Folkehelsevitenskap, masterprogram

For å søke på masterprogrammet i folkehelsevitenskap trenger du en relevant bachelorgrad eller tilsvarende utdanning. Kravene inkluderer:

• Bachelorgrad i helse- og sosialfag, samfunnsvitenskap eller naturvitenskap med relevans for folkehelse. Eksempler på kvalifiserende utdanninger er: ernæring, idrettsvitenskap, folkehelsearbeid, vernepleie, sykepleie, sosialt arbeid, sosiologi, statsvitenskap, barnevern, bioingeniør, ergoterapi, fysioterapi, antropologi, tannpleier, helseinformatikk, lærerutdanning, barnehagelærerutdanning, radiografi, medisin, paramedisin, odontologi, psykologi, utviklingsstudier eller samfunnsplanlegging. Søkere med andre relevante bachelorgrader kan vurderes etter individuell vurdering.
• Vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre
• Minimum 20 studiepoeng på nivå 2 hvis fordypningsenhet inngår i kvalifiserende utdanning

Andre krav i løpet av studiet

• Løpende skikkethetsvurdering av studenten foregår i løpet av hele studiet.

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng). I opptaksgrunnlaget skal det inngå bachelorgrad i helse- og sosialfag, samfunnsvitenskap eller naturvitenskap med relevans for folkehelse.
Eksempler på kvalifiserende utdanninger er: ernæring, idrettsvitenskap, folkehelsearbeid, vernepleie, sykepleie, sosialt arbeid, sosiologi, statsvitenskap, barnevern, bioingeniør, ergoterapi, fysioterapi, antropologi, tannpleier, helseinformatikk, lærerutdanning, barnehagelærerutdanning, radiografi, medisin, paramedisin, odontologi, psykologi, utviklingsstudier eller samfunnsplanlegging.
Søkere med annen relevant bachelorgrad eller tilsvarende høyskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende utdanningsnivå kan, etter individuell vurdering, bli tatt opp som studenter.

Hvis fordypningsenhet inngår i kvalifiserende utdanning, må minimum 20 studiepoeng være på påbyggingsnivå.

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre. Gjennomsnittskarakter beregnes på grunnlag av hele graden.

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia

Studiet legger opp til varierte undervisnings- og arbeidsmåter og tett oppfølging av den enkelte student. Det gis ulike tilbakemeldinger underveis, blant annet i form av veiledning og flere mindre eksamener samt innleveringsoppgaver. Det vil bli gitt forelesninger på campus og benyttet ulike former for studentaktive metoder som gruppearbeid og workshop av forskjellige typer, seminar- og veiledningsgrupper, samt ekskursjoner. Noe av undervisningen er nettbasert. Studiet fordrer stor grad av selvstudium. Det er obligatorisk veiledning på masteroppgaven, se emnebeskrivelsen til ME-516 Masteroppgave i folkehelsevitenskap.

Det benyttes forskjellige vurderingsformer for best mulig å sikre sammenhengen mellom de ulike emnenes læringsutbytter og arbeidsformer, og for å sikre helhet, sammenheng og kvalitet i utdanningen. Teoretiske emner vurderes med flervalgstester og ulike skriftlige eksamensoppgaver (hjemmeeksamen og skriftlig eksamen under tilsyn). Hensikten er å vurdere tilegnelsen av sentral fagkunnskap.

I programmet foregår det løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studiet. Denne skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i arbeid rettet mot brukere. Det er viktig at du som student setter deg inn i dette. Du finner ytterligere informasjon om skikkethetsvurdering her: https://www.uia.no/studier/for-studenter/administrer-dine-studier/skikkethetsvurdering.html

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d

Utforsk folkehelsevitenskap og bidra til et mer helsefremmende samfunn. Vårt masterprogram er tverrfaglig og gir deg dybdekunnskap om faktorene som påvirker folks helse og hvordan du kan arbeide for å fremme helse på alle nivåer i samfunnet.

Om studiet

Vår master i folkehelsevitenskap fokuserer på å forstå og forbedre befolkningens helse gjennom forebyggende og helsefremmende arbeid. Studiet tar for seg de grunnleggende årsakene til helseutfordringer og tilbyr kunnskap om hvordan man kan jobbe systematisk for å bedre folkehelsen.

Med en tverrfaglig tilnærming dekkes et bredt spekter av temaer, fra det strukturelle folkehelsearbeidet som politikk og organisering, til implementering av tiltak som kan forbedre befolkingens helse. Videre er folkehelseutfordringer knyttet til ernæring, fysisk aktivitet, psykisk helse og rusproblematikk sentralt.

Programmet kan gjennomføres på heltid eller deltid.

Hva lærer du?

