Klinisk helsevitenskap, masterprogram

Bachelorgrad i f.eks. sykepleie, ergoterapi, vernepleie, fysioterapi (eller tilsvarende treårig helse- eller sosialfaglig universitets- og høyskoleutdanning). Søkere med annen relevant bachelorgrad eller tilsvarende kan etter individuell vurdering bli tatt opp som student.

Se utfyllende regler for opptak på uia.no/kliniskhelsevitenskap.

Opptak til masterprogrammet forutsetter bachelorgrad eller tilsvarende i ergoterapi, fysioterapi, sykepleie eller vernepleie. Søkere som har utdanning fra før rammeplaner av 1987 trådte i kraft, må kunne dokumentere kunnskaper på bachelornivå angitt i felles innholdsdel i Rammeplan for sykepleierutdanning og i tillegg ha annen relevant høyere utdanning slik at det samlede omfanget utgjør 180 studiepoeng

Søkere med annen høyskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende utdanningsnivå kan, etter individuell vurdering, bli tatt opp som studenter.

Opptak skjer etter forskrift om opptak til mastergradsstudier og videreutdanningsstudier ved Universitetet i Agder, https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/2005-12-14-1750. Det vises også til utfyllende regler for opptak til Klinisk helsevitenskap, masterprogram.

Studiet legger opp til varierte undervisnings- og arbeidsmåter og tett oppfølging av den enkelte student. Læringsmiljøet for studentene inneholder følgende hovedelementer:

• nettstøttet studium med samlinger på campus
• forelesninger og veiledning
• gruppearbeid, prosjektarbeid, presentasjoner og fremlegg
• selvstudium
• kliniske studier

Undervisningsspråk er skandinaviske språk og engelsk.

Det benyttes forskjellige vurderingsformer for å sikre sammenheng mellom læringsutbytte, undervisnings- og arbeidsformer i de enkelte emnene. Vurderingsformene framgår av emnebeskrivelsene.

Studiet legger opp til varierte undervisnings- og arbeidsmåter og tett oppfølging av den enkelte student. Læringsmiljøet for studentene inneholder følgende hovedelementer:

• nettstøttet studium med samlinger på campus
• forelesninger og veiledning
• gruppearbeid, prosjektarbeid, presentasjoner og fremlegg
• selvstudium
• kliniske studier

Undervisningsspråk er skandinaviske språk og engelsk.

Studiet fører fram til graden Mastergrad i klinisk helsevitenskap.

Hvorfor velge dette studiet?

Klinisk helsevitenskap passer for deg som er opptatt av pasientbehandling, og som ønsker å fokusere på pasientens beste i en helsetjeneste i endring. Studiet er aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.

Samhandlingsreformen har endret fordelingen av oppgaver i helsesektoren. Behandlingstiden går ned ved sykehusene, tjenestene blir mer sentraliserte og spesialiserte – samtidig som flere oppgaver overføres til kommunene. Kommunene skal ta vare på innbyggere med komplekse sykdomstilstander, og i større grad drive aktiv behandling og rehabilitering. Helsefremmende og forebyggende arbeid blir også viktigere.

Disse utviklingstrekkene gir behov for ny kompetanse, som du kan tilegne deg i dette studiet.

Hva lærer du?

I løpet av studiet vil du lære om temaer som organisering og innovasjon i helsetjenestene, avansert utredning og klinisk vurdering, vitenskapsteori, samt kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner og metoder.

I spesialiseringen innenfor rehabilitering og helsefremming ved kronisk helsesvikt, vil du fordype deg i utredning, planlegging og gjennomføring av tiltak som kan fremme helse, mestring og livskvalitet hos kronisk syke.

Du kan søke om å få godkjent tidligere gjennomført videreutdanning som spesialisering.

Masterprogrammet i klinisk helsevitenskap er et ledd i kompetansehevingen innenfor helse- og sosialarbeid både nasjonalt, regionalt og lokalt. Det skal medvirke til å øke teoretisk og forskningsbasert kunnskap innenfor det helsefaglige arbeidsområdet og legge grunnlag for forskning og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet.

Studentene kvalifiseres til kritisk analyse, refleksjon og forskningsbasert tilnærming innen helsefaglig praksis. Dette gir grunnlag for avansert klinisk yrkesutøvelse med særlig vekt på fagutvikling og det gir grunnlag for videre studier på doktorgradsnivå (PhD-utdanning). Kandidatene vil være spesielt godt kvalifisert til kombinasjonsstillinger som omfatter både klinisk arbeid og forsknings- og utviklingsarbeid.

Masterprogrammet i klinisk helsevitenskap bygger på et helhetlig syn på helse ut fra humanistiske, samfunnsvitenskapelige og medisinske fagtradisjoner.

Kunnskapsbasert praksis vil si å kombinere brukerperspektiv, klinisk erfaring og ekspertise med best tilgjengelig kunnskap fra forskning. Et sentralt fokus for studiet vil være å øke studentenes kompetanse til aktivt å søke ny kunnskap innen sitt fagområde for å holde seg faglig oppdatert. Studentene vil også få undervisning i metoder for avansert klinisk utredning. Klinisk virksomhet skjer imidlertid ikke i et vakuum og derfor vil utfordringer knyttet til samhandling og organisering av helsetjenestene vektlegges. I tillegg vil ulike typer velferdsteknologi og teknologiens muligheter og begrensninger vektlegges.

Det er mulig å søke om godkjenning annen utdanning som en del av programmet.

Masterstudiet er lagt opp som deltidsstudie over 4 år. Det kan også legges til rette for en raskere gjennomføring av programmet.

Studiets 1. semester gir en felles introduksjon til vitenskapsfilosofiske problemer og metodelære i forhold til menneskesyn. Studentene introduseres også til helsefaglige grunnlagstemaer.

I 2. semester forsterkes forskningskunnskap med et emne i metoder, design og analyse. I dette semesteret velger studentene også sitt fordypningsemne og starter arbeidet med å klargjøre prosjektbeskrivelsen for masteroppgaven.

3. og 4. semester er i sin helhet avsatt til arbeid med masteroppgaven. I 3. semesester innhentes godkjenning fra aktuelle instanser. Studentene får både individuell veiledning og gruppeveiledning i gjennomføringen av masteroppgaven. Det er krav om obligatorisk veiledning på minimum 10 timer.

Vilkår for å få levert masteroppgaven er at alle forutgående emner må være bestått. Se ellers progresjonskrav under den enkelte emnebeskrivelse.

En skriftlig prosjektplan for mastergradsprosjektet skal være godkjent før oppstart med masteroppgaven. Prosjektplanen må følge retningslinjer som er beskrevet i masterhåndboken.

Studiet skal kvalifisere til helsearbeid på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, innenfor offentlige (kommuner og helseforetak), private og frivillige organisasjoner. Det vil være aktuelt å arbeide innenfor:

• forebyggende, helsefremmende, rehabiliterende og kurativt arbeid i ulike deler av helsetjenesten som fordrer høy faglig kompetanse i helsearbeid
• områder i helsetjenesten som fordrer kompetanse i forsknings- og fagutviklingsarbeid, samt lederstillinger.

Studiet kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudier.