Informasjonsbehandling - bachelor

Generell studiekompetanse.

Særskilte matematikkrav (se samordna opptak: www.samordnaopptak.no)

Opptakskravet til studiet er generell studiekompetanse + R1 / S1 + S2.

Med disse opptakskravene er studiet et alternativ til de som ønsker en IT-utdanning, men som ikke tilfredsstiller de krav som eksempelvis ingeniørutdanningen setter til spesiell studiekompetanse.

Studiet vil også etter revidering av studieplanen være velegnet som videre- og etterutdanning for store yrkesgrupper. Vi har gjennom flere år sett at et økende antall studenter med tidligere utdanninger innenfor de økonomiske fagområdene har kommet inn på studieprogrammet, og gjennomfører dette i kombinasjon med arbeid.

Kjønnsfordelingen i rekrutteringen til teknisk utdanning er skjev. Antall jenter som velger denne typen utdanning er relativt lav. Det er en allmenn oppfatning at det er ønskelig med en jevnere fordeling mellom kjønnene, spesielt innen databransjen, og da ikke først og fremst av hensyn til jentene selv, men også av hensyn til bransjen og fagområdet.

Bachelorstudiet i Informasjonsbehandling legger vekt på både den tekniske og den ikke-tekniske siden ved fagområdet. Dette samspillet bør appellere til jenter spesielt, da det er en allmenn antagelse at jenter er mer interessert i bruken av teknologien enn i teknikken som sådan.

Studiet er nettbasert via Internett. Du kan studere hjemmefra. Du bruker eget datautstyr og får undervisning og lærestoff over Internett. For nettstudenter er det ekstra viktig med god disiplin og gode studievaner. Vi prøver å tilby gode møteplasser, både synkrone og asynkrone, men hovedvekten i studiet er asynkron.

I henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring benytter studiet ulike vurderingsformer for å måle at studentene har nådd læringsutbyttene. Det benyttes for eksempel individuell skriftlig/digital eksamen, mappevurdering, flervalgsoppgaver, prosjektoppgaver, presentasjoner, gruppevurderinger og vurdering av andres arbeid. Undervisningsformen gjør i stor grad bruk av underveisvurdering og tilbakemeldinger til studentene. Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og gjennomføres som oftest i samarbeid med næringslivet. Vurderingen av bacheloroppgaven gjøres på grunnlag av innlevert rapport, prosess og prosessdokumentasjon, samt muntlig presentasjon hvor studenten utdyper og forklarer oppgavens innhold og konklusjoner ovenfor sensurkomiteen. Avhandlingen og muntlig presentasjon gis en felles vurdering.

Siden studiet i sin helhet er fjernundervist vil tradisjonell skriftlig eksamen bli brukt i noe større omfang enn andre informatikkstudier. Det vil være mulig å avlegge eksamen lokalt/digitalt, f.eks. på en videregående skole i nærheten av studentens hjemsted. Eksamens varighet varierer fra 3 til 5 timer.

I prosjektemnene vil det i utstrakt grad bli gitt underveisvurdering. I disse emnene er vurderingen av selve prosjektgjennomføringen og prosjektprosessen like viktige som vurdering av det tekniske IT-faglige innholdet.

Karakterskalaen A, B … F benyttes for de fleste fagene. A er beste karakter, F gir ikke bestått. Det gis kun enkeltresultater og ikke gjennomsnittskarakter for hele studiet.

Nærmere opplysninger om vurderingsform fremkommer i den enkelte emnebeskrivelse.

Det er store mengder informasjon i dagens bedrifter. Det er en stor utfordring å forvalte informasjonen godt. Med en bachelor i informasjonsbehandling får du kunnskap om god behandling av informasjon.

Studiet er nettbasert så du kan studere hjemme hos deg selv eller i kombinasjon med jobb. Studiet er både praktisk rettet og solid forankret i teori.

Bachelor i Informasjonsbehandling er et heltidsstudium og legger opp til 1500 - 1800 timer per studieår totalt for undervisningsaktiviteter og selvstendig arbeid.

• 40 – 42,5 timer pr uke (gjennomsnitt for studieåret).
• Et emne på 7,5 studiepoeng tilsvarer ca. 5 uker arbeid.

F1: Kandidaten kan se behov for, være pådriver for og planlegge små og mellomstore informasjonsløsninger for virksomheter.

