FENT2002 Fluidmekanikk og hydraulikk

NTNU →7.5 studiepoeng

Studentvurdering

7 svar totalt, inkludert svar fra Karakterweb.

Hvor relevant opplever du emnet?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært irrelevantSvært relevant

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Gjennomsnittlig svar: Helt OK

1 svar

Svært dårligSvært bra

Hva synes du om emnets nivå?

Gjennomsnittlig svar: Svært vanskelig

3 svar

Svært lettSvært vanskelig

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Gjennomsnittlig svar: Svært stor

3 svar

Svært litenSvært stor

7 av 7 svar er hentet fra Karakterweb, resten er avgitt her.

KARAKTERFORDELING · V 2025

103 kandidater

V 2021

H 2025

Grupper etter kjønn

SEMESTER

SNITTKARAKTER

3,37 av 5 poeng

NTNU snitt: 3.42

STRYKPROSENT

7,1 %

NTNU snitt: 3,5 %

KANDIDATER PER ÅR

snitt over 5 år

SEMESTRE MED DATA

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Hjemmeeksamen · 4 Timer
Øvinger

Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Om FENT2002

NTNU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.

Faglig innhold

Fluiders egenskaper, viskositet. Hastighetsfelt, materiellderivert, strømlinjer og banelinjer. Trykkfordeling i stasjonære og akselererte systemer. Roterende kar. Manometri. Oppdrift. Reynolds transportteorem. Dimensjonsanalyse og dimensjonsløse grupper. Kontinuitetslikningen, kraftloven og momentloven for kontrollvolum. Energilikningen og Bernoulli's likning. Grensebetingelser for fluidmekanikkens grunnlikninger. Strømlinjer, virvling og rotasjon, viskøse spenninger og tøyningshastigheter. Reynolds tall. Kvalitativt om turbulens. Laminær og turbulent rørstrømning. Grensesjiktbegrepet. Ekstern strømning. Grunnleggende numerisk beregning og visualisering. Turbomaskiner og vannkraftverk: ulike vannturbiner, hovedkomponenter, småkraftverk og pumpekraftverk, dimensjonering. Kavitasjon. Eksempler på fluidmekaniske problemstillinger knyttet til fornybar energi.

Vis resten (6 avsnitt)

Læringsutbytte

Etter fullført kurs skal studenten ha forståelse av teorien for strømning av ideelle og reelle væsker og gasser (fluider). Studenten skal selv være i stand til å formulere og løse praktiske strømingsproblemer innen alle kunnskapskategoriene i det følgende. Kunnskaper: Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: - Fluiders egenskaper, viskositet. - Hastighetsfelt, materiellderivert, strømlinjer og banelinjer. - Trykkfordeling i stasjonære og akselererte systemer. Roterende kar. Manometri. Oppdrift. - Reynolds transportteorem. - Grunnleggende dimensjonsanalyse og viktige dimensjonsløse grupper. - Kontinuitetslikningen, kraftloven og momentloven for kontrollvolum. - Energilikningen og Bernoulli's likning.- Grensebetingelser for fluidmekanikkens grunnlikninger. - Strømlinjer, virvling og rotasjon, viskøse spenninger og tøyningshastigheter. - Reynolds tall. Kvalitativt om turbulens. - Laminær og turbulent rørstrømning. - Grensesjiktbegrepet. - Drag og løft - Eksempler fra aktuelle forskningstemaer innen fluidmekanikk. Hovedkomponenter i vannkraftverk og vannturbiner - beregne produksjon i vannkraftverk og pumpesystemer. Ferdigheter: Etter fullført emne skal studenten ha ferdigheter om: - Vurdering av modeller for strømningsanalyse. - Bruk av kontrollvolumanalyse. - Beregning av krefter og moment fra fluid på faste legemer. - Avledning og bruk av formler og tabeller for strømninger. - Løsning av fluidmekanikkens grunnlikninger for enkle strømningsproblem. - Gjøre grunnleggende beregninger og visualiseringer med egnet programvare som introduseres i kurset. Generell kompetanse: Etter fullført emne skal studenten ha kompetanse om - Teorien for strømning av ideelle og reelle væsker og gasser (fluider). - Formulering og løsning av praktiske strømningsproblemer.

Anbefalte forkunnskaper

IMAT1001 Matematiske metoder 1, IMAT2011 Matematiske metoder 2 for Elektro og Fornybar energi, IFYKJT1001 Fysikk/kjemi og FENT1001 Fornybar energi grunnkurs

Forkunnskapskrav

Studierettskrav. Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i fornybar energi (BIFOREN), NTNU

Mer om vurdering

Eksamen inneholder noen øvelser som er felles med TEP4100; derfor vil den avholdes samme dag.

Kursmateriell

Yunus A. Cengel & John M. Cimbala "Fluid Mechanics - Fundamentals and Applications" 3rd or 4th Edition in SI-Units, McGraw-Hill.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, eksempelregning, regneøvinger og selvstudium. Et foreskrevet antall av øvingene og laboratoriearbeider må være godkjent før eksamen.

