Examen facultatum, rettsvitenskapelig variant

Emnet inngår i studieprogrammet JFM5-RV. Opptak til dette studieprogrammet skjer via Samordna Opptak.

Du kan melde deg til dette emnet dersom du har opptak til et studieprogram ved Universitetet i Oslo eller opptak til enkeltemner.

For å delta på emnets kursundervisning må du søke om plass via Studentweb innen gitte frister.

Undervisningen består av forelesninger og kurs, og må sees i sammenheng med egenstudier.

Emnet inneholder obligatoriske arbeidskrav i form av én obligatorisk oppgave. Gjennomført og godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i emnet.

Godkjent obligatorisk oppgave er kun gyldig det semesteret den tas. Du må altså levere og bestå den obligatoriske oppgaven også ved gjentak av emnet uavhengig om du trakk eksamensmelding før trekkfrist eller hadde gyldig fravær på eksamen.

Ved tilfeller av ikke-godkjent oppgave vil det, om innleveringen anses som et reelt forsøk, dvs. besvarelsens er av en kvalitet og omfang tilsi at kandidaten har hatt en rimelig grunn til å anta at oppgaven ville bli bedømt som «Godkjent», vil man få mulighet til å levere en revidert oppgave til vurdering.

Emnet har 4 timer skriftlig skoleeksamen.

Kandidatene skal skrive eksamen på PC og innleveringen er digital i Inspera. Les mer om skoleeksamen i Inspera.

Det kreves korrekte henvisninger til alle kilder. Gjør deg kjent med hvordan du henviser til kilder på korte eksamener.

Obligatorisk arbeidskrav må gjennomføres og godkjennes hver gang man fremstiller seg til eksamen.

Tidligere eksamensoppgaver

Emnet har digitale hjelpemidler i Lovdata Pro eksamensmodus.

Det kan medbringes:

• inntil to eksemplarer av alminnelig (ikke juridisk) rettskrivningsordbok, uavhengig av språk/målform
• ett eksemplar av «Juridisk og administrativ ordliste - bokmål-nynorsk» av Karl Arne Utgård

Innarbeidelser er ikke tillatt i rettskrivningsordbøker og ordlister.

Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen

Det vil ikke bli arrangert utsatt eksamen i emnet, siden emnet går hvert semester.

• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Ta eksamen på nytt
• Egne regler for gjentak av allerede bestått eksamen for studenter på masterstudiet i rettsvitenskap

Annet

Karakterene fra eksamen i ex.phil og ex.fac avlagt fra og med våren 2006 påføres vitnemålet for mastergraden i rettsvitenskap, jf. § 8.1 pkt. 1 i Forskrift for studier og eksamen ved Universitetet i Oslo

Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.

4 poeng overlapp mot:

• HEXFAC2 - Examen facultatum del 2 (nedlagt)

5 poeng overlapp mot:

• HEXFAC1001 - Examen facultatum - del 1 (nedlagt)

6 poeng overlapp mot:

• HEXFAC1 - Examen facultatum del 1 (nedlagt)

10 poeng overlapp mot:

• EXFAC96A, EXFAC96AE, EXFAC96H, EXFAC96J, EXFAC96L, EXFAC96LE, EXFAC96S, EXFAC96T og SVEXFAC03P
• EXFAC03-ANT - Exfac antikkvariant
• EXFAC03-FIL - Exfac, filosofivariant
• EXFAC03-HIS - Examen facultatum, historievariant (nedlagt)
• EXFAC03-IT - Examen facultatum for IT - språk, logikk, psykologi (nedlagt)
• EXFAC03-KULT - Exfac kultur og samfunn (nedlagt)
• EXFAC03-LIT - Examen facultatum, tekst og tolkning
• EXFAC03-MVIT - Kommunikasjon og mediering
• EXFAC03-SPR - Examen facultatum, språkvitenskap
• EXFAC03-AAS - Exfac for asiatiske og afrikanske studier
• SVEXFAC03 - Examen Facultatum - Samfunnsvitenskapelig variant
• TFEXFAC03 - Examen facultatum, teologivarianten
• <

Del A

Fagbeskrivelse

Faget rettsfilosofi er internasjonalt i sin karakter og går historisk tilbake så langt vi har skriftlige overleveringer. Faget har enkelte hovedemner som går igjen opp gjennom historien og på tvers av rettssystemer:

• Ett hovedemne er analyse av grunnbegreper som er nødvendige for å forstå positivt gitte rettssystemer. Hva er regler, og hvilke typer av regler opererer vi med i rett og jus? Hvordan forholder reglene seg til andre former for normativitet, som verdier og rettigheter? Og hva skiller normativitet i det hele fra beskrivelser?

• I forbindelse med verdiene kommer vi inn på avveiningers rolle i jusen og spørsmålet om jusens objektivitet. Et eget tema her er hvorvidt vi kan finne fram til mer grunnleggende prinsipper som preger et rettssystem som det norske. Lar det seg gjøre å bringe den uoverskuelige mengden av enkeltregler ned til visse grunnleggende prinsipper, som kan hjelpe oss til å lære, huske og anvende enkeltreglene? – I flere av de spørsmålene som nå er nevnt, har rettsfilosofien også en side til faget rettskildelære og kan ses som en grunnlagsdiskusjon i forhold til dette faget.

• Hvilke muligheter har vi for å erkjenne og diskutere rettsreglenes godhet? Er rett lik makt, eller rår vi over kriterier til vurdering og kritikk av positiv rett? Dette kan vi i kortform kalle spørsmålet om “rett og praktisk fornuft”. Å hevde at vi har en spesifikt praktisk fornuft betyr at vi gjennom refleksjon over oss selv og vårt forhold til hverandre kan etablere målestokker til vurdering og kritikk av positiv rett. Hva som er god rett, kan da vise seg å være forskjellig fra oppfatningene til de som har mest makt. Spørsmålet om rett og praktisk fornuft melder seg dels i alminnelig rettspolitisk og samfunnspolitisk debatt, og dels i samfunnsmessige krigs- og krisesituasjoner. Tre hovedposisjoner har vist seg å gå igjen i diskusjonene:

(i)Benektelse av at vi rår over en praktisk fornuft. Skandinavisk rettsrealisme er her et sentralt typetilfelle.

(ii) Utilitarisme, hvor den praktiske fornuft settes lik nyttetenkning.

(iii) Fornuftsbase

En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.