Havbruk - bachelor i ingeniørfag

Ingeniør i havbruk – teknologi + biologi = framtidas mat

Vil du jobbe med bærekraftig matproduksjon i havet?

Som havbruksingeniør kombinerer du teknologi og biologi for å utvikle løsninger som gir god fiskevelferd og trygg sjømat – i en næring som vokser raskt.

Med en bachelor i havbruk ved NTNU får du kunnskap om både laksens biologi og ingeniørfag. Du lærer hvordan moderne teknologi brukes i oppdrettsanlegg, og hvordan du kan bidra til en mer bærekraftig og digitalisert havbruksnæring.

Noe av det du lærer:

• Teknologi og systemer brukt i havbruk
• Resirkuleringsanlegg og fiskehelse
• Planlegging og problemløsning i drift av oppdrettsanlegg
• Havbrukets rolle i samfunnet og relevante lover og standarder
• Laksens biologi og livssyklus

Du kan i tredjeåret velge å fordype deg innen biologi, havbruksteknologi, instrumentering og regulering, sikkerhet og ledelse. Dette gjør at du har en rekke mastergrader du kan kvalifisere deg til skulle du ønske å studere videre.

Studiet gir deg svært gode jobbmuligheter. Du kan velge å jobbe tett på havbruksnæringen enten det er på sjø eller land, i teknologibedrifter som leverer til næringen, eller i offentlig forvaltning.

Vil du være med og forme framtidas matproduksjon? Sjekk ut havbruksingeniør!

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag, havbruk skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kunnskap er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk og naturvitenskap, samt tilstrekkelig kunnskapsbredde innen ingeniørfag for driftsrelatert planlegging og problemløsning innen teknologi, systemer og operasjoner i havbruk.
• Kandidaten har spesifikk kunnskap om viktigheten av teknologiens rolle og samspill på biologiens premisser for å fremme bærekraft, helse og velferd innen havbruk og til å fremme den pågående digitaliseringen av næringen.
• Kandidaten har kunnskap om havbrukets historie, teknologiutvikling, og rolle i samfunnet, samt relevante lovbestemmelser, forskrifter og standarder knyttet til havbruk.
• Kandidaten kan oppdatere og utvide sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjons-innhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis.

Ferdigheter:

Evne til å anvende kunnskap for å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske, kreative og kommunikative.

• Kandidaten kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske driftsrelaterte problemstillinger innenfor havbruk og begrunne sine valg.
• Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til regelverk, forskrifter og standarder, samt informasjon og fagstoff innen havbruk, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling og alternative tilnærminger for håndtering av problemstillingen som sikrer miljømessig og økonomisk bærekraft.
• Kandidaten behersker relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer relatert til teknologiutvikling, driftsteknikk, digitalisering og driftsledelse, samt hvordan disse kan nyttiggjøres opp imot problemstillinger innen havbruk.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon og som del av en driftsleder rolle.

Generell kompetanse:

Kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdanning- og yrkessammenheng gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning. Dette er «samfunnsnytten» av studiet.

• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter, både selvstendig og i team, samt ivareta en lederrolle for dette.
• Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av havbruk og kan sette disse i perspektiv av etikk, bærekraft og et livsløps.
• Kandidaten kan formidle kunnskap om havbruk til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre havbrukfagets betydning og konsekvenser.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, herunder vurdere andres arbeider og gi konstruktive tilbakemeldinger.
• Kandidaten kjenner til nytenkning, den pågående digitaliseringen av havbruk, innovasjon- og prosjekteringsprosesser

• Søkere som har bestått Ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk
• Det er også mulig å søke på grunnlag av realkompetanse. Aktuelle krav er da blant annet dokumentert kunnskap i norsk og engelsk tilsvarende generell studiekompetanse, samt matematikk og fysikk som svarer til R1, R2 og FY1.

Vurderingsordningen reguleres av gjeldende:

• Lov om universitet og høgskoler
• Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
• Forskrift om studier ved NTNU

Studiet er en kombinasjon av teori gjennomgått på forelesninger, øvinger, rapportering, prosjektarbeid og oppgaveløsing.