Emnet er slått sammen med TEP4100. Innhold som avviker mellom de to vil bli undervist separat, og studentene vil motta detaljert informasjon om dette ved semesterstart.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Kommentarer

Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange studiepoeng er FENT2002?: FENT2002 (Fluidmekanikk og hydraulikk) ved NTNU gir 7,5 studiepoeng.
Hva er strykprosenten i FENT2002?: Samlet strykprosent for FENT2002 ved NTNU er 7,1 %, basert på 408 kandidater. Siste semester (høst 2025) var den 0 %.
Hvor vanskelig er FENT2002?: Snittkarakteren i FENT2002 er C (3.37 av 5 poeng), mot 7,1 % stryk. Jo lavere snitt og høyere strykprosent, jo mer krevende er emnet sammenlignet med andre emner ved NTNU.
Hvor kommer tallene for FENT2002 fra?: Karakterdataene er hentet fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) hos HK-dir, publisert under NLOD. Studentvurderingene er våre egne, slått sammen med vurderinger fra Karakterweb.

Studieprogram med dette emnet

Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).

Relaterte emner ved NTNU

Emner som tas i de samme studieprogrammene som FENT2002.

FENT2011 Energilagring 1 snitt B · 6,4 % stryk
FENT1001 Fornybar energi grunnkurs snitt B · 0 % stryk
FENT2900 Bacheloroppgave Fornybar energi snitt B · 0 % stryk
FENT1101 Fornybar energi grunnkurs 1 snitt B · 1,6 % stryk
FENT2010 Varme og massetransport snitt C · 14,3 % stryk
FENT2001 Elektriske energisystemer og fjernvarme snitt C · 10,4 % stryk
FENT2020 Energisystem analyse snitt A · 0 % stryk
FENT2021 Solenergi snitt B · 0 % stryk

Mer om NTNU

Les om karakterfordelingen ved NTNU →Les om NTNU →

Utvikling over tid

Semester	Kandidater	Snitt	Stryk
Høst 2025	11	C (2.55)	0 %
Vår 2025	103	D (2.35)	15,5 %
Høst 2024	8	B (3.88)	0 %
Vår 2024	71	C (3.04)	8,5 %
Høst 2023	3	D (2.00)	0 %
Vår 2023	86	C (3.30)	8,1 %
Vår 2022	67	B (4.33)	0 %
Vår 2021	59	A (4.69)	0 %

Finner retningen …

Om FENT2002

NTNU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.

Faglig innhold

Vis resten (6 avsnitt)

Læringsutbytte

Anbefalte forkunnskaper

IMAT1001 Matematiske metoder 1, IMAT2011 Matematiske metoder 2 for Elektro og Fornybar energi, IFYKJT1001 Fysikk/kjemi og FENT1001 Fornybar energi grunnkurs

Forkunnskapskrav

Studierettskrav. Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i fornybar energi (BIFOREN), NTNU

Mer om vurdering

Eksamen inneholder noen øvelser som er felles med TEP4100; derfor vil den avholdes samme dag.

Kursmateriell

Yunus A. Cengel & John M. Cimbala "Fluid Mechanics - Fundamentals and Applications" 3rd or 4th Edition in SI-Units, McGraw-Hill.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, eksempelregning, regneøvinger og selvstudium. Et foreskrevet antall av øvingene og laboratoriearbeider må være godkjent før eksamen.

Emnet er slått sammen med TEP4100. Innhold som avviker mellom de to vil bli undervist separat, og studentene vil motta detaljert informasjon om dette ved semesterstart.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange studiepoeng er FENT2002?

FENT2002 (Fluidmekanikk og hydraulikk) ved NTNU gir 7,5 studiepoeng.

Hva er strykprosenten i FENT2002?

Samlet strykprosent for FENT2002 ved NTNU er 7,1 %, basert på 408 kandidater. Siste semester (høst 2025) var den 0 %.

Hvor vanskelig er FENT2002?

Snittkarakteren i FENT2002 er C (3.37 av 5 poeng), mot 7,1 % stryk. Jo lavere snitt og høyere strykprosent, jo mer krevende er emnet sammenlignet med andre emner ved NTNU.

Hvor kommer tallene for FENT2002 fra?

Karakterdataene er hentet fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) hos HK-dir, publisert under NLOD. Studentvurderingene er våre egne, slått sammen med vurderinger fra Karakterweb.

Semester

Kandidater

Snitt

Stryk

Høst 2025

C (2.55)

0 %

Vår 2025

103

D (2.35)

15,5 %

Høst 2024

B (3.88)

0 %

Vår 2024

C (3.04)

8,5 %

Høst 2023

D (2.00)

0 %

Vår 2023

C (3.30)

8,1 %

Vår 2022

B (4.33)

0 %

Vår 2021

A (4.69)

0 %

Karakterfordeling og studentvurderinger i FENT2002

Studentvurdering

Hvor relevant opplever du emnet?

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Hva synes du om emnets nivå?

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Om FENT2002

Faglig innhold

Læringsutbytte

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Mer om vurdering

Kursmateriell

Læringsformer og aktiviteter

Kommentarer

Ofte stilte spørsmål

Studieprogram med dette emnet

Relaterte emner ved NTNU

Mer om NTNU

Utvikling over tid

Karakterfordeling og studentvurderinger i FENT2002

Studentvurdering

Hvor relevant opplever du emnet?

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Hva synes du om emnets nivå?

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Om FENT2002

Faglig innhold

Læringsutbytte

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Mer om vurdering

Kursmateriell

Læringsformer og aktiviteter

Kommentarer

Ofte stilte spørsmål

Studieprogram med dette emnet

Relaterte emner ved NTNU

Mer om NTNU

Utvikling over tid