KAR503 Fordypning i kardiologisk sykepleie og klinisk fagledelse

Fullført emne gir følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:Studenten...

• gjør selvstendige kliniske vurderinger om sykepleietiltak, både mht. undersøkelse, forebygging og behandling
• planlegger og utøver sykepleie basert på kritisk vurdering av forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientens preferanser og behov
• planlegger og gjennomfører et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Ferdigheter:Studenten...

• anvender sine faglige kunnskaper kritisk og reflekterer over egen praksis
• mestrer komplekse situasjoner innen sin kliniske spesialitet

Generell kompetanse:Studenten...

• tar selvstendige kliniske vurderinger om sykepleietiltak, både mht. undersøkelse, forebygging, og behandling
• tar selvstendige kliniske vurderinger hvor brukerens/pasientens sykepleietilbud ses i en tverrfaglig sammenheng og på tvers av tjenestenivåene
• samhandler med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
• bidrar til innsikt og kompetanse i tverrfaglig og -etatlig samarbeid slik at pasientens/brukerens sykepleietilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestesteder og nivåer
• veileder personer med hjertesykdom, deres pårørende og andre yrkesgrupper

• Forelesninger
• Selvstudie
• Praksisstudier

Praksisstudier: For å kunne videreutvikle praktiske ferdigheter innen spesialiteten er det i løpet av studiet lagt opp til 150 timer klinisk praksis (4 ukers hospitering). Praksis bør fortrinnsvis være på et annet sted enn eget arbeidssted. Praksissted velges i samråd med Høgskulen på Vestlandet. Det kan gjøres avtaler om at eget praksissted benyttes dersom praksisstedet er relevant for utdyping og utprøving av ny kunnskap og tidligere erfaring. På praksisstedet tilstrebes det at det skal være en ansvarlig praksisveileder/-koordinator. Kliniske studier er obligatorisk, og fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale for at praksisstudiene kan godkjennes.

Det skal utarbeides et notat med individuelt læringsutbytte for de kliniske studiene. Læringsutbyttenotatat skal beskrive individuell progresjon i kunnskaper og ferdigheter og generell kompetanse, inkludert sammenhengen mellom fordypningspraksisen og -fordypningsoppgaven. Læringsutbyttenotatet skal godkjennes minst 2 uker før startet praksis.

Det skal være en tydelig sammenheng mellom valg av tema i fordypningsoppgave og kliniske studier, knyttet til læringsutbytte for fordypning i kliniske studier og problemstilling i fordypningsoppgaven. Kompetanse i å anvende forskningsbasert kunnskap i praksis skal tydeliggjøres i dette emnet.

EksamenSkriftlig individuell fordypningsoppgave med et omfang på maksimalt 5000 ord. Tema for skriftlig fordypningsarbeid kan være knyttet til: 1) forskningsprosjekter ved høgskole eller praksisfelt 2) kvalitetsprosjekter i praksisfeltet eller 3) tema som er relevante for klinisk praksis som kardiologisk sykepleier.

Fordypningsoppgaven kan være en teoretisk oppgave eller litteraturstudie, en evalueringsrapport eller en artikkel. Dersom en skriver artikkel følges mal for tidsskriftet.

VurderingsuttrykkGradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterer og F er ikke bestått.

Ny eksamenVed ikke bestått, må studentene bearbeide sin besvarelse til ny eksamen.

Klinisk fagledelse er et overordnet tema i dette emnet. Dette omfatter klinisk fagledelse på individ og systemnivå, og innebærer å arbeide kunnskapsbasert. Dette emne skal kvalifisere til spesialisert og utvidet handlingskompetanse innen klinisk kardiologisk sykepleie. For å imøtekomme utfordringene i helsetjenesten er det behov for en kombinasjon av klinisk spesialistkompetanse med evne til klinisk fagledelse basert på forskningsbasert kunnskapstilegnelse og problemløsning. Refleksjon og erfaringsutveksling knyttet til klinisk utøvelse skal bidra til at forskningsbasert kunnskap integreres med klinisk erfaring og brukerkunnskap og tilpasses kontekst for utøvelse. Studentene skal kunne foreta selvstendige kliniske vurderinger i komplekse situasjoner hvor brukerens/pasientens sykepleietilbud ses i en tverrfaglig sammenheng og på tvers av tjenestenivåene.

