Barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert

Innhold:

Barnehagelærerutdanningen ved HSH er et profesjonsstudium som kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehagen. Utdanningen gir bred innføring i de ulike sidene ved utøvelsen av barnehagelæreryrket. Kjernen i arbeidet vil alltid være det pedagogiske arbeidet med barna, men sentralt er også ledelse/personalsamarbeid, foreldresamarbeid og samarbeid med andre instanser. Utdanningen skal bidra til profesjonelle utvikling og evne til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse.

Barnehagelærerutdanningen er organisert i følgende kunnskapsområder:

• Barns utvikling, lek og læring (BULL 30 stp)
• Kunst, kultur og kreativitet (KKK 20 stp)
• Natur, helse og bevegelse (NHB 20 stp)
• Språk, tekst og matematikk (STM 30 stp)
• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE 20 stp)
• Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU 15 stp)

Øvrige emner:

• Fordypning 30 stp
• Bacheloroppgave 15 stp

Utdanningen skal være integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert. Det skal være et forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Pedagogikk og praksis skal inngå i alle kunnskapsområdene. Utdanningen har en integrert og helhetlig profil der faglige, pedagogiske og praksisrelaterte element blir satt i sammenheng i utdanningen. Arbeidsmåter, pensum og vurderingsformer skal samsvare med læringsutbyttebeskrivelsene i kunnskapsområdene.

Gjennomgående tema for alle kunnskapsområde i studiet er:

• Pedagogisk ledelse
• Mangfold og likeverd
• De yngste barna
• Barns medvirkning
• Didaktikk

Målgruppe:

Assistenter og pedagogiske ledere på dispensasjon som arbeider i barnehage og som har en arbeidskontrakt på minimum 40 % jobb i barnehagen gjennom hele studieforløpet. Studiet er arbeidsplassbasert (ABLU) og barnehagen vil utgjøre en viktig læringsarena for utprøving og refleksjon

Praktisk informasjon om studiet:

Studiet er beregnet å ha et arbeidsomfang på 75 % av et heltidsstudium.

Studentene skal ha 3 fysiske samlinger à 5 dager hvert semester på HSH, kampus Stord gjennom hele studiet. Her vektlegges innhold og arbeidsmåter som best ivaretas gjennom fysiske møter så som praktisk arbeid, ekskursjoner, gruppearbeid med framføringer, organisering av arbeidsperioden fram mot neste samling etc.

Studentene vil videre få undervisning digitalt gjennom Adobe Connect 1 dag i uka når det ikke er fysiske samlinger, praksis eller eksamensperioder.

Fysiske samlinger og undervisning som e-læring er obligatorisk. Obligatorikk stiller krav om 80 % deltagelse for at studentene skal få endelig karakter i kunnskapsområdet. Studenter som har for stort fravær oppfyller ikke studiekravet i emnet, og vil ikke få avsluttende vurdering i kunnskapsområdet før studiekravene er godkjent.

Utgifter til ekskursjoner og materialpenger dekkes av studentene.

Vurderingsformer (eksamensformer):

Vurdering skal gjenspeile studentens faglige og tverrfaglig kunnskap, og forståelse for ulike tema i kunnskapsområdene. Vurdering skal skje i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene i studieprogrammet og i henhold til det enkelte kunnskapsområde/fordypning. Det skal være variasjon i utdanningens vurderings -og eksamensformer og mangfoldet i innhold og metode skal ivaretas.

Hvert kunnskapsområde har studiekrav som må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen.

Skriftlige og muntlige studiekrav i kunnskapsområdet er både individuelle og i grupper.

Informasjon om vurderingsordningene framgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne og gjennomgås av fagansvarlig ved semesterstart. Se ellers Forskrift om eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund for nærmere detaljer.

Arbeids- og undervisningsformer:

Studentene vil få oppgaver som det skal arbeides med mellom samlingene. Dette kan være utprøvinger i barnehagen, observasjoner, ulike typer skriftlig arbeid både enkeltvis og i grupper sammen med medstudenter etc. Gruppearbeid kan gjennomføres både ved fysiske møter og samarbeid på nett.

I en arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning blir barnehagen en viktig læringsarena med oppgaver som skal løses og prøves ut på den enkeltes arbeidsplass.

Praksis:

Organisering, innhold og omfang

Veiledet praksis er obligatorisk og har et omfang på minst 100 dager i løpet av bachelorutdanningen. 95 dager skal gjennomføres i barnehage, og 5 dager skal være knyttet til sammenhengen mellom barnehage og skole. Forberedelse og etterarbeid til praksis er obligatorisk og inngår ikke i de 100 dagene. Praksis er integrert i alle de 6 kunnskapsområdene og i fordypningsenhetene.

Studentene skal ha en tilstedeværelse i praksis på 6,5 timer pr. dag. Dette inkluderer 0,5 times matpause. Det forventes at studenten tar del i de daglige aktivitetene på avdeling/base, og gjennomfører de oppgavene som er gitt av praksislærer og høgskole. Veiledning foregår i studentenes tilstedeværelsestid.

Praksisopplæring er et fellesansvar mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Det forutsetter at alle involverte aktører deltar i utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis. Styrer/enhetsleder har det overordnede ansvaret for gode rammevilkår i praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal legges opp slik at studentene

• Skal oppøve sin utøvende kompetanse i samspill med barn, foreldre og ansatte
• Reflekterer over egne handlinger, holdninger og fagkunnskap (pedagogisk grunnsyn) i møte med barn og voksne
• Opplever sammenheng mellom teoriundervisning, oppgaver og praksis
• Møter krav om progresjon, selvstendighet og ansvar som pedagogisk leder
• Blir utfordret på didaktisk arbeid knyttet til både formelle og uformelle situasjoner 

Praksisopplæringen stiller krav om 100 % tilstedeværelse. Sykefravær skal dokumenteres med egenmelding eller sykemelding. Kun godkjent fraværsgrunn som egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gjelder. Fravær tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret.

Studentene vil ikke få anledning til å ha praksis i egen barnehage med to viktige unntak: Vår 3. studieår knyttet til kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid, og 4. studieår knyttet til fordypningsenheten.

Vurdering i praksis

Praksis skal være en integrert del av emneplanen for det enkelte kunnskapsområde og fordypning. Både faglærer, pedagogikklærer, praksislærer og styrer/enhetsleder har ansvar for evaluering av studenten i praksis, men praksislærer har et overordnet ansvar.

Praksis er en egen eksamensdel i kunnskapsområdet, og skal vurderes til Bestått/Ikke bestått. En student som får karakteren Ikke bestått i praksis kan likevel gå opp til eksamen i de andre deleksamenene innen kunnskapsområdet, men får ikke tilskrevet studiepoengene før praksis er vurdert til bestått.

En student må ha fått karakteren Bestått i alle praksisperioder ett studieår for å fortsette neste studieår. Dersom studenten får karakteren Ikke bestått i en praksisperiode, må studenten vente til neste studieår før han/hun kan ta praksis om igjen. Det er ikke mulig å ta den samme praksisperioden om igjen mer enn en gang. Med karakteren Ikke bestått for 2. gang i samme praksisperiode, må studiet avbrytes.

En student kan trekke seg fra praksis seinest en uke før praksis tar til. Hvis studenten trekker seg fra praksis etter denne fristen uten gyldig grunn, har studenten brukt opp ett praksisforsøk i den aktuelle praksisperioden.

FoU-basering:

Utdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap som et grunnlag for profesjonsutøvelse og kontinuerlig profesjonell utvikling, og bidra til kritisk refleksjon. For å oppøve kritisk holdning og evne til refleksjon, introduseres studentene for vitenskapelig teori og metode tidlig i studiet.

Studiemodell

Semester

Høst

Vår

1.år

BULL (15 stp)

KKK (5 stp)

KKK (15 stp)

NHB (10 stp)

Praksis 1. år

10 dager BULL

15 dager KKK

2. år

NHB (10 stp)

STM (10 stp)

STM (20 STP)

SRLE (5 stp)

Praksis 2. år

15 dager NHB

15 dager STM + 5 til sammenheng barnehage/skole

3. år

SRLE (15 stp)

BULL (5 stp)

BULL (10 stp)

LSU (15 stp)

Praksis 3. år

15 dager SRLE

15 dager BULL/LSU

4. år

Fordypning (30 stp) - eksamen februar?

Bachelor (15 stp)

Praksis 4 år

10 dager fordypningspraksis

Studentene kan velge en av de 6 kunnskapsområdene som utgangspunkt for eget bachelorarbeid.

Lenke til rammeplan (for de studier som er rammeplanstyrt):

 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/forskrifter/2012/nasjonal-forskrift-om-rammeplan-for-barn.html?id=68408http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/forskrifter/2012/nasjonal-forskrift-om-rammeplan-for-barn.html?id=68408

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/forskrifter/2012/nasjonal-forskrift-om-rammeplan-for-barn.html?id=68408

• Rammeplan for barnehagelærerutdanning
• Merknad til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
• Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning

Ved uforutsette hendelser tar HSH forbehold om endringer

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap:

Kandidaten:

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale -, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet

Ferdigheter:

Kandidaten:

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
• vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse:

Kandidaten:

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver

kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap

• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Denne kunnskapen skal ligge som grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen og videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå.

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, inkludert barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokument
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssyns- og kulturelt mangfold
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, barns sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
• skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing
• skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, inkludert kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere kunnskapen sin innen fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultat fra FoU til å lede og legge til rette for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner og ta hensyn til barns ulike bakgrunner og forutsetninger
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlig læring og opplevelse av mestring
• kan bruke relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og med relevante eksterne instanser
• kan identifisere spesielle behov hos enkeltbarn, inkludert å identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
• kan leie og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere og vise til informasjon og fagstoff og framstille det slik at belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiv
• kan planlegge, lede, gjennomføre, analysere, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer og med utgangspunkt i forskning og erfarings-basert kunnskap
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiv, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for framtidens barnehage
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele kunnskaper og erfaringer med andre

• Generell studiekompetanse eller realkompetanse
• Studenten må ha en arbeidskontrakt med barnehagen som sikrer minimum 40 % jobb i barnehage som assistent eller pedagog på dispensasjon under hele studiet. Arbeidsplassen blir en viktig læringsarena med oppgaver som skal løses eller prøves ut på arbeidsplassen
• Søkere med minst 3 års praksis fra barnehage, prioriteres

Politiattest

I Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler, kapittel. 6, § 6-2 blir det slått fast at søkere til denne type utdanning må legge frem politiattest. Gyldig politiattest må legges frem for å kunne gå ut i praksisopplæring. Attesten skal leveres ved studiestart. Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

I tillegg må du ha ein arbeidsgivar som sikrar deg minimum 40 % jobb i barnehage som assistent eller pedagog på dispensasjon under heile studiet. Arbeidsplassen vert ein viktig læringsarena med oppgåver som skal løysast eller prøvast ut på arbeidsplassen.

Prioriteringsliste for kvalifiserte søkjarar:

1. Søkjarar med minst 3 års praksis frå barnehage og arbeidsplass i Rogaland

2. Søkjarar med minst 3 års praksis frå barnehage

3. Søkjarar utan 3 års praksis frå barnehage og arbeidsplass i Rogaland

4. Søkjarar utan 3 års praksis frå barnehage og arbeidsplass i andre fylke enn Rogaland

OBS: Last opp skjema for dokumentasjon av arbeidsforhold i Søknadsweb, under Mine dokumenter.

Studentene vil få oppgaver som det skal arbeides med mellom samlingene. Dette kan være utprøvinger i barnehagen, observasjoner, ulike typer skriftlig arbeid både enkeltvis og i grupper sammen med medstudenter etc. Gruppearbeid kan gjennomføres både ved fysiske møter og samarbeid på nett.

I en arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning blir barnehagen en viktig læringsarena med oppgaver som skal løses og prøves ut på den enkeltes arbeidsplass.

Organisering, innhold og omfang

Veiledet praksis er obligatorisk og har et omfang på minst 100 dager i løpet av bachelorutdanningen. 95 dager skal gjennomføres i barnehage, og 5 dager skal være knyttet til sammenhengen mellom barnehage og skole. Forberedelse og etterarbeid til praksis er obligatorisk og inngår ikke i de 100 dagene. Praksis er integrert i alle de 6 kunnskapsområdene og i fordypningsenhetene.

Studentene skal ha en tilstedeværelse i praksis på 6,5 timer pr. dag. Dette inkluderer 0,5 times matpause. Det forventes at studenten tar del i de daglige aktivitetene på avdeling/base, og gjennomfører de oppgavene som er gitt av praksislærer og høgskole. Veiledning foregår i studentenes tilstedeværelsestid.

Praksisopplæring er et fellesansvar mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Det forutsetter at alle involverte aktører deltar i utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis. Styrer/enhetsleder har det overordnede ansvaret for gode rammevilkår i praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal legges opp slik at studentene

• Skal oppøve sin utøvende kompetanse i samspill med barn, foreldre og ansatte
• Reflekterer over egne handlinger, holdninger og fagkunnskap (pedagogisk grunnsyn) i møte med barn og voksne
• Opplever sammenheng mellom teoriundervisning, oppgaver og praksis
• Møter krav om progresjon, selvstendighet og ansvar som pedagogisk leder
• Blir utfordret på didaktisk arbeid knyttet til både formelle og uformelle situasjoner 

Praksisopplæringen stiller krav om 100 % tilstedeværelse. Kun godkjent fraværsgrunn som egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gjelder. Fravær tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær over 30 %, må hele praksisperioden tas på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinket studieforløp.

Studentene vil ikke få anledning til å ha praksis i egen barnehage med to viktige unntak: Vår 3. studieår knyttet til kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid, og 4. studieår knyttet til fordypningsenheten

Studentene vil få oppgaver som det skal arbeides med mellom samlingene. Dette kan være utprøvinger i barnehagen, observasjoner, ulike typer skriftlig arbeid både enkeltvis og i grupper sammen med medstudenter etc. Gruppearbeid kan gjennomføres både ved fysiske møter og samarbeid på nett.

I en arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning blir barnehagen en viktig læringsarena med oppgaver som skal løses og prøves ut på den enkeltes arbeidsplass.

Organisering, innhold og omfang

Veiledet praksis er obligatorisk og har et omfang på minst 100 dager i løpet av bachelorutdanningen. 95 dager skal gjennomføres i barnehage, og 5 dager skal være knyttet til sammenhengen mellom barnehage og skole. Forberedelse og etterarbeid til praksis er obligatorisk og inngår ikke i de 100 dagene. Praksis er integrert i alle de 6 kunnskapsområdene og i fordypningsenhetene.

Studentene skal ha en tilstedeværelse i praksis på 6,5 timer pr. dag. Dette inkluderer 0,5 times matpause. Det forventes at studenten tar del i de daglige aktivitetene på avdeling/base, og gjennomfører de oppgavene som er gitt av praksislærer og høgskole. Veiledning foregår i studentenes tilstedeværelsestid.

Praksisopplæring er et fellesansvar mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Det forutsetter at alle involverte aktører deltar i utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis. Styrer/enhetsleder har det overordnede ansvaret for gode rammevilkår i praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal legges opp slik at studentene

• Skal oppøve sin utøvende kompetanse i samspill med barn, foreldre og ansatte
• Reflekterer over egne handlinger, holdninger og fagkunnskap (pedagogisk grunnsyn) i møte med barn og voksne
• Opplever sammenheng mellom teoriundervisning, oppgaver og praksis
• Møter krav om progresjon, selvstendighet og ansvar som pedagogisk leder
• Blir utfordret på didaktisk arbeid knyttet til både formelle og uformelle situasjoner 

Praksisopplæringen stiller krav om 100 % tilstedeværelse. Sykefravær skal dokumenteres med egenmelding eller sykemelding. Kun godkjent fraværsgrunn som egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gjelder. Fravær tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret.

Studentene vil ikke få anledning til å ha praksis i egen barnehage med to viktige unntak: Vår 3. studieår knyttet til kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid, og 4. studieår knyttet til fordypningsenheten.

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringa og blir knytt til arbeidskrav, eksamen og praksisopplæring. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytter.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil bli prøvd i både skriftlige, muntlige, digitale og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanninga og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike føresetninger og behov. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer går frem av den enkelte emneplanen.

Underveisvurdering blir knyttet til forventninger og mål gitt i emnet/kunnskapsområdet og er en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle. Sluttvurdering måler og godkjenner oppnådd læringsutbytte og er knyttrt til eksamen og praksisopplæring.

Det er studentene sitt ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at han eller hun er meldt opp til eksamen.

Skikkavurdering

Vurdering av om en student er skikket for læreryrket skal føregå gjennom hele studiet. En skiller mellom løpende og særlig skikkavurdering. Den løpende skikkavurderinga skal føregå gjennom hele studiet. Særskilt skikkavurdering begynner ved at det blir levert tvilsmelding. Dersom det er tvil om en student er skikket for læreryrket, må den som er i tvil melde fra om tvilen til institusjonsansvarlig på eget skjema. Det formelle grunnlaget for skikkavurdering er nedfelt i lov om universitet og høgskuler, § 4-10, og forskrift om skikkavurdering 30. juni 2006.

Vurdering i barnehagelærerutdanningen skal gjenspeile studentens faglige og tverrfaglig kunnskap, og forståelse om ulike tema i kunnskapsområdene. Vurdering skal skje i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene i studieprogrammet og i henhold til det enkelte kunnskapsområde/fordypning. Det skal være variasjon i utdanningens vurderings- og eksamensformer og mangfoldet i innhold og metode skal ivaretas.

Hvert kunnskapsområde har studiekrav som må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen.

Skriftlige og muntlige studiekrav i kunnskapsområdet skal være både individuelle og i grupper, og ikke overskride et antall på fem.

Informasjon om vurderingsordningene framgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne og gjennomgås av fagansvarlig ved semesterstart. Se ellers Forskrift om eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund for nærmere detaljer.

Kan du tenkja deg ei profesjonsutdanning som kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage? Er utviklande leik og læring i barnehagen viktig for deg? Kanskje du og kan tenkja deg å vera leiar for andre vaksne som arbeider i barnehagen?

Gjennom  dette studiet får du vera med å utforska verda saman med barn, og du lærer å leggja til rette for gode vilkår for leik og læring blant dei yngste barna i samfunnet. Sentrale tema i utdanninga er mellom anna; barnehagen som arena for kunstformidling og kulturoppleving, dokketater, kultursti, barn i naturen og overgangen frå barnehage til førsteklasse i skulen.

Utdanninga er eit treårig fulltidsstudium.

HVL har ansvar for at studentene møter varierte arbeids-, lærings- og vurderingsformer. De skal få praktisere både selvstendige arbeidsformer og samarbeid med andre. Gjennom studiet skal studentene få erfaringer med muntlige-, skriftlige- (bokmål og nynorsk) og sammensatte kommunikasjonsformer, der også digitale verktøy inngår og bidrar til å fremme deres profesjonsfaglige digitale kompetanse. Oppgaver, vurderings- og dokumentasjonsformer skal integrere praktiske, didaktiske og teoretiske perspektiv for å oppnå helhet, sammenheng og relevans i utdanningen.

Studentene skal ha medansvar og medvirkning i studiet. Egenaktivitet og selvstendig innsats er nødvendig for å bli godt forberedt til samarbeid med barn, kollegaer, foreldre og nærmiljøet både i studiet og i en livslang læringsprosess. I tillegg til forelesinger og annen lærerstyrt aktivitet må studentene ta ansvar for å tilegne seg innholdet i studiet gjennom egenstudium og arbeid i basisgrupper med arbeidskrav og mappebidrag.

