Elektronisk systemingeniør - bachelor i ingeniørfag

Elektronisk systemingeniør er utviklet for å fremme en grønn og digital omstilling. Du lærer gjennom praktiske og tverrfaglige arbeidsrelevante ingeniørprosjekter fra dag én. Tingenes Internett (Internet of Things, eller IoT) endrer samfunnet. Milliarder av fysiske enheter, som elsparkesykler, smartklokker og miljøsensorer, kommuniserer via Internett. Du lærer å designe og bygge slike, samt lage systemer innen medisin, for det grønne skiftet og andre sektorer i sterk vekst.

Du lærer å designe elektroniske system og får dem til å virke. Gjennom prosjekter i hele studiet lærer du å tenke som en systemingeniør, samarbeide med andre, og å forstå sammenhenger som systemene skal inn i. Studiet setter deg i stand til å bygge, programmere og utvikle elektronikk for bruk i intelligente sensorsystemer.

Med samfunnets fokus på elektronikk og digitalisering er det behov for elektronisk systemingeniører i alle bransjer. IoT-utviklingen gjør at behovet for spesialister innenfor sensorer og sensorsystemer forventes å øke kraftig.

Som elektronisk systemingeniør er du med på å utvikle fremtidens teknologi og løsninger, som er høyt ettertraktet i arbeidsmarkedet. Du vil typisk arbeide i en stor eller liten teknologibedrift. Du kan arbeide på lab, i prosjekter som involverer design og leveranser, eller som kundekontakt.

Etter fullført utdanning kan du gå ut i arbeidslivet eller fortsette på en 2-årig mastergradsutdanning på NTNU.

I henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring benytter studiet ulike vurderingsformer for å måle at studentene har nådd de ulike læringsutbyttene. Det brukes et variert utvalg av vurderingsformer i løpet av studiet som for eksempel ordinær skriftlig eksamen (både på papir og digitalt), mappevurdering, flervalgsoppgaver, prosjektoppgaver, presentasjoner, gruppevurderinger, vurdering av andres arbeid og individuelle vurderinger. Læringsutbytter prøves også via arbeidskrav. Vurderingen av bacheloroppgaven gjøres på grunnlag av innlevert prosjektrapport, prosess og prosessdokumentasjon, samt muntlig presentasjon av oppgaven.

Alle produkter som skal vurderes med karakter skal, dersom ikke annet er spesifisert i emnebeskrivelsen, leveres digitalt.

Nærmere opplysninger om vurderingsform fremkommer i den enkelte emnebeskrivelse.

Gjennom de fem Ingeniørprosjekt-emnene og de tre problembaserte emnene, Elektronisk systemdesign og implementasjon I-III, oppøves innovasjonsegenskaper og nytenkning hos studentene. Det vil særlig legges vekt på å trene studentene i å forstå og være i stand til å bidra vesentlig i utviklingsprosesser fra idé til prototype eller "proof of concept".

Også emnet Ingeniørfaglig systemtenkning og Bacheloroppgaven vil inneholde et betydelig innslag innenfor entreprenørskap, innovasjon og nytenking.

I alle de nevnte emnene vil det være fokus på å identifisere, formulere og løse en relevant ingeniørfaglig problemstilling. Bacheloroppgaven og andre prosjekter i studiet gjennomføres i grupper og ofte i samarbeid med etablert næringsliv og/eller i samarbeid med offentlig sektor.

Fellesemner på studiet

• IMAT1002 Matematikk for ingeniørfag 1 - 7,5 stp.
• INGT1002 Programmering, numerikk og sikkerhet - 7,5 stp.
• ISTT1003 Statistikk - 7,5 stp
• EXPH0600 Examen philosophicum for ingeniørfag - 7,5 stp.
• INGT2301 Ingeniørfaglig systememne - 7,5 stp.

En kandidat uteksaminert fra studieprogrammet Elektronisk systemingeniør kan:

F-1 Analysere og beherske problemstillinger som krever elektroniske systemløsninger for datainnsamling, preprosessering av data, kommunikasjonsteknologi og protokoller for trådløs overføring til dataprosesserings- og visualiseringsplattformer.

F-2 Designe, implementere, feilrette, og vedlikeholde slike elektroniske systemløsninger, og være i stand til å samhandle med annen nødvendig ekspertise.

