Barnevern, 5-årig masterprogram

Generell studiekompetanse.

Andre krav i løpet av studiet

Studiet har krav om politiattest. Løpende skikkethetsvurdering av studenten foregår i løpet av hele studiet.

Opptakskravet er generell studiekompetanse. Dette studiet krever politiattest og er underlagt Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften).

I studiet benyttes forelesninger, seminarer, gruppearbeid/diskusjoner, systematiske refleksjoner, ferdighetstrening, praksisstudier, veiledning, samt skriftlig arbeid. Arbeidsformene inkluderer digitale plattformer og hjelpemidler. I masteroppgaven skal studentene gjøre et selvstendig forskningsarbeid.

Det forventes at studentene i betydelig grad tar ansvar for egen læring og for sin personlige profesjonelle danning. Det legges opp til seminarer der studentene arbeider med integrering og forståelse av undervisningen og av seg selv som framtidig yrkesutøver. I løpet av studiet skal studentene delta i mentorgrupper sammen med medstudenter, UiA-mentor, praksismentor og brukerstemmer. Studentene skal også delta i Profund og Prosem som er tverrprofesjonelle seminar med studenter fra andre profesjonsstudier. Studentene skal videre motta veiledning fra erfarne barnevernsarbeidere i praksis.

Arbeidsformene vil veksle mellom universitetet og praksisfeltet som læringsarena, og disse er komplementerende læringsarenaer.

Undervisningsspråket er norsk med unntak av noen emner og enkeltforelesninger som kan bli undervist på engelsk.

Det legges opp til variasjon i vurderingsformer, som godkjenning av praksisstudier, skriftlig skoleeksamen, semesteroppgaver individuelt eller i gruppe, muntlig eksamen, mappeeksamen, hjemmeeksamen individuelt eller i gruppe, samt masteroppgave kombinert med muntlig forsvar av denne.

Egnethet og skikkethet vil bli vurdert etter gjeldende reglement.

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i arbeid med barn og unge. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni 2006.

Ved opptak må søkere legge fram politiattest.

Barnevernets hovedoppgave er å sørge for at alle barn og unge får en trygg og god oppvekst. Det er både utfordrende og spennende å jobbe i barnevernet, og det krever solid utdanning og erfaring.

Om studiet

Barnevernfaget er en kompleks og utfordrende profesjon som krever grundig kunnskap og analytiske ferdigheter. Barnevernsarbeidere må daglig håndtere situasjoner som involverer flere fagområder. UiA mener at en integrert 5-årig mastergrad er den beste måten å sikre den nødvendige kompetansen. Barneombudet støtter også denne tilnærmingen.

Som barnevernsarbeider er det viktig å møte mennesker på en empatisk måte, utvise profesjonelt/faglig skjønn i kritiske og komplekse situasjoner, samt kunne iverksette tiltak som er til barnas beste.

Gjennom en femårig masterutdanning får du mulighet til å jobbe med din personlige og faglige vekst gjennom teoretisk kunnskap og praksis.

Hva lærer du?

Studieprogrammet i barnevern er tverrfaglig og består av fem kunnskapsområder som hjelper deg med å utvikle ferdigheter og kunnskap innen barnevern. I dette programmet lærer du om barns levekår og risikofaktorer, og du utvikler ferdigheter i å samarbeide med barn og unge.

Du får innsikt i barnevernets rolle og samfunnsoppdrag, og du får innsikt i barnevernets melding, undersøkelses- og tiltaksarbeid, samt miljøterapeutisk arbeid.

Videre får du kunnskap om juridiske rammer og lovgivning som regulerer barnevernets arbeid.

Innenfor etikk og vitenskapsteori lærer du om etiske utfordringer i barnevernet og hvordan du kan bruke forskning til å forbedre barnevernstjenester.

De fem kunnskapsområdene:

• Barnevernfaglig kunnskap: Her lærer du om barns utvikling og behov, samt kunnskap om velferdsstaten.
• Juridisk kunnskap: Du lærer om juridiske rammer og lovgivning som regulerer barnevernets arbeid, samt tilgrensende lovverk med særlig vekt på beslutninger til barnets beste.
• Profesjonell dannelse: Her utvikler du ferdigheter og kunnskap gjennom praksisperiodene i studiet. Du lærer om hvordan du kan utvikle deg selv som fagperson i denne læringsprosessen.
• Psykologi og velferdskunnskap: Du lærer om barns levekår og risikofaktorer, og hvordan du kan samarbeide med barn på en god måte.
• Etikk, vitenskapsteori og metode: Du lærer om etiske utfordringer i barnevernet og ulike forskningsmetoder som du kan bruke til å forbedre barnevernstjenester. I forbindelse med masteroppgaven utfører du et selvstendig forskningsarbeid.

Jobb- og karrieremuligheter

Det er stort behov for dyktige barnevernsarbeidere i hele landet. Økt kompetanse som også innebærer å ta barn og deres erfaringer og synspunkter på alvor og fatte gode beslutninger og tiltak har vært etterspurt fra flere hold over lang tid.