Fagutøvelsen krever samarbeid med bruker/pasient, pårørende og andre aktuelle yrkesgrupper med tanke på et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. Studentene skal gjennom etablert kunnskap, holdninger og verdier sørge for at brukere/pasienter får faglig forsvarlig pleie og behandling og at etiske og juridiske forhold blir ivaretatt.

Kjernelitteratur
Bøker:

Haug E., Sand O,. Sjaastad ØV.( 2001) Menneskets fysiologi. Universitetsforlaget. Kap. 7, 10, 13.

Forfang K, Istad H (2011)(red). Kardiologi; Klinisk veileder. Gyldendal Norsk Forlag.

Fridlund, B. (2012) (red) Kardiologisk omvårnad. Studentlitteratur Sverige.

Fålun N, Oterhals K, Norekvål TM (red). 2013. I møte mellom klinikk og akademia ¿ fremvekst av avansert sykepleie til pasienter med hjertesykdom. Utvalgte studentoppgaver 2004-2012. Skriftserien, Høgskolen i Bergen.

*Njølsstad, I. (2007) Endringer i sykdomspanorama (kap 3): Forfang, K. & Rasmussen, K. (red). Det norske hjerte. Norsk hjertemedisins historie. Oslo: Universitetsforlaget.

Platou ES, Steigen T, Sirnes PA, Gjesdal O, Lønnebakken MT, Steen T. ( 2014) Kardiologiske metoder. Hjerteforum suppl. 3,

Sigurd, B., Sandøe, E. 2002/2010. Klinisk Elektrokardiografi. Publishing Partners Verlags GmbH

*Ravnestad, E. (2009). Hjerter i takt og utakt ¿ et arbeidshefte i hjerterytmer. Høgskolen i Bergen. Norsk Resuscitasjonsråd. 2012. AHLR Kursbok.

Simonsen, T. & Aarbakke, J. (2012). Illustrert farmakologi. Bergen: Fagbokforlaget. Bind 2, kap. 8.

Stokland, O. (2011) Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kap. 3

Woods S.L., Froelicher E.S.S., Underhill Motzer S, Bridges E. (2010) Cardiac Nursing. 6th ed. Kap. 10-13, 18-21, 25, 31-32.

Artikler Akutt koronarsyndrom:

*Allen JK, Dennison CR. Randomized trials of nursing interventions for secondary prevention in patients with coronary artery disease and heart failure: systematic review. J Cardiovasc Nurs. 2010 May-Jun;25 (3):207-20.

*Arenhall E, Kristofferzon ML, Fridlund B, Nilsson U. The female partners' experiences of intimate relationship after a first myocardial infarction. J Clin Nurs. 2011 Jun;20(11-12):1677-84.

*Holm MS, Norekvål TM, Fålun N, Gjengedal E. Partners' ambivalence towards cardiac arrest and hypothermia treatment: a qualitative study. Nurs Crit Care. 2012 Sep-Oct;17(5):231-8.

*Holm MS, Fålun N, Gjengedal E, Norekvål TM. Music during after-death care: a focus group study. Nurs Crit Care. 2012 Nov-Dec;17(6):302-8.

* Jaarsma T, Strömberg A, Fridlund B, De Geest S, Mårtensson J, Moons P, Norekval TM, Smith K, Steinke E, Thompson DR; UNITE research group. Sexual counselling of cardiac patients: nurses' perception of practice, responsibility and confidence. Eur J Cardiovasc Nurs. 2010 Mar;9(1):24-9.