F-3 Finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff innenfor problemstillinger knyttet til integrasjon av elementer som utgjør elektroniske systemer. Kandidatene skal kjenne til dagens forskningsfront innenfor elektroniske systemer generelt, og innvevde og IoT systemsløsninger spesifikt.

F-4 Anvende fagrelevant programvare og har relevante programmeringsferdigheter.

F-5 Identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.

F-6 Bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Progresjonskrav

For å starte på bacheloroppgaven i ingeniørfag må studenten ha bestått minimum 110 studiepoeng av 120 studieplanfestede studiepoeng fra de to første årene ved ingeniørutdanningen. I tillegg må alle obligatoriske emner og kurs som inngår i utdanningsplanen, men som ikke er studiepoenggivende, være godkjent for å starte bacheloroppgaven.

Studieprogramledelse ved det enkelte program kan etter søknad gi dispensasjon ned til minimum 95 studiepoeng. Dette gjøres ut fra en individuell vurdering av hvordan manglende beståtte emner vil påvirke studentens arbeid med bacheloroppgaven. Frister for å søke om dispensasjon fastsettes av fakultetene som eier studieprogrammet og bør ikke være senere enn 1.november for normal studieprogresjon.

En kandidat uteksaminert fra studieprogrammet Elektronisk systemingeniør:

G-1 Har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk og et livsløpsperspektiv.

G-2 Evner å kommunisere effektivt både overfor fagfolk og ikke-spesialister, på både norsk og engelsk. Dette gjelder kunnskapsformidling, beskrivelse av oppgaver som er løst, vurderinger som er gjort og konklusjoner som er trukket.

G-3 Kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-og personvernsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G-4 Kan reflektere over egen faglig utøvelse, både individuelt, i team, og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjonen.

G-5 Kan bidra til utvikling av god praksis ved å vurdere og formidle teknologiske, etiske og samfunnsmessige effekter av prosjekter og eget arbeid. Kandidaten evner å tenke kritisk og helhetlig på eget fagområde.

G-6 Er i stand til å fornye og omstille seg, herunder aktivt oppdatere egen kompetanse på eget initiativ.

Norske ingeniørstudenter skal forberedes for et internasjonalt arbeidsmarked. Gjennom studiet gjøres dette først og fremst ved at internasjonalt anerkjente metoder og teknologier benyttes, videre brukes det både norsk- og engelskspråklige lærebøker. Det stilles også krav om skriftlig og muntlig formidling på både norsk og engelsk

Flere vitenskapelig ansatte personer har internasjonal bakgrunn og fagenhetene har tilknytning til Internasjonalt arbeidsliv gjennom sine samarbeidspartnere.

En kandidat uteksaminert fra studieprogrammet Elektronisk systemingeniør har:

K-1 Bred kunnskap innen elektronikk, digitale teknologier, programmering av innvevde systemer, og relevante kommunikasjonsteknologier, som basis for en god forståelse av elektroniske systemer og deres elementer. Kandidaten vil ha et helhetlig perspektiv på bærekraftige, pålitelige og samfunnsnyttige elektroniske systemer.

K-2 God innsikt i sentrale temaer, trender, problemstillinger, dataverktøy og relevante måleteknikker og -instrumenter tilknyttet elektroniske systemer, med IoT-løsninger og innvevde systemer som spesialisering.

K-3 Teoretiske matematisk-naturvitenskapelige, teknologiske og datatekniske kunnskaper som kan anvendes til økt systemforståelse, faglig fornyelse og omstilling innenfor elektroniske systemer, og herunder IoT-systemer og relevante kommunikasjonsteknologier.

K-4 Innsikt i filosofi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori, etikk og argumentasjonsteori for å kunne forholde seg reflektert til sitt fagområde og vitenskapene generelt.

Studentenes forventede læringsutbytte omfatter kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsmiljøet er organisert for at studentene i størst mulig grad skal oppnå læringsutbyttene i studiet. Mange av læringsaktivitetene vil foregå i spesielt utstyrte laboratorier.

