Psykologutdanning

Er du interessert i mennesker? Hvordan kan du bidra til å forbedre andre menneskers livskvalitet og livsvilkår? Psykologutdanningen gir deg kompetansen du trenger for å jobbe som autorisert psykolog.

Psykologi handler om hvordan og hvorfor du tenker og føler, og om å forstå avvikende atferd. Studiet passer for deg som ønsker å hjelpe andre gjennom forebygging og behandling av psykiske lidelser. Studiet er bygd opp av teoretiske, kliniske og praktiske emner, og varer i 6 år. Du får klinisk erfaring fra første semester og får i løpet av studiet erfaring med pasienter i ulik alder og med ulike livssituasjoner. Du skal kunne forstå, forebygge og behandle psykiske lidelser og kunne utføre de viktigste formene for psykologisk arbeid med mennesker i ulike perioder i livet.

Utdanningen gir grunnlag for å kunne praktisere selvstendig som psykolog i Norge med ansvar for pasienter etter gjeldende lovverk innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten, i forskningsinstitusjoner, samt innenfor andre helse- og velferdstjenester og på ulike organisatoriske nivåer innen offentlig og privat virksomhet.

Psykologer arbeider innen psykisk helsevern for eksempel ved:

• sykehus
• psykiatrisk sykehus
• poliklinikk
• PP-tjenesten
• helsestasjon
• barnevernet og privat praksis

I tillegg kan du jobbe med undervisning og forskning eller som konsulent innen organisasjons- og ledelsesutvikling.

Områdeemne: MH2002 Tverrfaglig samhandling

Studieprogrammet har fritak for EiT

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til teorier, diskurser, metoder, forskningsresultater og praksis innenfor psykologi
• kan selvstendig begrunne valg av metodiske verktøy og utføre ulike kvantitative og kvalitative analyser
• kan under veiledning gjennomføre et selvstendig avgrenset forskningsprosjekt
• kan selvstendig gjennomføre grunnleggende strukturerte psykologiske utredninger og utarbeide behandlingsplaner
• kan dokumentere utredning, diagnostisering og behandling i pasientjournal, i tråd med gjeldende regelverk
• kan selvstendig gjennomføre psykologiske konsultasjoner og kommunisere på en profesjonell og empatisk måte
• kan på en selvstendig måte bruke relasjonelle ferdigheter som er sentrale i etablering og opprettholdelse av terapeutiske allianser og samarbeidsallianser
• kan analysere og forholde seg kritisk til egne verdier, roller og fungering i møte med brukere og samarbeidspartnere, og søke bistand ved behov
• kan anvende relevante etiske prinsipper og lovverk i profesjonelt psykologarbeid

Hovedoppgaveavtale må sendes inn innen 15. februar.

Frist for å levere inn hovedoppgaven til sensur i Inspera: 15. desember og 1. mai

Kandidaten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på en selvstendig måte til å planlegge, gjennomføre og evaluere ulike evidensbaserte terapeutiske intervensjoner overfor lettere, moderate og alvorlige psykiske lidelser, både på individ-, familie- og gruppenivå
• kan anvende sine kunnskaper til å planlegge, lede og gjennomføre prosjekter
• kan analysere og forholde seg kritisk til ny kunnskap på en vitenskapelig måte, og holde seg faglig oppdatert og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med evidensbasert praksis og faglige retningslinjer
• kan anvende kunnskap om andre faggruppers kompetanse og ansvarsområder til å samhandle tverrfaglig og tverrprofesjonelt
• kan anvende faglig kunnskap til å iverksette endringsarbeid i grupper og systemer
• kan kommunisere muntlig, skriftlig og digitalt om psykologfaglige problemstillinger i ulike kontekster
• kan kommunisere respektfullt med hensyn til andre menneskers integritet, verdighet og autonomi i sin yrkesutøvelse
• kan anvende sine psykologiske kunnskaper og ferdigheter til egen selvivaretakelse.
• kan bidra til nytenkning og tjenesteinnovasjon

Psykologi er et internasjonalt fagog vitenskapelig ansatte ved IPS publiserer i stor grad sammen med internasjonale kolleger.Studentene blir gjennomgåendeintrodusert for internasjonale perspektiverog etstort omfang internasjonale bøker og artikler brukes i pensumlitteraturen.

Utenlandsopphold

Psykologutdanningen ved NTNU erfra studieåret 2021-22tilrettelagt for utveksling i semester 4 og 5. Dette innebærer at man kan ha inntil 1 års utenlandsopphold. Deter ikke anledning til å reise ut tidligere, eller senere i studieløpet. Merkellerskravet om obligatorisk deltakelse på 4 timeplanfestede dager i «Tverrfaglig samhandling». Dette emnetstarteri 5. semester selv om emnet først gir uttelling i 6. semester. Denne deltakelsen kanimidlertidforegå digitalt og er derfor ikke til hinder for utenlandsopphold.

