Veterinærmedisin - Profesjonsstudium

Studieprogrammets målsetting bygger på krav definert i EU direktiv 2013/55, og er mer detaljert beskrevet av European Association of Establishments for Veterinary Education (EAEVE) og i deres Standard Operation Procedures. Kandidater utdannet innen profesjonen veterinærmedisin har en utdanning som er akkreditert av EAEVE. Dette sikrer høy kvalitet på kandidatene. Etter gjennomført studium har kandidaten rett til autorisasjon for yrkesutøvelsen som veterinær. Studiet er normert til 6 år.

Studiet er organisert i blokker i de seks første semestre. Her får studentene kunnskap i alle veterinærmedisinske basalfag og tilegner seg gjennom dette en bred biologisk kunnskapsbasis. Fra 6. semester forberedes studentene til den mer kliniske, anvendte delen av studiet. I 8. og 9. semester er det rotasjoner på de kliniske instituttene, inklusiv patologi og akvamedisin. Studentene velger én av fem differensieringsretninger i det siste året; Produksjonsdyrmedisin og mattrygghet, smådyrmedisin, hestemedisin, akvamedisin, prosjektrelatert retning. Som del av studiearbeidet på differensieringsretningen gjennomfører studenten en fordypningsoppgave.

Oppbygging av veterinærstudiet

Den nye studieplanen er laget etter følgende prinsipper:

Studieplanen er bygd opp av Virveldyret, Nivå1, paraklinisk blokk, Nivå 2 og Nivå 3 og trådene som løper gjennom hele studiet i dyrevelferd og profesjonslære. Det er progresjon gjennom studiet og emnene bygger på hverandre.

Nivå 1 og 2 består av organblokker hvor Nivå 1 tar for seg organsystemene til det friske dyret og Nivå 2 det syke dyret. Paraklinisk blokk forbereder studentene til det syke dyret og ligger mellom Nivå 1 og 2. På nivå 3 undervises den kliniske delen av veterinærmedisin. Her roterer studentene i smågrupper på skolens klinikker og reiser også ut i besetninger og fiskeoppdrettsanlegg og undersøker og behandler syke dyr.

Studentene skal møte det levende dyret fra dag en, og studiet er bygd opp med integrasjon mellom basalfag og klinikk med bruk av Case, diagnostiske verktøy og levende dyr som hjelpemidler fra starten av studiet. Det er fokus på å få til studentaktiviserende læringsformer, refleksjon og utnytting av moderne teknologi. Det legges opp til 10 uker valgfrihet i 10 semester. I dette semesteret er det også mulighet for utenlandsopphold. Eksamensperiodene er for det meste på slutten av hvert semester.

I alle temaer der det ikke er spesifisert undervises det komparativt på pattedyr, fugl og fisk. Det er våre vanlige husdyr (Storfe, småfe, svin, hest, hund, katt, fjørfe), atlantisk laks, eksotiske dyr (reptiler, burfugl, gnagere) som er kjæledyr i Norge, laboratoriedyr (forsøksdyr) som inngår i studiet. Det er praksis på alle disse arter, men i varierende grad.

Det er en rekke obligatoriske aktiviteter både innen normal studiearbeidstid (8.15-15.45) og på morgen, kveld, natt og helger. Enkelte dager kan bli lange. Du vil alt første høst og vår måtte delta på noen morgenstell i fjøset med oppstart klokken 6. Du må også ha praksis på melkeku, smågrisproduksjon eller akvakultur i 4 uker første sommerferie som du skaffer selv.

I 7. og 8. semester er det også planlagt fødsels-vakter på kvelds og nattetid i fjøsene på Ås. Veterinærhøgskolen har egen smådyrklinikk, produksjonsdyrklinikk og hesteklinikk. I klinikken har du kvelds-, natt- og helgevakter etter oppsatt rullering. Det kan bli eksterne praksisperioder i tillegg til interne klinikker. I siste delen av studiet er det også utplasseringer til Sandnes og Frøya området i fagområdene produksjonsdyrmedisin, kjøttkontroll og akvamedisin.(Se https://www.nmbu.no/download/file/fid/41477)

Godkjent av:Studieutvalg Veterinærfakultetet

Dato: 28.10.2020

Veterinærutdanningen gir en bred og anvendelig utdannelse. Som ferdig utdannet veterinær har man mange jobbmuligheter.

