Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · V 2025
48 kandidater
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NMBU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet:
Kunnskap:
Studenten skal ha bred kunnskap om norske virveldyr og deres krav til miljø.
Ferdigheter:
Studenten skal kunne redegjøre for sammenhengen mellom bygning og levesett hos norske virveldyr (på ordens- og familienivå). Studenten skal kunne identifisere norske virveldyr til art ut fra utseende, lyder og sportegn, plassere dem taksonomisk, ha kjennskap til deres levested (habitat), levesett og tilpasninger til miljøet.
Generell kompetanse:
Emnet skal utvikle studentens evne til å forstå at alle arter (av norske virveldyr) har en plass i økosystemet, noe som er nødvendig for å forvalte naturen på en bærekraftig måte. Slik kunnskap har stor betydning for alle som forvalter eller driver i virksomheter som påvirker norsk natur. Det å kjenne de økologiske særtrekkene til vilt er også viktig i forståelsen av det evolusjonære opphavet til artene innen norsk husdyrhold, pelsdyrproduksjon, fiskeoppdrett og selskapsdyrhold.
Varingrparallell: Alle uker Forelesning 2 timer pr. uke i et auditorium i Søhrhellinga med plass til 70 studenter, helst SU105. Laboratorieøvelser 2 timer pr. uke i SU115. Det blir 3-4 gjentak av laboratorieøvelsene (antall studenter har variert mellom 70-90 de siste årene). Disse øvelsene legges etter hverandre slik som dagens praksis da det krever mye tid å sette opp og forberede rommet til øvelsene.
Juniblokk: 7 dager: Feltkurs 2 partier a 3 1/2 dager i rom SU115. En dag: Avsluttende eksamen i artskunnskap kl. 13-18 i rom SU115 og rom S119.
Emneansvarlig er også involvert i ECOL100, NATF100 og ZOOL250
Skriftlig eksamen: K1- Ingen bruk av KI
Obligatorisk aktivitet: K1- Ingen bruk av KI
Undervisning består av forelesninger, laboratorieøvelser og feltkurs. Læringsutbytte skal bli nådd på følgende måte: 1) Ved øvelser i artsidentifisering på laboratorieøvelser, på studiebesøk til Zoologisk Museum i Oslo og Drøbak Akvarium, ved selvstudium på studiesamlingen ved MINA, og ved demonstrasjoner og øvelser på feltkurs. 2) Den taksonomiske plasseringen av artene vil bli presentert på forelesninger, gjennom utstillinger av preparater på laboratorieøvelser, og i form av studiebesøk til Zoologisk museum i Oslo. Besøkene til museum og akvarium foregår etter at serien med laboratorieøvelser er ferdig, og er organisert som selvstudium hvor hver student selv kan velge hvilke deler av stoffet omhandlet på laboratorieøvelse han/hun ønsker og trenger en utdyping av. 3) Artenes økologi, og spesielt deres habitatbruk, vil bli presentert på forelesninger, og på demonstrasjoner og praktiske øvelser på feltkurset. 4) Sammenhengen mellom bygning og levesett hos norske virveldyr vil bli omtalt på forelesningene og repeteres på laboratorieøvelsene. 5) Det evolusjonære opphavet og de økologiske særtrekkene til artene innen norsk husdyrhold, pelsdyrproduksjon, fiskeoppdrett og selskapsdyrhold vil bli omtalt på forelesningene.
Emnet er modulbasert og det benyttes digitale verktøy som undervisningsvideoer, interaktive videoer, og flervalgsoppgaver som gis underveis. I forkant av laboratorieøvelsene skal studentene se en video hvor sammenheng mellom bygning og levesett for norske virveldyr på familienivå gjennomgås. Ved at studentene ser gjennomgangen på egen hånd, vil tiden på øvelsen i større grad kunne brukes til interaksjon med lærer (omvendt klasserom). På feltkurset arbeider studentene i små grupper på 6-8 under veiledning av en lærer. I denne gruppen samler de inn ulike typer materiale, bearbeider det, og presenterer resultatene i plenum.
Sonerud, G. A. & Steen, R. 2006. Våre virveldyr: En innføring i norske arters taksonomi, bygning og levesett. + Utdelte kopier.
Anbefalt bestemmelseslitteratur:
Bjärvall, A. & Ullström, S. 1997. Pattedyr. Cappelen, Oslo.
Dolmen, D. 2018. Norske amfibier og reptiler (Feltherpetologisk guide). Fagbokforlaget, Bergen.
Pethon, P. & Thuesen, N. P. 2019. Aschehougs store fiskebok. Aschehoug, Oslo.
Svensson, L., Mullarney, K. & Zetterström, D. 2010. Gyldendals store fugleguide - Europas og middelhavsområdets fugler i felt. 4. rev utg. Norsk utgave ved V. Ree (red.), J. Sandvik & P. O. Syvertsen. Gyldendal Fakta, Oslo.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som ZOOL210.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Vår 2025 | 48 | B (3.75) | 0 % |
| Vår 2024 | 59 | B (3.90) | 0 % |
| Vår 2023 | 56 | B (3.54) | 0 % |
| Vår 2022 | 70 | B (3.64) | 0 % |
| Vår 2021 | 81 | B (3.77) | 0 % |
| Vår 2020 | 74 | B (4.05) | 0 % |
| Vår 2019 | 70 | B (3.57) | 0 % |
| Vår 2018 | 51 | C (3.39) | 0 % |
| Vår 2017 | 57 | B (3.81) | 0 % |
| Vår 2016 | 67 | C (2.84) | 6 % |
| Vår 2015 | 61 | C (3.44) | 0 % |
| Vår 2014 | 62 | B (3.53) | 0 % |