DIA503 Fordypning i klinisk diabetesspesialitet og klinisk fagledelse

En student med fullført emne gir følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten har...

• faglige kunnskaper til å kunne gjøre selvstendige kliniske vurderinger om sykepleietiltak både mht. undersøkelse, forebygging, behandling og oppfølging i komplekse pasientsituasjoner.
• kunnskaper til å kunne planlegge og utøve sykepleie basert på kritisk vurdering av forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientens preferanser og behov.
• kunnskaper om tverrprofesjonelle samarbeidsmodeller i helsetjenesten.
• kunnskaper om hvordan diabetesfaget kan ledes og utvikles i en klinisk setting i helsetjenesten.
• kunnskaper om nasjonale kvalitetsregistre og nytten av dem i forskning og klinisk utviklingsarbeid innen diabetesfeltet.

Ferdigheter:

Studenten kan ...

• anvende sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen praksis.
• mestre komplekse situasjoner innen sin kliniske spesialitet.
• gjennomføre en litteraturstudie innenfor et relevant diabetesfaglig tema.

Generell kompetanse:

Studenten kan...

• foreta selvstendige kliniske vurderinger om sykepleietiltak både mht. undersøkelse, forebygging, behandling og oppfølging
• foreta selvstendige kliniske vurderinger hvor brukerens/pasientens sykepleietilbud ses i en tverrfaglig sammenheng og på tvers av tjenestenivåene
• samhandle med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
• bidra til innsikt og kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at tjenestetilbudet til pasienter/brukere blir sammenhengende på tvers av tjenestesteder og -nivå.
• innhente spesialisert kunnskap fra relevante fagområder og tilpasse og anvende kunnskapen i utøvelsen av rollen som diabetessykepleier.
• lede planlegging og gjennomføring av fagutviklingstiltak i egen praksis.

• Forelesninger
• Seminarer med fremlegg og opposisjon
• Seminar med ferdighetstrening knyttet til fagledelse, kommunikasjon og argumentasjon
• Gruppearbeid
• Selvstudie
• Praksisstudier

For å kunne videreutvikle praktiske ferdigheter innen spesialiteten er det i løpet av dette emnet lagt opp til 150 timer klinisk praksis (4 uker) (hospitering) (se også under arbeidskrav). Praksis bør fortrinnsvis være på et annet sted enn eget arbeidssted. Praksissted velges i samråd med Høgskulen på Vestlandet (HVL). Kliniske studier er obligatorisk, og fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale for at praksisstudiene kan godkjennes. Det bør være en tydelig sammenheng mellom valg av tema i fordypningsoppgave og kliniske studier. Det vil si at det skal være sammenheng mellom mål for fordypning i kliniske studier og problemstilling i fordypningsoppgaven. Kompetanse i å anvende forskningsbasert kunnskap i praksis skal tydeliggjøres i dette emnet.

Eksamen

Skriftlig fordypningsoppgave som skrives individuelt eller sammen i par. Oppgaven har et omfang på maksimalt 5000 ord. Oppgaven utformes individuelt eller to studenter utformer felles oppgave. Tema for det skriftlige fordypningsarbeidet er selvvalgt, men knyttet til: 1) forskningsprosjekter ved HVL 2) prosjekter i praksisfeltet eller 3) tema som er relevant for diabetessykepleier. Tema kan med fordel knyttes til tema for senere masterprosjekt. Fordypningsoppgaven skal være en litteraturstudie. Kan skrives som en rapport etter gitte retningslinjer eller som en artikkel tilpasset et valgt tidsskrifts manuskriptveileder.

Vurderingsuttrykk

Gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterer og F er ikke bestått.

Ny eksamen

Ved ikke bestått (karakter F) må studenten bearbeide sin oppgave til ny eksamen.

Klinisk fagledelse er et overordnet tema i dette emnet. Dette omfatter klinisk fagledelse på individ og systemnivå, og innebærer å arbeide kunnskapsbasert. Dette emne skal kvalifisere til spesialisert og utvidet handlingskompetanse innen klinisk diabetessykepleie.

Refleksjon og erfaringsutveksling knyttet til praksisutøvelsen skal bidra til at forskningsbasert kunnskap integreres med klinisk erfaring og brukerkunnskap og tilpasses kontekst for utøvelse. Fagutøvelsen krever samarbeid med bruker/pasient, pårørende og andre aktuelle yrkesgrupper med tanke på et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. Studentene skal tilegne seg kunnskap, holdninger og generell kompetanse slik at brukere og pasienter får faglig forsvarlig pleie og behandling samt at etiske og juridiske forhold blir ivaretatt.

Kjernelitteratur
Bøker:

Iversen M, Skafjeld A (2011). Organisering av helsetjenesten og tverrfaglig samarbeid. I: Skafjeld A, Graue M (red). Diabetes, forebygging, oppfølging og behandling. Oslo, Akribe forlag.

Artikler:

*Charlton J, Mackay L, McKnight JA (2004). A pilot study comparing a type 1 nurse-led diabetes clinic with a conventional doctor-led diabetes clinic. European Diabetes Nursing, 1(1),18-21.