NTNU har mange utvekslingsavtaler som studentene kan benytte. Før man kan reise på utvekslingsopphold må det søkes om forhåndsgodkjenning. Følgende frister gjelder: 1. februar for utreise i høstsemester og 15. september for utreise i vårsemesteret.

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 4-6 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6.

Kandidaten

• har inngående kunnskap om psykologiske forskningsmetoder og forskningsetikk
• har avansert teoretisk, empirisk og anvendt kunnskap innenfor biologisk psykologi, utviklingspsykologi, personlighetspsykologi, kognitiv psykologi og sosialpsykologi
• har inngående kunnskap om psykiske lidelser og risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til utvikling av disse
• har avansert kunnskap om ulike evidensbaserte psykologiske behandlingsformer og psykoterapeutisk endringsarbeid
• har inngående kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid
• har bred kunnskap om helsefremmende og forebyggende psykologisk arbeid
• har kunnskap om prinsipper for ledelse, prioriteringer, påvirkning og beslutningstaking i organisasjoner og systemer

Psykologutdanningen (profesjonsstudiet i psykologi) er et 6-årig integrert studieløp. Alle som tas opp må belage seg på å bruke seks år på studiet.

Høsten 2021 ble psykologutdanningen revidert i tråd med den nye forskriften for psykologutdanninger i Norge.

Ved Institutt for psykologi, NTNU, innfases emner i dette studieløpet suksessivt fra høst 2021 til vår 2026 (år for år).

Emner med overlappende faglig innhold, som er avlagt på NTNU, vil automatisk innpasses i utdanningsplanen. Studenter som har tatt innføringsemner i psykologi ved annet studiested, må søke om innpassing, etter at man har fått tilbud om studieplass. Se Søk om godkjenning av utdanning - Wiki - innsida.ntnu.no

Overlappende emner Psykologutdanning – Bachelorprogram /Årsstudiet i psykologi

• PSYK4120 Psykologiens historie og forskningsmetoder overlapper 7,5sp med PSY1010 Psykologiens historie og 7,5sp med PSY1011 Psykologiens metodologi.
• PSYK4121 Psykiske lidelser overlapper 7,5sp med PSY1018 Psykiske lidelser
• PSYK4122 Introduction to Cognitive Psychology overlapper 7,5sp med PSY1012 med Kognitiv psykologi 1
• PSYK4123 Innføring i biologisk psykologi og genetikk overlapper 7,5sp med PSY1013 Biologisk psykologi 1
• PSYK4127 Innføring i sosialpsykologi overlapper 7,5sp med PSY1014 Sosialpsykologi 1
• PSYK4128 Innføring i personlighetspsykologi overlapper 7,5sp med PSY1016 Personlighetspsykologi 1
• PSYK4125 Innføring i utviklingspsykologi overlapper 7,5sp med PSY1015 Utviklingspsykologi 1
• PSYK4417 Sosial, samfunns- og kuturpsykologi overlapper 7,5sp med PSY2014 Sosialpsykologi 2
• PSYK4328 Fordypning i personlighetspsykologi overlapper 7,5sp med PSY2108 Personlighetspsykologi 2
• PSYK4419 Kognitiv nevrovitenskap overlapper med 7.5sp med PSY2013 Biologisk psykologi 2
• 
  
• PSYK4420 Utviklingspsykologi og utviklingspsykopatologi (overlapper 7.5sp med PSY2015
• PSYK4317 Kvantitativ metode 2 overlapper 7.5sp med PSY2017 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder
• PSYK4318 Kvalitativ metode 2 overlapper 7.5sp med PSY2018 Kvalitative forskningsmetoder

Overlappende emner mellom Profesjonsstudiet (CPSY6) og Psykologutdanningen (CPSYR)

• PSYK4120 Psykologiens historie og forskningsmetoder overlapper 7,5sp med PSYPRO4110 og PSYPRO4111
• PSYK4110 Psykologiens historie overlapper med 7.5sp med PSYPRO4110
• PSYK4111 Psykologisk forskningsmetode overlapper med 7.5sp med PSYPRO4111
• PSYK4121 Psykiske lidelser overlapper 7,5sp med PSYPRO4118 Psykiske lidelser
• PSYK4122 Introduction to Cognitive Psychology overlapper 7,5sp med PSYPRO4122 med Kognitiv psykologi 1
• PSYK4123 Innføring i biologisk psykologi og genetikk overlapper 7,5sp med PSYPRO4123 Biologisk psykologi 1
• PSYK4127 Innføring i sosialpsykologi overlapper 7.5sp med PSYPRO4114 Sosialpsykologi 1
• PSYK4128 Innføring i personlighetspsykologi overlapper 7.5sp med PSYPRO4116 Personlighetspsykologi 1
• PSYK4125 Innføring i utviklingspsykologi overlapper 7.5sp med PSYPRO4115 Utviklingspsykologi 1
• PSYK4417 Sosial, samfunns- og kuturpsykologi overlapper7.5sp med PSYPRO4314 Sosialpsykologi 2 og 7.5sp med PSYPRO4414 Anvendt sosialpsykologi
• PSYK4328 Fordypning i personlighetspsykologi overlapper 7.5sp med PSYPRO4316 Personlighetspsykologi 2
• PSYK4428 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi overlapper 7.5sp med PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi
• PSYK4420 Utviklingspsykologi og utviklingspsykopatologi overlapper 7.5sp med PSYPRO4315 Utviklingspsykologi 2 og 7.5sp med PSYPRO4415 Anvendt og klinisk utviklingspsykologi
• PSYK4317 Kvantitativ metode 2 overlapper 7.5sp med PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder
• PSYK4318 Kvalitativ metode 2 overlapper 7.5sp med PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder
• PSYK4520 Arbeid, organisasjon og ledelse overlapper 7.5sp med PSYPRO4502 Arbeids- og organisasjonspsykologi
• PSYK4419 Kognitiv nevrovitenskap overlapper med 7.5sp med PSYPRO4412 Anvendt og klinisk kognitiv psykologi 7.5sp med PSYPRO4313 Biologisk psykologi 2 og 7.5sp med PSYPRO4413 Anvendt og klinisk biologisk psykologi: Nevrale systemer og psykofarmakologi
• PSYK4420 Utviklingspsykologi og utviklingspsykopatologi overlapper 7.5sp med PSYPRO4315 Utviklingspsykologi 2 og 7.5sp med PSYPRO4415 Anvendt og klinisk utviklingspsykologi
• PSYK4301 Psykologrollen 1 overlapper med 7.5sp med PSYPRO4201 Klinisk praktikum
• PSYK4302 Psykologrollen 2 overlapper med 7.5sp med PSYPRO4202 Klinisk praktikum
• PSYK4303 Psykologrollen 3 overlapper med 7.5sp med PSYPRO4203 Klinisk praktikum
• PSYK4304 Psykologrollen 4 overlapper med 7.5sp med PSYPRO4204 Klinisk praktikum
• PSYK4521 Forebygging, helsefremming, system og forvaltning 1 overlapper med 7.5sp med PSYPRO4501
• PSYK4522 Forebygging, helsefremming, system og forvaltning 2 overlapper med 15sp med PSYPRO4506 og 7.5 med PSYPRO4504
• PSYK4601 Utredning og behandling 2, klinisk barn- og ungdomspsykologi overlapper 15sp med PSYPRO4601 Klinisk psykologi barn og ungdom
• PSYK4603 Utredning og behandling 3, klinisk voksenpsykologi 7.5sp med PSYPRO4603 Klinisk psykologi voksen
• PSYK4605 Utredning og behandling 4, klinisk nevorpsykologi 7.5sp med PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi
• PSYK4602 Klinisk praksis 1 barn og ungdom overlapper 7.5sp med PSYPRO4602 Praktisk klinisk terapiopplæring - barn og ungdom
• PSYK4604 Klinisk praksis 2 voksne overlapper 7.5sp med PSYPRO4604 Praktisk klinisk terapiopplæring - voksne
• PSYK4606 Klinisk praksis 3 nevorpsykologi 7.5sp med PSYPRO4606 Praktisk klinisk terapiopplæring i nevropsykologi
• PSYK4602 Klinisk praksis 1 barn og ungdom overlapper 7.5sp med PSYPRO4602 Praktisk klinisk terapiopplæring - barn og ungdom
• PSYK4700 Hovedoppgaven overlapper 30sp med PSYPRO4700 Hovedoppgaven
• PSYK4800 Hovedpraksis overlapper med 30sp med PSYPRO4800 Hovedpraksis

SOS1002 (15sp) Samfunnsvitenskapelig forskingsmetode overlapper 7.5s med PSYK4111 Psykologisk forskningsmetode (7,5 sp). og PSYK4317 Kvantitativ metode 2.

PED1005 Innføring i vitenskapsteori og forskningsmetode (7,5sp) er faglig overlappende med PSYK4111 Psykologisk forskningsmetode (7,5sp)

Studenten må levere politiattest ved studiestart.

Studieprogrammet omfattes av § 6-1 annet ledd i forskrift om opptak til høyere utdanning. NTNU har i universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 4-9 første ledd hjemmel til å innhente barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39 i forbindelse med opptak. Det følger av uhl. § 4-9 annet ledd at dersom det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning. Her gjør vi spesielt oppmerksom på at NTNU vil, ved opptak til studier hvor det er mulighet for at studenter vil gjennomføre minst én praksisperiode i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innhente politiattest som beskrevet i helse- og omsorgstjenesteloven § 5.4.

