Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2025
70 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
HVL sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Emnet tar utgangspunkt i sentrale forhold knyttet til sosial ulikhet, marginalisering, normalitet og mangfold. Emnet vektlegger ulike teoretiske perspektiv på blant annet makt og avmakt, struktur og aktør og ulike kapitalformer. Sosial ulikhet og marginalisering vil bli belyst som strukturelle, kulturelle, prosessuelle, og interaksjonelle fenomen, blant annet i oppvekstmiljø, skole, arbeidsliv og i relasjoner med hjelpeapparat. Emnet tematiserer risiko for sosial ulikhet og marginalisering for ulike grupper i samfunnet, som bl.a. barn, ungdom, eldre, minoriteter, funksjonsnedsettelser og kognitiv svikt, rus og psykisk helse, fattigdom m.m.
Sosial utjevning, bedring av levekår og fattigdomsbekjempelse, livskvalitet og helsefremmende arbeid er sentrale politiske målsettinger nasjonalt og internasjonalt og kan knyttes til lokale områdesatsinger, nasjonale satsinger, så vel som til FNs bærekraftsmål og FNs konvensjoner. Velferdsstatens ordninger tjenester og profesjoner er sentrale opp mot slike målsettinger, men kan samtidig noen ganger bidra til marginaliseringsprosesser og utenforskap. Dette åpner for ulike etiske dilemmaer i politikkutforming, tjenesteutvikling og profesjonsutøvelse.
Emnet vektlegger analyse og kritisk refleksjon til hvordan marginaliserings-prosesser kan oppstå, opprettholdes, forebygges og utfordres. Sosial ulikhet og marginaliseringsprosesser vil bli aktualisert gjennom empiriske eksempler på marginaliserte enkeltgrupper, prosesser på ulike nivåer og knyttet til ulike institusjoner i samfunnet. Emnet vektlegger analyse og kritisk refleksjon til hvordan marginaliseringsprosesser kan oppstå, opprettholdes, forebygges og utfordres. Emnet aktualiseres med empiriske eksempler fra ulike praksisfelt og relevant forskning.
En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap:
Studenten…
Ferdigheter:
Studenten…
Generell kompetanse:
Studenten…
Sentrale undervisnings- og læringsformer er forelesninger, seminar og egenstudier. Studentene deltar i artikkel- og oppgaveseminar hvor de gir og mottar innspill på eget og medstudenter sitt arbeid og diskuterer empiriske studier i plenum.
Studentene skal gjennom studiet arbeide med en skriftlig hjemmeoppgave. Det blir gitt veiledning i gruppe på hjemmeoppgaven.
Oppgave
Skriftlig individuell oppgave på 3.000 ord +/- 10%
Vurderingsuttrykk:
Gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterer og F er ikke bestått.
Ny eksamen:
Innlevering av ny oppgave
Tonje Nesslin
Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen:
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som MASO500.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 70 | C (3.14) | 0 % |
| Høst 2024 | 60 | C (2.65) | 5 % |
| Høst 2023 | 46 | C (3.22) | 0 % |
| Høst 2022 | 36 | C (2.86) | 0 % |