Obligatoriske arbeidskrav/øvinger må vurderes til godkjent for at studenten kan fremstille seg til den aktuelle eksamen. Arbeidskravene fremkommer av emnebeskrivelsene.

De fleste emner har avsluttende skriftlig eksamen. Ved vurdering benyttes karakterskala A-F eller bestått/ikke bestått. Detaljert informasjon om vurderingsform er gitt i emnebeskrivelsen for hvert enkelt emne.

Havbruk er en næring hvor Norge og norsk kunnskap og kompetanse står i fremste rekke. Fagmiljøene involvert i BIHAV har et internasjonalt nettverk av fagekspertise, som ved faglige besøk ved NTNU gir gjesteforelesninger.

Innen havbruk og fiskeri arrangeres to store internasjonale konferanser/messer i Trondheim årlig hvor studenter kan delta, og hvor det er et eget student og forskningsprogram. Disse er AquaNor innen havbruk og Nor-Fishing innen fiskeri. I tillegg arrangeres årlig også Brohodekonferansen om kompetanseutvikling i havbruk, samt Tekmar og Tekset, henholdsvis innenfor havbruksteknologi og settefiskteknologi. Disse møteplassene har også internasjonal deltakelse.

Studieåret er fastsatt til 40 uker og en fulltids utdanning gir 60 studiepoeng pr år. Studieprogram ved NTNU bygger på at et studieår utgjør minimum 1500 timers og normalt ikke mer enn 1800 timers arbeidsinnsats for studentene, jf. krav til studietilbudet i studietilsynsforskriften § 2-2 (3). Brutt ned betyr dette følgende for studentenes forventede gjennomsnittlige arbeidsinnsats:

• 40 – 42,5 timer pr uke (gjennomsnitt for studieåret).
• 26 – 29 timer pr studiepoeng (gjennomsnitt for studieåret)
• Én -1- ukes arbeid tilsvarer ca. 1,5 studiepoeng
• Et emne på 7,5 studiepoeng tilsvarer ca. 5 uker arbeid.

Tre ulike strenger skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene etikk (E), innovasjon (I) og digitalisering (D). Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette er det tilrettelagt for at utviklingsprosjekter i løpet av studiet skal oppfordre sterk til kreativitet, innovasjon og nytenking. Koblingen mellom ingeniørkunnskap, teknologi og biologi er i seg selv et godt grunnlag for kreativitet, innovasjon og nytenkning.

Digitalstrengen:

Den digitale strengen skal føre til at studentene får grunnleggende digitale ferdigheter, digital navigeringskompetanse, kildekritisk vurderingskompetanse, digital bearbeidingskompetanse, digital samarbeidskompetanse samt digital dannelse. I studiet vektlegges:

• Innføring og bruk av programmeringsverktøy i emnet Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder.
• Anvende digitale beregnings- og modelleringsverktøy for obligatoriske arbeider i flere av programemnene.
• Anvende digitale verktøy og bred digital kompetanse i emnene Ingeniørfaglig systemtenkning og Bacheloroppgaven.

Etikkstrengen:

Etikkstrengen skal føre til at studentene får kompetanse til å vurdere de etiske sider av de løsninger de presenterer på havbruksmessige muligheter og utfordringer. Dette kan dreie seg om helse, miljø og sikkerhetsmessige forhold på arbeidsplassen, fiskevelferd, svart arbeid, krav til egen kompetanse etc. I studiet vektlegges:

• Innføring i teknologisk historie, etikk- og vitenskapshistorie, helhetlig systemperspektiv, kildekritikk, refleksjon over egen yrkesutførelse, og gruppedynamikk og mellommenneskelige relasjoner i emnet Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder.
• Fokus på miljø og samfunn, økonomi og etikk, konsekvenser av bruk av teknologi og produkter i programemnene Laksens biologi i oppdrett og interaksjon med havmiljøet, Materialteknologi, Havbruksteknologi - prosjektering og drift, Ernæring og velferd i oppdrett, samt i flere valgemner.
• Kildekritikk, miljøfokus, refleksjon og kritisk refleksjon i studieretningene og felles emner Ingeniørfaglig systemtenkning og Bacheloroppgaven.

