Bachelor i sykepleie

Ein kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten…

har brei kunnskap om mennesket sine grunnleggande behov, og korleis sjukepleiaren gjennom klinisk vurderings- og beslutningskompetanse i sine ulike funksjonar og ansvarsområde utøver personsentrert sjukepleie i eit livsløpsperspektiv

har brei kunnskap om medisinske og naturvitskaplege tema relatert til sjukepleiaren sine funksjons- og ansvarsområde

har kunnskap om samfunnsvitskaplege tema og kva betydning kultur- og språkbakgrunn har for sjukdomsforståing og likeverdige tenester relatert til sjukepleiaren sine funksjons- og ansvarsområde

har kunnskap om fagleg leiing og organisering av helsetenesta, helse- og sosialpolitikk, samt kvalitet og pasienttryggleik i helsetenesta

har kunnskap om metodar for brukarmedverknad og kjenner til verktøy for å drive innovasjonsprosessar, implementering og kontinuerleg forbetringsarbeid

Ferdigheiter:
Kandidaten…

kan nytte klinisk vurderings- og beslutningskompetanse i møte med ulike pasientgrupper og i tverrfagleg, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre eit koordinert, heilskapleg og samanhengande behandlingsforløp på tvers av verksemder og gjennom heile livsløpet

kan nytte kunnskap om helsefremmande og førebyggande arbeid

kan nytte kulturkompetanse og kulturforståing i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sjukepleie

kan nytte relasjons-, kommunikasjons og rettleiingskompetanse, samt kunnskap om lærings-, meistrings-og endringsprosessar i rettleiing og undervisning av pasientar, pårørande og anna helsepersonell

kan nytte fagleg kunnskap og relevante resultat frå forskings- og utviklingsarbeid, samt treffe val i tråd med kunnskapsbasert praksis

kan reflektere over faglege, etiske og juridiske problemstillingar, og justere eigen praksis i si tenesteutøving

kan reflektere over eksisterande rutinar og metodar, og ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetodar

Generell kompetanse:
Kandidaten…

har innsikt i utvikling og bruk av teknologi og digitale løysingar på individ- og systemnivå

kan leie og prioritere oppgåver i sjukepleietenesta

kan planlegge og gjennomføre sjukepleie til akutt, kronisk og kritisk sjuke, og menneske med samansette og komplekse behov

kan planlegge og gjennomføre forsvarleg legemiddelhandtering

kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasientar og pårørande basert på respekt, medverknad og integritet

kan planlegge og gjennomføre målretta tiltak for å redusere uønskte hendingar og variasjon i helsetenesta og tiltak som sikrar trygg overføring av pasientar mellom ulike einingar og nivå i helsetenesta

Kvart emne blir sluttvurdert og dei ulike vurderingsformene kjem fram av emneplanane. Vurderingsuttrykk som nyttast er bestått/ikkje bestått eller gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterar og F er ikkje bestått.

Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet - Lovdata

Utdanninga legg vekt på å tilby studentaktive læringsformer basert på det fremste innan forsking, fagleg utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Undervisnings- og læringsformer vil variere i dei ulike emna, og dette går fram av dei enkelte emneplanane. Høgskulen på Vestlandet nyttar Canvas som sitt elektroniske læringsstøttesystem.

Obligatoriske læringsaktivitetar

Ulike former for obligatoriske læringsaktivitetar er sett som vilkår for å ha rett til å framstille seg til eksamen/ sluttvurdering i praksis og for å delta i direkte pasientretta arbeid. Ved digital deltaking i obligatoriske læringsaktivitetar skal studenten ha videokamera på. Dei ulike obligatoriske læringsaktivitetar går fram av emneplanane. Forventa studieinnsats for ein heiltidsstudent er 40 timar kvar veke. Med mindre emneplan seier noko anna, er det krav om 80 % frammøte til det som vert sett som obligatorisk deltaking i læringsaktivitetar. I praksisstudia er det krav om 90 % frammøte. Fråvær frå obligatorisk læringsaktivitar vert handsama etter Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet - Lovdata

•  sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie og poliklinikk
• psykisk helse og rus
• forebyggende helsearbeid i både offentlig og privat sektor
• helsesenter og legekontor
• bedriftshelsetjenesten, ambulansetjenesten og offshore
• internasjonale hjelpeorganisasjoner
• undervisning og veiledning

Høgskulen på Vestlandet utdannar sjukepleiarar som arbeider utifrå ein kunnskapsbasert praksis og eit personsentrert perspektiv. Gjennom studiet utdannar vi kandidatar med klinisk vurderings- og beslutningskompetanse som bidreg til fagleg forsvarlege og omsorgsfulle tenester for pasientar, brukarar og pårørande i alle situasjonar og livsfasar.

Vi legg vekt på prosessar som fremmar studentane sin kompetanse til å kunne utøve fagleg leiing, kritisk tenking og refleksjon, og til å ta avgjerder,samarbeide tverrprofesjonelt, og til tenesteutvikling og innovasjon.