*Jorstad HT, von Birgelen C, Alings AM, Liem A, van Dantzig JM, Jaarsma W, Lok DJ, Kragten HJ, de Vries K, de Milliano PA, Withagen AJ, Scholte Op Reimer WJ, Tijssen JG, Peters RJ. Heart. Effect of a nurse-coordinated prevention programme on cardiovascular risk after an acute coronary syndrome: main results of the RESPONSE randomised trial. 2013 Jun 28. Heart [Epub ahead of print]

* Melloni C, Berger JS, Wang TY. et al. Representation of women in randomized clinical trials of cardiovascular disease prevention. Circ Cardiovasc Qual Outcomes. 2010 Mar;3(2):135-42.

*Norekvål TM, Fridlund B, Rokne B, Segadal L, Wentzel-Larsen T, Nordrehaug JE. Patient-reported outcomes as predictors of 10-year survival in women after acute myocardial infarction. Health Qual Life Outcomes. 2010 Nov 25;8(1):140.

*Norekvål TM, Moons P, Hanestad BR, Nordrehaug JE, Wentzel-Larsen T, Fridlund B. The Other Side of the Coin: Perceived Positive Effects of Illness in Women following Acute Myocardial Infarction. European Journal of Cardiovascular Nursing, 2008, volume 7, number 1; 80-87.

*Steinke EE, Jaarsma T, Barnason SA, Byrne M, Doherty S, Dougherty CM, Fridlund B, Kautz DD, Mårtensson J, Mosack V, Moser DK; on behalf of the Council on Cardiovascular and Stroke Nursing of the American Heart Association and the ESC Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions (CCNAP) Sexual Counseling for Individuals With Cardiovascular Disease and Their Partners: A Consensus Document From the American Heart Association and the ESC Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions (CCNAP). Circulation. 2013 Jul 29. [Epub ahead of print]

*Wood DA, Kotseva K, Connolly S, et al; EUROACTION Study Group. Nurse-coordinated multidisciplinary, family-based cardiovascular disease prevention programme (EUROACTION) for patients with coronary heart disease and asymptomatic individuals at high risk of cardiovascular disease: a paired, cluster-randomised controlled trial. Lancet. 2008 Jun 14;371(9629):1999-2012.

Artikler hjertesvikt:

*Ades PA, Keteyian SJ, Balady GJ, Houston-Miller N et al..Cardiac rehabilitation exercise and self-care for chronic heart failure. JACC Heart Fail. 2013 Dec;1(6):540-7.

*Ben Gal T, Jaarsma T. Patients with a left ventricular assist device: the new chronic patient in cardiology. Eur J Cardiovasc Nurs. 2012 Dec;11(4):378-9.

*Currie K, Strachan PH, Spaling M, Harkness K, Barber D, Clark AM. The importance of interactions between patients and healthcare professionals for heart failure self-care: A systematic review of qualitative research into patient perspectives. Eur J Cardiovasc Nurs. 2014 Aug 19. pii: 1474515114547648. [Epub ahead of print]

*Dalen H, Gundersen GH, Skjetne K, Haug HH, Kleinau JO, Norekval TM, Graven T. Feasibility and reliability of pocket-size ultrasound examinations of the pleural cavities and vena cava inferior performed by nurses in an outpatient heart failure clinic. Eur J Cardiovasc Nurs. 2014 Aug 13. pii: 1474515114547651. [Epub ahead of print]

*Ekman I, Swedberg K, Taft C, Lindseth A, Norberg A, Brink E, Carlsson J, Dahlin-Ivanoff S et al. Person-centered care--ready for prime time. Eur J Cardiovasc Nurs. 2011; 10 (4):248-51.

*Fålun N, Instenes I, Norekvål TM, 2013. Hjertesvikt krever spesialkompetanse. Tidsskriftet Sykepleien. 13; 68-70.

*Lainscak M, Blue L, Clark AL, Dahlstrøm U, Dickstein K, Ekman I et al. Self-care management of heart failure: practical recommendations from the Patient Care Committee of the Heart Failure Association of the European Society of Cardiology 2011. European Journal of Heart Failure 2011; 13, 115¿126.