Med mastergrad i barnevern er du en attraktiv arbeidssøker fordi du har brukt fem år på å lære barnevern og utvikle deg selv som fagperson. Utdannelsen er en spesialisering innenfor barnevern og passer til arbeid i både kommunal barneverntjeneste, statlig og privat barnevern med tilhørende institusjoner.

Barnehuset, krisesenter, ungdomsfengsel, avdelinger for psykisk helse, familiekontor og ideelle organisasjoner er også aktuelle arbeidsplasser. I tillegg vil du være aktuell for stillinger innenfor forebyggende barne- og ungdomsarbeid, som miljøterapeut i skole eller ansatt på familiesenter.

Hovedmålet med studiet er å utdanne reflekterte, kritiske og etisk bevisste barnevernsarbeidere. Studentene skal tilegne seg robust faglig forankring og ferdigheter egnet til å yte god og virksom hjelp til barn, unge og deres familier. Det innebærer vektlegging av studentenes danning og skikkethet. Studiet skal forberede studentene til yrkesutøvelse som bidrar til at barn som lever under skadelige forhold får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Studentene skal tilegne seg ferdigheter og kunnskap som er nødvendig for å møte barn og unge med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Studieprogrammet skal gi studentene et solid grunnlag for profesjonsutøvelse og fagutvikling innenfor barnevernfeltet. Det legges vekt på å utvikle synteser mellom teori, praksis, livserfaring og de ferdighetene som dette arbeidet krever, og da særlig med tanke på hver enkelt students danning og utvikling av relasjonskompetanse. Sentralt i relasjonskompetanse er tillit, ydmykhet, mot og respekt.

Praksisfeltet skal være en sentral læringsarena sammen med universitetet, med praksisstudier i tre av de fem studieårene. Praksisfeltet er også deltakende i undervisning i alle fem studieår. I det femte året, som i hovedsak er viet masteroppgaven, knyttes studiet og praksisfeltet sammen gjennom tema for oppgaven.

Studieprogrammet har en tverrfaglig profil med barnevern som tematisk omdreiningspunkt. Det innebærer at studiet primært skal kvalifisere studentene til å arbeide med barn, unge og familier i en barnevernskontekst, men også med forebyggende og klinisk arbeid med barn og unge på andre arenaer.

En profesjonell barnevernsarbeider trekker veksler på ulike kunnskapskilder og handler ut ifra det som vurderes som barns beste i enhver situasjon. Barns beste er et normativt begrep og vil kunne være preget av normer i ulike samfunn til ulik tid. Dette vil være retningsgivende i konkrete avveiinger når ulike interesser og hensyn står opp mot hverandre. I slike henseender er begrepets innhold nødvendig å analysere, drøfte og utvikle tverrfaglig. Denne dynamiske prosessen er sentral gjennom hele studiet.

Programmet består av fem kompetanseområder, hvor profesjonell danning er gjennomgående. De fem kompetanseområdene studentene møter i hvert studieår er:

• Barnevernfaglig kompetanse
• Juridisk kunnskap
• Profesjonell danning
• Psykologi og velferdskunnskap
• Etikk, vitenskapsteori og metode

De fem kunnskapsområdene er basert på de overordnede kompetanseområdene i forskrift for bachelor barnevernspedagog (BA) og forskrift for master i barnevern (MA): Barnevernsfaglig kompetanse (BA og MA), Oppvekst og familieliv (BA), yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste (BA), innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis (BA og MA), forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet (MA).

Progresjonen i områdene skal styrke studentens læringsprosess og danning. Parallelt med den akademiske danningen, skal studentene utvikle profesjonell danning. Med det menes evnen til å møte barn, unge og deres familier på en respektfull måte, være engasjert i den enkelte og å gjøre gode faglige vurderinger. Barnevernet som læringsarena, kombinert med undervisning og profesjonell veiledning skal bidra til dette. Arbeid med å identifisere og gjenkjenne utfordringer samt skape sammenhenger mellom programmets ulike deler, sammen med relasjonskompetanse, vil være sentrale elementer gjennom hele studieforløpet.

De tre første årene vektlegges barnevernsarbeideren, relasjoner og medvirkning samt språk og skriftlighet. De to siste årene vektlegges samarbeid, refleksjon, analytisk tenkning og utvikling av kunnskap.

Studieprogrammet er rettet mot det norske barnevernet, men vil samtidig ivareta internasjonale perspektiver.

I studiet legges det vekt på å utvikle kunnskap om kultursensitivitet, mangfold, komparative perspektiver på velferdssamfunnet, konsekvenser av globalisering og migrasjon for oppvekst i Norge og det flerkulturelle samfunn. Studentene har mulighet til å delta i mentorprogrammet Nattergalen og her være mentor for barn med minoritetsbakgrunn. Noen forelesninger vil foregår på engelsk. Deler av pensum/forskningslitteraturen vil være internasjonal litteratur og forskningsartikler.

