Bygg og infrastruktur - master (2-årig)

Løs komplekse byggeprosjekter – studer master i bygg og infrastruktur.

Vil du bygge smartere, grønnere og tryggere løsninger for samfunnet?

Som sivilingeniør i bygg og infrastruktur lærer du å planlegge, beregne og lede store prosjekter innen bygg, transport og vann. Du får en balanse mellom teori og praktisk erfaring, og kan jobbe både inne og ute – fra beregninger og prosjektledelse til bygging.

Du kan spesialisere deg innen ulike studieretninger:

• Bygg og anlegg
• Konstruksjon
• Vann og miljø
• Veg, transport og geomatikk
• Kyst og arktisk

Etter studiet kan du jobbe som rådgiver, prosjektleder, byggeleder eller forsker, i bygg- og anleggsbransjen, energisektoren eller offentlig forvaltning.

Du får en utdanning som gjør deg ettertraktet i arbeidslivet – og mulighet til å bygge løsninger som varer i generasjoner.

- 3-årig ingeniørutdanning med minst 30 studiepoeng matematikk/statistikk, eller tilsvarende utdanning

- Med «tilsvarende utdanning» menes bachelorgrad på 180 studiepoeng, minimum 30 studiepoeng i matematikk/statistikk, samt emner med læringsutbytte som tilsvarer minst læringsutbyttebeskrivelsene i rammeplanen for «Ingeniørfaglig basis» (30 studiepoeng) og for «Programfaglig basis» (50—70 studiepoeng).

- Gjennomsnittskarakteren fra ingeniørutdanningen skal være C eller bedre

Dette studiet passer for deg som vil være med å forme den verden vi lever i og som vil se konkrete resultater av sin innsats. Byggingeniørene har ansvaret for bygging og drift av de fleste systemene som får samfunnet til å fungere: veier, broer, forsyning av drikkevann, håndtering og rensing av avløpsvann, energiforsyning, tilrettelegging for boligbygging og utvikling av bymiljø.

Gjennom studiet og yrkesutøvelsen får du utviklet dine evner, enten du ønsker å:

• gå i dybden innenfor teknologi
• samarbeide med mennesker
• utvikle praktiske løsninger
• lede større prosjekter

Arbeidsfeltet er bredt og omfatter teknologi, økonomi, sikkerhet og miljøspørsmål.

Kandidaten skal:

• kunne vurdere og diskutere risiko i komplekse problemstillinger ved å systematisk inkludere usikkerhet i forutsetninger, innhentet informasjon og modeller, og hvordan det påvirker analyse og resultat.
• kunne velge og anvende avanserte og egnede vitenskapelige metoder for å samle inn data, utføre analyse, beregninger og simuleringer, og kritisk drøfte resultatene.
• kunne anvende sine fagkunnskaper i planlegging, bygging og forvaltning av bærekraftige bygg og infrastruktur.
• vise dype kunnskaper og ferdigheter innenfor en avgrenset del av byggområdet, og kunne forstå hvordan samarbeid med andre fagområder er avgjørende for å oppnå bærekraftige løsninger.
• kunne bruke sine fagkunnskaper og sin kreativitet for å vurdere ulike løsninger, og ta valg som bygger opp under samfunnets mål om en bærekraftig samfunnsutvikling.
• beherske det teoretiske grunnlaget for numeriske beregningsverktøy innen sin fordypningsprofil, og vise en kritisk holdning til resultater fra slike beregninger og simuleringer.
• kunne bruke avanserte analyse- og designmetoder, programmering, algoritmisk tenkning, kunstig intelligens og fagspesifikke digitale verktøy til å utføre oppgaver innen byggområdet.
• kunne ta hensyn til endringer i samfunnets behov for bygg og infrastruktur.
• kunne vurdere behov for fleksibilitet og ta hensyn til dette i planlegging, bygging og forvaltning av bygg og infrastruktur.
• kunne innhente, analysere og anvende resultater fra litteraturen med en vitenskapelig tilnærming.
• kunne innhente, bruke og henvise til ny kunnskap og metoder innen byggområdet og andre relevante fag.
• ha god kjennskap til relevant regelverk og være i stand til å anvende og henvise til spesifikke bestemmelser.
• forstå regelverkets begrensninger og forutsetninger innenfor sitt fagområde.
• kunne benytte vitenskapelige metoder for å planlegge, prosjektere, bygge og forvalte infrastruktur i tilfeller der regelverket ikke er tilgjengelig eller anvendbart.
• kunne bidra til faglig utvikling innenfor sitt fagområde gjennom å delta i faglige diskusjoner og dele kunnskaper og erfaringer med andre.