F2: Kandidaten kan sette opp og integrere ulike IT-tjenester og systemer, og få dem til å samspille.

F3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse og tilpasse seg til den aktuelle arbeidssituasjon, også i team og i en tverrfaglig sammenheng.

F4: Kandidaten kan komme med anbefalinger om virksomhetens IT-løsninger og samtale med eksperter på enkeltområder.

F5: Kandidaten behersker verktøy og teknikker for å behandle informasjon og kan kommunisere systemers funksjon og virkemåte overfor ledelse, medarbeidere og kunder.

G1: Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av informasjonsteknologiske produkter og løsninger og evner å se disse i et livsløpsperspektiv.

G2: Kandidaten kan delta i planlegging og realisering av informasjonshåndteringsprosjekter, alene eller i team.

G3: Kandidaten kan forklare både skriftlig og muntlig hvordan data- og informasjonsteknologi kan brukes for å realisere virksomhetens strategier og forretning på en sikker og kostnadseffektiv måte.

G4: Kandidaten kan bruke ulike nettbaserte faglige fora og nettverk til faglig erfaringsutveksling.

G5: Kandidaten kjenner til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling av informasjonssystemer, både åpen kildekode og kommersielle løsninger.

K1: Kandidaten kan vise bred kunnskap om hvordan datateknologi og nettløsninger kan brukes til å bygge opp bedriftens forvaltning og administrasjon av informasjon.

K2: Kandidaten demonstrerer grunnleggende kunnskaper om relevante metoder, arbeidsmåter og god praksis for oppbygging av datasystemer og nettbaserte løsninger.

K3: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor informatikk, og spesielt informasjonsbehandling.

K4: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom effektiv informasjonsinnhenting med dataverktøy og tjenester, og i kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksisfeltet.

K5: Kandidaten kan vise kunnskap om utviklingstrekk og samfunnsgevinster ved bruk av informasjonsteknologi.

Studiet gjennomføres i sin helhet som fjernundervisning via internett. De viktigste kommunikasjonskanalene med studentene er via web, elektronisk post og Blackboard. Det inviteres til, og oppfordres til å delta på en samling i Trondheim i begynnelsen av det første studieåret.

Vår modell for fjernundervisning er relativt enkel og i stor grad tekstbasert. Vi benytter oss hovedsakelig av teknologi som er hyllevare, og baserer kommunikasjon med studenter på asynkrone løsninger. Studentene må selv være aktive brukere av Internett-tjenestene, og får på denne måten praktisk erfaring med noe av det som er hovedtemaet i studiet. Tilnærmingene varierer fra emne til emne, men multimediapresentasjoner og webseminar benyttes for å utdype spesielle tema i en enkelte emner. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle emner som i større grad tar i bruk mer interaktive læringsformer, og enheten har i 2019 etablert en egen e-læringslab med sikte på å utfordre faglærerne på videreutvikling av eget undervisningsopplegg over nett.

Det å gi undervisning av IKT-emner via nettet er gunstig. Da kan datamaskinen både være læringsarena og også fungere som IKT-laboratorium. De fleste IT-studentene er også fortrolige med å benytte nettet som kommunikasjonskanal og samarbeidsforum. Valget av asynkrone løsninger er gunstig både ut fra pris på tilgjengelig teknologi, skalerbarhet og ut fra voksnes behov for å studere på selvbestemte tidspunkt.

I studiet legges i stor grad skriftlig kommunikasjon til grunn. Øving i å oppfatte skriftlig informasjon, og det å selv måtte framlegge faglige emner skriftlig både ved å besvare øvingsoppgaver og ved å utvikle delrapporter, analyser og sluttrapporter i forbindelse med prosjektarbeider, er en viktig tilleggseffekt ved fjernundervisningen. Gjennom fjernundervisningen innøves skriftlig kommunikasjon som en del av arbeidsformen, selv om dette ikke er noe faglig hovedtema i studiet.

Undervisningsformen gjør i meget stor grad bruk av underveisvurdering og tilbakemeldinger til studenten. Først og fremst i form av tilbakemeldinger og vurdering av øvinger, delprosjekter og gruppearbeider. Prosjektarbeid og prosjektstyring er tema gjennom hele studiet. Undervisningen i flere av fagene er utpreget prosjektbasert, og denne arbeidsformen egner seg godt i forbindelse med fjernundervisningsformen. Tilbakemeldingene vil i stor grad være av formativ art, men for prosjektemnene vil også selve prosessen vurderes og i vesentlig grad bidra til sluttvurderingen.

