Finner retningen …
Finner retningen …
JUS2111
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · V 2025
223 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Emnet består av følgende fagområder:
Emnet gir grunnleggende forståelse av fagområdene som inngår: statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter. Det er flere forbindelser mellom fagområdene:
Statsforfatningsretten behandler de grunnleggende rettsreglene og prinsippene om stats- og rettssystemet internt i Norge og om dets forhold til det internasjonale samfunnet, derunder statsmaktenes forhold til hverandre og det konstitusjonelle rettighetsvernet.
Folkeretten handler primært om rettsforholdet mellom stater og om rettsforholdet til internasjonale organisasjoner. Enkelte deler av folkeretten handler om rettigheter og plikter for individer og grupper, slik de følger av internasjonale konvensjoner og av internasjonale rettsdannelser for øvrig.
Det internasjonale rettighetsvernet som behandles i faget internasjonale menneskerettigheter bygger på folkerettslige traktateter (konvensjoner). De internasjonale menneskerettskonvensjonene omfatter både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Mange av de internasjonale konvensjonene er gjort til del av Grunnloven og nasjonal lovgivning.
Også på andre måter er det tette forbindelser mellom statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter. Det skyldes blant annet at statens folkerettslige forpliktelser i stor grad bygger på beslutninger i kraft av den nasjonale konstitusjonen, at statens forpliktelser etter folkeretten på ulike måter er av stor betydning i nasjonal rett, og at flere av de grunnlovfestede rettighetene har blitt utformet med de internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter som forbilder. Enkelte temaer blir berørt i både fagene statsforfatningsrett og folkerett, så som statsterritoriets utstrekning og rettslige betydning og de nasjonale myndighetenes jurisdiksjon i og utenfor territoriet, inkludert på havet. Det er også temaer som blir berørt i alle tre fag, så som tolkningen av rettighetsbestemmelser og spørsmål om hvilken betydning ulike konvensjoner om menneskerettigheter har i nasjonal rett.
De tre fagområdene i emnet gir mulighet for å se sammenhenger og forskjeller mellom intern norsk rett, europeisk og internasjonal menneskerettighetsbeskyttelse og alminnelig folkerett.
Emnet har flere forbindelser til emnet JFEXFAC04 - Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant. På den ene siden blir stoffet til examen facultatum illustrert og levendegjort gjennom studiet av statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter. Dette gjelder i særdeleshet den rettsfilosofiske delen av examen facultatum, men også stoffet om rettens forhold til noen nyere trekk ved samfunnsutviklingen, om profesjonsetiske perspektiver og om språk- og argumentasjonsteori blir lettere å få grep på såfremt stoffet blir satt i forbindelse med konkrete rettsregler i statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter. På den annen side berikes studiene av statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter av de refleksjoner, samfunnstrekk og perspektiver som blir presentert i stoffet til examen facultatum.
Det er en nær forbindelse mellom dette emnet og JUS2211 - Forvaltningsrett og EØS-rett, som tilbys i påfølgende semester av jusstudiet. Kjennskap til og forståelse for reglene som behandles i statsforfatningsretten, er på mange måter en forutsetning for å sette rettsreglene i (særlig) den alminnelige forvaltningsrett inn i sin rette faglige kontekst. Samtidig er også folkerett en forutsetning for forståelse av EØS-retten, og dens rammer for alminnelig forvaltningsrett, og spesiell forvaltningsrett, som miljørett og velferdsrett. Det er klare linjer mellom internasjonale menneskerettigheter og EØS-rett. Både EU- og EØS-retten inneholder regler som berører menneskerettslige problemstillinger. Menneskerettigheter, slik de følger både av Grunnloven og av internasjonale konvensjoner, setter dessuten grenser forvaltningens virksomhet og er dermed av betydning for både generell og spesiell forvaltningsrett.
Emnet inngår i studieprogrammet JFM5-RV. Du søker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.
For å delta på emnets kursundervisning må du søke om plass via Studentweb innen gitte frister.
Forelesninger, kurs og oppgavegjennomgang.
Emnet inneholder obligatoriske arbeidskrav i form av en prosedyreøvelse og deltakelse på kurs for kildesøk i folkerett og menneskerettigheter. Gjennomført og godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i emnet.
