Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · V 2025
74 kandidater
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NMBU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Kurset gir en innføring i miljø- og ressursøkonomi (MRØ), som består av fire deler.
1) Generell modell for samspillet mellom det økonomiske og det økologiske systemet.
2) Modeller for optimal ressursbruk:
i) Fornybare/Betinget fornybare ressurser
- Tilstandsressurser - vann-, luft- og jordkvalitet (Miljø-økonomi/Forurensningsøkonomi)
- Biologiske ressurser - fisk, skog, viltbestander (Bioøkonomiske modeller)
ii) Ikke-fornybare ressurser - olje, gass, mineraler
3) Praktiske analyseverktøy
i) Nytte-kostnadsanalyse (NKA) /Kostnadseffektivitetsanalyse (KEA)/Verdsetting av miljøgoder
ii) Grønne regnskaper: a) Nasjonalt nivå - Grønt nasjonalregnskap, og b) Bedriftsnivå - Miljø- og bærekraftregnskap.
4) Virkemidler
i) Desentraliserte virkemidler (erstatningsansvar, eiendomsrett, frivillig innsats/avtaler)
ii) Administrative virkemidler (utslippsstandarder, forbud/påbud)
iii) Økonomiske virkemidler (miljøavgifter, subsidier, omsettelige utslippstillatelser)
Kriterier for valg av virkemidler:
Målsettingen i MRØ er samfunnsøkonomisk optimal miljø- or ressursforvaltning som gir størst mulig velferd i samfunnet. I del 1 gjennomgås det velferdsteoretiske grunnlaget og en enkel, generell modell for sammenhengen mellom det økonomiske og økologiske systemet, og hvordan optimal ressursforvaltning maksimerer samfunnets velferd. Del 2 viser tilsvarende spesifikke modeller for tilstandsressurser, biologiske ressurser og ikke-fornybare ressurser. Dersom vi ikke nå har det samfunnsøkonomiske optimale nivået av ressursen, kan vi identifisere alternative tiltak som kan nå dette målet. I del 3 gjennomgås analyseverktøy som kan nyttes til å beregne om tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme og dermed kan bringe oss nærmere den optimale mengden av ressursen. Del 4 drøfter hvordan en skal implementere de lønnsomme tiltakene gjennom bruk av virkemidler. Ofte må tiltak og virkemiddel vurderes i sammenheng, og kombinasjoner av virkemiddel kan også vurderes. Virkemidlene sammenlignes ved hjelp av en kriterieliste som inkluderer kostnadseffektivitet, mulighet for måloppnåelse og insentiv til langsiktige, ytterligere utslippsreduksjoner, fordelingseffekter/rettferdighet og i hvilken grad virkemiddelet kan håndheves.
Kunnskaper:
• Har bred kunnskap om samfunnsøkonomisk optimal forvaltning av miljøkvalitet, biologiske ressurser og ikke-fornybare ressurser
• Har kunnskap om bærekraftig utvikling, eksterne effekter, fellesgoder, samt administrative og økonomiske virkemidler i miljøpoltikken nasjonalt og internasjonalt.
• kjenner til nytte-kostnadsanalyse og verdsetting av miljøgoder
Ferdigheter:
Studenten
Generell kompetanse:
Studenten
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på enkle resonnementer om hvike modeller som skal brukes for samfunnsøkonomisk optimal forvaltning for ulike naturressurser
• kan formidle hvordan økonomisk teori og modeller kan anvendes på virkelige miljøproblemer
• kan bidra til å belyse klima- og miljøproblemer sett fra en økonomisk synsvinkel
K3 - Full bruk av KI på 3 timers skriftelig eksamen som teller 100 % av karakteren (Bestått/ikke bestått).
Bruk av KI er tillatt, men må være i tråd med retningslinjene for bruk av kunstig intelligens (KI) ved NMBU.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som ECN170.
| Semester | Kandidater | Stryk |
|---|---|---|
| Høst 2025 | 3 | 0 % |
| Vår 2025 | 74 | 10,8 % |
| Vår 2024 | 99 | 11,1 % |
| Høst 2023 | 3 | 0 % |
| Vår 2023 | 90 | 10 % |
| Vår 2022 | 68 | 17,7 % |
| Høst 2021 | 5 | 0 % |
| Vår 2021 | 101 | 10,9 % |
| Høst 2020 | 7 | 42,9 % |
| Vår 2020 | 83 | 19,3 % |
| Vår 2019 | 62 | 4,8 % |
| Vår 2018 | 77 | 13 % |
| Vår 2017 | 89 | 6,7 % |
| Vår 2016 | 99 | 9,1 % |
| Vår 2015 | 102 | 6,9 % |
| Vår 2014 | 82 | 8,5 % |