Finner retningen …
Finner retningen …
JUS2211
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2025
225 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Emnet består av fagområdene alminnelig forvaltningsrett (13 stp.), velferdsrett (7 stp.), miljørett (5 stp.) og EØS-rett (5 stp.) samt en semesteroppgave.
Alminnelig forvaltningsrett gir en oversikt over hva offentlig forvaltning er, og inneholder en grundig behandling av reglene som gjelder for forvaltningen og dens virksomhet på tvers av ulike samfunnsområder. Den omfatter både generelle saksbehandlingsregler og materielle regler og prinsipper.
Velferdsrett og miljørett hører til spesiell forvaltningsrett. I velferdsretten beskrives det materielle innholdet i ulike sider av velferdsstaten, både rettigheter til goder og tjenester og grensene for det offentliges adgang til å bruke tvang i helsevesen og barnevern. I miljøretten beskrives miljørettslige prinsipper og virkemidler. Både i velferdsretten og miljøretten behandles også regler for blant annet saksbehandling og domstolskontroll som avviker fra de alminnelige reglene.
I EØS-retten behandles de alminnelige reglene om de fire friheter, de krav EØS-avtalen stiller til nasjonal gjennomføring av EØS-rett, hvordan gjennomføringen faktisk har skjedd i Norge, og hvilken status gjennomførte og ikke-gjennomførte EØS-regler har i norsk rett.
Det er flere forbindelseslinjer mellom fagene i emnet, og fagene griper til dels inn i hverandre. De alminnelige forvaltningsrettslige reglene om kompetanse, saksbehandling, domstolskontroll og mer til gjelder også innenfor miljørett og velferdsrett. EØS-reglene har stor betydning for forvaltningen, både som generelle rammer for forvaltningens virksomhet og som sektorspesifikke krav på de aller fleste forvaltningsområder.
Semesteroppgaven legger til rette for fordypning i et oppgitt tema innenfor fagområdene alminnelig forvaltningsrett, velferdsrett, miljørett og EØS-rett. Ved å foreta en selvstendig utredning av en rettslig problemstilling får studentene både anvendt og reflektert kritisk over egen kunnskap om disse fagområdene. Gjennom arbeidet med oppgaven vil studentene også få trening i å skrive en tekst som må oppfylle akademiske krav til kildebruk og referanser.
Emnet har en rekke forbindelser til JUS2111. Reglene som behandles i statsforfatningsretten, utgjør på mange måter grunnlaget for rettsreglene i alminnelig forvaltningsrett, miljørett og velferdsrett, mens folkeretten, inkludert internasjonale menneskerettigheter, oppstiller viktige rammer for innholdet i disse regelsettene. Forståelse av fagene på JUS2111 er dermed en forutsetning for å oppnå en god forståelse av fagene på JUS2211.
Emnet har også en rekke forbindelser til temaene som behandles i JFEXFAC. Blant annet gir de normative perspektivene på rettens funksjoner og verdigrunnlag grunnlag for en dypere forståelse av fagområdene på JUS2211, mens de analytiske perspektivene fra språk- og argumentasjonsteori samt de kritiske perspektivene på retten gir verktøy og innsikter som er nyttige ved skrivingen av semesteroppgaven.
Emnet inngår i studieprogrammet JFM5-RV. Du søker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.
For å delta på emnets kursundervisning må du søke om plass via Studentweb innen gitte frister.
Forelesninger, kurs, kursoppgavegjennomgang og innlevering av semesteroppgave.
Emnet inneholder obligatoriske arbeidskrav:
Gjennomført og godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i emnet.
Les mer om obligatoriske arbeidskrav for JUS2211
Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen
Se programbeskrivelse for JFM5-RV om gjentak av obligatorisk undervisning som ikke er godkjent, eller etter stryk ved eksamen.
Emnet har 6 timer skriftlig skoleeksamen.
Kandidatene skal skrive eksamen på PC og innleveringen er digital i Inspera. Les mer om skoleeksamen i Inspera.
Det kreves korrekte henvisninger til alle kilder. Gjør deg kjent med hvordan du henviser til kilder på korte eksamener.
Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen. Godkjenning av obligatoriske arbeidskrav foreldes ikke.
Eksamenstema kan omfatte problemstillinger fra obligatoriske og anbefalte forkunnskaper.
Emnet har digitale hjelpemidler i Lovdata Pro eksamensmodus.
Det kan medbringes:
Innarbeidelser er ikke tillatt i rettskrivningsordbøker og ordlister.
Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen
Det vil ikke bli arrangert utsatt eksamen i emnet, siden emnet går hvert semester.