I dette studiet bruker vi følgende organiserte læringsaktiviteter:

• Forelesninger
• Øvinger med veiledning av faglærer og/eller studentassistenter
• Praktiske laboratorieoppgaver med veiledning, og mindre prosjektarbeid integrert i ordinære kurs
• Digital og campusbasert undervisning
• Praktisk bruk av digitale verktøy som brukes i industrien blir integrert i studiet (versjonskontroll, testing, prosjektstyring, kretskortdesign, etc.)
• Studentaktive læringsformer som problembasert læring, omvendt klasserom, samarbeid, presentasjoner og prosjektarbeider
• Produksjon av egne læringsressurser
• Dialogbasert tilbakemelding mellom faglærer og studenter
• Dedikerte prosjektemner som skal gi arbeidsrelevant læring
• Selvstudium og selvstendig arbeid på forskjellige laboratorier

En arbeidsuke for en student forventes å ligge på ca. 40 timer. Det tilbys organiserte læringsaktiviteter i ca. 25 timer per uke, noe som tilsier en forventet egeninnsats på ca. 15 timer per uke.

Studentene får tett oppfølging og hyppige tilbakemeldinger underveis i studiet både muntlig på laboratorier og digitalt i læringsplattformen. Det legges stor vekt på praktiske oppgaver for å øve opp praktiske ferdigheter knyttet til de sentrale fagområder i studiet.

Generell kompetanse utvikles gjennom gruppe- og prosjektarbeid med tilhørende skriftlige og muntlige presentasjoner. Det forventes at studentgruppene benytter digitale verktøy og samarbeidsplattformer i dette arbeidet for å kunne arbeide sammen så effektivt som mulig.

Det er obligatoriske arbeidskrav i de fleste emner. Dette er oppgaver som må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Eksempler på arbeidskrav vil være regneøvinger, laboratoriearbeid, rapportskriving og muntlige presentasjoner.

Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra industrien eller forsknings- og utviklingsarbeid, og gjennomføres svært ofte i samarbeid med næringslivet.

Arbeidsspråket er i hovedsak norsk, men en ingeniør skal kunne fungere i et internasjonalt arbeidsmarked. Derfor legges det i studiet til rette for utveksling og det vil i enkelte emner brukes læringsressurser på engelsk.

Bachelor i elektronisk systemingeniør gjennomføres på 3 år og tilsvarer 180 studiepoeng. Hvert studieår er delt i to semester på 30 studiepoeng.

Studieprogrammet gir deg et helhetlig perspektiv på bærekraftige, pålitelige og samfunnsnyttige elektroniske systemer. Du får kunnskap og ferdigheter innen elektronikk, digitale teknologier, programmering av innvevde systemer, smarte sensorer og sensorsystemer, og relevante kommunikasjonsteknologier. Dette gir deg en god forståelse av elektroniske systemer, innvevde systemer og IoT-systemer.

Gjennom studieprogrammets moderne og innovative læringsopplegg med stor vekt på NTNUs sentrale prinsipper for framtidens teknologistudier (FTS) og prosjektbasert læring, hvor du i hele studieløpet jobber sammen med andre for å løse autentiske ingeniørproblemer, får du en helhetlig og arbeidsrelevant systemkompetanse innen design og bygging av bærekraftige, pålitelige og samfunnsnyttige IoT-løsninger.

Elektronikk for bruk i intelligente sensorsystemer er prosessene som vil løfte industrien til neste steg: den fjerde industrielle revolusjon – Industri 4.0.

Fagene i studieprogrammet er bygget opp etter følgende struktur:

• Basisfag
• Digitale kjernefag
• Elektroniske kjernefag
• Syntesefag
• Breddefag/områdefag
• Bacheloroppgave

1. studieår

Her designer du dine to første større elektroniske system. I prosjektbaserte fag samarbeider du med andre studenter. Du lærer en god del krevende teori for å kunne designe, bygge og få slike system til å fungere. Matematikk er en helt nødvendig basis for hele studieforløpet, det samme er programmering av prosessorer og datamaskiner.

2. studieår

Dette året har du ett matematikk-fag i statistikk og sannsynlighetsregning. Du fortsetter med prosjektarbeid i grupper både høst og vår. Gjennom hele studiet trener vi på å tenke helhetlig og bærekraftig, og i dette året er et helt fag avsatt spesielt til dette.

3. studieår

Siste studieår består av spesialiseringer (valgbare kombinasjoner), ingeniørfaglig systemtenking, og bacheloroppgaven. Høstsemesteret består kun av valgfag og er spesielt tilrettelagt for et utvekslingsopphold i utlandet.

