisasjoner som fordrer selvstendig kompetanse i arbeid med psykososial helse (eks. stillinger i kommuner og helseforetak)
• stillinger som fordrer kompetanse i forsknings- og fagutviklingsarbeid (eks. fagutviklingsstillinger)
• vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler (eks. universitetslektor)
• opptak til ph.d.-program