Arbeids- og læringsformer studentene vil møte er bl.a.:

• diskusjons- og refleksjonsoppgaver med muntlig presentasjon
• seminar, gruppeøvelser og forelesinger
• praktiske øvelser, verkstedarbeid og formidling
• skriving og presentasjon av fagtekster og bacheloroppgave
• observasjon
• feltstudium og prosjektarbeid
• veiledning og selvstudium
• praktisk arbeid i barnehage og/eller i naturen
• ekskursjoner, overnattingsturer
• Internett som kunnskapskilde og kommunikasjonsmiddel
• bruk av digitale verktøy og nettbasert læringsplattform
• arbeid i grupper
• veiledet praksis

Undervisningen består av obligatoriske læringsaktiviteter som er faglig forankret i emnets læringsutbytte, og læringsaktiviteten har krav om aktiv deltaking fra studenten i læringsprosessen. Den obligatoriske læringsaktiviteten har sitt utgangspunkt i læringsutbytte for barnehagelærerutdanningen der læring blir utviklet gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere.

Det blir stilt egne krav til frammøte for praksis.

Obligatoriske arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre gitte arbeidskrav i de ulike emnene.

For å fremstille seg til eksamen i et emne, må studenten ha fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav. Antall arbeidskrav i et emne er fastsatt i emneplanen. Obligatoriske arbeidskrav blir vurdert til godkjent/ ikke godkjent. Studenten har to forsøk på å få godkjent et arbeidskrav dersom ikke annet er nevnt i emneplanen. Utdanningen forutsetter aktiv studentdeltaking og tydelige krav til studieinnsats. Studentene må regne med å arbeide ca. 28 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, selvstudium og praksis.

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.

Barnehagelærerutdanningen er profesjonsrettet, samfunnsrettet og bygger på forskningsbasert kunnskap, og skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Utdanningen skal ta hensyn til barnehagen sin rolle i barns oppvekstmiljø og barns allsidige utvikling. Utdanningen legger vekt på det økte mangfoldet i barnehagen og på hvor viktig det er med samarbeid, forståelse og dialog med hjemmet til barna og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

Studieprogramplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012 (revidert 30.06.2023), Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning revidert 17.10.2018, lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Generell informasjon

Studieplanen er et sentralt informasjonsdokument for alle studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen, og studentene plikter å gjøre seg godt kjent med dokumentet. Videre har studentene selv ansvar for å holde seg oppdatert på HVL sine nettsider, studentweb og læringsplattformen Canvas. Det blir også forventet at studentene benytter e-postadressen de får som student.

• Oppstart 2024 høst: Gol (campus Sogndal)

Progresjon for en deltidsstudent er 40 stp. første året, 50 stp andre året og 45 stp de to andre årene.

HVL har følgende progresjonskrav i studiet:

• Studenten kan ikke starte en praksisperiode før foregående praksisperiode er bestått
• For å begynne på tredje studieår må studentene ha bestått minimum 60 sp

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravene får et års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring.

Studiet startar opp om hausten, og går over 4 år. Arbeidsomfang pr. studieår er berekna til rundt 75 % av et heiltidsstudium. Studiet er e-basert med ein undervisningsdag i veka, kombinert med 3 fysiske samlingar à 3 dagar pr. semester på campus. I dei vekene det er fysiske samlingar, går den e-baserte undervisningsdagen ut.

Samlingsdagar i Gol: Tysdag, onsdag og torsdag.

Hausten 2020:  Veke 37, 42, 47 (Semesterslutt 20. desember)  

Våren 2021: Veke 10, 15, 18

Nettundervisning Adobe: Tysdagar 9.15-15.00

Praksis veke 3-7
Praksis veke 12 : Praksis i 1. klasse i grunnskulen

Studiemodell

1. år:

• BULL (20 stp)
• STM (20 stp)

2. år:

• NHB (20 stp)
• SRLE (30 stp)

3. år:

• KKK (30 Stp)
• LSU (15 stp)

4. år:

• Fordjuping (30 stp) 
• Bachelor (15 stp)

Vi viser tilRetningslinjer for praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen. Det blir krevd at samtlige studenter sett seg nøye inn i disse dokumentene.