Siden studiet er fjernundervist, vil det være enkelt for studentene å ta deler av studiet i utlandet. Da kan de enten følge våre emner over internett, eller de kan finne erstatningsfag ved utenlandske læresteder.

Studiet kvalitetssikres med de rutiner som til enhver tid gjelder ved NTNU generelt og IDI/AIT spesielt. Det eksisterer rutiner for studieevaluering og evaluering av undervisningen på alle nivå - fra evaluering av den totale studiesituasjonen og ned til evaluering av lærestoffet for hver enkelt uke. Studieevalueringen ved dette studiet avviker fra NTNU´s kvalitetssystem ved at det i emneevalueringen benyttes både referansegrupper og spørreskjema ved emneevaluering. Resultatene av emneevalueringene brukes i det videre utviklingsarbeidet. De presenteres og diskuteres i plenum i kollegiet, i kvalitetsutvalget og med studentrepresentanter.

Fokus på kvalitetsutvikling er lagt på planlegging og realisering av studentaktive læringsformer, studieavtaler og nye evalueringsformer som kan implementeres i forbindelse med fjernundervisning.

Fjernundervisning er i sin form fleksibel, og den enkelte student vil da selv i stor grad bestemme progresjonen. Studenten kan kommunisere med lærere og medstudenter via datamaskin og nett. I enkelte emner tilbys frivillige samlinger der studenter og lærere treffes ansikt til ansikt, gjerne ved bruk av ulike type samhandlingsteknologi.

Studiet består av tre hoveddeler:

1. Grunnlagsfag (60 studiepoeng). Fagsammensetningen tilsvarer den typiske fagsammensetningen ved de aller fleste ettårige IT-studier i Norge, og gir en grundig innføring i de viktigste grunnleggende emner innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
2. Breddefag (30 studiepoeng). Breddefagene skal sikre en faglig bredde i studiet. Dels er dette fag innen økonomi, administrasjon og organisasjon. Dels er det fag innen andre greiner av IKT enn det området som studentene skal spesialisere seg i. Enkelte breddefag er valgfag, slik at studenten til en viss grad kan profilere studiet etter eget ønske.
3. Spesialiseringsfag (90 studiepoeng). Spesialiseringsfagene skal sikre en spesialisering innen hovedtemaene i studiet, nemlig organisering og distribusjon av elektronisk informasjon, og utvikling og drift av avanserte web- og e-handelsløsninger.

Grunnlagsfagene er samlet i første studieår, og danner et godt grunnlag for det videre studiet. Breddefagene og spesialiseringsfagene er spredt utover de øvrige to studieår. Det kan hevdes at det er naturlig å samle breddefagene i en sammenhengende blokk, for eksempel i starten av studiet. Dette er ikke gjort av faglige grunner. Både breddefagene og spesialiseringsfagene spenner nemlig over et bredt faglig nivå. Dette gjør at de må spres over to år for å sikre at studentene har tilstrekkelig forkunnskap til hvert enkelt fag.

Fagsammensetning

Nedenfor vises en oppsummering av emnesammensetningen i ulike semester og studieår i studieplanen.

Første semester

Første semester består av fire emner. Tilsammen gir dette studentene en grunnleggende innføring innen informatikk og økonomi:




• Informasjonsteknologi grunnkurs (7,5 SP): Emnet gir studentene grunnleggende innføring i informasjonsteknologi og programmering.
• Webteknologi og teamarbeid (7,5 SP): Emnet gir studentene grunnleggende innføring i webpublisering, HTML, prinsipper for webdesign og multimedia på web, i samarbeid i team.
• Økonomisk styring og regnskap (7,5 SP): Emnet gir studentene grunnleggende innføring i viktigheten av økonomistyring, grunnleggende regnskapsføring og vurderingsprinsipper.
• Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5 SP): Emnet gir studentene et utvidet perspektiv på universitetsstudier ved NTNU gjennom en innføring i filosofi- og vitenskapshistorie.