Les mer om obligatorisk undervisning
Obligatorisk undervisning er konsentrert til en kortere periode.
Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen
Se programbeskrivelse for JFM5-RV om gjentak av obligatorisk undervisning som ikke er godkjent, eller etter stryk ved eksamen.
Emnet har 6 timer skriftlig skoleeksamen.
Kandidatene skal skrive eksamen på PC og innleveringen er digital i Inspera. Les mer om skoleeksamen i Inspera.
Det kreves korrekte henvisninger til alle kilder. Gjør deg kjent med hvordan du henviser til kilder på korte eksamener.
Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen (evt. før sensur gis). Godkjenning av obligatoriske arbeidskrav foreldes ikke.
Eksamenstema kan omfatte problemstillinger fra obligatoriske og anbefalte forkunnskaper.
Emnet har digitale hjelpemidler i Lovdata Pro eksamensmodus.
Det kan medbringes:
Innarbeidelser er ikke tillatt i rettskrivningsordbøker og ordlister.
Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen
Det vil ikke bli arrangert utsatt eksamen i emnet, siden emnet går hvert semester.
Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.
Foreldelse av tidligere eksamen
Juseksamener eldre enn 10 år vil ikke godskrives i Masterprogrammet i rettsvitenskap. Regelen gjelder fra og med vår 2013.
Det gjøres følgende unntak:
Hvis slike eldre eksamener inngår sammen med jusseksamener som er yngre enn 10 år, vil de kunne godskrives i studiet.
Læringskrav statsforfatningsrett
Opsahl, Torkel, Per Stavang og Karl Harald Søvig: Forfatningsretten samt Opsahl, Torkel og Jørgen Aall: Internasjonale menneskerettigheter mv, i Knophs oversikt over Norges rett, 13. utg. (Oslo, 2009: Universitetsforlaget) §§ 6-9, 11-12 og 125-126. BIBSYS
og
De to foregående skriftene dekker til sammen læringskravene i faget.
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
En student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet inntil tre ganger. Studenten anses å ha fremstilt seg til eksamen dersom hun/han ikke har trukket eksamensmeldingen sin i StudentWeb innen en gitt frist.
I tillegg til tregangersregelen vil kvoteordningen for jusstudiet ytterligere begrense mulighetene til gjentak av eksamen. Les i studieprogramsbeskrivelsen om begrensninger i adgangen til gjentak av eksamen
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som JUS2111.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 178 | C (3.04) | 3,4 % |
| Vår 2025 | 223 | C (3.02) | 3,6 % |
| Høst 2024 | 199 | C (2.75) | 5 % |
| Vår 2024 | 235 | C (2.84) | 6 % |
| Høst 2023 | 199 | C (2.83) | 5,5 % |
| Vår 2023 | 204 | C (3.21) | 0 % |
| Høst 2022 | 196 | C (2.98) | 0 % |
| Vår 2022 | 208 | C (3.13) | 1,4 % |
| Høst 2021 | 198 | C (3.06) | 3,5 % |
| Vår 2021 | 191 | C (2.96) | 2,1 % |
| Høst 2020 | 209 | C (3.14) | 1,4 % |
| Vår 2020 | 248 | – | 4,8 % |
| Høst 2019 | 183 | C (3.15) | 0 % |
| Vår 2019 | 321 | C (3.25) | 1,6 % |
| Høst 2018 | 233 | C (3.12) | 0 % |
| Vår 2018 | 219 | C (2.85) | 5 % |
| Høst 2017 | 209 | C (2.78) | 4,3 % |
| Vår 2017 | 211 | D (2.49) | 6,6 % |
| Høst 2016 | 201 | C (3.00) | 3,5 % |
| Vår 2016 | 220 | C (2.81) | 4,1 % |
| Høst 2015 | 220 | C (2.85) | 4,1 % |
| Vår 2015 | 225 | C (2.88) | 4,9 % |
| Høst 2014 | 233 | C (3.19) | 2,6 % |
| Vår 2014 | 212 | C (3.20) | 0 % |
| Høst 2013 | 213 | C (3.02) | 3,3 % |
| Vår 2013 | 211 | C (3.03) | 2,4 % |
| Høst 2012 | 174 | C (3.14) | 0 % |
| Vår 2012 | 156 | C (3.02) | 5,8 % |
| Høst 2011 | 133 | C (3.11) | 0 % |