Bachelor i tegnspråk og tolking

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

har god kunnskap om norsk og norsk tegnspråk

har generell kunnskap om døves kultur og historie

skal kjenne til tolkens plass i samfunnet

kan beskrive de ulike tolkemetodene

har inngående kunnskap om profesjonsetikk

Ferdigheter

Kandidaten

kan anvende tolkenes arbeidsspråk: norsk tegnspråk og norsk

kan analysere hva som kreves i den gitte tolkesituasjonen, slik som valg av språkkode og tolkemetode, så vel som egen kompetanse i forhold til oppdragets art

kan anvende teknikker for ledsaging, beskrivelse og haptisk kommunikasjon

beskrive systematisk ved hjelp av tegnspråk eller talespråk og haptisk kommunikasjon

kan gi og ta imot tilbakemelding og veiledning

kan samarbeide med andre tolker og inngå i relasjoner med både deltagere i tolkesituasjonen og med andre profesjonsutøvere

kan vurdere etiske utfordringer i situasjonen kan by på og utvise faglig skjønn

kan forstå og kritisk vurdere både etablert og ny kunnskap

Kandidater med tegnspråklig førstespråkkompetanse:

kan tolke fra og til norsk tegnspråk tilpasset personer/grupper og situasjoner

kan tolke til og fra personer med ulike tegnspråklige forutsetninger

kan tolke med tegn som støtte

kan tolke fra tegnspråk til skrift

kan tolke, ledsage og beskrive

Kandidater med norskspråklig førstekompetanse

kan tolke mellom norsk tale og norsk tegnspråk, tilpasset personer/grupper og situasjoner

kan tolke med tegn som støtte

kan tolke fra tegnspråk til skrift

kan tolke, ledsage og beskrive

Generell kompetanse

Kandidaten

forheld seg selvstendig til de språklige og tolkefaglige utfordringer som tolkemediert kommunikasjon gir

oppdaterer sin kunnskap og sine ferdigheter i norsk tegnspråk, norsk og tolking

generell studiekompetanse

politiattest

Sammenhengen mellom teori og praksis i fagområdet tolking utgjør tolkens yrkesmessige og faglige plattform. Dette gjenspeiles gjennom studiet som veksler mellom teoretisk undervisning og praktisk trening.

Profesjonell dyktighet som tolk forutsetter kompetanse i å møte tolkesituasjoner. Gjennom studentaktive og problembaserte arbeidsformer vil studenten få mulighet til å omsette og tilpasse kunnskap og erfaring til ulike tolkesituasjoner, og dermed utvikle handlingredskap for framtidig profesjonsutøvelse

Arbeidsformene vil, avhengig av tema, være forelesninger, individuell veiledning, selvstudium, litteraturbaserte studier (tegnspråklige og skrivne tekster), arbeid i språklaboratorium, gruppearbeid og faglige presentasjoner individuelt eller i gruppe. Det legges stor vekt på å øve opp evne til refleksjon.

Studentene vil få utdelt semesterplaner i starten av hvert semester. Som student skal de være tilstades minst 80% i studentaktive arbeidsformer.

• Organisert undervisning utgjør en betydelig del av studiet
• studiet vil kreve stor egeninnsats av studentene og deltakelse på tegnspråklige arenaer, også utenom undervisninga
• Mye av undervisningen vil omfatte trening og veiledning av praktiske ferdigheter
• samhandling mellom undervisningspersonalet og studentene er et viktig virkemiddel, og aktiv deltagelse er en forutsetning

Tolkens overordnede ansvar er å medvirke til at møter mellom hørende og hørselshemmede - to parter som kan ha ulik språklig og kulturell identitet - skal bli likeverdige.

Tegnspråk og tolking passer for deg som er interessert i språk og kommunikasjon. Å kunne uttrykke seg fritt er en menneskerett, og som tolk øker du hørselshemmedes og døvblindes muligheter for å delta i samfunnet på lik linje med hørende.

Har du allerede 60 studiepoeng i tegnspråk eller dokumentert realkompetanse, kan du søke om å bli tatt opp for de to siste årene.

Utdanningen er yrkesrettet og passer for deg som er interessert i språk og kommunikasjon. Bestått utdanning gir rett til offentlig godkjenning som tolk, og du kan føres opp i nasjonalt tolkeregister i kategori B.

En tolk er en person som tolker mellom minst to språk. I denne sammenheng, primært mellom norsk tegnspråk og norsk

Tolkeprofesjonen er ung i Norge, og tolkerollen er stadig endring i tråd med samfunnsutviklingen og forventninger fra de som bruker tolketeneste og eget fagfelt. Utdanningen vil være i dialog med forsknings- og praksisfeltet for tegnspråk og tolking.