Andre semester

Andre semester består av fire emner. Her videreføres grunnleggende dataemner, sammen med programmering og samhandling:




• Databaser (7,5 SP): Emnet gir studetnene grunnleggende innføring i databaser.
• Datateknikk og operativsystemer (7,5 SP): Emnet gir studentene grunnleggende innføring datamaskinarkitektur og operativsystemer.
• Objektorientert programmering (7,5 SP): Emnet gir studentene videregående innføring i programmering og programmeringsprinsipper.
• Datakommunikasjon (7,5 SP): Emnet gir studentene grunnleggende innføring i standardisering og lagdelt kommunikasjon.




Tredje semester

Tredje semester består av fire emner. Her er fokuset på grunnleggende dataemner, programmering, informasjonsforvaltning og sikkerhet:




• Webutvikling (7,5 SP): Emnet gir studentene videregående innføring i programmering.
• Big data (7,5 SP): Emnet gir studentene videregående innføring i hvordan big data kan bidra til forretningsverdi for virksomheten, og teknikker for å nyttiggjøre seg dette.
• Informasjonssikkerhetsstyring (7,5 SP): Emnet gir studentene grunnleggende innføring i eksterne og interne trusler mot informasjonssikkerheten i virksomheter.
• Skytjenester som arbeidsfalte (7,5 SP): Emnet gir studentene en innføring hvordan man setter opp en organisasjon i skyen, administrerer tjenestene og sikkerhetsaspekter tilknyttet sky-tjenester.




Fjerde semester

Fjerde semester består av fire emner. Her videreføres programmering, sammen med forvaltning, strategi og sikkerhet:




• Kvalitet i og testing av programvaresystemer (7,5 SP): Emnet gir studentene videregående innføring i programmering.
• Business Intelligence (7,5 SP): Emnet gir studentene videregående innføring i business intelligence og datavisualisering i praksis.
• Digital strategi i organisasjoner (7,5 SP): Emnet gir studentene videregående innføring i den strategiske dimensjonen ved IT og understøttelse av forretningsprosessene.
• IT Tjensteforvaltning (7,5 SP): Emnet gir studentene en introduksjon til kontinuerlig tjenesteforbedring med tilhørende prosesser og funksjoner.

Femte semester

Femte semester består av et områdeemne og tre valgemner.

• Områdeemne i Innovasjon og entreprenørskap (7,5 SP): Emnet gir studentene muligheter til å sette eget studium i perspektiv gjennom ett breddeemne som tilbys på tvers av studieprogrammene på IE-fakultetet.




Studenter som ønsker å kvalifisere til mastere som krever matematikk og statistikk kan ta dette som valgemner i femte semester. (Matematikk og Statistikk undervises kun i Trondheim - eksamen for disse emnene er også kun i Trondheim). For å kunne ta både matematikk og statistikk må områdeemne flyttes fra sjette semester til femte semester, i og med at statistikk kun gjennomføres i vårsemester. Studenter som ønsker denne løsningen må ta kontakt med studieveileder eller programansvarlig for å få individuell tilpasning av studieplan.

I tillegg til dette tilbyr enheten en rekke frie valgemner, blant annet gjennom faglig integrasjon med studieprogrammet Digital forretningsutvikling, som studentene kan velge i forhold til egendefinerte spesialiseringer basert på interesse.




Forhåndsgodkjente valgbare emner:




• C++ for programmers, 7,5 SP: Emnet gir studentene en fordypning innen programmering.
• Kryss-plattform applikasjonsutvikling for mobile enheter, 7,5 SP: Emnet gir grunnleggende kunnskap om kryss-plattform mobilutvikling med fokus på React Native-rammeverket.
• Fordypningsprosjekt, 7,5 SP: Emnet gir studentene et praktisk prosjekt gjerne mot ekstern oppdragsgiver. For noen vil dette prosjektet fungere som forprosjekt for bacheloroppgaven. Studentene skal implementere et mindre system og skal trenes i system- og prosjektdokumentasjon.
• Produktutvikling, marked og forvaltning av programvareprodukter, 7,5 SP: Emnet gir studentene en fordypning innen produktutvikling og forvaltning av programvareprodukter i et livssyklusperspektiv.
• Økonomisk analyse og rapportering med regneark, 7,5 SP: Emnet gir studentene en fordypning i bruken av regneark til å bygge opp økonomiske analyser.
• Matematikk for økonomer, 7.5 SP: Emnet behandler grunnleggende matematiske begreper og analysemetoder og gir støtte for tilegnelsen av matematiske framstillinger i andre deler av studiet. (Undervisning og eksamen er i Trondheim)
• Statistikk for økonomer, 7.5 SP: Emnet tar for seg sannsynlighetsregning og statistikk samt bruk av dataverktøy. (Undervisning og eksamen er i Trondheim).