Kandidaten skal

• vise evne til selvstendig refleksjon over byggområdets samvirke med andre fag og disipliner, og sivilingeniørens rolle og teknologiens funksjon i samfunnet
• gjennom analyse og drøfting kunne kritisk vurdere ulike tekniske løsninger i samfunnet.
• kunne problematisere ulike aspekter av bærekraft og kunne reflektere over dette i sitt virke.
• vise evne til konsekvenstenkning og risikovurdering gjennom systematisk analyse og kritisk evaluering av ulike byggfaglige løsninger.
• kunne vurdere mulige fremtidige konsekvenser av ulike løsninger med hensyn til naturfare, klima, miljø, helse og samfunn.
• kunne vurdere hvilken risiko klimaendringer utgjør for bygg og infrastruktur, og velge løsninger som tar hensyn til dette.
• kunne planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekt under veiledning.
• kunne vurdere egen kompetanse, identifisere læringsbehov og tilegne seg ny kunnskap når det er nødvendig.
• vise evne til å lære av egne og andres feil og vise evne til å lære av løsninger som fungerer
• kunne omstille seg ved å tilegne seg ny kompetanse i takt med at rammebetingelsene for byggnæringen endrer seg.
• kunne drøfte hvordan bygg og infrastruktur påvirker miljøet og samfunnet og gjøre avveininger opp mot samfunnets behov, på ulike nivå – lokalt, nasjonalt og globalt.
• utøve sin virksomhet i henhold til samfunnets etiske normer og samtidig vise evne til kritisk refleksjon rundt normer og verdier.
• vise evne til helhetstenkning med bærekraft som et grunnleggende premiss under planlegging, bygging og forvaltning av bygg og infrastruktur.
• vise gode evner til å samarbeide i team og vise respekt for kompetanse fra andre fagområder og -miljø, og vilje til å trekke inn slik kompetanse når det er hensiktsmessig.
• kunne samarbeide godt med andre med ulik bakgrunn og egenskaper.
• kunne arbeide i grensesnittet mellom byggnæring og samfunnsinteresser.
• kunne arbeide effektivt mot konkrete mål innenfor gitte ressursmessige rammebetingelser.
• vise evne til å ta selvstendige faglige initiativ, være kreativ og tenke strategisk.
• kunne ta formelle og uformelle faglige lederroller i team, og ta ansvar for fremdrift og leveranser i prosesser.
• kunne formidle og kommunisere ingeniørfaglige problemstillinger og løsninger til ulike målgrupper med og uten teknisk bakgrunn, muntlig, skriftlig og visuelt.
• kunne bidra til nyskaping i samfunnet, og kunne benytte sine fagkunnskaper til å utvikle nye produkter, arbeidsprosesser, eller metoder som kan nyttiggjøres av byggenæringen.
• kunne håndtere vilkår og rammebetingelser for forretningsvirksomhet i byggebransjen og kunne benytte sine kunnskaper i en kommersiell sammenheng eller offentlig virksomhet.
• kunne se fagområdet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og kunne arbeide i et globalt marked.

