Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · V 2025
43 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NMBU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Emnets mål er å forberede planleggingsstudenter på deres videre studier, ved å legge et grunnlag av teoretisk og praktisk kunnskap om kjernespørsmålene i planleggingspraksis og om de viktigste faglige debattene på feltet.
Den første delen, organiseringen av dagens planleggingssystem, gir en oversikt over planleggingsinstitusjonene, de ulike plantypene, forholdet mellom de ulike forvaltningsnivåene, planleggingens forhold til politikk.
Den andre temaet er planleggingen som idé der vi skal se på planlegging som design, forholdet mellom marked og planlegging, bruk av kunnskap i planlegging, forhandlinger i planlegging.
Det tredje temaet er planlegging og makt der vi skal se på hvilke aktører som påvirker utfallet av planprosessene og på hvilke måter, og hvordan ulike planteoretiske bidrag se på makt.
Det fjerde temaet er planleggerrollen og etiske problemstillinger i planlegging.
I den siste bolken ser vi litt fremover. Hvordan kan planleggingen være et verktøy i å realisere politiske mål om omstilling til lavutslippssamfunn og tilpassing til klimaendringer?
Læringsmål: Introduksjonskurset skal legge grunnlag for det som kommer av kurs senere i utdanningsløpet. Dette kurset skal gi:
a) Grunnleggende forståelse av plansystemet etter plan- og bygningsloven (2008): Denne innebærer en teoretisk forståelse av dagens planleggingssystem som en del av et demokratisk styringssystem, inkludert flernivåstyringen som utøves. Dette innebærer også forståelse for at byutvikling og byplanlegging er resultat av politikk (policy-utvikling).
b) Kjennskap til, og forståelse for, teoretiske perspektiver som kan gi dypere forståelse av planleggingspraksisen: først og fremst teoretiske perspektiv på planlegging, demokrati, styring, medvirkning, kunnskap, makt og innflytelse.
c) Kjennskap til noen av de viktigste planutfordringene i dag. Her vil forståelse av utfordringene knyttet til klimaendringer være et viktig læringsmål, både knyttet til planlegging for utslippsreduksjon, og for klimatilpasning). I tillegg vil forståelse av planutfordringer knyttet til teknologiutvikling være viktig.
Som introduksjonskurs ellers vil man ikke bli ferdig utlært i temaene vi skal gjennom, men opparbeide en større forståelse å bygge videre på. Undervisningen har dermed lagt opp til mye arbeid i grupper.
Gro Sandkjær Hanssen
Sebastian Peters
Gruppeoppgaver og presentasjoner.
Skriftlig gruppeoppgave.
Bøker
Nils Aarsæther, Eva Falleth, Torill Nyseth og Ronny Kristiansen (2018) Plan og samfunn. System, praksis, teori. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. (4 kapitler allerede gjennomgått høsten 2021)
Hanssen, Gro Sandkjær, Hege Hofstad, Inger-Lise Saglie (red) (2015) Kompakt byutvikling. Muligheter og utfordringer. Universitetsforlaget 2015. (Kapittel 1,2,4, 5, 7, 8, 19)
Hanssen, Gro Sandkjær og Nils Aarsæther (red.) (2018) Plan- og bygningsloven. Fungerer loven etter intensjonene? Oslo: Universitetsforlaget.
Madanipour, A. (2014). Urban design, space and society. Hampshire, New York, Palgrave Macmillan.
Artikler
Bergsli, Heidi og Gro Sandkjær Hanssen (2017) Byrom for alle?. Plan : Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling 2017 ;Volum 1. s. 40-43
Flyvbjerg, B (2002) ‘Bringing Power to Planning Research: One Researcher's Praxis Story’, Journal of Planning Education and Research, 21: 353.
Healey, P. (2009) 'In Search of the "Strategic" in Spatial Strategy Making', Planning Theory & Practice, 10 (4): 439-457.
Healey, P. (2003) Collaborative Planning in Perspective. Planning theory, Vol 2(2): 101-123.
Lind, H. (2002) Market-oriented land-use planning:A conceptual analysis. Report (http://www.sze.hu/~nemethi/V%C1ROS%20szakirodalom/market%20oriented%20planning%208rapport8.pdf )
Naustdalslid, Jon (2019) Klimatilpassing som utfordring for kommunal planlegging. Plan 03 / 2019 (Volum 51)
Tjora, Aksel (2018) Det offentlige rommets flerdimensjonale fellesskap, Plan : Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling 2019; Vol 2, s 6-11
Vedeld, Trond og Hege Hofstad (2017) Planlegging og byutvikling i klimaomstillingens tidsalder. Plan, 2017-10-12 (5), p.14-19
Veiledere
FNs 17 bærekraftmål https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/mat/fns-barekraftmal/fns-barekraftsmal/id2538121/
KMD: Veiledere fra Kommunal og moderniseringsdepartementet: Kommuneplanens samfunnsdel (T-1492) og kommuneplanens arealdel (T-1491). https://www.regjeringen.no/contentassets/493007ab4f9349a295a34982f77173ec/t-1492.pdf
KMD (2016) Byrom - idehåndbok (veileder). https://www.regjeringen.no/contentassets/c6fc38d76d374e77ae5b1d8dcdbbd92a/byrom_idehandbok.pdf
Bygg 21: 10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder https://www.bygg21.no/rapporter-og-veiledere/10-kvalitetesprinsipper-for-barekraftige-bygg-og-omrader/
Norsk Eiendom (2019) Håndbok for bærekraftig stedsutvikling. Handbok_Bærekraftig_stedsutvikling-desember-2019.pdf (norskeiendom.org)
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som APL108.
| Semester | Kandidater | Stryk |
|---|---|---|
| Vår 2025 | 43 | 0 % |
| Vår 2024 | 38 | 0 % |
| Vår 2023 | 38 | 0 % |
| Vår 2022 | 40 | 0 % |
| Vår 2021 | 41 | 0 % |
| Vår 2020 | 33 | 0 % |
| Vår 2018 | 28 | 0 % |
| Vår 2017 | 33 | 0 % |
| Vår 2016 | 77 | 0 % |