Praksisstudiet skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Studenten skal utvikle seg fra å være student til å bli en profesjonsutøver med barnehagefaglig handlingskompetanse. Å bli en barnehagelærer med alle de roller og ulike oppgaver det medfører, er en prosess som krever både faglig kunnskap, analytisk refleksjon og praktisk erfaring. I praksis skal studenten prøves i å reflektere over både hvordan teori og praksis samspiller, og hvilke etiske utfordringer barnehagehverdagen kan by på. Studenten skal oppmuntres til selv å være pådriver for utvikling av egen profesjonskompetanse. Det skal være tydelige krav til gjennomføring av lederoppgaver i praksisperiodene, og i praksis på HVL skal det være lederdager hvert år.

Forskriften fastsetter at praksisstudiet skal omfatte minst 100 dager. Fem dager skal ha fokus på overgang mellom barnehage og skole. Ved deltidsstudium skal de 100 dagene fordeles med 90 dager på de tre første studieårene og 10 dager på det fjerde året. Forberedelse og etterarbeid til praksis skal ikke regnes inn i de 100 dagene.

Det blir krevd 100 % deltakelse i praksisstudiet for å bestå en praksisperiode. Fravær, uansett årsak, må tas igjen. Dette kan om nødvendig skje utenfor praksisperioden.

Så langt det er råd skal studentene ha bli gitt mulighet til kontakt med praksisfeltet ut over det obligatoriske, og ha en praksislærer av same kjønn i løpet av studiet.

Praksis 2. og 4. studieår kan være på egen arbeidsplass under forutsetning av at studenten får veiledning, variert og vurdert praksis. Dette vil utgjøre 30 dager 2. studieår og 10 dager 4. studieår. Barnehagen skal velge kvalifisert praksislærer som har førskole- eller barnehagelærerutdanning, minimum tre års relevant arbeidserfaring etter fullført pedagogisk utdanning og formell veilederkompetanse.

Ikke bestått praksis

Ved vurdering «ikke bestått» i praksis får studenten anledning til å ta opp igjen praksis. På campus med årlig opptak, må kandidaten gjennomføre ny praksis når praksis blir organisert ordinært, vanligvis påfølgende studieår. På campus uten årlig opptak får studenten anledning til å ta opp igjen praksis i mai/juni eller neste høstsemester.

Utsatt praksisperiode

Ved fødsel, militær verneplikt eller langvarig sykdom kan studenten bli forsinket i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått.

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan ta praksis andre studieår, praksisopplæringen andre året må være bestått før studenten kan fortsette til tredje året.

Praksisperiodene for studieåret er knyttet til kunnskapsområdene samlet.

Progresjon i praksis

I de enkelte kunnskapsområdene er det innarbeidet læringsutbyttebeskrivelser i samsvar med modellen for progresjon i pedagogisk ledelse og praksis. Modellen innebærer tre hovedfokus for ledelse gjennom de fire studieårene.

1.studieår: Ledelse av seg selv og barn

Studenten skal i løpet av første studieår få en grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon. Gjennom observasjon og refleksjon skal studenten få innblikk i arbeidet som barnehagelærer. Studenten skal også ta del i hverdagslivet i barnehagen og delta aktivt i barns lek og formelle og uformelle samspills- og læringssituasjoner. Praksislærer skal i tillegg til å være veileder, være rollemodell. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, som å:

• vise evne til ledelse av seg selv i møte med praksisbarnehagen
• planlegge og gjennomføre faglige aktiviteter med barnegrupper og kritisk vurdere egen pedagogisk ledelse og praksis
• ta i bruk observasjon som redskap for barns væremåter og deres omsorgs-, leke- og læringsbehov
• legge til rette for variert lek og utvikle gode samspillsmønstre sammen med barn
• reflektere over hva pedagogisk ledelse i møte med barn og barnegrupper innebærer

Studenten skal ha tilsammen 3 lederdager (minimum) i praksis første studieår.

