Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2025
45 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NMBU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Om dette emnet:
Stedsutvikling er en av de mest typiske oppgavene for lokalpolitikere, planleggere, eiendomsutviklere, arkitekter og landskapsarkitekter.
Det handler om å lage visjoner, strategier, og utvikle konkrete prosjekter for lokal samfunnsutvikling. For å være i stand til dette er det sentralt å opparbeide seg en kompleks og helhetlig stedsforståelse som består av de romlige og de sosiale dimensjonene av et sted, og hvordan ulike dimensjoner gjensidig virker på hverandre.
Dette emnet handler om å forstå sammenhengen mellom fysiske og sosiale analyser som identifiserer et steds romlige behov og muligheter, samt konkrete tiltak som svarer på stedets behov og muligheter for å forbedre nærmiljøet sosialt, miljømessig og økonomisk. Emnet er opptatt av den røde tråden fra å identifisere strukturelle utfordringer og muligheter, avgrense et sted, utvikle en visjon og et konsept for utvikling og fremstille romlige muligheter gjennom kart, diagrammer og illustrasjoner.
Emnet består av forelesninger som gir en innføring i teorier, metoder og verktøy av relevans for stedsutvikling i byer og bygder, og for bærekraftig utvikling i en lokal, romlig dimensjon. Kursets hovedfokus er metodeundervisning i romlig og sosial kartlegging, analyser, scenarier, og mulighetsstudier.
Gjennom praktisk gruppearbeid skal det utvikles et mulighetsstudiet som tar utgangspunkt i et avgrenset området i en utvalgt kommune. Mulighetsstudiet består av en sammensatt sosial og romlig stedsforståelse som trekker opp ulike sammenhenger mellom det lokale og det regionale og det fysiske og det sosiale. Mulighetsstudien skal utforme noen framtidige mål og anbefalinger for den lokale stedsutvikling for det området gruppa har valgt å jobbe med.
Undervisningen er kasusbasert, med utgangspunkt i et konkret område i rimelig avstand fra NMBU Campus Ås. Studentene lærer å innhente data fra ulike kilder: feltregistrering og befaring, lokalhistorie, statistikk, geografiske informasjonssystemer (GIS), styringsdokumenter og lokale informanter. På dette grunnlaget setter studentene sammen et bilde av hvordan et konkret sted er bygget opp (romlig struktur) og hvordan det utvikler seg (romlig dynamikk). Dette danner igjen grunnlaget for å tenke i romlige scenarier, å avdekke muligheter, og utvikle lokale strategiske visjoner og romlige konsepter.
Det praktiske arbeidet organiseres gjennom et stort prosjektarbeid gjennom hele semesteret, og flere mindre obligatoriske innleveringer. Studentene utvikler sine kommunikative ferdigheter ved å anvende ulike formidlings- og argumentasjonsteknikker (håndtegning, kart, datavisualisering, diagrammer, rapportskriving, muntlig formidling og skjermpresentasjon). Kollokvier og verkstedsaktiviteter styrker studentenes ferdigheter i samarbeid, samspill, rolleforståelse, og konstruktiv kritikk.
Dette lærer du
I LAA200 får studentene kunnskap om og ferdigheter i å utarbeide en sammensatt og helhetlig stedsforståelse, og til å kunne komme med godt funderte forslag til romlig utvikling av områder i en kommune. Ved kursets slutt vil de ha fått erfaring med prosjektarbeid og å fremstille romlige visjoner, konsept og programkonsept for utvikling av et sted.
Etter å ha fullført kurset vil studentene kunne:
· Analysere og beskrive romlig oppbygning på stedsnivå
· Utarbeide og sammenstille ulike romlige og sosiale analyser av et sted
· Sammenstille kartgrunnlag og fremstille lesbare kart
· Utarbeide romlige scenarier og avdekke utviklingsmuligheter
· Vurdere og reflektere over sammenhengene mellom stedsforståelse, problem og foreslått løsning
· Anvende ulike framstillingsteknikker for å kommunisere stedsforståelse, problem og løsning.
· Verdsette og gi konstruktiv kritikk i problembaserte læringsprosesser
Undervisning og gruppearbeid foregår i tegnesal og datasal. Erfaring viser at over 50 studenter kan møte opp for augustblokka, vi må ha rom med nok plass (og datamaskiner) til alle studentene.
Emnet har behov for et tegnesal eller klasserom med bord (slik at studentene kan tegne og ommøblere under kursmøtene) og for en datasal med GIS og Adobe Illustrator og Indesign Software (i nærheten) - slik at datasal og klasserommet kan brukes i parallelt under kurstimene.
Under Augustblokka trenger vi datasal og klasserom i 3 heldager/uke i 3 uker for å ivareta strukturert undervisning og egenarbeid.
I Høstparallel trenger vi et klasserom/tegnesal til disposisjon 1 heldag pluss 1/2 dag hver uke. Studentene skal i tillegg har tilgang til en datasal i de samme tidsrommene pluss 1 heldag for egen arbeid.
- Tilstedeværelse på oppstartsseminar
- Midtveisgjennomganger og avslutningsseminar
- Befaring til case kommune
- Alle arbeidsverksted i timeplanen
- Innlevering av alle øvingsoppgaver som blir gitt
Pensum:
Obligatorisk lesing blir en samling av vitenskapelige publikasjoner og offentlige dokumenter kunngjort via canvas. Nøkkel litteratur vil inkludere kapitler fra:
Aarsæther, N. (Ed.). (2018). Plan og samfunn: system, praksis. Teori.
Foley, D.L (1964). "An approach to metropolitan spatial structure"
Burns, C., & Kahn, A. (Eds.). (2005). Site matters: Design concepts, histories, and strategies. Psychology Press.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som LAA200.
| Semester | Kandidater | Stryk |
|---|---|---|
| Høst 2025 | 45 | 0 % |
| Høst 2024 | 47 | 0 % |
| Høst 2023 | 43 | 0 % |
| Høst 2022 | 44 | 0 % |
| Høst 2021 | 37 | 0 % |
| Høst 2020 | 36 | 0 % |