*Jaarsma T, Beattie JM, Ryder M, Rutten FH, McDonagh T, Mohacsi P, Murray SA et al; Advanced Heart Failure Study Group of the HFA of the ESC. Palliative care in heart failure: a position statement from the palliative care workshop of the Heart Failure Association of the European Society of Cardiology. Eur J Heart Fail. 2009 May;11(5):433-43.

*Jaarsma T, Fridlund B, Mårtensson J. Sexual dysfunction in heart failure patients. Curr Heart Fail Rep. 2014 Sep;11(3):330-6.

*Johansson P, Broström A, Sanderman R, Jaarsma T. The Course of Sleep Problems in Patients With Heart Failure and Associations to Rehospitalizations. J Cardiovasc Nurs. 2014 Jun 24. [Epub ahead of print]

*McDonagh TA, Blue L, Clark L, Dahlstrøm U, Ekman I, Lainscak M et al. European Society of Cardiology Heart Failure Association Standards for delivering heart failure care. European Journal of Heart Failure 2012; 14, 803¿869

*Riegel B, Moser DK, Anker SD, Appel LJ, SD Dunbar SB et al; American Heart Association Council on Cardiovascular Nursing; American Heart Association Council on Cardiovascular Nursing; American Heart Association Council on Clinical Cardiology; American Heart Association Council on Nutrition, Physical Activity, and Metabolism; American Heart Association Interdisciplinary Council on Quality of Care and Outcomes Research. State of the science: promoting self-care in persons with heart failure: a scientific statement from the American Heart Association. Circulation. 2009 Sep 22;120(12):1141-63.

*Sivertsen B, Relbo A, Gullestad L, Hellesvik M, Grov I, Andreassen A, Simonsen S, Geiran O, Havik OE. Selvvurdert helse og psykiske symptomer etter hjertetransplantasjon. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2007; 127: 3198¿201

*Strömberg A. The crucial role of patient education in heart failure. Eur J Heart Fail. 2005 Mar 16; 7 (3):363-9.

*Westaby S, Deng M. Continuous flow blood pumps: the new gold standard for advanced heart failure? Eur J Cardiothoracic Surgery 44 (2013) 4-8.

Artikler hjertekirurgi

*Ettema RG, Van Koeven H, Peelen LM, Kalkman CJ, Schuurmans MJ. Preadmission interventions to prevent postoperative complications in older cardiac surgery patients: A systematic review of the literature. Int J Nurs Stud. 2013 Jun 21. [Epub ahead of print]

*Frantzen AT, Kuiper KKJ, Norekvål TM. 2012. Transkateter aortaklaff implantasjon: når kirurgi ikke er et alternativ. Tidsskriftet Sykepleien 2013/4: 56-59.

*Gjeilo KH, Wahba A, Klepstad P, Lydersen S, Stenseth R. Survival and quality of life in an elderly cardiac surgery population: 5-year follow-up. Eur J Cardiothorac Surg. 2013 Jun 25. [Epub ahead of print]

*Gotzmann M, Hehen T, Germing A. et al. Short-term effects of transcatheter aortic valve implantation on neurohormonal activation, quality of life and 6-minute walk test in severe and symptomatic aortic stenosis. Heart. 2010 Jul; 96 (14):1102-6.

*Horrocks J, Closs J, Astin F. Quality of life in older adults with aortic stenosis: a narrative review. Int J Older People Nurs. 2013 Apr 11. [Epub ahead of print]

*Koster S, Hensens AG, Schuurmans MJ, van der Palen J. Risk factors of delirium after cardiac surgery A systematic review. Eur J Cardiovasc Nurs. 2011 Dec;10(4):197-204..

*Leon MB, Smith CR, Mack M. et al. PARTNER Trial Investigators. Transcatheter aortic-valve implantation for aortic stenosis in patients who cannot undergo surgery. N Engl J Med. 2010 Oct 21;363(17):1597-607.

