Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · V 2025
24 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NMBU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Emnet har fire hovedbolker:
1. Generell fiskebiologi/økologi: interaksjoner og sentrale biologiske bestandsregulerende forhold.
2. Bestandsundersøkelser: Tema knyttet til fiskeredskap og fangstselektivitet, innsamling av fisk for bestandsanalyser og selve analyseverktøyet for beregning av alder og vekst, overlevingsrater/dødsrater, bestandsstørrelser etc.
3. Miljøendringer og effekter på fisk: her behandles tema som vassdragsreguleringer, forsuring og spredning av miljøgifter, spredning av evertebrater og fisk, oppdrett av fisk og rømminger, genetiske endringer og bestandsendringer som følge av rømminger og utsetting av fisk, beskatning av bestander og fiskesamfunn.
4. Samfunnsvitenskapelige tilnærminger til fiskeforvaltning: Tema som behandles er bl.a. deltagelse og rekruttering i sportsfiske og fiskeforvaltning; fisketurisme; fang-og-slipp; konflikter; økonomisk verdsetting; holdninger, normer og atferd til fiskeregler og forvaltning. Å forstå hvilke holdninger, normer og atferd de ulike aktørene har (eks. grunneiere, forvaltere, fiskere, fisketurismeentreprenører) er viktig for å få satt i gang tiltak, dempe konflikter, og oppnå målene i fiskeforvaltningen.
De fire delene viser hvordan tverrfaglig kunnskap kan brukes i forvaltning av fiskeressursen, naturopplevelsen, og næringsmuligheter. Som eksempelvis utarbeiding av driftsplaner og vurdering av miljøtilstand i vassdrag.
Etter hvert av hovedtemaene holdes kollokvier med veiledning der studentene skal bruke og kombinere det lærestoffet som er gjennomgått til å gi begrunnede svar og utredninger om de gitte oppgavene. Her legges det også vekt på å opparbeide kritisk sans hos studentene.
Kunnskap
Studenten skal etter emneet ha kunnskap om biologi og økologi til enkeltarter og fiskesamfunn, innsamling av bestandsdata og analyse av dataene, samt kunnskap om de ulike aktørene sin rolle og syn i fiskeforvaltningen, og så sette denne informasjonen sammen til å vurdere bestandsstatus og aktuelle forvaltningstiltak
Ferdigheter
Studentene skal etter emnet kunne fungere som veiledere/konsulenter i spørsmål knyttet til forvaltning av ferskvannsfisk. De skal kunne kombinere biologiske og økologisk kunnskap om enkeltarter og fiskesamfunn, innsamling av bestandsdata og analyse av dataene, samt kunnskap om de ulike aktørene sin rolle og syn i fiskeforvaltningen, og på dette grunnlaget kunne medvirke i planlegging av ulike forvaltningsregimer og høstingsmåter for enkeltbestander og fiskesamfunn i både ferskvanns- og kystmiljøer. Emnet danner dessuten det faglige grunnlaget for å ta videregående emner i fiskeforvaltning/ferskvannsøkologi, og samfunnsvitenskapelige tilnærminger til naturforvaltning, og så kunne starte med masteroppgave innen dette fagområdet. Studenten skal kunne lage enkle faglige rapporter til bruk innen lokal fiskeforvaltning
Generell kompetanse
Studenten skal etter endt emne være fortrolig med aktører, begreper og prosesser som har relevans for vurdering av fiskebestander og relevansen og effekten av forvaltningstiltak/beslutninger.
2x2 timers forelesning per uke satt opp av studieavdelingen.
I tillegg kommer dagsseminar = 6 t; 4*2 timer kollokvie samt 2 timer lab
Skriftlig eksamen: K1- Ingen bruk av KI
Gruppeoppgave: K3 - Full bruk av KI.
Bruk av KI er tillatt, men må være i tråd med retningslinjene for bruk av kunstig intelligens (KI) ved NMBU.
Linløkken, A. N. 2024, Introduction to Freshwater Fish Ecology and Management: A Presentation of Applied Methods, Cambridge Scholars Publishing.
Eventuell tilleggslitteratur blir publisert i Canvas.
Både intern og ekstern sensor benyttes til karaktersetting på eksamen.
Sensor og lærere diskuterer innhold og formuleringer i eksamensoppgavene, med bakgrunn i hva studentene bør kunne i pensum. På samme måte diskuterer sensor og lærer vektlegging av deltema i emnet.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som NATF240.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Vår 2025 | 24 | C (2.96) | 0 % |
| Vår 2024 | 40 | C (3.28) | 0 % |
| Vår 2023 | 28 | C (3.46) | 0 % |
| Vår 2022 | 40 | C (3.13) | 0 % |
| Vår 2021 | 45 | C (2.62) | 6,7 % |
| Vår 2020 | 32 | C (2.59) | 9,4 % |
| Vår 2019 | 15 | C (3.07) | 0 % |
| Vår 2017 | 26 | C (2.58) | 0 % |
| Vår 2016 | 32 | D (2.47) | 12,5 % |
| Vår 2015 | 37 | C (2.76) | 8,1 % |
| Vår 2014 | 29 | C (2.93) | 0 % |