Søkere som har fått tilbud om studieplass og som har merknad på politiattesten, må sende den til NTNU innen tre uker. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere denne ved studiestart. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Mer informasjon finnes her: www.ntnu.no/studier/opptak/politiattest

Praksisstudiene består av flere praksisperioder inkludert en hovedpraksis. Studentene gjennomfører tre kortere perioder med observasjonspraksis i første, tredje og sjette semester, hvor de følger en psykolog gjennom hans/hennes arbeidshverdag. I 7. semester har studentene fem dager klinisk praksis og problembasert læring (PBL) i spesialisthelsetjenesten, hvor de både skal observere psykologer og utøve enkelte psykologfaglige oppgaver selv. I 8.-10. semester har studentene internklinisk praksis ved instituttets egne psykologiske poliklinikker (barne-, voksen- og nevroklinikk), før de avslutter studiet med ekstern hovedpraksis. Det totale praksisomfanget er estimert til 40 ukers varighet, hvorav hovedpraksis utgjør minimum 24 uker fulltids sammenhengende utplassering i relevante helse- og velferdstjenester.

Gjennom praksisstudiene får kandidatene variert erfaring i arbeid med ulike alders- og målgrupper og psykologiske problemstillinger innenfor helse- og velferdstjenester på ulike nivåer. Praksisperiodene skal gi kandidatene erfaring med selvstendig utført utredning, diagnostisering og behandling. I tillegg får kandidatene erfaring med tverrprofesjonell samhandling, aktuelt lovverk og systemkunnskap.

Retningslinjer for PSYPRO4800/PSYK4800 Hovedpraksis - Profesjonsstudiet i psykologi/Psykologutdanningen i psykologi

Formål:

Hovedpraksis har som hovedformål at studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og erfaring med klinisk psykologisk arbeid.

Under praksistiden skal studenten i særlig grad gis muligheter til å integrere teori og praksis, samt få kjennskap til psykologens plass og rolle på praksisstedet. Studenten skal under praksisperioden få anledning til å utføre selvstendig psykologisk arbeid. Ensidig rutinearbeid skal unngås. Studenten bør også få erfaring i samarbeid med andre yrkesgrupper, samt få kjennskap til forvaltningsmessige forhold som styrer eller regulerer virksomheten som lovverk, organisasjon og administrasjon.

Studenten skal under praksisperioden følge fagetiske retningslinjer for psykologers yrkesutøvelse og tilpasse seg regler og rutiner på praksisstedet.

Retningslinjer:

1. Hovedpraksis foregår ved virksomheter/institusjoner som IPS har godkjent. Hovedsakelig vil dette skje gjennom faste avtaler, men virksomheter/institusjoner kan godkjennes i en begrenset periode og etter nærmere avtaler dersom de oppfyller kravene til praksisplasser. All hovedpraksis må tas ved ett og samme praksissted.

2. Veileder ved virksomheten/institusjonen har ansvaret for opplæringen av studenten ved praksisstedet.

3. Virksomheten/institusjonen avgjør i samarbeid med IPS hvilke(n) psykolog(er) som skal være veileder. Veileder skal være psykologspesialist. Psykologer uten spesialistkompetanse, men med minst tre års relevant erfaring, kan vurderes individuelt. Vurderingen vil vektlegge veileders erfaring, kompetanse og egnethet for rollen.

4. Veileder har det formelle ansvaret for studentens praksis ved virksomheten/institusjonen, og det forutsettes at veileder har oversikt over og kontroll med at oppgaver utføres faglig og fagetisk forsvarlig. Veileder skal være ansvarlig for fordeling og forvaltning av studentens arbeidsoppgaver og arbeidsbelastning. Ved fordeling av oppgaver skal veileder ta hensyn til opplærings- og utdanningsmessige aspekter, slik som bredde og læringsmål.

5. Hovedpraksis er på 6 måneder. Praksisperioden ved institusjonene er 24 uker som ordinært skal gjennomføres innenfor en 6 måneders periode, fortrinnsvis i tiden 01.01 til 31.06. Utover denne tiden er det 2 ukers (60 timers) obligatoriske kurs. Disse timene kan om ønskelig innarbeides innen de 24 ukene som praksisperioden varer eller som forlengelse i tid. Avvik fra gjennomføring av praksisperioden må godkjennes av IPS. Det er imidlertid ikke anledning til å forkorte praksisperioden (24 uker) ved å innarbeide tid.

6. Hovedpraksis omfatter gjennomsnittlig 28 timer pr. uke, som betyr at studenten skal tilbringe denne tiden ved virksomheten/institusjonen. Innen rammen av denne ukenormen må studenten, etter avtale med sin praksisveileder, legge opp en timeplan som best kombinerer praksisinstitusjonens program med studentens undervisning.