*Oterhals K, Fridlund B, Haaverstad R, Nordrehaug, JE. Norekvål, TM. Adapting to living with a mechanical aortic heart valve: a phenomenographic study. Journal of Advanced Nursing. 2013 Sep;69(9):2088-98.

* Oterhals K, Hanssen TA, Haaverstad R, Nordrehaug JE, Eide GE, Norekval TM. Factors associated with poor self-reported health status after aortic valve replacement with or without concomitant bypass surgery European Journal of Cardio-Thoracic Surgery 2014 Nov 19. pii: ezu425. [Epub ahead of print].

*Shan L, Saxena A, McMahon R, Wilson A, Newcomb A. A systematic review on the quality of life benefits after aortic valve replacement in the elderly.

J Thorac Cardiovasc Surg. 2013 May;145(5):1173-89.

Artikler arytmi:

* Axelsson ÅB, Fridlund B, Moons P, Mårtensson J, Jaarsma T, Scholte op Reimer W, Smith K, Strömberg A, Thompson DR, Norekvål TM on behalf of the UNITE Research Group. European cardiovascular nurses attitudes and experiences of having family members present in the resuscitation room. European Journal of Cardiovascular Nursing, 2010 Mar;9(1):15-23.

*Berti D, Hendriks JM, Brandes A, Deaton C, Crijns HJ, Camm AJ, Hindricks G, Moons P, Heidbuchel H. A proposal for interdisciplinary, nurse-coordinated atrial fibrillation expert programmes as a way to structure daily practice. Eur Heart J. 2013 Mar 21. [Epub ahead of print]

*Dobreanu D, Svendsen JH, Lewalter T, Herna´ndez-Madrid A, Lip G, Blomstrøm-Lundqvist C. Association. Current practice for diagnosis and management of silent atrial fibrillation: results of the EuropeanHeart Rhythm Association survey. Europace. 2013 Aug;15(8):1223-5.

*Dunbar SB, Dougherty CM, Sears SF, Carroll DL et al. American Heart Association Council on Cardiovascular Nursing, Council on Clinical Cardiology, and Council on Cardiovascular Disease in the Young. Educational and psychological interventions to improve outcomes for recipients of implantable cardioverter defibrillators and their families: a scientific statement from the American Heart Association. Circulation. 2012 Oct 23;126 (17):2146-72.

*Fulbrook P, Latour J, Albarran J, de Graaf W, Lynch F, Devictor D, Norekval T; The presence of family members during cardiopulmonary resuscitation Working group. European federation of critical care nursing associations, European Society of Paediatric and Neonatal Intensive Care and Council on Cardiovascular Nursing and Allied professions of European Society of Cardiology Joint position statement. European Journal of Cardiovascular Nursing, 2007;6 (4):255-258

*Fålun N, Nordrehaug JE, Hoff PI, Langørgen J, Moons P, Norekvål TM. Evaluation of the Appropriateness and Outcome of In-Hospital Telemetry Monitoring. Am J Cardiology. 2013. Article in press.

*Fålun N, Hoff PI, Norekvål TM, Langørgen J. Retningslinjer for bruk av telemetri ved Haukeland Universitetssjukehus. Hjerteforum 2014; 4: 33-36.

*Morken IM, Bru E, Norekvål TM, Larsen AI, Idsoe T, Karlsen B. Perceived support from healthcare professionals, shock anxiety and post-traumatic stress in implantable cardioverter defibrillator recipients. Journal of Clinical Nursing. 2014 Feb; 23(3-4):450-460.

*Morken IM, Bru E, Norekvål TM, Larsen AI, Idsoe T, Karlsen B. Perceived support from healthcare professionals, shock anxiety and post-traumatic stress in implantable cardioverter defibrillator recipients. J Clin Nurs. 2014 Feb;23(3-4):450-60.

*Norekvål TM, Vijgen J. Driving in ICD recipients - new European recommendations. Eur J Cardiovasc Nurs. 2010 Mar;9(1):1-2.

