Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · V 2025
215 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NTNU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Emnet gir en innføring i praktiske, ingeniørrettede konsepter og verktøy for bærekraft. Økt ressurseffektivitet og sirkulær økonomi, bedret miljø- og klimaprestasjon, og en sosial og rettferdig utvikling av samfunnet er sentrale mål for bærekraftig ingeniørfag. Emnet går gjennom ulike bærekraftskonsepter for og hvordan de forholder seg til samfunn, miljø og teknologi i tre deler:
Sentrale begreper som gjelder bærekraft og bærekraftig ingeniørfag, herunder perspektiver på bærekraftig utvikling, industriell symbiose og sirkulær økonomi, og bærekraft i lys av samfunnsfaktorer som næringsutvikling, vitenskap, teknologi, kultur og økonomi.
Beregningsorienterte metoder for bærekraft i et livsløps- og systemperspektiv, med en innføring i teori og metode for livsløpsvurdering (LCA), materialstrømsanalyse (MFA), energianalyse, fotavtrykksmetoder, og miljørettet økonomisk analyse.
Scenariomodeller og tiltaksanalyse på samfunnsnivå, med hovedfokus på bygd miljø, klima og energiforbruk.
Eksempler i undervisningen anvender livsløpsperspektiv på produkt- og tjenestesystem, og systemer for produksjon og forbruk. Arbeidskrav og gruppearbeid gir trening og forståelse i matematikk og beregning med miljødata i bærekraftig ingeniørfag, og i bruk av konsepter og metoder for bærekraftig omstilling og global bærekraft.
Emnet undervises på norsk og norsk emnebeskrivelse er gjeldende for gjennomføring.
Kunnskap til å:
i) beskrive prinsipper for bærekraft og bærekraftig utvikling, og diskutere generelle konsepter for bedret bærekraft for ingeniørfaglige løsninger i lys av miljømessige, teknologiske og samfunnsmessige mål.
ii) forklare metoder for bærekraftsvurdering av teknologi på livsløps- og systemnivå og anvendelse for analyse og sammenligning av ingeniørfaglige løsninger.
Ferdigheter til å:
i) definere livsløp og analysesystem for miljørettet bærekraftsanalyse.
ii) utlede og gjenomføre enkle analytiske beregninger for miljømessig bærekraftsprestasjon på livsløps- og systemnivå, med bruk metoder for livsløpsvurdering (LCA), materialstrømsanalyse (MFA), energianalyse, fotavtrykksanalyse og økonomisk analyse.
iii) utlede og forklare indikatorer for miljø-, material- og energieffektivitets i et livsløps- og systemperspektiv.
Generell kompetanse til å:
i) forstå og beskrive resultater fra miljørettet bærekraftsanalyse og gjøre bruke av bærekraftsanalyser i eget virke som ingeniør
ii) identifisere og diskutere etiske avveininger innenfor ingeniørfag og mål for miljø- og ressurspåvirkning, økonomisk og sosial utvikling.
Emnet gjennomføres som et sett læringsmoduler, med obligatoriske veiledede arbeidskrav og studentaktive læringsformer. Timeplanfestet aktivitet er 3F (forelesninger og studentaktive læringsformer) + 2Ø (veiledning til arbeidskrav). Det legges vekt på læring gjennom praktiske arbeider, bestående av individuelle og gruppevise arbeidskrav.
Arbeidskravene gjør bruk av programmering i Python samt andre digitale lræingsverktøy. Fullstendig liste over arbeidskrav oppgis ved start av emnet. Alle arbeidskrav må oppfylles for adgang til eksamen.
Emnet undervises på norsk, Deler av undervisningsmaterialet er kun tilgjengelig på engelsk.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som TEP4295.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Vår 2025 | 215 | A (4.52) | 0 % |
| Vår 2024 | 154 | A (4.71) | 0 % |
| Høst 2023 | 21 | A (4.76) | 0 % |
| Vår 2023 | 150 | B (3.74) | 5,3 % |
| Høst 2022 | 18 | B (4.33) | 0 % |
| Vår 2022 | 174 | B (3.57) | 0 % |
| Høst 2021 | 3 | F (0.00) | 100 % |
| Vår 2021 | 245 | A (4.75) | 1,6 % |
| Vår 2020 | 108 | – | 0 % |
| Vår 2019 | 116 | C (3.14) | 4,3 % |
| Vår 2018 | 130 | C (3.10) | 3,1 % |
| Vår 2017 | 125 | C (2.88) | 0 % |
| Vår 2016 | 143 | C (2.85) | 2,8 % |
| Vår 2015 | 112 | C (3.41) | 0 % |