DIA502 Forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis

En student med fullført emne gir følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap: Studenten...

• kan gjøre rede for ulike studiedesign og type forskningsspørsmål de er egnet til å svare på
• har inngående kjennskap til prinsippene for å arbeide kunnskapsbasert, inkludert systematisk innhenting og vurdering av ny kunnskap, og sjekklister for kritisk vurdering av forsknings rtikler
• har inngående kunnskap om klinisk audit som en systematisk metode for kvalitetsutvikling og forbedring
• kjenner til de vanlige deskriptive mål, forstår forutsetningen for generalisering av resultater og prinsippene bak viktige statistiske tester
• kjenner til de vanligste kvalitative analyser av data som brukes i kvalitative forskning

Ferdigheter: Studenten...

• kan bruke relevante metoder for å gjøre systematisk søk i medisinske og helsefaglige databaser og redegjøre for kunnskapsstatus innen et avgrenset tema
• kan kritisk vurdere vitenskapelige artikler med ulike forskningstilnærminger
• kan bruke relevante metoder for å planlegge et utviklings- eller forbedringsarbeid
• kan skrive et strukturert sammendrag (abstract)

Generell kompetanse: Studenten...

• kan reflektere kritisk over forskningsetiske problemstillinger i helsefaglig forskning
• kan omforme en problemstilling i klinisk praksis til et forskningsspørsmål
• har innsikt i ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner

• Forelesninger
• Egenaktivitet i gruppe med framlegg og opposisjon
• Studiegruppe med integrering av teori og praksis
• Selvstudie

Eksamen er todelt.

Del 1: Oppgave i gruppe. Eksamen er en protokoll for et klinisk audit prosjekt (kvalitetsforbedringsprosjekt) med en skriftlig oppgave på maksimalt 3000 ord. Det vil bli gitt en muntlig og en skriftlig veiledning på oppgaven.

Hvert gruppemedlem må selv ta ansvar og bidra til gruppearbeidet for å kunne ha sitt kandidatnummer på eksamensbesvarelsen. Studenter som ikke har bidratt, får ikke levere til ordinær eksamen.

Del 2: Individuell oppgave. Eksamen består av en kritisk vurdering av en gitt forskningsartikkel. Oppgavens omfang er på maksimalt 3000 ord. Kandidatene vil få 1 veiledning i gruppe (felles i klasserom) på oppgaven.

Begge eksamensdeler må være bestått for at emnet registreres som bestått.

Eksamenens del 1 gjennomføres i første semester mens eksamenens del 2 gjennomføres i starten av andre semester

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

Ny eksamen: Ved ikke bestått vurdering kan en forbedret versjon av oppgaven leveres til ny eksamen.

Kjernelitteratur:

Bakketeig LS, Magnus P (2013). Epidemiologi. 4. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk. Kap. 1-5, 7, 8, 10.

Bjørndal A, Hofoss D (2004). Statistikk for helse- og sosialfagene. 2. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk.

*Borbasi S, Jackson D, Lockwood C (2010). Undertaking a clinical audit.I:Courtney M & McCutcheon H (red). Using evidence to guide nursing practice.2. utg. Chatswood, Elsevier Australia.

*Christoffersen SA (2011). Profesjonsetikk: om etiske perspektiver i arbeid med mennesker. 2. utg. Oslo Universitetsforlaget. Kap 4.

*Førde R (2003). Den uheilage (?) alliansen mellom legemiddelindustri og medisinsk forskarar. I: Ruyter KW (red.) Forskningsetikk: beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn, s. 242-254. Oslo. Gyldendal akademisk.

Galvan J L (2013). Writing literature reviews: a guide for students of the social and behavioral sciences, 5. utg, Glendale, Calif., Pyrczak.

Graue M, Rokne B (2011). Forskning og fagutvikling. I: Skafjeld A, Graue M (red). Diabetes, forebygging, oppfølging og behandling. Oslo, Akribe forlag.

Graue M, Rokne B (2011). Fra idé til prosjekt til formidling. I: Skafjeld A, Graue M (red). Diabetes, forebygging, oppfølging og behandling. Oslo, Akribe forlag.

Malterud K (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: en innføring. 3. utg. Oslo, Universitetsforlaget.

Polit DF, Beck CT (2012). Nursing Research: Generating and Assessing Evidence for Nursing Practice. 9. utg. Philadelphia. Lippincott Williams & Wilkins. Del 1: kap 1 - 3, Del 2: kap 4-7, Del 3: kap 10 -13, Del 4: kap 15-17 og Del 5: kap 19-24.

Tornquist E (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori: for helsefag. Bergen, Fagbokforlaget. Kap 6, s. 197-222.

Wahl AK, Hanestad BR (2004). Måling av livskvalitet i klinisk praksis. En innføring. Bergen, Fagbokforlaget. Kap 2, 3, 4, 7.

Artikler:

*Benjamin A (2008). Audit: how to do it in practice. BMJ, 336: 1241-45.

*Hummelvoll J K (2006). Handlingsorientert forskningssamarbeid: teoretisk begrunnelse og praktiske implikasjoner. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 8 (1): 17-30.

Malterud K (2001). Qualitative research: standards, challenges, and guidelines. The Lancet, 358 (9280): 483-488.

Scott I (2009). What are the most effective strategies for improving quality and safety of health care? Review. Internal Medicine Journal, 39: 389-400.

Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent for at studenten kan framstille seg til eksamen:

1: Statistikktest

2: Fremlegg av klinisk audit prosjektoppgave i seminar

Godkjent læringsaktivitet er gyldige til og med neste ordinære studieløp