7. Under hovedpraksis skal studenten gis opplæring gjennom regelmessig veiledning og tilsyn. Det skal avsettes 2 timer pr. uke (2x 45 min) til veiledning hvorav 1 time er fast individuell veiledning. Øvrig veiledningstid kan organiseres etter hva som anses som mest hensiktsmessig for studentens utviklings- og læringsbehov, eksempelvis ved gruppeveiledning. Gruppeveiledning er godkjent dersom det er oppnevnt en psykolog som har rollen som veileder i gruppen. Videre kan ikke gruppestørrelsen være større enn 5 for at det skal godkjennes som gruppeveiledning. Det forutsettes at veileders tilgjengelighet er god for å ivareta studentens eventuelle behov for konsultativ bistand utenom avsatt veiledningstid.

8. Veileder skal i løpet av praksisperioden observere studenten i direkte kontakt med brukere/pasienter ved institusjonen/virksomheten. Veileder kan da enten delta i studentens timer, observere videoopptak av studentens arbeid eller tilsvarende. Veileder vurderer omfanget av observasjonen ut ifra studentens opplæringsbehov, men det forutsettes at det er nødvendig med minst 3 slike observasjoner i løpet av praksisperioden for å oppnå tilstrekkelig kvalitetskontroll av studentens arbeid og for å ha tilstrekkelig grunnlag for å gjøre skikkethetsvurderinger (ref pkt 20).

9. Studentene er pålagt taushetsplikt, som er undertegnet ved IPS. Virksomheten/ institusjonen avgjør om ytterligere taushetserklæring skal kreves for arbeid på praksisstedet.

10. Studentene skal legge fram opplysninger/informasjon om praksisstedet som del av obligatorisk undervisning. Praksisstedet skal dog kunne være kjent med ev. opplysninger som kan være av fortrolig karakter, og godkjenne dette.

11. Studenten har anledning til å legge fram klientmateriale i anonymisert form på praksisseminar etter godkjenning av veileder. Veileder og student har ansvar for at opplysninger ikke blir brukt på annen måte og at alt materiale som ikke tilhører klientens journal blir fjernet/slettet ved semesterets slutt.

12. Det er adgang til å motta økonomisk kompensasjon for arbeid som utføres som del av praksis, men det er en forutsetning at dette ikke skjer på bekostning av allsidighet i arbeidsoppgaver og erfaring under praksistiden. Økonomisk kompensasjon må forhåndsgodkjennes av IPS. Det er viktig at student og praksissted har en tydelig avklaring om arbeid med økonomisk kompensasjon er en del av hovedpraksis eller faller utenom. Studenter skal melde fra til IPS der de tar lønnet arbeid ved praksisplasser.

13. Studenten gis anledning til å ta ut 5 «egenmeldingsdager» på grunn av sykefravær i løpet av praksisperioden. Samlet sykefravær over en uke må innarbeides. Ved lengre tids sykefravær skal ansvarlig ved IPS varsles. Studenten skal gis anledning til å ta fri i påskeuka ved å benytte oppstart fleksitid eller å innarbeide tiden på annet vis. Annet fravær godkjennes ikke.

14. Virksomheten/institusjonen har ansvar for å skaffe studenten hensiktsmessig arbeidsplass/kontor og øvrige hjelpemidler ut fra de oppgaver som skal utføres.

15. Utgifter knyttet til arbeidsoppgaver eller arbeidsoppdrag som inngår i praksis dekkes av virksomheten/institusjonen.

16. IPS vil gjennom egne ansatte på Psykologiske poliklinikker holde kontakt med praksisstedet/veileder under praksisperioden, og være behjelpelig i spørsmål av faglig og administrativ art.

17. Veileder og student har plikt til å varsle praksislærer så snart som mulig dersom det inntrer endringer i praksisopplegget som bryter med hovedformålet for praksis eller vedtatte retningslinjer. I de tilfeller hvor det kan være tvil om praksis kan godkjennes, skal veileder tilsvarende varsle Psykologiske poliklinikker.

18. Både IPS og praksisstedet har ansvar for å gi melding i god tid hvis praksisplasser ikke kan benyttes. For nærmere angivelse av frister for varsling vises til avtaler mellom IPS og virksomheten/institusjonen.

19. IPS godkjenner praksis etter tilråding fra veileder. Tilrådingen skal være skriftlig og følge vedtatte retningslinjer for godkjenning av praksis. Klage behandles ved IPS.

20. Forskrifter for skikkethetsvurdering gjelder hele studiet, og det forutsettes at institusjon og veileder er kjent med disse. Forskriftene finnes tilgjengelig på NTNUs nettsider. Veileder har ansvaret for å gjøre fortløpende skikkethetsvurderinger i løpet av praksisperioden. Ved tvil eller spørsmål knyttet til dette bør veileder kontakte praksislærer ved IPS for drøfting.

21. Dersom det ved gjennomføring av praksisstudier oppstår tvil om studenten kan bestå praksisstudiet, skal det gis skriftlig varsel til studenten og IPS, så snart som mulig. Slikt varsel skal gis senest tre uker før praksisperiodens slutt. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisperioden.