Gjennom masterprogrammet utvikler du en omfattende forståelse av folkehelseutfordringer og lærer deg hvordan du kan implementere effektive helsefremmende og forebyggende strategier. Du blir dyktig i å identifisere helseutfordringer, utforme tiltak og evaluere hvor effektive tiltakene er. Tiltak for å bevare og forbedre befolkningens helse på et strukturelt nivå er sentralt. Programmet forbereder deg på å jobbe med folkehelse på ulike nivåer, fra lokalsamfunn til globale sammenhenger, og gir deg verktøyene til å drive med forskning og utvikling innen feltet.

Gjennom masterutdanningen i folkehelsevitenskap vil du få fagspesifikk kompetanse innen blant annet:

• det strukturelle folkehelsearbeidet.
• folkehelseutfordringer knyttet til fagområdene samfunnsernæring, fysisk aktivitet, psykisk helse og rus.
• epidemiologi, vitenskapelig metode og vitenskapsteori.
• etikk, kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig tilnærming til folkehelse.

Masterstudiet gir kompetanse innen helse, men også innen det samfunnsvitenskapelige fagområdet.

Jobb- og karrieremuligheter

Med en master i folkehelsevitenskap åpnes dørene til en rekke karrieremuligheter hvor du kan gjøre en forskjell i samfunnet.

Etter endt utdanning kan du arbeide med folkehelsearbeid på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Jobbmuligheter inkluderer roller innen offentlig forvaltning, frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner, og i privat sektor.

Eksempler på stillinger er rådgiver innen folkehelse, helsefremmende koordinator, folkehelseanalytiker, prosjektleder for folkehelseinitiativer, samt muligheter innen forskning og fagutvikling.

Folkehelsevitenskap er den vitenskapelige disiplinen som generer og systematiserer kunnskap om befolkningens helse og de faktorer som påvirker denne. Helsefremmende og forebyggende arbeid er to hovedfokus i studiet. Det ligger også innenfor folkehelsevitenskap å foreslå tiltak for å bevare og forbedre befolkningens helse samt å utjevne sosiale ulikheter i helse.

Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å styrke faktorer som bidrar til bedre helse og svekke faktorer som medfører helserisiko.

Studiet i folkehelsevitenskap vektlegger to tematiske områder innenfor folkehelsevitenskap. Det ene er det strukturelle folkehelsearbeidet som omhandler styringssignalene i folkehelsepolitikken, hvor organisering og implementering av tiltak for å bevare og forbedre befolkningens helse på et strukturelt nivå er sentralt. Det andre er folkehelseutfordringer knyttet til fagområdene samfunnsernæring, fysisk aktivitet, psykisk helse og rus. I denne sammenheng vektlegges epidemiologi, hvordan man kartlegger og systematiserer kunnskap om befolkningens helse, hva som påvirker denne og hvordan man kan gjennomføre helsefremmende arbeid på disse områdene.

Masterprogrammet i folkehelsevitenskap skal bidra til kompetansehevingen innenfor folkehelsearbeid både nasjonalt og lokalt. Studiet skal øke teoretisk og forskningsbasert kunnskap innenfor fagområdet folkehelse og legge grunnlag for forskning og undervisning innenfor et tverrfaglig fagfelt. Studentene vil gjennom studiet tilegne seg kompetanse innenfor kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig tilnærming til folkehelse. Etikk innenfor folkehelsearbeidet inngår i de ulike delene av studiet.

Studiet består av flere emner som skal gi innsikt i både kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner og metoder med spesiell relevans for forsknings-, utviklings- og kvalitetsforbedrende arbeid innenfor folkehelsearbeid. Masteroppgaven er en sentral del av studiet og gjennomføres som et selvstendig vitenskapelig arbeid innenfor et valgt fagområde i folkehelse. De forskjellige delene av studiet knyttes sammen i masteroppgaven.

Folkehelseutfordringer er internasjonale fenomen, og må sees på i en global sammenheng. Det er derfor knyttet flere læringsutbyttebeskrivelser til internasjonale perspektiver av folkehelse, og deler av pensum i de ulike emnene har derfor et internasjonalt fokus og er skrevet på engelsk. I tillegg er det flere internasjonale gjesteforelesere i de ulike emnene. «Internationalisation at home» er derfor en viktig del av studieprogrammet.

Undervisningsspråket er norsk, men deler av metodeemnene undervises på engelsk.

Det er mulighet for internasjonal utveksling i 2. semester i studiet. Fakultetet har gode internasjonale samarbeidspartnere blant annet gjennom programmene Nordplus og Erasmus+. Det henvises for øvrig til fakultetets nettsider og Internasjonalt kontor for utdanning for detaljert informasjon.