Colagiuri R, Eigenmann CA (2009). A national consensus on outcomes and indicators for diabetes patient education. Diabetic Medicine, 26 (4): 442-6.

*Gonzales JS, Fisher L, Polonsky WH (2011). Depression in Diabetes: Have we been missing something important? Diabetes Care; 34 (1): 236-239.

Graue M, Haugstvedt A, Wentzel-Larsen T, Iversen MM, Karlsen B, Rokne B (2012). Diabetes-related emotional distress in adults: reliability and validity of the Norwegian versions of the Problem Areas in Diabetes Scale (PAID) and the Diabetes Distress Scale (DDS). Int J Nurs Stud, 49 (2): 174-82.

Iversen, M M, Tell, G, Riise, T et al. (2009). History of Foot Ulcer Increases Mortality Among Individuels With Diabetes. Ten-year follow-up of the Nord-Trøndelag Health Study, Norway. Diabetes Care, 32: 2193-2199.

James J (2011). Diabetes specialist nursing in the UK: the judgement call? A review of existing literature. EDN Autumn, 8 (3): 108-113.

Jenssen, TG, Tonstad, S, Claudi, T, Midthjell, K, Cooper, J (2008). The gap between guidelines and practice in the treatment of type 2 diabetes. A nationwide survey in Norway. Diabetes Research and Clinical Practice, 80: 314-320.

Khunti K, Gray LJ, Skinner T, Carey ME, Realf K, Dallosso H, Fisher H, Campbell M, Heller S, Davies MJ (2012). Effectiveness of a diabetes education and self-management programme (DESMOND) for people with newly diagnosed type 2 diabetes mellitus: three year follow-up of a cluster randomised controlled trial in primary care. BMJ. 26: 344: e2333. doi: 10.1136/bmj.e2333.

Kovacs Burns K, Nicolucci A, Holt RIG, Willaing I, Hermanns N, Kalra S, Wens J, Pouwer F, Skovlund SE and Peyrot M on behalf of the DAWN2 Study Group (2013). Diabetes Attitudes, Wishes and Needs second study (DAWN2): Cross-national benchmarking indicators for family members living with people with diabetes. Diabetic Medicine, 30: 778-788.

Nicolucci A, Kovacs Burns K, Holt RIG, Comashi M, Hermanns N, Kokoszka A, Pouwer F, Skovlund SE, Stuckey H, Tarkun I, Vallis M, Wens J and Peyrot M on behalf of the DAWN2 Study Group (2013). Diabetes Attitudes, Wishes and Needs second study (DAWN2): Cross-national benchmarking of diabetes-related psychosocial outcomes for people with diabetes. Diabetic Medicine, 30: 767-777.

*Ponder SW (2013). Diabetes telehealth in the 21st century: Log in to the future medicine. Diabetes Spectrum, 26 (4): 207-209.

Pouwer F et.al (2005). Nurses recognition and registration of depression, anxiety and diabetes- specific emotional problems in outpatients with diabetes mellitus. Patient Education and Counseling, 60: 235-240.

Skrivarhaug T, Stene LC, Drivvoll AK, Strøm H, Joner G; Norwegian Childhood Diabetes Study Group (2014). Incidence of type 1 diabetes in Norway among children aged 0-14 years between 1989 and 2012: has the incidence stopped rising? Results from the Norwegian Childhood Diabetes Registry. Diabetologia, 57 (1):57-62, doi: 10.1007/s00125-013-3090-y.

Snoek FJ (2012). Self management education and good professional consultation skills for patients with diabetes. BMJ, doi: 10.1136/bmj.e2673.

Speight J, Reaney MD, Barnard KD (2009). Not all roads leas to Rome - a review of quality of lifemeasurements in adult with diabetes. Diabetic Medicine, 26: 315-327.

Tuomilehto J (2013). The emerging global epidemic of type 1 diabetes. Current Diabetes Reports; 13 (6): 795-804, doi: 10.1007/s11892-013-0433-5.

Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent for at studenten kan framstille seg til eksamen:

1: Praksisstudier (150 timer) i kommune- eller spesialisthelsetjenesten inkludert innlevering av skriftlige læringsutbytte- og evalueringsrapporter fra hvert praksissted.

2: Todelt seminar i diabetes fagledelse og fagutvikling: 1) seminar i fagledelse med fokus på tverrfaglig arbeid og øvelse i kunnskapsbasert argumentasjon og 2) seminar med presentasjoner og diskusjoner om muligheter og barrierer for fagledelse og fagutvikling i ulike deler av helsetjenesten.

3: Seminar med fremlegg og opposisjon på fordypningsarbeidets problemstilling og litteratursøk. Forskingsspørsmål, det systematiske litteratursøket, valg av artikler for inklusjon samt utkast (disposisjon) til fordypningsoppgavens metodekapittel leveres inn på oppgitt dato i etterkant av seminaret.

4: Fagseminar med presentasjon av fordypningsoppgaven (litteraturstudien) i sin helhet, men med hovedfokus på resultater. Studentene presenterer sine oppgaver og får innspill på momenter til oppgavens diskusjon. Seminaret finner sted ca. 3 uker før innlevering av oppgaven.

Godkjente læringsaktivitet er gyldig til og med neste ordinære studieløp.