Gjennom veterinærutdannelsen tilegner man seg mye kunnskap man kan bruke både i teori og praksis. Som veterinær kan man jobbe hvor som helst i vårt langstrakte land og det er også utallige muligheter utenfor landegrensene.

Foruten å være glad i dyr bør veterinæren være god til å kommunisere med mennesker i forskjellige situasjoner. Det stilles store krav til at en veterinær er løsningsorientert, beslutningsdyktig og jobber godt under press og i utfordrende situasjoner. I noen arbeidssituasjoner kreves det også en god fysikk og utholdenhet.

Noen av jobbmulighetene for en utdannet veterinær:

• I klinisk praksis (smådyr, hest, produksjonsdyr osv.).
• Mattilsynet
• Akvamedisin
• Legemiddelindustrien
• Utstyrsprodusenter rettet mot dyr og dyreproduksjon
• Fôrprodusenter
• Utdanningsstillinger ved Veterinærhøyskolen eller andre undervisningsinstitusjoner
• Offentlig forvaltning
• Rådgivere i det private og offentlige.
• Dyreparker
• Forskning
• Organisasjoner
• Utstyrsleverandører rettet mot veterinærpraksis
• Forsvaret
• Dyrevelferd

Undersøkelser den Norske veterinærforeningen har gjort viser at det er flest veterinærer i forvaltning/mattilsynet samt i smådyrpraksis. Det er også en god del som jobber i produksjonsdyrpraksis, mens en lavere andel er fordelt mellom hest, akvamedisin, og annet.

Som veterinær har man også store utviklingsmuligheter. Videreutdanning og spesialisering muliggjør fordypning innenfor spennende fagområder og spesielle interessefelt.

Lønnen for en utdannet veterinær varierer fra sektor til sektor. Gjennomsnittlig grunnlønn i smådyrpraksis for veterinærer i 20-årene er 437 148 og i vakttillegg ytterligere gjennomsnittlig 45 427. Veterinærer i staten tjener bedre enn i privat smådyrpraksis. Det er også muligheter for høyere lønninger innen produksjonsdyrmedisin / kombinert praksis samt innen akva-næringen. Gjennomsnittslønn innen akva-næringen er 725 000 + tillegg.På tvers av yrkesretningene er det også store muligheter for lønnsutvikling.

Vi har spurt veterinærer hva de trives best med i yrket

«Veterinæryrket er spennende og gir svært mange muligheter»

«Spennende og variert. Store muligheter for personlig faglig utvikling»

«Interessant, ingen dag er lik, utfordrende, sosial, mulighet for å tjene godt»

«Tilfredsstillende med et arbeid der man bidrar og gjør en forskjell»

«Faglig interessant – givende å jobbe med dyr»

Stillingsutlysninger finner man på Veterinærforeningen, FINN, https://arbeidsplassen.nav.no/stillingerog lignende sider. I følge Veterinærforeningen blir også en stor andel jobber ikke lyst ut, men går gjennom kontaktnettverket og innad i bransjen. Det er for tiden et godt arbeidsmarked for veterinærer.

En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter:

• Har gode grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i veterinærmedisin slik at de kan arbeide for bedre dyrehelse, folkehelse og dyrevelferd.
• Har bred forståelse for naturvitenskapelige problemstillinger og er i stand til å identifisere, formulere og løse komplekse problemstillinger innenfor veterinærmedisinske arbeidsfelt og forskning.
• Forstår både betydningen av begrepene "en helse - en verden" og "dyrs egenverdi" og handler etisk i tråd med dette.
• Har ferdigheter til å kommunisere på en forståelig, effektiv og respektfull måte med klienter, allmennheten, kolleger og ansvarlige myndigheter.
• Kjenner sin faglige begrensning og ivaretar den yrkesmessige forpliktelsen knyttet til videre utdannelse, opplæring og yrkesmessig utvikling gjennom hele livet.

• Veterinærmedisin

Det er mulighet for et utenlandsopphold i 10. semester og det er mulig å velge en forskerlinje i veterinærmedisin på 2 år i tillegg til veterinærstudiet (120 studiepoeng).

Har du spørsmålet om utveksling på Veterinærstudiet? Da kan du kontakte [email protected]

På NMBUs side om utvekslingsmuligheterfinner du spennende utvekslingsmuligheter og svar på spørsmålene

• Hvorfor dra på utveksling?
• Hvor og når kan jeg reise?
• Hvordan kommer jeg meg på utveksling?