Innovasjonsstrengen:

Innovasjonsstrengen setter et krav til havbruksingeniørutdanningen om at studenten lærer å etablere firma, at studentene får spillerom for å utvikle egen kreativitet, at utdanningen er fleksibel med hensyn til å legge til rette for at studenter kan utvikle egne konkrete løsninger innenfor studieretningene/fagretningen. I studiet vektlegges:

• Innføring i innovasjons- og entreprenørskapsprosesser og refleksjon i emnet Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder.
• Innføring i prosesstenkning og systemprosjektering i programemnet Havbruksteknologi - prosjektering og drift.
• Utviklingsprosesser, investeringsanalyse, lønnsomhetsanalyse og budsjett/regnskap i emnet Ingeniørfaglig systemtenkning.

Prosjektprosesser i emnet Havbruksteknologi - prosjektering og drift, noen valgemner og Bacheloroppgaven.

Havbruksingeniørstudiet hadde første opptak høsten 2020, med første uteksaminering av kandidater våren 2023.

Første periodiske evaluering av studieprogrammet er planlagt i 2025.

• Kandidaten kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske driftsrelaterte problemstillinger innenfor havbruk og begrunne sine valg.
• Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til regelverk, forskrifter og standarder, samt informasjon og fagstoff innen havbruk, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling og alternative tilnærminger for håndtering av problemstillingen som sikrer miljømessig og økonomisk bærekraft.
• Kandidaten behersker relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer relatert til teknologiutvikling, driftsteknikk, digitalisering og driftsledelse, samt hvordan disse kan nyttiggjøres opp imot problemstillinger innen havbruk.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon og som del av en driftsleder rolle.

Kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdanning- og yrkessammenheng gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning. Dette er «samfunnsnytten» av studiet.

• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter, både selvstendig og i team, samt ivareta en lederrolle for dette.
• Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av havbruk og kan sette disse i perspektiv av etikk, bærekraft og et livsløps.
• Kandidaten kan formidle kunnskap om havbruk til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre havbrukfagets betydning og konsekvenser.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, herunder vurdere andres arbeid og gi konstruktive tilbakemeldinger.
• Kandidaten kjenner til nytenkning, den pågående digitaliseringen av havbruk, innovasjon- og prosjekteringsprosesser.

• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk og naturvitenskap, samt tilstrekkelig kunnskapsbredde innen ingeniørfag for driftsrelatert planlegging og problemløsning innen teknologi, systemer og operasjoner i havbruk.
• Kandidaten har spesifikk kunnskap om viktigheten av teknologiens rolle og samspill på biologiens premisser for å fremme bærekraft, helse og velferd innen havbruk og til å fremme den pågående digitaliseringen av næringen.
• Kandidaten har kunnskap om havbrukets historie, teknologiutvikling, og rolle i samfunnet, samt relevante lovbestemmelser, forskrifter og standarder knyttet til havbruk.
• Kandidaten kan oppdatere og utvide sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjons-innhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis.

Havbruksingeniørstudiet har samhandling med havbruksnæringa gjennom tilbud til å delta på konferanser og faglige samlinger som AquaNor, Nor-Fishing, Tekmar, Tekset og liknende. I tillegg benyttes havbruksnæringas visningsanlegg til å gi studentene innsikt i næringa. Gjesteforelesere fra havbruksnæringa benyttes også i ulike emner i studiet. Problemstillinger for bacheloroppgaver hentes fra bedrifter i havbruksnæringa.

Studentene i havbruksingeniørstudiet har også direkte kontakt med havbruksnæringa gjennom linjeforeningen Ægir. Ægir arrangerer blant annet Havbruksdagen ved NTNU i Trondheim, som er en møteplass mellom havbruksnæringa og studenter fra havbruksingeniørstudiet og havbruksstudier ved andre læresteder i Norge.