Vi anbefaler alle våre studenter å benytte muligheten til å dra på utveksling. Utveksling til en av våre samarbeidspartnere vil gi en unik erfaring og mulighet til å få internasjonale perspektiver som er nyttige for studiet og senere yrkesutøvelse.

Det er lagt til rette for utveksling tre ganger i løpet av studiet. I 3. semester og i 9. semester er det mulig å ta emner ved et universitet i utlandet. I tillegg er det mulig å ta BV-203 Praksis i miljøterapeutisk barnevern i Tanga, Tanzania (ved TICC). Her er det begrenset antall plasser, vanligvis mellom 2-4 barnevernstudenter. Det er også mulig å ta praksisen i Thailand, i samarbeid med NMS.

I 3. semester inngår emnene ‘Makt, marginalisering og inkludering‘, ‘Praktisk samfunnsforskning’ samt ‘Miljøterapeutisk arbeid’. Emnene kan erstattes med emner som tilbyr et læringsutbytte som samsvarer med emnene som tilbys på studieprogrammet. Samlet sett vil et slikt semester kunne bidra til å styrke den kritiske og etiske bevisstheten til barnevernsarbeideren og bidra til innsikt i hvordan barnevernfaglig arbeid forstås og utøves i andre land.

Utvekslingen på masternivå er lagt til 9. semester og skal rettes mot tema i masteroppgaven. Studentene står fritt til å ta et relevant emne på 10 studiepoeng som erstatning for valgemnene som tilbys ved UiA, i tillegg til 10 studiepoeng innenfor veiledning. Emner i veiledning finnes ved flere universiteter, og et emne fra et annet universitet kan bidra til å styrke læringsutbyttet på veilederrollen i ulike kontekster.

Det finnes gode avtaler for utveksling. For nærmere informasjon om hvilke steder studentene kan dra på utveksling, se UiA sine nettsider om studentutveksling

Studieprogramleder skal forhåndsgodkjenne emner ved den aktuelle institusjonen før utvekslingen finner sted.

1.semester

BV-1XX

Introduction to child welfare

10 sp

PS-101

Psychological topics

10 sp 

SV-135

Sociology of welfare and Equality

10 sp

2. semester

PS-1XX

Child development

10 sp

SO-104

Ethics, judgement and professional practice

10 sp 

JU-200

Administrative law

10 sp 

3. semester

ME-110

Practical social research

10 sp

BV-2XX

Environmental therapy work

10 sp

BV-2XX

Basic thinking and ethics in child welfare

10 sp 

4. semester

BV-2XX

Practicum in Environmental therapy in child protective services

10 sp

JU-301

Welfare law

10 sp

Elective courses:

SV-211

FMulti-cultural society

10 sp/

SO-103

Specialization in social work

10 sp

5. semester

BV-3XX

The child and child protective services

10 sp

BV-3XX

Digitalization, communication and ethics

10 sp 

JU-3XX

Children’s rights

10 sp

6. semester

BV- 3XX

Talking with children

5 sp

BV-3XX

Practicum in the municipal child welfare servicet 25 sp

7. semester

ME-416

Scientific theory and qualitative methods

10 sp 

ME-417

Scientific theory and quantitative methods

10 sp 

BV-4XX

Decision making processes and action plan development

10 sp

8. semester

SV-402

Coopertion and collaboration 10 sp 

BV-4XX

Diversity and life skills

5 sp 

BV-4XX

Reflexive practice

15 sp

9. semester

SO-408 (valgemne)
Professional development in social work 10 sp
(other electives can be approved after application).

BV-5XX

Supervision and empowerment

10 sp

10.semester

BV-5XX

Master’s thesis

40 sp 

Study programme evaluation is conducted annually in the programme committee in accordance with the Quality System, section 4.2.

Hovedregelen for å kunne fortsette til 2. studieår:

• Fullført og bestått minst 20 studiepoeng fra første studieår, hvor BV-100 Innføring i barnevern inngår i disse

Krav for å kunne fortsette til 8. semester:

• Alle emner i 1. - 6. semester må være bestått

Hovedregelen for å levere masteroppgave:

• Alle øvrige emner må være bestått

Studieprogrammet kvalifiserer primært for arbeid innenfor kommunalt, statlig og privat barnevern. Studentene vil også være kvalifisert for arbeid innenfor veilednings- og rådgivningstjenester knyttet til sosialfaglig virksomhet overfor barn og unge. Eksempler på slikt arbeid finnes innenfor psykisk helse, miljøterapeutisk arbeid i skoler, kriminalforebyggende arbeid, oppfølging og inkluderingsarbeid med enslige mindreårige. Kompetansen studentene tilegner seg vil også kvalifisere dem til arbeid med fagutvikling og innovasjon innenfor tjenesteutvikling knyttet til barn og unge.

Masterprogrammet gir grunnlag for videre forskerutdanning (ph.d.).