2.studieår: Ledelse av barn og medarbeidere

Studenten skal i løpet av andre studieår få gjøre seg erfaringer med samarbeid med både foresatte, personale og samarbeidspartnere, samt øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen. Dette innebærer blant annet å utvikle egen veiledningskompetanse, og å reflektere over veiledningens plass i barnehagen. Studenten skal også tilegne seg en større forståelse for barnehagen som læringsmiljø og danningsarena, og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, som å:

• ta i bruk observasjon som redskap for refleksjon over seg selv
• framtre som en reflektert barnehagelærer og fagperson
• lede og veilede barnehagepersonalet i forbindelse med formelle og uformelle aktiviteter med barnegrupper
• vise relasjonskompetanse og kunne reflektere kritisk over egen rolle i kommunikasjon og samarbeid med foresatte og kollegaer
• reflektere over barnehagen som leke-, lærings- og danningsarena

Studenten skal ha tilsammen 5 lederdager (minimum) i praksis andre studieår.

3.studieår: Ledelse av barn og barnehagen

Studenten skal i tredje studieår utvikle evne til pedagogisk ledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i barnehagen og vise at pedagogisk ledelse innebærer profesjonsetisk bevissthet. Studenten skal fokusere både på egen yrkesidentitet og barnehagens samfunnsmandat og kunne reflektere over dette. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, som å:

• kritisk vurdere egen pedagogiske ledelse og praksis
• i stor grad fremstå som barnehagelærer og pedagogisk leder
• kunne reflektere rundt ulike sider ved profesjonsutøvelsen generelt
• øke sin generelle pedagogiske lederkompetanse
• kunne legge til rette for et miljø som fremmer og ivaretar lek

Studenten skal ha tilsammen 5 lederdagene (minimum) i praksis tredje studieår.

4. studieår: Videreutvikling av profesjonsrettet kompetanse

• kunne lede barnehagen som lærende organisasjon
• kunne reflektere rundt ulike sider ved profesjonsutøvelsen og spesielt fordypningen

HVL og barnehagene er likeverdige læringsarenaer med et felles ansvar for innhold, kvalitet, progresjon og vurdering i praksis. Avtale om praksisstudiet blir inngått mellom utdanningsinstitusjon og barnehageeier. Partene skal etablere et langsiktig og forpliktende samarbeid om praksisstudiet og innholdet i utdanning. Det er utarbeidet utfyllende praksiskriterium på de ulike campusene.

For mer informasjon om praksisavtale mellom HVL og barnehager, se www.hvl.no.

Du har praksis kvart år heile studiet - 100 dagar totalt.  Det er Høgskulen som finn praksisplass til deg og du får praksisplass i nærleiken av der du bur så sant det er godkjent praksis barnehage i ditt område.   Du må berekna permisjon frå jobb i tilknyting til samlingar og praksis. Praksis andre og fjerde året kan gjennomførast i eigen barnehage under føresetnad av at det er barnehagelærarar med tilstrekkeleg rettleiarkompetanse. Studiet er arbeidsplassbasert. Det betyr at HVL inngår avtale både med student og barnehageeigar om praksis for heile studieforløpet. Dette for best mogeleg å sikre den faglege kvaliteten og læringsutbyttet til studenten.

Her finn du meir informasjon om praksis.

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-f-04-12/id706946/

• Rammeplan for barnehagelærerutdanning
• Merknad til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
• Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning

Arbeidet i barnehagen er prega av mykje spontanitet og glede. Her får du bruk for alt du lærar i utdanninga, både på det faglege og personlege planet. Du får moglegheit til å bruke din kompetanse i samspel med både barn og vaksne. Dagane er prega av mykje leik, glede og humor.

Barnehagelæraryrket er krevjande, men òg variert og spennande. Sjølv om du har mange samarbeidspartnarar som barnehagelærar, er det først og fremst barna som står i sentrum. Ikkje minst gir barna yrket «krydder og farge». Ingen dagar er like.

Barnehagelærerutdanningen gir grunnlag for videre studium ved andre høgskoler og universitet i inn- og utland. HSH tilbyr Mastergrad i IKT i læring og Master i kreative fag og læreprosesser, profil "Den estetiske barnehage", som ferdig utdannede barnehagelærere kan søke på. I tillegg kan en ta ulike videreutdanninger.

Minst 60 studiepoeng tilleggsutdanning rettet mot undervisning på barnetrinnet i grunnskolen gir grunnlag for tilsetting i 1. - 4. klasse.