Studentene har mulighet til å være utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested i 5. semester. Hele dette semesteret består av valgfrie emner, og er derfor velegnet til et utenlandsopphold. Studenten må selv sørge for å få godkjent den utenlandske emnekombinasjonen inn i ingeniørgraden før avreise. Dette sikrer at perioden i utlandet vil inngå som en del av graden, uten tap av studieprogresjon. Minst halvparten av studiepoengene må være fordypning innen IT for å bli godkjent og den resterende halvparten må være breddeemner innen IT eller økonomi, entreprenørskap eller organisasjon og ledelse.

NTNU har avtaler med over 500 universiteter i mer enn 100 land og i alle verdensdeler. I Nordic Five Tech samarbeidet jobbes det med skandinavisk studentutveksling innen flere ingeniørstudier. Vi har også samarbeidsavtaler med CERN der de har reservert plasser til norske studenter for å gjennomføre bacheloroppgaven, etter søknad.

NTNU har et eget Internasjonalt kontor, og hver fagenhet har lokale internasjonale koordinatorer som kan bidra med å planlegge og støtte arbeidet med forberedelsene til et utvekslingssemester.Konkrete utvekslingsplaner og godkjenning av emneplan utarbeides sammen med studieprogramleder/studieprogramkoordinator/studieveileder ved den enkelte campus.

Generelt om utenlandsstudier ved NTNU er beskrevet her: Utenlandsstudier - innsida.ntnu.no. Rutinebeskrivelse for hvordan sette opp en emneplan for å få forhåndsgodkjent emner som skal tas ved utveksling ved IE-fakultetet: Godkjenning av utenlandsopphold ved IE-fakultet - Wiki - innsida.ntnu.no.

Et fullført bachelorstudium åpner også muligheter for å ta en 2-årig masterutdanning. Kandidatene får frihet til å velge videre utdanningsløp gjennom fordypning av faglig kunnskap på mange av de teknologiske masterstudier, eller skifte fokuset fra teknologi til andre kunnskapsfelt som for eksempel ledelse. Aktuelle studier:

• Electric Power Engineering
• Electronic Systems Design
• Energi og miljø
• Industriell kybernetikk
• Innovative Sustainable Energy Engineering
• Kybernetikk og robotikk
• Simulering og visualisering

Den kraftige utbredelsen av IoT betegnes som den fjerde industrielle revolusjon, skaper nye behov for ingeniørkompetanse. Behovet for ingeniører med kompetanse innenfor fagområdet sensorer og sensorsystemer forventes å øke, siden IoT innebærer at "alt" skal instrumenteres. En stor mengde sensorer og sensornoder skal på nett for å legge til rette for datainnsamling og påfølgende overføring til store sentrale serverparker hvor data prosesseres og masseres for å trekke ut informasjon (Big Data). Mye av overføringen av sensordata som gjøres trådløst, styres av mikrokontrollere.

Med solide basiskunnskaper innen elektronikk- og mikrokontrollere, og et bra grunnlag i programmering, vil du være aktuell for et bredt utvalg av ingeniørjobber.

Med en utdanning i BIELSYS får du karrieremuligheter som elektronisk systemingeniører i både norske og internasjonale bedrifter.

Du kan jobbe innen:

• IoT-sektoren med både rådgivning, systemintegrasjon, og systemutvikling, så vel som produktutvikling som aktuelle felter.
• Medisinsk industri som utvikler produkter, tilbyr sammensatte løsninger, og forsker på ny teknologi.
• Radiokommunikasjonsrelaterte sektorer.
• Generell elektroteknisk sektor.
• Forskning og utdanning.
• IT-bedrifter.
• Digitalisering – et teknologifelt som favner veldig bredt.
• Konsulentselskaper / designhus som utfører systemdesign for bedrifter som ikke har tilstrekkelig egen relevant ingeniørkompetanse.
• Mikroelektronikk-sektoren som framstiller mikrokontrollere, sensorer, radiokommunikasjonsbrikker, og andre elektroniske komponenter.
• Offentlig sektor, hvor bl.a. «Smart City»-prosjekter er midt i blinken.

Du kan bli:

• Systemintegrator (spesielt innen IoT-relaterte felter, men også for elektroniske systemer generelt).
• Programmerer.
• Konsulent.
• Prosjektleder.
• Produktsjef.
• Utviklingsingeniør (IoT-produkter, og elektronikkbaserte produkter på veldig bred basis).
• Teknisk markedsføring, salg og kundestøtte.
• Gründer
• Serviceingeniør (installasjon og igangkjøring, testing, vedlikehold og utvidelser).
• ​​​​​​​etc.