22. Hovedpraksis skal kontinuerlig evalueres i samarbeid mellom IPS, studenten og praksisstedet. IPS skal tilordne en praksislærer til hver student som er i hovedpraksis. Student og veileder skal ha en oppstartsevaluering etter ca. 3 uker i praksis. Student skal sende en oppsummering av denne evalueringen til sin praksislærer. Praksislærer skal ta initiativ til å sette opp en midtveisevaluering omtrent midtveis i praksisperioden. Midtveisevaluering foregår gjennom et møte mellom veileder, student og praksislærer. Ved praksisavslutning plikter veileder å sende inne sluttevalueringsskjema til IPS.

Retningslinjer for gjennomføring og evaluering av klinisk praksis.

Generelt

På Psykologutdanning ved NTNU har studentene veiledet klinisk praksis i flere emner. Klinisk praksis har som mål å gi studentene erfaring i anvendt psykologi. Dette innebærer at studentene skal bruke, og utvikle teoretisk og metodisk kompetanse i bistand eller behandling av ulike brukergrupper.

Klinisk praksis medfører andre oppgaver og roller enn læringsaktiviteter flest. Studenter skal fungere i roller hvor det settes spesielle krav av så vel faglig, fagetisk og personlig karakter. Klinisk praksis evalueres av faglige veiledere og gis karakteren bestått/ikke bestått.

Det kreves at ferdigutdannede psykologer skal være dyktige i mellommenneskelig kommunikasjon og at de har gode teoretiske kunnskaper som de overfører til praktiske ferdigheter. En kan forvente at studenter er usikre og ikke ferdig utlært i en slik rolle, og at det kan ta noe tid før de utvikler trygghet nok til å bruke sitt personlige og faglige register i terapeutrollen.

Veiledningen av studentene skal i hovedsak dreie seg om å bygge på og utvikle faglige kunnskaper og personlige forutsetninger. Den løpende skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studietiden.

Regler relatert til arbeidsliv/praksissted

Studenten skal i praksisstudiene rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder arbeidslivet. Studenter i praksis faller inn under Lov om yrkesskadeforsikring og Lov om skadeerstatning samt arbeidsmiljøloven. Studentene omfattes også av folketrygdlovens regler om yrkesskade. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, skal studenten rette seg etter de regler som regulerer atferd i tjenesten.

Studenten er underlagt taushetsplikt nedfelt i gjeldende lov- og regelverk. Studenten skal være gjort kjent med bestemmelser om taushetsplikten og avgitt taushetsløfte i samsvar med Lov om universiteter og høyskoler § 12-7.

NTNU tar ikke ansvar dersom studenten forårsaker skade på materiell og lignende på praksisplassen. For å sikre seg mot å komme i et mulig ansvarsforhold dersom det skulle skje en skade, bør studenten som hovedprinsipp avstå fra å benytte bil eller annet materiell som tilhører ansatt eller pasient/bruker/elev/medelev på praksisplassen. Dersom slik bruk er forutsatt på en praksisplass, kan studenten kreve å få avklart ansvarsforholdene før oppstart i praksisperioden.

Evaluering

Evaluering av klinisk praksis vil følgelig inkludere de tre hovedfaktorene faglige krav, personlig fungering og fagetikk. I tillegg må studenten innfri minimumskrav til oppmøte. Det er vanligvis krav om oppmøte på minimum 80%, men enkelte emner har øvelser og ferdighetstrening som kan ha krav om 100% oppmøte. Oppmøtekravet gjelder både ens egne og medstudenters terapi- og veiledningstimer under intern klinisk praksis. Fravær fra obligatorisk aktivitet håndteres etter «Retningslinjer – Fravær ved obligatorisk aktivitet» etablert ved instituttet.

1. Faglige krav

Ved evaluering av praksis vil evne til forståelse av anvendte/ kliniske problemstillinger og evne til å praktisere/gjennomføre tiltak med utgangspunkt i en teoretisk og metodisk forståelse være avgjørende. For såkalt skyggepraksis stilles det ikke tydelige faglige krav. I de faglige kravene inngår krav til forståelse og fremstillingsevne av kliniske problemstillinger gjennom skriftlig arbeid. Når det gjelder internklinisk praksis spesielt, skal journal og epikrise være tilfredsstillende ført før praksis kan godkjennes.

2. Personlig fungering

Selv om psykologer arbeider ut fra ulike teoretiske modeller og har ulike personlige forutsetninger som klinikere, vil utviklingen i terapeutrollen forutsette interesse for og engasjement i faget så vel som i brukernes problemstillinger. Slike holdninger vil naturligvis fremme utvikling som praktikere, og være av avgjørende betydning for hvor vellykket studentarbeidet blir. I evaluering av klinisk praksis vil personlige forutsetninger og fungering bli vurdert. En vil her vektlegge bl.a. evne til samarbeid, evne til selvstendighet og evne til planlegging og gjennomføring av tiltak.

