Bioteknologi - master

5-årig master i bioteknologi – skap løsninger med livets byggesteiner

Vil du bruke biologi og teknologi til å løse utfordringer innen helse, miljø og matproduksjon?

Med en 5-årig master i bioteknologi ved NTNU får du dyp kunnskap om celle- og molekylærbiologi, mikrobiologi og biokjemi – og lærer hvordan du kan bruke dette i praksis.

Du får en variert studiehverdag med mye labarbeid, prosjektarbeid og mulighet til å jobbe med ekte forskningsspørsmål.

Du lærer å bruke avanserte metoder for å analysere biomolekyler, forstå biologiske prosesser og utvikle bærekraftige løsninger.

Noe av det du lærer:

• Hvordan mikroorganismer kan produsere nyttige stoffer
• Hvordan bakterier kan bidra til å redusere forurensning
• Hvordan bioteknologi kan forbedre matkvalitet og helse
• Bruk av bioinformatikk, statistikk og kjemiske beregninger

Studiet åpner dører til jobber innen forskning, farmasi, havbruk, miljøteknologi og industri – eller videre studier og doktorgrad.

Vil du være med og utvikle framtidas løsninger? Sjekk ut bioteknologi!

Spesielle opptakskrav

Spesielle opptakskrav kommer i tillegg til kravet om generell studiekompetanse.

REALFA: Du må dokumentere Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og ett av følgende krav

• Matematikk R2 eller
• Fysikk 1 og 2 eller
• Kjemi 1 og 2 eller
• Biologi 1 og 2 eller
• Informasjonsteknologi 1 og 2 eller
• Geofag 1 og 2 eller
• Teknologi og forskningslære 1 og 2.

Kvoter

Ordinær kvote, Kvote for førstegangsvitnemål.

Undervisningen i biologi bygger på Biologi 2. I første semester tas grunnleggende matematikk- og kjemiemner som bygger på henholdsvis Matematikk R1 og Kjemi 1.

Studenter som ikke har Kjemi 1 anbefales et forkurs i kjemi, som starter i august, se nettsider: Forkurs i kjemi

Hvor mange typer antibiotika har vi ennå ikke funnet? Hvordan kan bakterier være med på å redusere forurensing? Hvordan kommuniserer celler med hverandre og hva har dette med sykdommer å gjøre? Hvordan kan man se på genene til en blomst at den er stresset? Dette er noe av det du kan få svar på dersom du studerer bioteknologi.

Hva er bioteknologi?

Bioteknologi omfatter studiet av molekyler, celler og organismer med mål om å forstå hvordan biologiske prosesser/organismer fungerer, og for å utvikle metoder for produksjon av biomolekyler. Bioteknologisk framstilte produkter omfatter vaksiner, enzymer, planter, legemidler og produkter for diagnose og mye mer.

Programmet omfatter blant annet celle- og molekylærbiologi, matematikk, molekylærgenetikk, genomikk, kjemi og biokjemi, biopolymerkjemi, fermenteringsteknologi og bioinformatikk.

Utviklingen av mer avanserte analysemetoder gjør at vi i dag er i stand til å vurdere biologiske reaksjoner og systemer mye bedre enn for bare få år siden. Slik grunnleggende kunnskap er viktig når man skal utvikle bioteknologi for fremtiden. Bioteknologi er et fagfelt der teknologi og grunnforskning møtes. Det er et forskningsområde som er sammensatt av mange selvstendige fagområder, og skal du oppnå gode resultater er samarbeid nødvendig.

Bioteknologi grenser også opp mot deler av nanoteknologi, som NTNU nå satser sterkt på. Bionanoteknologi er allerede etablert som eget forskningsfelt internasjonalt. Bioteknologistudiet vil uten tvil påvirkes av dette, og vil avspeiles i nye og spennende mastergradsoppgaver. Eksempler kan være biologisk aktive nanopartikler, kunstige virus osv.

Hvorfor velge bioteknologi?

Hvis du er interessert i biologiske reaksjoner og systemer, og hvordan kunnskaper om dette kan brukes i et dynamisk fagfelt som hele tiden utvikler seg, er masterprogram bioteknologi et godt valg for deg. Studiet er tverrfaglig og gir et godt grunnlag for å arbeide innenfor både grunnforskning og industriell utvikling av produkter. Laboratoriekurs gir praktisk erfaring i en rekke av metodene som brukes, og er en viktig del av undervisningen. Prosjektoppgaver er også en undervisningsform som blir brukt. Bruk av nye teknikker og nye instrumenter holder studentene oppdaterte i utviklingen på de ulike fagfeltene.

Tidsrom

Hovedekskursjonen arrangeres for studenter i 3. årskurs. Hovedekskursjonen skal foregå innenfor det tidsrommet som er fastsatt gjennom vedtak om "Studiekalender" ved NTNU hvert år, det vil si siste undervisningsuke før påske. Hovedekskursjoner utenom dette tidspunktet vil ikke bli godkjent. Hvis noen velger å benytte dager uten ordinær undervisning ved NTNU til å forlenge fraværsperioden, skjer dette i privat regi. Gjennomføring av hovedekskursjon skal ikke gå utover ordinær undervisning.

Økonomi

Fakultetet støtter studentene med kr 1.500,- pr student forutsatt at ekskursjonen foregår innenfor det avsatte tidsrommet og ikke går utover ordinær undervisning. Studenter kan kun få støtte fra fakultetet til én ekskursjon i løpet av studietiden. Fakultet dekker kostnader for nødvendig antall reiseledere (ansatte) ut i fra ekskursjonens størrelse. Antallet må avklares med fakultetet på forhånd. Ekskursjonen bør legges opp slik at den økonomisk sett er et reelt tilbud til alle studenter.

Faglig innhold

Ved fastlegging av ekskursjonsmål skal det faglige utbyttet være bestemmende. Med faglig menes her besøk ved bedrift og/ eller organisasjon som gir innsikt i produksjon, undervisning, forvaltning, forskning, industrivirksomhet, markedsføring eller organisasjons-/ bedriftskulturelle aspekter. Ekskursjonskomitéen og ekskursjonsleder(e) utarbeider i fellesskap forslag til reisemål og faglig program. Programmet skal normalt omfatte bedrifts- og/ eller institusjonsbesøk på de fem virkedagene i ekskursjonsuken.

Kandidaten:

• kan analysere eksisterende teori og metode innen spesialiseringen
• kan arbeide selvstendig med eksperimentell og teoretisk problemløsning innen basal og anvendt bioteknologisk forskning
• kan bruke celle- og molekylærbiologiske metoder på avansert nivå
• behersker sentrale teknikker til isolering, rensing og karakterisering av biomolekyler
• kan dyrke prokaryote og eukaryote organismer
• kan utføre grunnleggende kjemiske beregninger og analyser
• kan bruke grunnleggende lineæralgebra, teori for differensiallikninger og funksjoner av en eller flere variabler som redskap til å løse konkrete naturvitenskapelige problemer
• kan anvende sannsynlighetsregning og statistisk inferens på praktiske problemstillinger ved hjelp av programvare, også egenutviklede algoritmer
• kan med fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS) håndtere kjemiske stoffer og biologisk materiale på reglementert og forsvarlig måte, og forstå miljømessige konsekvenser knyttet til aktiviteten
• kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid og innovasjon på en selvstendig måte
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

De to første årene i studiet er like for alle studentene.

Fra 5. semester velges studieretning.

Fra 7. semester velges institutt og en masteroppgave som skal gi en faglig fordypning innenfor et av fagområdene i bioteknologi (se også Retningslinjer, Masteroppgave).

Kandidaten:

• har kunnskap om bioteknologiens rolle i samfunnet, og kan på den bakgrunn analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger inkludert bærekraftperspektiv
• kan formidle både skriftlig og muntlig omfattende selvstendig arbeid og forskningsresultater og behersker fagområdets uttrykksformer, inkl. kritisk lesing av faglitteratur og kildebruk
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten
• kan arbeide selvstendig og i grupper i prosjekter som krever samarbeid på tvers av fagdisipliner
• kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser

Det er mulig å ta deler av studiet (ett til to semestre) ved utenlandsk institusjon. Dette bør fortrinnsvis skje i løpet av de tre siste årene (4. året anbefales), men andre tidspunkt kan være mulig. Når dette skal foregå, avhenger av valgt studieretning og må avtales særskilt i hvert tilfelle, godkjennes av instituttet oppgaven tas ved og nedfelles i masteravtalen.