Kandidaten skal

• vise dype og brede kunnskaper og ferdigheter om hvordan bygg og infrastruktur planlegges, bygges og forvaltes bærekraftig og hvilke roller en sivilingeniør har i denne sammenhengen.
• vise brede kunnskaper og ferdigheter innen basisfagene matematikk, statistikk, informatikk, fysikk, kjemi og mekanikk og kunne anvende kunnskapen i planlegging, bygging og forvaltning av bygg og infrastruktur.
• kunne systematisk og selvstendig analysere teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger knyttet til bærekraftig planlegging, bygging og forvaltning av bygg og infrastruktur.
• kunne identifisere og ta i bruk hensiktsmessige verktøy, arbeidsformer og vitenskapelige metoder til å utføre oppgaver innen planlegging, bygging og forvaltning av bærekraftige bygg og infrastruktur.
• kunne bidra faglig i forsknings og utviklingsprosjekter, og vise kunnskap om relevante forskningsetiske normer og regler.
• kritisk og uavhengig kunne vurdere anvendbarhet og nøyaktighet for relevante metoder, og kunne innhente, kvalitetssikre og anvende informasjon med en vitenskapelig tilnærming.
• ha innsikt i teknisk regelverk innen eget fagområde og vise evne til å sette seg inn i og benytte regelverk.

På sivilingeniørstudiet møter man mange forskjellige læringsformer, og disse er beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene. Undervisningen skjer gjennom forelesninger, skriftlige øvinger, programmerings- og simuleringsøvinger, laboratorieøvinger, gruppearbeid, prosjektarbeid og skriving av masteroppgave.

I sivilingeniørstudiet legges det vekt på innovasjon og entreprenørskap. Dette skjer gjennom obligatoriske og valgbare emner som omhandler temaet, men også gjennom arbeid med åpne problemstillinger, prosjektoppgaver og masteroppgaven.

2-årige sivilingeniørstudier ved NTNU strekker seg over fire semestre og har følgende generelle oppbygning:

1.—2. semester: Stort sett ingeniøremner basert på valgt studieretning/hovedprofil. Tverrfaglig gruppeprosjekt («Eksperter i team»). Ett ikke-teknologisk emne.

3.—4. semester: Ett ikke-teknologisk emne. Fordypningsprosjekt med fordypningsemne som normalt videreføres i avsluttende masteroppgave i 4. semester.

Masteroppgaven kan tas ut når samtlige emner i utdanningsplanen er bestått og kravet om arbeidslivserfaring er oppfylt. Varighet på masteroppgaven er normalt 20 uker.

Studieprogrammet har retningslinjer for uttak og gjennomføring av masteroppgaven som studentene får i god tid før uttak skal skje. Se Se mer info om masteroppgave ved NTNU her..

En ph.d. (doktorgrad) gir mulighet for å utforske kunnskap på et nytt nivå og flytte teknologifronten. En ph.d. kvalifiserer for ledende arbeid innen akademia, næringsliv og forvaltning.

For mer info se ph.d.-studiet

Sivilingeniører er godt rustet til en karriere i næringsliv, offentlig sektor eller forskning. Kandidatene evner å håndtere teknologiske omskiftninger. Kompetansen innenfor innovasjon og entreprenørskap styrker muligheten for etablering av egen virksomhet.

Ved å utvide kunnskaper med en mastergrad innen Bygg og infrastruktur, vil studenten kunne ta store utfordringer hos rådgivende ingeniører, hos entreprenører, i offentlig forvaltning, hos byggherrer og eiendomsforvaltere, i firmaer som yter ingeniørtjenester til offshoreindustrien og hos oljeselskaper.

Med mastergrad får studenten teoretiske kunnskaper slik at studenten på eget grunnlag kan vurdere aktuelle tekniske løsninger som både er sikre, økonomiske i et livsløpsperspektiv og som er miljømessig forsvarlige. Det er mange med mastergrad fra Bygg- og miljøteknikk som starter sin egen bedrift.

Gjennom Byggeringen, som er et samarbeidsorgan mellom studieprogrammet og medlemsbedrifter fra byggenæringen, får studenten tidlig kontakt med næringslivet. I tillegg til sommerjobb, kan studenten velge prosjekt- og masteroppgaver med tema foreslått av bedrifter og offentlig forvaltning.