Faculty of Health and Sport Sciences

Programme coordinator Nina C. Øverby ([email protected])

Gjennomføring - Heltid:

I 1. semester vil studentene få en innføring i vitenskapsteori med vekt på folkehelsevitenskapens ståsted og utvikling og hvordan vitenskapsteoriens grunnleggende føringer har påvirket studier i folkehelsevitenskap. I tillegg er det et fellesemne i vitenskapelige metoder, design og formidling av vitenskapelig kunnskap. Studentene har fokus på strukturelle betingelser for det systematiske folkehelsearbeidet hvor nasjonale føringer og rammevilkår i arbeidet med å bedre befolkningens helse står sentralt. Tema som hvordan vi kan utjevne sosiale forskjeller og sosial bærekraft ligger også til 1. semester.
I 2. semester forsterkes metodekunnskapen med en fordypning i kvalitative metoder eller kvantitative metoder. Emnet Forskningsetikk og utvikling av forskningsprosjekt forbereder studentene på masteroppgaven. I dette semesteret tilbys også emnet Samfunnsernæring, fysisk aktivitet, psykisk helse og rus i et folkehelseperspektiv. Emnet omhandler blant annet hvordan vi kan kartlegge, utvikle og gjennomføre folkehelsetiltak, samt evaluere tiltakene på ulike nivå og innen ulike grupper i samfunnet. Studenter som er tatt opp på masterprogrammet inngår en veiledningsavtale om masteroppgaven med fakultetet. I dette semesteret kan studentene alternativt reise på utveksling til en av fakultetets samarbeidsinstitusjoner.
3. og 4. semester brukes til å arbeide med og skrive masteroppgave. Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Den sikrer nødvendige kunnskaper for studentene og innebærer en nødvendig kvalitetssikring ved innsamling og behandling av data, samt at dette foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Veiledning på minimum 10 timer er derfor en obligatorisk del av masteroppgaven.

Gjennomføring - Deltid:

I første semester vil studentene ha fokus på strukturelle betingelser for det systematiske folkehelsearbeidet (HEL424) hvor nasjonale føringer og rammevilkår i arbeidet med å bedre befolkningens helse står sentralt. Tema som hvordan vi kan utjevne sosiale forskjeller og sosial bærekraft ligger også til første semester.
I andre semester får studentene emnet Samfunnsernæring, fysisk aktivitet, psykisk helse og rus i et folkehelseperspektiv (HEL425). Emnet omhandler blant annet hvordan vi kan kartlegge, utvikle og gjennomføre folkehelsetiltak, samt evaluere tiltakene på ulike nivå og innen ulike grupper i samfunnet.
I tredje semester vil studentene få en innføring i vitenskapsteori (ME-435) med vekt på folkehelsevitenskapens ståsted og utvikling og hvordan vitenskapsteoriens grunnleggende føringer har påvirket studier i folkehelsevitenskap. I tillegg er det et fellesemne i vitenskapelige metoder, design og formidling av vitenskapelig kunnskap (ME-427).
I fjerde semester forsterkes metode kunnskapen med en fordypning i kvantitative metoder (ME428) eller kvalitative metoder (ME429). Emnet Forskningsetikk og utvikling av forskningsprosjekt (ME436) forbereder studentene på masteroppgaven. Studentene får avtale om veiledning i forbindelse med masteroppgaven med fakultetet. I dette semesteret kan studentene alternativt reise på utveksling til en av fakultetets samarbeidsinstitusjoner.
Femte og sjette semester brukes til å arbeide med og skrive masteroppgave (ME-516). Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Den sikrer nødvendige kunnskaper for studentene og innebærer en nødvendig kvalitetssikring ved innsamling og behandling av data, samt at dette foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Veiledning på minimum 10 timer er derfor en obligatorisk del av masteroppgaven. Deltidstudenter kan velge å bruke ett eller to semester i tillegg på masteroppgaven.

Vilkår for å få levere masteroppgaven er at alle emner fra første studieår er bestått. Se ellers forkunnskapskrav/anbefalte forkunnskaper under den enkelte emnebeskrivelse.

En skriftlig prosjektplan for masterprosjektet skal være levert i løpet av andre semester i studiet. Arbeidet med masteroppgaven kan ikke starte før prosjektplanen er godkjent. Prosjektplanen må følge retningslinjer som er beskrevet i masterhåndboken.

Studiet kvalifiserer til folkehelsearbeid innenfor offentlig og privat sektor og i frivillige organisasjoner. Hvilke muligheter kandidatene har på arbeidsmarkedet vil kunne variere ut fra hvilken bachelorgrad de har fra tidligere. Mange av jobbene finnes i det offentlige, og det vil være aktuelt å jobbe i kommuner, fylkeskommuner eller på et statlig nivå. Mer konkret kan dette være:

• stillinger innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid som fordrer høy faglig kompetanse i folkehelsevitenskap som for eksempel folkehelserådgiver eller folkehelsekoordinator i kommune eller fylkeskommune, prosjektlederstillinger knyttet til folkehelseprosjekter, veilederstillinger i NAV, jobbsentraler, frivillige organisasjoner og kommunale frisklivssentraler.
• stillinger innenfor forskning, fagutvikling og ledelse som for eksempel i statlige organer (f.eks. Folkehelseinstituttet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Statsforvalteren).
• vitenskapelige eller administrative stillinger ved universiteter og høyskoler.

Studiet kan kvalifisere for opptak til doktorgradsprogram ved Fakultetet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA, eller ved andre høyere utdanningsinstitusjoner.