Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2025
409 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NTNU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Digitaliseringen av økonomien er en av de viktigste samfunnsendringene i vår tid. Digitale teknologier har forandret forretningsvirksomhet så vel som hvordan personer lever og samhandler med hverandre og med omgivelsene. Dette emnet omhandler den digitale økonomien og hvordan den digitale økonomien samspiller med marked og samfunn. Vi vil lære om hvordan Internet, mobilkommunikasjon, delingsøkonomi, sosial nettverkstjenester og cybersikkerhet forandrer den globale forretningsvirksomheten.
I dette emnet vil FNs 17 bærekraftsmål bli knyttet til plattformvirksomhetene. Hovedfokus vil være på den økonomiske dimensjonen og samfunnsansvaret, samt teknologi og miljødimensjonen. Den økonomiske dimensjonen til plattformbedrifter er hovedsakelig innebygd i mål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle, og 12: Sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre. Samfunnsansvarsdimensjonen tilsvarer mål 1: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden og 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet. Teknologidimensjonen er knyttet til mål 9: Bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon, og 11: Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Miljødimensjonen samsvarer med mål 13: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.
Emnet består av to hoveddeler: 1) Grunnleggende teorier i digital økonomi, inkludert: cybersikkerhetsøkonomi, nettverkseffekter, verdiskapningsmodeller, digitale forretningsmodeller, forretningsøkosystemer, forretningsmodellering og teknologiaksept og -adopsjonsmodeller. 2) Hvordan den digitale økonomien påvirker forretningsstrategier, bærekraft, innovasjon, og øker viktigheten av cybersikkerhet.
A. Kunnskap: 1) Å få bred kunnskap om digital økonomi. 2) Å få bred kunnskap om digitale forretningsmodeller. 3) Å forstå teknologiaksept og -adopsjonsmodeller og deres relevans. 4) Å få en god forståelse av rollen til cybersikkerhet i den digitale økonomien. 5) Å få grunnleggende kunnskap om begrepet bærekraft og perspektiver knyttet til bærekraftige forretningsmodeller. 6) Å få en grunnleggende forståelse for hvordan man kan nå bærekraftige utviklingsmål (engelsk: Sustainable Development Goals (SDG)) gjennom digital transformasjon.
B. Ferdigheter: 1) Å kunne analysere nettverkseffektene for en digital tjeneste. 2) Å kunne analysere og konstruere en digital forretningsmodell. 3) Å bruke forretningsmodellering som et verktøy for strategisk forretningsanalyse. 4) Å modellere digitale markeder. 5) Å forstå og evaluere bærekraftige forretningsmodeller, Corporate Social Responsibility (CSR) policyer of praksis.
Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakteren i emnet. Emnet vurderes som bestått/ikke bestått. I mappen inngår tre gruppeoppgaver: et casestudie, et studie og hverandrevurdering av et utkast av en annen gruppes essay.
Oppgavene må leveres på engelsk.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som TTM4165.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 409 | – | 0,7 % |
| Høst 2024 | 432 | – | 6,5 % |
| Høst 2023 | 465 | – | 1,7 % |
| Høst 2022 | 246 | – | 0 % |
| Høst 2021 | 171 | C (3.35) | 2,9 % |
| Høst 2020 | 142 | C (3.00) | 8,5 % |
| Høst 2019 | 216 | C (3.06) | 4,2 % |
| Høst 2018 | 303 | C (2.70) | 13,9 % |
| Høst 2017 | 201 | B (3.58) | 0 % |
| Høst 2016 | 191 | C (2.99) | 9,4 % |
| Høst 2015 | 154 | C (3.23) | 9,7 % |
| Høst 2014 | 193 | C (2.78) | 4,2 % |
| Høst 2013 | 198 | C (2.96) | 5,1 % |
| Høst 2012 | 123 | C (2.90) | 7,3 % |
| Høst 2011 | 78 | C (3.17) | 0 % |
| Vår 2011 | 51 | C (3.14) | 5,9 % |