*Norekval TM, Peersen LRL, Seivaag K, Fridlund B, Wentzel-Larsen T. Temporal trend analysis of nurses¿ knowledge about implantable cardioverter defibrillators. Nursing in Critical Care 2014. doi: 10.1111/nicc.12075

*Pettersen TR, Fålun N, Norekvål TM. Improvement of in-hospital telemetry monitoring in coronary care units: An intervention study for achieving optimal electrode placement and attachment, hygiene and delivery of critical information to patients. Eur J Cardiovasc Nurs. 2013 Dec 4.

Torsvik E, Graverholt B, Hoff PI, Seifert R, Norekvål TM. Cancellations of elective cardiac radiofrequency ablation procedures and complience with national quality indicator; A clinical audit. International Journal of Healthcare MAngement. 2014, (ahead of print)

Hypertensjon:

*Lund-Johansen, P. Hypertensjon ¿ fra blodtrykksmåling til helsepolitikk I: Forfang, K. & Rasmussen, K. (red). 2007. Det norske hjerte. Norsk hjertemedisins historie. Oslo: Universitetsforlaget.

*Mansia G. et al. 2007. ESH/ESC - retningslinjer i norsk kortversjon 2007 veiledning for håndtering av hypertensjon* Hjerteforum nr. 2 - 2008; vol. 21

Guidelines:

Hamm CW, Bassan JP, Agewall S, Bax J et al. The Task Force for the management of acute coronary syndromes (ACS) in patients presenting without persistent ST-segment elevation of the European Society of Cardiology (ESC). European Heart Journal (2011) 32, 2999¿3054.

Kristensen SD, Knuuti J, Saraste A, Anker S. 2014 ESC/ESA Guidelines on non-cardiac surgery: cardiovascular assessment andmanagement. The Joint Task Force on non-cardiac surgery: cardiovascular assessment and management of the European Society of Cardiology (ESC) and the European Society of Anaesthesiology (ESA). European Heart Journal, August 2014, doi:10.1093/eurheartj/ehu282

Mancia G, Fagard G, Narkiewicz K, Redon J et al. 2013 ESH/ESC Guidelines for themanagement of arterial hypertension. The Task Force for the management of arterial hypertension of the European Society of Hypertension (ESH) and of the European Society of Cardiology (ESC). European Heart Journal 2013 Jul;34(28):2159-219.

McMurray JJ, Adamopoulos S, Anker SD, Auricchio A, Böhm M, Dickstein K. ESC ESC guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure 2012: The Task Force for the Diagnosis and Treatment of Acute and Chronic Heart Failure 2012 of the European Society of Cardiology. Developed in collaboration with the Heart Failure Association (HFA) of the ESC. European Journal of Heart Failure. 2012; 14, 803¿869

Michele Brignole, Angelo Auricchio A, Baron-Esquivias G, Bordachar P et al., 2013 ESC Guidelines on cardiac pacing and cardiac resynchronization therapy: The Task Force on cardiac pacing and resynchronization therapy of the European Society of Cardiology (ESC). Developed in collaboration with the European Heart Rhythm Association (EHRA) Eur Heart J (2013) 34 (29): 2281-2329.

*Camm AJ, Lip G, Caterina RD, Savelieva I, Atar D, Hohnloser S, Hindricks G. Kirchhof P. 2012 focused update of the ESC Guidelines for the management of atrial fibrillation. An update of the 2010 ESC Guidelines for the management of atrial fibrillation. Developed with the special contribution of the European Heart Rhythm Association. European Heart Journal (2012) 33, 2719¿2747.

Montalescot G, Sechtem U, Achenbach S, Andreotti F et al. 2013 ESC guidelines on the management of stable coronary artery disease. The Task Force on the management of stable coronary artery disease of the European Society of Cardiology. European Heart Journal (2013) 34, 2949¿3003.