Utdanningen skal utvikle og formidle kunnskap som gjør profesjonsutøverne i stand til å kunne forstå og forholde seg aktivt og kritisk til sin samfunnsmessige rolle. Studentene skal kvalifiseres for et yrke som krever kontinuerlig fornyelse og utvikling hos profesjonsutøveren. Studiet skal også kvalifisere for videre forsknings- og utviklingsarbeid innen faget.

Som tolk kan en jobbe både innen offentlig og privat virksomhet, som for eksempel hos NAV tolketenester, ullike tegnspråklige arbeidsplasser, grunn- og videregående skoler meg tegnspråklige elever, eller som frilanstolk.

Tolkeyrket kan by på spennende utfordringer for deg som ønsker å jobbe internasjonalt, og utdanningen søker å bringe verden inn i studiet blant annet gjennom informasjon om andre lands tegnspråk, tolkeutdanninger og erfaringer fra tolkeoppdrag utenfor landets grenser.

Studenter som ønsker det, kan innvilges utenlandsopphold i 2. eller 3. studieår.

For spørsmål om opptak, studietilbud, søknader, osv.:
Opptakskontoret
Telefon: 55 58 7504
E-post: [email protected]

For spørsmål om studiet:
Seksjonsleder Birgitte Torbjørnsen
Telefon: 55 58 58 04
E-post: [email protected]

HVL har følgjande progresjonskrav i studiet:

1. For å gå vidare til 2. studieår må emnene TST111 og TST114 vere bestått.
2. For å gå vidare til 3. studieår må praksis frå 2. studieår og emnene TST211 og TST212 være bestått.

Studentar som ikkje tilfredsstiller studieprogresjonskrava får eit års opphald i ordinært studieløp for å ta opp manglande eksamenar/rettleia praksisopplæring.

Tolking er en kombinasjon mellom teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Denne sammenhengen viser igjen i studiet, som veksler mellom teoretisk undervisning og praktisk trening. Faglig utvikling skjer gjennom deltakelse, også utenfor klassen.

Arbeidsformene er forelesninger, praktisk trening i tegnspråk og tolking, individuell veiledning, selvstudium, studium av tegnspråklige og skriftlige tekster, arbeid i språklaboratorium, prosjekt- og gruppearbeid og oppgaver knyttet til praksisperiodene.

Studiet krever stor egeninnsats. Organisert undervisning er en stor del av studiet, og det kreves obligatorisk tilstedeværelse i minst 80 % av undervisningen.

Studiet er bygd opp av elleve emner, og er et heltidsstudium som går over tre studieår.

1. studieår:

TST111: Norsk tegnspråk 1 (20 sp), høstsemester.

TST113: Døves historie, kultur og språk (10 sp), høstsemester.

TST 114 Norsk tegnspråk 2 (20 sp), vårsemester

TST 115 Innføring i tegnspråklingvistikk (10 sp), vårsemester

2. studieår:

TST211: Tolking til og fra norsk tegnspråk (25 sp), høst- og vårsemester.

TST212: Tolketeori og profesjonskunnskap (15 sp), høstsemester.

TST213: Tolking, ledsaging og beskrivelse 1 (10 sp), vårsemester.

TST214: Skrivetolking (10 sp), høst- og vårsemester.

3. studieår:

TST311: Tolking til og fra norsk tegnspråk (25 sp), høst- og vårsemester.

TST312: Tegn som støtte til munnavlesning (5 sp), vårsemester.

TST313: Tolking, ledsaging og beskrivelse 2 (15 sp), høstsemester.

TST350: Bacheloroppgave (15 sp), høst- og vårsemester.

Studentene har praksis i yrkesfeltet sammen med profesjonelle praksisveiledere. Praksisopplæringen omfatter en observasjonsdel og en treningsdel og er en svært viktig del av studiet.

Første studieår er opphold i tegnspråklige miljø en del av studiet. I løpet av andre og tredje studieår er det totalt tolv ukers tolkepraksis der du får oppleve mange sider av tolkens varierte hverdag.

Praktisk ferdighetstrening er også en stor del av undervisningen på skolen, og faglig utvikling skjer gjennom deltagelse, også utenfor klassen.

I løpet av studiet skal du tilegne deg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å opptre som profesjonell tolk.

Utdanningen omfatter:

• Norsk tegnspråk og norsk
• Tolketeori
• Tolkemetodikk
• Etikk, yrkesrolle og historikk
• Bruker- og samfunnskunnskap
• Veiledet praksis

Tolkemetodikk handler om tolking mellom norsk tegnspråk og norsk tale, tolking, beskrivelse og ledsaging for døvblinde, tolking fra norsk tale til tekst (skrivetolking) og tegn-som-støtte-til-munnavlesning/talespråk (TSS).

Etter fullført bachelor i tegnspråk og tolking kan du søke deg inn på følgende masterutdanninger på HVL:

Master i organisasjon og ledelse

Samfunnsarbeid - Høgskulen på Vestlandet (hvl.no)

Du kan også studere videre på ulike mastergradsstudium nasjonalt eller internasjonalt.