Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2018
24 kandidater
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NMBU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Europa preges av en urban tradisjon og politisk kultur som skiller seg fra andre kontinenter. Max Weber observerte i sin tid at dette hadde en sammenheng med bosetningsmønsteret og ikke minst samfunnsstrukturen i europeisk byer. Gjennom byenes framvekst har det utviklet seg ideer om demokrati, teknisk byråkrati og romlig organisering, som også danner grunnlaget for moderne europeisk byplanlegging. Hva var de sosiale vilkårene for at bestemte byer tar en ledende rolle i utviklingen av moderne byplanlegging? Hvordan danner Europeiske storbyer, med sine historiske bykjerner og ekspansjonsmønstre, forbilder for byplanlegging eller eksempler å lære fra når man håndterer utfordringer i denne målestokken? Hvordan håndterer disse byene dagens vekstvilkår, kriser og omstillingsprosesser knyttet til miljøutfordringer og sosial, økonomisk og kulturell globlisering?
Emnet består av arbeidsseminar med forelesninger om framveksten av europeiske byer og byregioner. I tillegg velges et studieobjekt ut av følgende europeiske storbyer: Paris (2012), Barcelona (2014), Wien (2015), Frankfurt (2016), Amsterdam (2017), København (2018) og Antwerpern (2024). For 2026 er Stockholm eller Warsawa mulige studieobjekt. Endelig valg vil foretas i samråd med Struktura, linjeforeningen for by- og regionplanlegging. Det gjennomføres en studiereise med feltarbeid av én ukes varighet.
Ettersom hver gjennomføring av emnet gir et komparativt grunnlag for videre eksempelstudier og gjennomføringer av emnet, anbefales at hele lista med studieobjekter gjennomgås før andre byer velges eller en by velges på nytt. Det valgte studieobjektet er gjenstand for innledende forelesninger og forberedende arbeidsoppgaver, feltarbeid og analyser. Til slutt leveres en rapport basert på gruppearbeid.
Ferdigheter
Når kurset er gjennomført er du i stand til å analysere en storby og beskrive dens helhetlige romlige struktur.
Kompetanse
Gjennom feltarbeidet får du førstehåndserfaringer med virkningen av moderne teknikker og metoder innen europeisk byplanlegging, som sanering av bykjerner, byutvidelser, soneplaner, funksjonelle utformingsprinsipper og sosiale fordelingsmekanismer. Dette setter deg i stand til å identifisere planfaglige problemstillinger i en storbymålestokk.
Kunnskap
Du får inngående kjennskap til en europeisk tradisjon innen byplanlegging, og et sammenlikningsgrunnlag for problemstillinger i større norske byer og i verden. Du blir dessuten godt kjent med det valgte studieobjektet, med drivkrefter og romlig dynamikk som utspiller seg der, og med pågående omstillingsutfordringer og strategiene som retter seg mot dem.
Emnet bygger på og danner gode forutsetninger for APL103, LAA200, LAA250, EIE310, APL200, APL230, LAA350, APL360 og for masteroppgaven.
Årlig. Gjennomføring av emnet forutsetter at studentene selv organiserer reisen, i samarbeid med emneansvarlig. Dette arbeidet må igangsettes i god tid før augustblokka.
Det tas forbehold om sikkerhetssituasjonen.
Roberta Cucca
Andreas Hengstermann
Emnet tilbys med forbehold om tilgjengelig lærerkapasitet og minimum 18 studenter. Det forutsettes en studentorganisert reise. Hoveddelen av arbeidet foregår i grupper på 2.
Emnet er valgfritt og medfører utgifter til studietur (reise og opphold).
Rapport fra tidligere feltarbeider i emnet, kompendium, samt litteratur knyttet til studieobjektet for feltarbeidet (fastsettes ved kursoppstart). Studentene har selv et ansvar for å finne fram til litteratur som er tematisk relevant for gruppearbeidet. I tillegg anbefalt litteratur om europeiske byer:
- Bagnasco, A. & Le Galès, P. (2000), Cities in Contemporary Europe, Cambridge, Cambridge University Press.
- Benevolo, L. (1993), The European City, Oxford, Blackwell Publishers.
- Hohenberg P. M. (1995), The Making of Urban Europe. 1000-1994, Cambridge MA, Harvard University Press.
- Le Galès, P. (2002), European Cities. Social Conflicts and Governance, Oxford, Oxford University Press.
- Sassen, S. (2006), Territory, Authority, Rights. From Medieval to Global Assemblages, Princeton, Princeton Univeristy Press.
- Therborn, G. (1995), European Modernity and Beyond. The Trajectory of European Societies 1945-2000, London, SAGE Publications.
- Tilly, C. (1992), Coercion, Capital, and European States, AD 990-1992, Oxford, Blackwell Publishing.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som APL260.
| Semester | Kandidater | Stryk |
|---|---|---|
| Vår 2025 | 22 | 0 % |
| Høst 2018 | 24 | 0 % |
| Høst 2017 | 26 | 0 % |
| Høst 2016 | 20 | 0 % |
| Høst 2015 | 20 | 0 % |
| Høst 2014 | 20 | 0 % |