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Semesteroppgaven vurderes til godkjent/ikke godkjent ut fra samme kriterier som for karakterskala bestått/ikke bestått. For å oppnå resultatet bestått må man oppfylle kravene til læringsutbytte slik det fremgår av emnebeskrivelsen, og ha tilfredsstillende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.
Foreldelse av tidligere eksamen
Juseksamener eldre enn 10 år vil ikke godskrives i Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år). Regelen gjelder fra og med vår 2013.
Det gjøres følgende unntak:
Hvis slike eldre eksamener inngår sammen med juseksamener som er yngre enn 10 år, vil de kunne godskrives i studiet.
Læringskrav Alminnelig forvaltningsrett
Innjord, Frode: Forvaltningsretten (§§ 110-116), i Knophs oversikt over Norges rett, 12. utg. Oslo 2004 (Universitetsforlaget) BIBSYS
Eckhoff, Torstein og Eivind Smith: Forvaltningsrett, 9. utgave 2010 (Universitetsforlaget). Boken dekker læringskravene. Kapittel 5, 21 og 31 ligger utenfor læringskravene. Flere enkeltheter enn læringskravene forutsetter finnes spesielt i kapitel 7 I-IV og VII, kapittel 10, kapittel 11 VII, kapittel 22, kapittel 24 II 3, kapittel 26-28 og kapittel 33 V-VI. BIBSYS
eller
Graver, Hans Petter: Alminnelig forvaltningsrett, 3. utg. Oslo 2007 (Universitetsforlaget). BIBSYS
Boken dekker læringskravene bortsett fra reglene om tjenestemennenes ytringsfrihet og lojalitetsplikt. Den er noe snau om tilsyn med forvaltningen. Flere enkeltheter enn læringskravene forutsetter finnes spesielt i kapittel 2, kapittel 13.7, kapittel 20.6, kapittel 21, kapittel 26, kapittel 28.9 og kapittel 31.
eller
Boe, Erik: Innføring i juss bind 2, kapittel 21-22, 26-32 og 38-51, Oslo 1993 (TANO). Boken dekker læringskravene om lovhjemmel og hjemmelstolkning, omgjøring, ugyldighet, kravet til korrekte fakta, forholdet mellom rettsanvendelse og skjønn og grensene for forvaltningens materielle kompetanse, bortsett fra diskusjonen om krav til forholdsmessighet. Den nye offentlighetslova fra 2006 er ikke behandlet. <a href="http://
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
En student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet inntil tre ganger. Studenten anses å ha fremstilt seg til eksamen dersom hun/han ikke har trukket eksamensmeldingen sin i StudentWeb innen en gitt frist.
I tillegg til tregangersregelen vil kvoteordningen for jusstudiet ytterligere begrense dine muligheter for gjentak av eksamen. Les i studieprogramsbeskrivelsen om begrensninger på gjentak av eksamen
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som JUS2211.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 225 | C (2.85) | 2,7 % |
| Vår 2025 | 190 | C (3.00) | 4,7 % |
| Høst 2024 | 247 | C (2.96) | 1,6 % |
| Vår 2024 | 219 | C (3.05) | 4,6 % |
| Høst 2023 | 230 | C (3.01) | 0 % |
| Vår 2023 | 235 | C (2.86) | 4,3 % |
| Høst 2022 | 206 | C (2.76) | 1,9 % |
| Vår 2022 | 194 | C (3.12) | 2,1 % |
| Høst 2021 | 207 | C (3.19) | 1,9 % |
| Vår 2021 | 182 | C (3.27) | 2,8 % |
| Høst 2020 | 245 | C (2.83) | 6,9 % |
| Vår 2020 | 215 | – | 6,5 % |
| Høst 2019 | 186 | C (2.97) | 2,7 % |
| Vår 2019 | 285 | C (3.14) | 2,8 % |
| Høst 2018 | 200 | C (3.29) | 1,5 % |
| Vår 2018 | 164 | C (3.41) | 0 % |
| Høst 2017 | 251 | C (2.82) | 4 % |
| Vår 2017 | 219 | C (2.87) | 1,8 % |
| Høst 2016 | 226 | C (2.91) | 1,8 % |
| Vår 2016 | 212 | C (2.89) | 1,4 % |
| Høst 2015 | 208 | C (2.97) | 1,9 % |
| Vår 2015 | 233 | C (3.02) | 1,7 % |
| Høst 2014 | 216 | C (3.09) | 3,2 % |
| Vår 2014 | 220 | C (3.22) | 4,1 % |
| Høst 2013 | 184 | C (3.06) | 1,6 % |
| Vår 2013 | 182 | C (3.15) | 2,2 % |
| Høst 2012 | 128 | C (3.16) | 0 % |
| Vår 2012 | 142 | C (3.32) | 0 % |