Ulike sider av næringa er også representert i studieprogramrådet.

For å starte på bacheloroppgaven i ingeniørfag må studenten ha bestått minimum 110 studiepoeng

av 120 studieplanfestede studiepoeng fra de to første årene ved ingeniørutdanningen.

Disse 110 studiepoengene skal inkludere studieplanfestet 60 studiepoeng fra første studieår

Havbruksingeniørstudiet er en bachelorutdanning, og er organisert som et heltidsstudium med normert studietid på 3 år (180 studiepoeng fordelt på 6 semester á 30 studiepoeng).

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag, havbruk må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng (ECTS) bestående av følgende:

• Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.
• Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.
• Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.
• Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.
• Hvert emne skal ha et omfang på minimum 5 studiepoeng, og antall studiepoeng i et emne skal være delelig med 2.5.

En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og skal inngå i teknisk spesialisering med minimum 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

Overgangsordninger

Studieplanen, og spesielt studiemodellen, kan endres fra år til år. Studenter som ikke følger normal studieprogresjon, må regne med at de kan bli direkte berørt av endringene i form av at emner flyttes eller endres, eller kanskje fjernes og erstattes med andre emner. Tilbud om eksamen i utgåtte emner er regulert av Forskrift om studier og eksamen ved NTNU. Obligatoriske arbeidskrav må normalt gjennomføres det semesteret et emne undervises.

Innpassing

Eventuell innpassing til/fra andre bachelorstudier vurderes etter individuell søknad. Det kan gis fritak for eksamen eller obligatorisk arbeidskrav dersom studenten kan dokumentere bestått tilsvarende eksamen, godkjent tilsvarende arbeidskrav ved samme eller annen institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen på tilsvarende nivå eller etter en vurdering av dokumentert realkompetanse, jf. Universitets- og høgskoleloven § 3-5. Søknad om innpassing og fritak i henhold til

universitets- og høgskoleloven § 3-5 avgjøres av instituttet.

Det er flere mulige to-årige masterprogram for havbruksingeniører, avhengig av ønske om videre fordypning:

• Ocean Resources gir mulighet for fordypning innen en kombinasjon av biologisk og teknologisk baserte emner for utnyttelse av marine ressurser
• RAMS (Reliability, Availability, Maintainability and Safety) gir mulighet for en videre fordypning innen driftsteknikk.
• Industriell kybernetikk gir mulighet for en fordypning i kybernetikk inkludert automatisering og styring.

Det finnes også andre relevante to-årige masterprogram. For å kvalifisere til disse kan det bli nødvendig med ekstra fagkombinasjoner.

BIHAV-studiet er en respons på et behov i oppdrettsnæringen. Programmet sikter på å utdanne fremtidige operatører med teknisk og relevant biologisk innsikt og kompetanse. Dette innebærer kompetanse for en effektiv og fornuftig anvendelse av teknologi, metoder og prosesser i oppdrett av fisk og andre arter. Studieprogrammets kombinasjon av teknisk kunnskap og kompetanse innenfor biologi er påpekt som en særlig ettertraktet egenskap hos fremtidens driftsledere og for andre roller på lignende nivå i den marine sektoren som støtter havbruk. Denne tverrfaglige kunnskapen gjør det mulig for kandidaten å forstå hvordan teknologi og metoder påvirker de biologiske vilkårene, forstå biologiske begrensninger og et helhetsperspektiv i sin kompetanse unngå uheldige situasjoner.

BIHAV er et profesjonsstudium som vil forberede kandidaten på å gå rett inn i en relevant stilling i oppdrettsnæringen og i tilgrensende private og offentlige aktører. Kandidatene vil ha en kunnskap og kompetanse som er tilpasset behovene til en næring i vekst. De vil kunne innta stillinger som driftsledere i lakseanlegg, både på land og i sjø, være tekniske mellomledere i leverandørnæringen og i tilgrensende virksomhet både i det private og det offentlige.