Føremålet med utdanninga er at studentane skal tileigne seg kompetanse til eit yrke som sjukepleiar. Dette betyr kompetanse til å nytte og utvikle kunnskapar, ferdigheiter og haldningar på ein god og tenleg måte i møte med pasient, brukar, pårørande og medarbeidarar.

Studieplanen er i tråd med Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialutdanningane og Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning.

Utdanninga gir studentane kompetanse innan seks område:

1. Helse, sjukdom og sjukepleie
2. Sjukepleieprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling
3. Vitskapsteori og forskingsmetode
4. Fagleg leiing, kvalitet og pasienttryggleik
5. Tenesteutvikling og innovasjon
6. Teknologi og digital kompetanse

Alle kompetanseområda er gjennomgåande og kjem til syne i læringsutbytta i studieplanen både i teoretiske emne og i praksisemne.

Skikkavurdering
Utdanninga er underlagt skikkavurdering, jf. Lov om universitet og høyskoler §12-3. Formålet med skikkavurdering er å avdekke om studentar utgjer ein mogleg fare for dei sårbare gruppene dei kjem i kontakt med under utdanninga eller i framtidig yrkesutøving. Løpande skikkavurdering er ei heilskapleg vurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnadar for å kunne utøve yrket, og skjer gjennom heile studiet. Dersom det er grunngitt tvil om ein student er skikka til yrket, skal det gjennomførast særskild skikkavurdering jf. Lov om universitet og høyskoler §12-3. Dersom ein student vert funnen uskikka for yrket, kan ein bli utestengd frå studiet for ein tidsperiode og vil ikkje få vitnemål.

For meir informasjon, sjå HVL si nettside om skikkavurdering.

Politiattest

Alle studentar må legge fram politiattest for å kunne delta i praksisopplæring, jf. Kapittel 6 i Forskrift om opptak til høgare utdanning. Attesten må ikkje vere eldre enn tre månadar.

Studentar som ikkje har levert politiattest kan ikkje starte i praksisstudiar. Praksisfeltet eller Høgskulen på Vestlandet kan fremje krav om ny politiattest i løpet av utdanninga.

Autorisasjon
Etter fullført utdanning vil kandidatane få tildelt autorisasjon, jf. § 48. i Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).

Grip sjansen til å oppleve verden mens du studerer! Som utvekslingsstudent i utlandet får du internasjonal erfaring og møter studenter fra hele verden.

Du kan reise på utveksling i andre eller tredje studieår. Vi samarbeider med sykepleierutdanninger i Norden, Europa, Australia, Canada, Afrika og Cuba. Utvekslingsoppholdet ditt i utlandet blir godkjent som del av studiet ditt.

Alle emne ved sjukepleieutdanninga har ein internasjonal profil. Dette omfattar mellom anna bruk av relevant engelskspråkleg litteratur, drøfting av internasjonale faglege problemstillingar i dei ulike emna og undervisning av internasjonale gjesteførelesarar. Det vil også vere aktuelt å invitere internasjonale studentar og/eller lærarar, som er på utvekslingsopphald ved HVL, inn i faglege diskusjonar og samarbeid. Det er også relevant med Collaborative Online International Learning (COIL) og Blended Intensive Programmes (BIP) som internasjonalisering heime. I tillegg nyttar ein internasjonale praksisplassar innanfor land som er famna av ERASMUS+ (Europa) sine mobilitetsavtalar, samt enkelte afrikanske land, Australia og Amerika.

HVL-studentar har fleire høve til å få internasjonal erfaring i løpet av utdanninga. Det vert tilbydd praksisemne i utlandet på 2-6 månadar i samarbeid med våre partnarinstitusjonar både i 2. og både teori og praksis i 3.studieår som korresponderer med emne i gjeldande studieår.

Innkomande internasjonale studentar får tilbod om tilrettelagt studie/emne av ulike lengde.

Emna i utdanninga er strukturert for å sikre ein fagleg progresjon gjennom dei tre studieåra. Frå og med andre studieår er det krav til forkunnskap for å gå vidare i studiet. Kvart studieår byggjer på kunnskapar og ferdigheiter erverva i det føregåande året, med ei integrering av teori og praksis. Krav til forkunnskap kjem fram i emneplanane. Dette sikrar at kandidatane er godt førebudde til å møte krava som vert stilte til sjukepleieyrket etter fullført utdanning.

Ein student som ikkje fyller krava til progresjon, blir flytta ned eit kull, og får justert utdanningsplanen. Ved overgang til nytt kull vil studieplan for det nye kullet vere gjeldande.

Undervisningen er lagt opp med varierte læringsformer som forelesninger, formidling fra studenter, medstudentrespons, arbeid i grupper, ferdighetstrening, simulering, prosjektarbeid, oppgaveskriving og selvstudium.

En del av undervisningen skjer i mindre grupper som gjør det lett å bli kjent med medstudenter og bli en del av et godt studentmiljø.

Ferdighetstreningen foregår i SimArena. Her får du og dine medstudenter trene i trygge omgivelser på sykepleieprosedyrer og realistiske scenario fra praksis. På denne måten blir du godt forberedt til å møte pasienter og pårørende når du skal ut i praksis.