3. Fagetikk

Fagetikk omhandler både faglige og etiske standarder, og problemstillinger knyttet til fagetikk er nedfelt i ulike lovverk og retningslinjer. For psykologer og studenter er Lov om helsepersonell og Etiske prinsipper for nordiske psykologersærlig viktige. Viktige stikkord i denne sammenhengen er respekt for individets grunnleggende rettigheter, verdighet og integritet, konfidensialitet og taushetsplikt; og ansvar for yrkesutøvelsen.

Vurderingsprosedyrer og rett til klage

Studenter har krav på å bli orientert på et tidligst mulig tidspunkt dersom det er tvil om praksis kan godkjennes. Veileder har et særlig ansvar for å drøfte med student hvordan den oppståtte situasjonen kan løses på best mulig måte.

For å få godkjent klinisk praksis må studentens faglige nivå og personlige fungering samt fagetiske standard vurderes som tilfredsstillende. Handlinger som viser at studenten ikke møter de forventede faglige kravene kan føre til at praksisen avsluttes umiddelbart og at studenten ikke består emnet.

Dersom det ved gjennomføring av praksisstudier oppstår tvil om studenten kan bestå praksisstudiet, skal det gis skriftlig varsel så snart som mulig. Slikt varsel skal gis senest tre uker før praksisperiodens slutt. For praksisperioder på fem uker eller mindre skal varsel gis halvveis i perioden. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisperioden. For veldig korte praksisopphold vil det være umulig å gi tidlig advarsel. Emneansvarlig må da i etterkant av praksisen diskutere mulig advarsel og eventuelle tiltak med praksisstudenten.

Prosedyrene ved underkjenning av intern klinisk praksis er at veileder i første omgang gir tilbakemeldinger til student om avvik fra retningslinjer for praksisgodkjenning. Skulle dette ikke føre frem mot bedring vil det være nødvendig at veileder drøfter den oppståtte situasjon med daglig leder/klinikkansvarlig. Daglig leder/klinikkansvarlig må kontaktes da han/hun har et overordnet ansvar for daglig drift og behandlingsansvar, og følgelig må ha informasjon om alle viktige forhold som påvirker behandlingsforløp, herunder studentenes fungering. I de tilfeller hvor daglig leder/klinikkleder selv er veileder vil det være naturlig å samarbeide med en annen ansatt med klinisk- og veiledningskompetanse.

Dersom det er tvil om praksis kan godkjennes, skal studenten innkalles skriftlig til møte med veileder og daglig leder/klinikkleder. På møtet skal årsaken til at det er reist tvil om studenten kan bestå emnet drøftes og studenten kan tilbys ytterligere veiledning. Det skal skrives referat fra møtet. Dersom studenten ikke møter, har han/hun gitt fra seg muligheten til informasjon om bakgrunnen for vurderingen i emnet og å få ytterligere veiledning i praksisen.

Ved alvorlige faglige utfordringer hos studenten kan praksis avsluttes uten at studenten får anledning til å forbedre praksis. I slike tilfeller skal studenten varsles umiddelbart. Avgjørelsen tas av faglig veileder i samråd med klinikkleder. Vurdering av kandidater som «ikke bestått» skal vise til kriterier for bedømmelse, og være skriftlig.

Tilsvarende prosedyre gjelder også for underkjenning av emnene Psykologrollen 1 – 4 (tidligere Klinisk praktikum 1 – 4). I slike tilfeller skal emneansvarlig kontaktes. Emneansvarlig vil da møte praksisstudent og vurdere hvorvidt det må gis advarsel og eventuelle tiltak.

Studenten skal være orientert om rett til klage og begrunnelse Lov om universiteter og høyskoler - Lovdata, § 11-9 og 11-10. Studenter kan ikke påklage vurdering av klinisk praksis som ikke lar seg etterprøve. Studenten kan likevel påklage formelle feil ved eksamen. Studenter har adgang til å gjenoppta en praksisperiode en gang.

Retningslinjene gjelder for følgende emner:

PSYK4301 Psykologrollen 1

PSYK4302 Psykologrollen 2

PSYK4303 Psykologrollen 3

PSYK4304 Psykologrollen 4

PSYK4602 Klinisk praksis 1, barn og ungdom

PSYK4604 Klinisk praksis 2, voksne

PSYK4606 Klinisk praksis 3, nevro

Alle emner bortsett fra MH2002, ex.phil og valgfritt emne må være bestått før man kan ta emne PSYK4600 Utredning og behandling 1, klinikkforberedende.

Emner i semester 8-11 kan ikke avlegges tidligere i studieløpet.

Studenter som har fullført alle emner og som har levert inn hovedoppgaven innen 1. mai vil kunne søke om å starte opp med hovedpraksis i oktober samme år.

