Flyingeniør - bachelor i ingeniørfag

Vil du jobbe med sikkerhet i lufta og være en nøkkelperson i utviklingen av fremtidens flyteknologi?

Flyingeniørstudiet ved NTNU er det eneste i Norden og gir deg en unik utdanning innen luftfart. Som flyingeniør vil du lede og utvikle drift og vedlikehold av fly og andre luftfartøy.

Din kompetanse er avgjørende for å sikre en mer effektiv og bærekraftig luftfart, samtidig som du bidrar til å implementere ny teknologi som former fremtidens flyindustri.

Rammeplan for ingeniørutdanningen legger vekt på at kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperiment både selvstendig og i team. Dette gjenspeiles i studiet ved at studentene møter varierte undervisnings- og vurderingsformer som både krever individuell innsats og evne til å samarbeide i grupper.

Vurderingsformen varierer fra emne til emne. Skriftlig eksamen er mest vanlig vurderingsform, og vil for mange av emnene gjennomføres digitalt. Muntlig eksamen benyttes der det er hensiktsmessig. I tillegg er innlevering av prosjektrapporter og muntlig presentasjon av resultater relevant i de emnene som har prosjektarbeid eller praktiske perioder som læringsform. Blandet vurdering er også mulig. Prosentsammensetting av de forskjellige vurderingsbidrag avgjøres i hvert enkelt emne.

ExPhil for ingeniørfag

Ingeniørfaglig systemtenkning

Kandidaten anvender kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innen luftfart og luftfartøyvedlikehold.

Kandidaten har trening i vedlikeholdstyring for luftfartøy og kan innordne seg de lover, regler og systemer som styrer vedlikeholdsarbeid i luftfartøybransjen.

Kandidaten anvender relevant teknologi, verktøy og programvare for å styre vedlikeholdsoppgaver på luftfartøy, og viser tilstrekkelig digital kompetanse til å kunne utvikle nye metoder for dette.

Kandidaten kan analysere, planlegge og gjennomføre prosjekter knyttet til vedlikehold av luftfartøy ved å evaluere informasjon, bruke kritisk tenkning og ta velbegrunnede beslutninger basert på tekniske og praktiske hensyn. Kandidaten har trent på å utføre slikt arbeid både selvstendig og som en del av en større arbeidsgruppe.

Kandidaten demonstrerer å være i stand til å finne og anvende relevante sikkerhets- og kvalitetsstyringssystemer i vedlikeholdsprosesser for luftfartøy, og er trent i å planlegge og styre vedlikeholdsoppgaver i samsvar med gjeldende regelverk og standarder.

Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Kandidaten viser innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor faget luftfartøyvedlikehold og er trent i å drøfte disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

Kandidaten viser hvordan man kommuniserer effektivt og samarbeider med ulike interessenter, inkludert flyteknikere, ingeniører, flyselskapspersonell og tilsynsmyndighet. Kandidaten formidler teknisk informasjon og ingeniørfaglig kunnskap klart og presist, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

Kandidaten reflekterer over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til aktuelle arbeidssituasjoner.

Kandidaten har trening i å utvikle metoder for god praksis og har deltatt i faglige diskusjoner innenfor luftfartøyfaget med studenter og eksterne, og har presentert kunnskap og erfaringer med andre.

Kandidaten kan redegjøre for virkemåten til luftfartøy generelt og kan forklare de tekniske prinsippene og prosedyrene for operasjon, drift og vedlikehold av luftfartøy, inkludert reparasjon, feilsøking og inspeksjon av systemer, komponenter og strukturer.

Kandidaten viser grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og benytter disse i problemløsning knyttet til luftfartøy.

Kandidaten kan gjengi hovedtrekkene i luftfartsteknologiens historie og teknologiutvikling, og har gjennom utdanningen drøftet luftfartøyingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har og drøftet konsekvensene av utvikling og bruk av teknologi.

Kandidaten kan gjengi aktiviteter og resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid innen teknologi knyttet til luftfartøy, og vise kjennskap til relevante utviklingsmiljøer. Kandidaten benytter relevante metoder og arbeidsmåter i vedlikehold av luftfartøy.

Kandidatene er trent i å innhente og benytte ny kunnskap innen luftfartøyvedlikehold. De har også gjennomgått opplæring i å håndtere endringer i bransjekrav og teknologi.

Undervisningen er lagt opp slik at det er en blanding av forelesninger, gruppe og prosjektarbeid og ulike typer lab, både inne og i felt, og øvinger. I noen av emnene vil deler av undervisningen foregå på områder hvor det drives med vedlikehold av luftfartøy via ekskursjoner og/eller praksis. Blandingsforholdet vil variere fra emne til emne.

Undervisningen er forskningsbasert i den forstand at den skal gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling og metoder. Studentene skal øves i å innhente og tolke informasjon, være kritiske og ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser.

I emnebeskrivelsene finnes opplysninger om litteratur, en kortfattet innholdsbeskrivelse og beskrivelse av læringsutbyttet og vurderingsform.

Om arbeidskrav gjelder følgende:

• Formålet med arbeidskrav er å sikre at studentene arbeider jevnt med emnet gjennom semesteret og bidrar til læringsutbytte.
• Arbeidskrav benyttes også for deler av undervisningsopplegget som ikke prøves ut til eksamen, som for eksempel laboratoriearbeid.
• Arbeidskravene fremkommer av emnebeskrivelsene.
• Godkjente arbeidskrav er gyldige så lenge emnekoden og vurderingsordningen i emnet er uforandret.

Frister for innlevering av arbeider og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen, som kunngjøres ved semesterstart.

I flere av de tekniske spesialiseringsemnene inngår det perioder med ekskursjoner og/eller praksis hos relevante bedrifter innen luftfart. En praktisk periode kan være inntil en uke hvert semester.

Studieprogrammet har avtaler med ulike luftfartsselskap og studentene vil via dette få mulighet til å få relevant praksiserfaring og innblikk i arbeidsoppgaver for en flyingeniør. Det er egne retningslinjer for omfang og utførelse for de praktiske periodene.

En praktisk periode kan inneholde ren undervisning og/eller praktiske oppgaver.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag, flyingeniør, må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng (ECTS) bestående av følgende emnegrupper:

• 30 studiepoeng fellesemner som består av blant annet grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og ex.phil.
• 67,5 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, blant annet matematikk, fysikk og mekanikk
• 60 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner. I dette inngår bacheloroppgaven på 22,5 sp.
• 22,5 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Som flyingeniør kan du søke jobber og betjene de såkalte CAMO avdelingen hos flyoperatørene. CAMO betyr Continuing Airworthiness Management Organisation. Det er et krav i EASA standarden (European Aviation Safety Agency) at fly-operatører skal ha denne organisasjonsenheten til å styre vedlikeholdet av fly.

Studiet er utviklet på bakgrunn av et behov i norsk luftfart, hvor både forsvaret og sivil luftfart beregner et behov som til sammen tilsvarer størrelsen på studiets studieplasser. Her står både forsvaret og sivil luftfart med en rekruteringsvilje som tilsvarer om lag halvparten hver. For sivil luftfart er Norwegian, Norse Atlantic, Wideroe og en rekke helikopteroperatører i Stavanger aktuelle fremtidige arbeidsgivere.

Du vil også være kvalifisert til å betjene andre roller for eksempel hos leverandørene til operatørene, eller også ingeniør-stillinger utenfor CAMO avdelingene. Utdanningen har flere fellestrekk med mekatronikk og vedlikeholds ingeniør og vil også kunne kvalifisere for jobber utenfor flybransjen.