Praksisstudium utgjer 90 studiepoeng (2300 timar/60 veker). Det er krav om 90 % frammøte i praksisemna jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

Høgskulen på Vestlandet nyttar praksisplassar i den enkelte campus sin nærregion. Høgskulen skaffar praksisplassar og det er høve til å søke om tilrettelegging av praksis etter gjeldande reglement.

«Studentane må sjølve skaffe seg bustad og dekke utgifter til reise i praksisperioden. Studentane kan søke om refusjon av bu og reiseutgifter, og utgiftene vert refundert etter Høgskulens reglement for dekking av bu- og reiseutgifter i forbindelse med praksis.»

Studentane skal i praksisstudia normalt sett rettleiast av sjukepleiar som bør ha rettleiingskompetanse og minst eitt års erfaring som sjukepleiar. Anna personell med minimum tre-årig bachelorutdanning kan ha rettleiingsansvar for studentar der dette er naturleg. Det er rettleiar på praksisplassen som har ansvar for å rettleie studentane i praksisplassen sin spesialitet og eigenart. Studentane skal i hovudsak følge praksisrettleiar sine vakter. Det er praksislærar som har hovudansvar for at sluttvurderinga vert gjennomført.

Studentane får jamnleg rettleiing og tilbakemelding i praksisemne.

Ved tvil om bestått praksis

Oppstår det tvil om studenten vil nå måla for læringsutbyttet og bestå praksis, og tvilen oppstår før studenten er halvvegs i praksisperioden, skal studenten få skriftleg varsel.

Varselet skal presisere kva delar av læringsutbyttet studenten ikkje har oppnådd så langt i praksis. I varselet skal det òg gå fram korleis studenten kan oppnå og syne oppnådd læringsutbytte for å bestå praksis.

Studenten skal få tilbod om samtale med praksisstaden og høgskulen der studenten får svar på spørsmål knytt til varselet og konsekvensar om studenten ikkje består praksis. Samtalen skal gjennomførast på eit tidspunkt som gjev studenten høve til å vise tilfredsstillande praksis, og seinast tre veker før praksisperioden er slutt. Ved praksisperiodar på fem veker eller mindre skal samtalen haldast halvvegs i perioden.

Det skal førast referat frå samtalen, og studenten får levere merknad til referatet.

Tvil om bestått praksis - Høgskulen på Vestlandet (lenke)

Studenten kan også utan varsel på førehand få prestasjonen vurdert til ikkje bestått i praksisemne jfr Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

I løpet av sykepleieutdanningen møter du pasienter og pårørende når du er ute i praksis. Du får praksisplass knyttet til både kommunehelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og psykisk helsevern.

Praksisstudiene utgjør om lag 50 prosent av studiet, fordelt over de tre studieårene.

Her finner du informasjon om praksis.

Du bør være vaksinert mot tuberkulose (BCG) før du starter på studiet. Medisinsk testing og vaksinasjon.

Studiet har krav om politiattest.

Som sykepleier møter du friske og syke mennesker i ulike livssituasjoner. Det kan være en person som har vært utsatt for en ulykke og trenger akutt hjelp, en arbeidstaker som ønsker å bedre helsen, en person som sliter psykisk eller har fått et rusproblem, en pasient som skal opereres, et barn som har behov for behandling eller en bestefar som trenger pleie og omsorg.

Som sykepleier har du ansvar for pasienter og pårørende, du skal samarbeide med kollegaer i helsevesenet, i tillegg til en rekke praktiske oppgaver og prosedyrer.

Du blir gitt mye tillit og et stort ansvar som sykepleier. Du må kunne formidle empati, vise respekt og omsorg, og kommunisere og samarbeide godt med andre. Arbeidsdagen som sykepleier er variert og ofte uforutsigbar. Du må kunne tenke og handle raskt, og våge å ta ledelse i hektiske og kritiske situasjoner.

Undervisningen er lagt opp med varierte læringsformer som forelesninger, formidling fra studenter, medstudentrespons, arbeid i grupper, ferdighetstrening, simulering, prosjektarbeid, oppgaveskriving og selvstudium.

En del av undervisningen skjer i mindre grupper som gjør det lett å bli kjent med medstudenter og bli en del av et godt studentmiljø.

Ferdighetstreningen foregår i SimArena. Her får du og dine medstudenter trene i trygge omgivelser på sykepleieprosedyrer og realistiske scenario fra praksis. På denne måten blir du godt forberedt til å møte pasienter og pårørende når du skal ut i praksis.

Du kan ta master- og videreutdanninger hos oss, og spesialisere deg innen et fagfelt du interesserer deg særlig for. Som ferdig utdannet sykepleier kan du spesialisere deg til jordmor, helsesykepleier, barnesykepleier, kreftsykepleier, psykiatrisk sykepleier, anestesi-, operasjons- eller intensivsykepleier.

Du kan også ta en doktorgrad, som vil kvalifisere deg til arbeid som lektor i høyere utdanning og forsker.