• PSYK4301 – 4304 Psykologrollen 1-4
• PSYK4521 - Forebygging, helsefremming, system og forvaltning 1
• PSYK4522 - Forebygging, helsefremming, system og forvaltning 2
• PSYK4600 - Utredning og behandling 1, klinikkforberedende
• PSYK4601 - Utredning og behandling 2, klinisk barne- og ungdomspsykologi
• PSYK4602 - Klinisk praksis 1, barn/ungdom
• PSYK4603 - Utredning og behandling 3, klinisk voksenpsykologi
• PSYK4604 - Klinisk praksis 2, voksne
• PSYK4605 - Utredning og behandling 4, Klinisk nevropsykologi
• PSYK4606 - Klinisk praksis 3, nevro
• PSYK4800 Hovedpraksis

Psykologutdanningen er et 6-årig profesjonsstudium, som er satt sammen av emneeksamener innenfor en ramme på tolv semester.

• Semester 1-6 består av psykologiske basaldisipliner og anvendelsen av disse, psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling og psykologforberedende emner.
• Semester 7-11 inneholder psykologisk utredning og behandling av barn, ungdom, voksne og nevropsykologi. Opplæring foregår ved instituttets egne klinikker. I tillegg er det emner innenfor helsefremming og forebygging, forskningsmetode og hovedoppgave.
• I studiets 10. og 11. semester skriver studenten - under veiledning - en hovedoppgave som er et selvstendig vitenskapelig arbeid, 30 sp, om tema relevant for psykologisk teori eller praksis. Hovedoppgaven skal bidra til å integrere de ulike deler av utdanningen og forutsetter at en kan håndtere psykologiske begreper og metoder på et nivå som er vanlig i psykologisk faglitteratur.
• Semester 12 består av Hovedpraksis. Det er en sammenhengende praksisperiode som varer i 26 uker, inkludert 2 uker semianr. Studentene er på arbeidsplasser for psykologer og påtar seg psykologarbeid under veiledning av en erfaren psykolog.
• Studiet inneholder ett valgfritt emne lagt til semester 4. Her er det stor valgfrihet når det gjelder emne, men det må være på bachelornivå og ikke overlappende med obligatoriske emner i graden.

Det foreleses en gang pr. år i alle emner, med unntak av PSYK4121, PSYK4522, PSYK4601, PSYK4602, PSYK4603, PSYK4604, PSYK4605 og PSYK4606, som har forelesning hvert semester. På grunn av kapasitetsspørsmål i internklinikkene vil studentkullet i disse emnene bli delt i to.

Cand. psychol.- graden er utgangspunkt for de ulike spesialiseringsløpene for psykologer:

Kurs og utdanning - Medlem - Norsk Psykologforening (psykologforeningen.no).

Graden kvalifiserer også for opptak til ph.d.-program.

Psykologutdanningen gir grunnlag for å kunne praktisere selvstendig som psykolog i Norge.

Kompetansen som psykolog er etterspurt i arbeidslivet. Psykologer arbeider innenfor mange sektorer i samfunnet, for eksempel:

• Kommunale tjenester, bl.a. kommunepsykolog, helsestasjon, barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
• Spesialisthelsetjenesten, bl.a. psykisk helsevern for barn, unge og voksne, rusbehandling og nevropsykologi. Man kan jobbe på poliklinikker, døgnavdelinger eller som en del av ambulante team.
• Sakkyndighetsarbeid, f.eks. rettspsykiatriske oppdrag eller barnefaglig sakkyndig i saker knyttet til barnefordeling og vurderinger innen barnevernet
• Privat praksis
• Akademiske stillinger, f.eks. undervise på universitet og høyskoler
• Forskning
• NAV
• Konsulent innen arbeidspsykologi, organisasjons- og ledelsesutvikling

Kompetent yrkesutøvelse

Sentralt i psykologers yrkesutøvelse er arbeidet for å forbedre menneskers livsvilkår og livskvalitet. Dette skjer gjennom utvikling og formidling av psykologisk kunnskap, og ved praktisk anvendelse av denne kunnskapen. Psykologers arbeidsfelt omfatter individer, grupper og organisasjoner. En vesentlig del av psykologens kompetanse blir å kunne innhente og vurdere informasjon som kan danne grunnlag for relevante tiltak. Kompetent yrkesutøvelse krever både evne til selvstendig faglig vurdering og til samarbeid med kollegaer og andre faggrupper. Psykologer stilles ofte overfor ømfintlige problemstillinger i sin yrkesutøvelse. Psykologyrket stiller derfor særlige krav til ansvarsfullhet, høyt faglig nivå, integritet og en profesjonell og fagetisk holdning. De mellommenneskelige relasjonene er vesentlige, og kvaliteten på arbeidet er nært forbundet med yrkesutøverens personlige forutsetninger. Psykologutdanningen ved NTNU legger derfor vekt på å gi studenten muligheter til å utvikle sine personlige forutsetninger gjennom studietiden.