Sjette semester

Sjette semester består av to emner:

• Metode og forskningsfront (7,5 SP): Emnet gir studentene en oversikt over forskningsmetode og relevant forskning.
• Bacheloroppgave i Informasjonsbehandling (22,5 SP): Emnet gir studentene mulighetene til å levere et selvstendig arbeid som er forankret i reelle problemstillinger fra fagområdet informasjonsbehandling.

NTNU har avtaler med universiteter i mange land og internasjonal seksjon hjelper til med søknader både til disse og andre universiteter. Kravet for å ta delstudier ved et annet universitetet er at emnene passer inn i studieplanen, og det er studenten selv som må sørge for å få godkjent den utenlandske emnekombinasjonen i studieplanen før avreise. Dette sikrer at perioden i utlandet vil inngå som en del av graden, uten tap av studietid. Som student i dette studiet kan det gjennomføre studieopphold i utlandet, i studiets tredje år (5. semester).

Ved å gjennomføre et studieopphold i utlandet vil studenten skaffe seg verdifull faglig og personlig kompetanse på en rekke områder, som vil dekke etterspørselen etter internasjonal erfaring som eksisterer i dagens næringsliv.

Bachelorgraden i Informasjonsbehandling fra NTNU gir også grunnlag for videre studier på masternivå ved en rekke institusjoner. Opptakskravene varierer mellom de ulike institusjonene. Det er verdt å merke seg at enkelte studier har krav til minimum antall studiepoeng innen realfag og eller ingeniørfag. Bachelor i Informasjonsbehandling gir i utgangspunktet ikke tilstrekkelig antall ingeniør/realfags-studiepoeng for å oppfylle kravet. Det er imidlertid mulig å ta 15 studiepoeng i matematikk og statistikk som valgemner i løpet av studiet. Dette vil bidra til å oppfylle opptakskravet til studiet Master i ledelse av teknologi. Spesielt understående 2-årige masterstudier anses som spesielt relevante for studenter som har gjennomført Bachelor i Informasjonsbehandling:

• Master i Digital transformasjon.
• Master i Ledelse av teknologi (høyere krav til matematikk og statistikk).
• Master in Information Security
• NTNUs Entreprenørskole

Privat næringsliv og offentlig sektor er i dag preget av «digitaliseringsbølgen». Dette har skapt behov for kandidater med kunnskaper og ferdigheter som forstår hvordan informasjon skal forvaltes for å skape forretningsmessig verdi. Kandidater som både har kunnskap om teknologien, verdien av informasjonen og hvordan digitale løsninger kan utformes, vil ha fortrinn i fremtidens arbeidsmarked. Med andre ord kandidater som både har bredde og dybde i sin kompetanse.

IT-bransjen har opplevd stor utvikling på få år, og det er derfor vanskelig å spå hvilke utviklingstrender som vil være gjeldende. Gjennom Bachelorstudiet i Informasjonsbehandling får kandidatene generelle, tidsuavhengige kunnskaper og samtidig dybdeforståelse og praktiske ferdigheter som kan brukes i en lang rekke fremtidige jobber. Sommeren 2018 har en stipendiat ved AIT vært i kontakt med flere tidligere studenter ved studieprogrammet. På generelt grunnlag gir de tilbakemelding på at studiet oppleves som relevant og attraktivt i arbeidsmarkedet. Deres tilbakemelding har også godt på behovet for en revidering av studieplanen med sikte på en tydeligere profil i studiet og mulighetene for fordypning mot slutten av studiet. Dette mener vi er ivaretatt gjennom overgangen til 7,5 SP og valgemnene i 5.semester.

Spesialister i Informasjonsbehandling skal kunne inneha ansvarsområder som gjerne betegnes som webdesigner, Internettansvarlig, informasjonsmedarbeider eller webredaktør i store og små virksomheter.

Erfaring med tidligere uteksaminert kandidater fra dette bachelorstudiet viser at disse kandidatene finner relevante jobber i IT-bransjen.