Mer informasjon: https://i.ntnu.no/utenlandsstudier

Kandidaten:

• har avansert kunnskap om den genetiske organiseringen av informasjon i prokaryote og eukaryote organismer, og inngående kunnskap om metoder innenfor fagområdet som benyttes for å studere dette
• har avanserte kunnskaper om kjemisk formelspråk, nomenklatur, struktur og reaktivitet av hovedklasser av organiske molekyler, samt god innsikt i biosyntese, kjemisk struktur og funksjon av biomolekyler
• har dybdekunnskap om stoffomsetning og energimetabolisme i prokaryote og eukaryote organismer
• har dybdekunnskap om sammenhengen mellom struktur og funksjon på organ- og organismenivå og om viktige cellebiologiske kommunikasjonsprinsipper og prosesser, og hvordan disse reguleres
• har inngående dybdekunnskap i en av fordypningene;

a) molekylærbiologi: kandidaten har dypere innsikt i molekylære mekanismer på gen-, protein- og metabolittnivå samt samspillet mellom slike molekyler

b) biokjemi/ biopolymerkjemi: kandidaten har dypere innsikt på oppbygging og funksjon til makromolekyler som proteiner og polysakkarider, og med egen spesialisering mot næringsmiddelkjemi

c) systembiologi: kandidaten har dypere innsikt i statistikk, datainnsamling og -bearbeiding, og modellering av cellulære prosesser

• har grunnleggende kunnskaper innen matematikk og statistikk, som inkluderer forståelse av funksjoner av en eller flere variabler, komplekse tall, matriser, lineær approksimasjon, differensiallikninger, systemer av differensiallikninger, deskriptiv statistikk, sannsynlighetsregning, estimering, hypotesetesting, multippel regresjon, variansanalyse og analyse av kategoriske data
• har grunnleggende kunnskaper innen programmering
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet med spesielt fokus på bærekraftige bioteknologiske løsninger
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Det er mulig å velge masteroppgaver innenfor de tre studieretningene Molekylærbiologi, Systembiologi og Biokjemi/Biopolymerkjemi. Valg av masteroppgave gjøres i samråd med faglærere/veiledere ved Institutt for biologi eller Institutt for bioteknologi. 

Instituttene tilbyr veiledning av masteroppgaver innenfor hver sine områder:

Institutt for biologi

• Systembiologi, herunder bioinformatikk, mikroarray, datainnsamling og kunnskapsutvinning eller modellering av cellulære prosesser
• Molekylærbiologi hos prokarioter, plante- og dyreceller

Institutt for bioteknologi

• Biopolymerkjemi
• Næringsmiddelkjemi
• Marin biokjemi
• Miljøbioteknologi og mikrobiell økologi
• Mikrobiologi og molekylærgenetikk
• Systembiologi

Felles introduksjonskurs for masterstudenter i uke 34
Det arrangeres et felles introduksjonskurs som er obligatorisk for alle mastergradsstudenter. Introkurset tas ved semesterstart 7. semester.

Masteravtale
Avtale om masteroppgave og emnevalg og -fordeling i studiets to siste år nedfelles i en egen masteravtale som inngås mellom veileder og student, og som godkjennes av instituttet som masteroppgaven tas ved.

Opplæring på lab og risikovurdering

Opplæring på lab og risikovurdering må være gjennomført og godkjent av insituttuet før man starter arbeid på lab.

Prosjektbeskrivelse

Studentene skal utarbeide en egen prosjektbeskrivelse for masterarbeidet som skal godkjennes av veileder og insituttet.

Gründerskolen
Gründerskolen kan velges som en integrert del av masteravtalen.

Avsluttende mastereksamen
De generelle vilkårene for oppmelding til avsluttende mastereksamen forutsettes kjent. De faglige kravene i studieplanen for bioteknologi må være tilfredsstilt.

Institutt for bioteknologi

Avsluttende mastereksamen skal finne sted senest 4 uker etter at masteroppgaven er innlevert. Foruten bedømmelse av oppgaven skal kandidaten framstille seg til en muntlig prøve som består av:

1. eksaminasjon i spesialpensum (7,5 studiepoeng, BT3091). Spesialpensumet kan erstattes av et ordinært studieplanfestet emne. I så fall arrangeres eksamen i emnet i hht emnets eksamensordning, slik denne er fastlagt i emnebeskrivelsen.
2. en diskusjon av masteroppgaven.

Det gis separate karakterer for spesialpensum og masteroppgaven.
For masteroppgaven gis det en karakter hvor det også tas hensyn til diskusjonen under pkt. b). Ordningen gjelder for alle studenter som har IBT som ansvarlig institutt for masteroppgaven.

Institutt for biologi

Avsluttende eksamen skal finne sted innen 4 uker etter at masteroppgaven er innlevert. Foruten bedømmelse av oppgaven skal kandidaten framstille seg til en muntlig prøve som består av:

1. eksaminasjon i spesialpensum (7,5 studiepoeng, BI3091). Eksamen i spesialpensum kan foregå på et tidligere tidspunkt enn ved avsluttende eksamen når dette er fastlagt i masteravtalen.
2. en diskusjon av masteroppgaven.

Det gis separate karakterer for spesialpensum og masteroppgaven.
For masteroppgaven gis det en karakter hvor det også tas hensyn til diskusjonen under pkt. b). Ordningen gjelder for alle studenter som har IBI som ansvarlig institutt for masteroppgaven.

Det femårige masterprogrammet i bioteknologi har tre studieretninger:

- Biokjemi og biopolymerkjemi

- Molekylærbiologi

- Systembiologi

Alle studieretningene gir en hovedprofil i bioteknologi.

De to første årene i studiet er like for alle studentene. Fra 5. semester velges studieretning. Fra 7. semester velges institutt og en masteroppgave som skal gi en faglig fordypning innenfor et av fagområdene i bioteknologi (se også Retningslinjer, Masteroppgave). Valgbare grunnleggende emner (på 000- og 1000-nivå) kan kun tas i de tre første årene av studiet.

Merk at emnet MFEL1010 Medisin for ikke-medisinere eller tilsvarende ikke kan inngå som perspektivemne i dette programmet.

Fra kull 2019 er perspektivemne erstattet med områdeemne, der det må velges ett av fire emner.

Masterstudiets to siste år

Studiets to siste år er tidsbegrenset, og består av 60 sp (1 år) med emner og 60 sp (1 år) med selvstendig arbeid (masteroppgaven). Studenten må ta minimum 30 studiepoeng emner på master-/3000-nivå i de to siste årene av studiet. Inntil 22,5 studiepoeng emner på 2000-nivå kan tas som del av masterstudiets to siste år. Det er tillatt å inkludere emner på PhD-/8000-nivå i de to siste årene.

Det er mulig å ta deler av studiet (ett til to semestre) ved utenlandsk institusjon. Dette bør fortrinnsvis skje i løpet av de tre siste årene (4. året anbefales), men andre tidspunkt kan være mulig. Tidsrom for utveksling avhenger av valgt studieretning og må avtales særskilt i hvert tilfelle, godkjennes av instituttet oppgaven tas ved og nedfelles i masteravtalen.

Mer informasjon: https://i.ntnu.no/utenlandsstudier

Mastergraden i bioteknologi åpner for varierte karrieremuligheter innen forskning, forvaltning, industri og næringsliv. Som utdannet bioteknolog kan du arbeide med:

Forskning og utvikling:

• Forskerstillinger ved universiteter og høyskoler
• Forskningsinstitusjoner som SINTEF, Nofima, NINA, NORCE, NIBIO, NIVA, RISE PFI og FFI
• Helserettede institusjoner som Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og sykehus
• Private forskningslaboratorier og FoU-avdelinger

Industri og næringsliv:

• Bioteknologiske og farmasøytiske selskaper med fokus på: bioprosesser, farmasøytiske midler og produksjon av kjemikalier, utvikling av diagnostiske verktøy og analysemetoder, og kvalitetssikring
• Næringsmiddelindustrien med arbeid innen: mat- og fôrproduksjon, produktforbedring og innovasjon, kvalitetskontroll og matsikkerhet
• Marin sektor og havbruksnæringen: fiskehelse, vaksiner og genetikk
• Prosessindustri: biogassproduksjon og bioraffinering med fokus på verdiskapning fra avfallsressurser.

Offentlig sektor og forvaltning:

• Mattilsynet
• Kommunale analysesenter
• Miljøforvaltning og vannkvalitet
• Statlige tilsyns- og kontrollorgan
• Rådgivende stillinger innen bioteknologi og miljø