Mosca L, Benjamin EJ, Berra K, Bezanson JL, Dolor RJ, Lloyd-Jones DM, et al. Effectiveness-based guidelines for the prevention of cardiovascular disease in women¿2011 update a guideline from the American heart association. J Am Coll Cardiol 2011; 57(12): 1404¿1423

Perk J, Backer GD, Gohlker H, Graham I. European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice (version 2012). The Fifth Joint Task Force of the European Society of Cardiology and Other Societies on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice (constituted by representatives of nine societies and by invited experts). European Heart Journal (2012) 33, 1635¿1701.

Steg G, James SK, Atar D, Badano LP et al. ESC Guidelines for the management of acute myocardial infarction in patients presenting with ST-segment elevation. The Task Force on the management of ST-segment elevation acute myocardial infarction of the European Society of Cardiology (ESC). European Heart Journal (2012) 33, 2569¿2619.

Thygesen K, Alpert JS, Jaffe AS, Simoons ML, Bernard R. Third universal definition of myocardial infarction. European Heart Journal (2012) 33, 2551¿2567.

Vahanian A, Alfieri O, Andreotti F et al. Guidelines on the management of valvular heart disease (version 2012) European Heart Journal (2012) 33, 2451¿2496.

Windecker S, Kolh F, Alfonso F, Collet JF. The Task Force on Myocardial Revascularization of the European Society of Cardiology (ESC) and the European Association for Cardio-Thoracic Surgery (EACTS). Guidelines on myocardial revascularization. European Heart Journal, September 2014, doi:10.1093/eurheartj/ehu278

Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent for at studenten kan framstille seg til eksamen:

1: Fagnotat/refleksjonsnotat knyttet til selvvalgt tema hvor studenten skal vise evne til spesialisert handlingskompetanse i praksisperioden gjennom utvikling av mål og evaluering av måloppnåelse.

2: Praksisstudier i kommune- eller spesialisthelsetjenesten (150 timer)

3: Læringsutbyttenotat for praksisstudiene

4: Åpent fagseminar med fremlegg. Studentene presenterer sin fordypningsoppgave på et åpent, avsluttende seminar. Et abstrakt innleveres på bakgrunn av fordypningsoppgaven. Abstraktet er grunnlag for utvelgelse til henholdsvis poster eller muntlig presentasjon på fagseminaret. Alle abstrakt blir publisert i eget kompendium.

Godkjent obligatorisk læringsaktivitet er gyldig i to semester etter godkjenning.​

For å kunne videreutvikle praktiske ferdigheter innen spesialiteten er det i løpet av studiet lagt opp til 150 timer klinisk praksis (4 ukers hospitering). Praksis bør fortrinnsvis være på et annet sted enn eget arbeidssted. Praksissted velges i samråd med Høgskolen i Bergen. Det kan gjøres avtaler om at eget praksissted benyttes dersom praksisstedet er relevant for utdyping og utprøving av ny kunnskap og tidligere erfaring. På praksisstedet tilstrebes det at det skal være en ansvarlig praksisveileder/-koordinator. Kliniske studier er obligatorisk, og fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale for at praksisstudiene kan godkjennes.

Det skal utarbeides egen målsetting for praksisstudiene. Målsettingen skal beskrive individuell progresjon i kunnskaper og ferdigheter samt fokus for praksis i relasjon til fordypningsområde og -oppgave. Målsettingen skal godkjennes minst 2 uker før startet praksis.

Det skal være en tydelig sammenheng mellom valg av tema i fordypningsoppgave og kliniske studier. Det vil si at det skal være sammenheng mellom mål for fordypning i kliniske studier og problemstilling i fordypningsoppgaven. Kompetanse i å anvende forskningsbasert kunnskap i praksis skal tydeliggjøres i dette emnet.

Det skal utarbeides egen målsetting for de kliniske studiene. Målsettingen skal beskrive individuell progresjon i kunnskaper og ferdigheter samt fokus for praksis i relasjon til fordypningsoppgave.