Byggkonstruksjoner - bachelor i ingeniørfag (nettbasert)

Ta byggingeniørstudiet på nett – med samlinger på NTNU.

Vil du ta ingeniørutdanning på deltid uten å flytte?

Dette byggstudiet foregår på nett, med noen fysiske samlinger i løpet av året. Du kan følge undervisningen hjemmefra og møte faglærere og medstudenter på samlingene. Du lærer å planlegge, beregne og forstå bygg, broer og anlegg, og bruker digitale verktøy, kartdata og landmåling i undervisningen.

Du kan ta studiet på fire år, eller legge opp en egen utdanningsplan og forlenge eller forkorte studietiden om du ønsker det.

Du kan velge mellom to studieretninger: Konstruksjonsteknikk eller Geomatikk.

Et fleksibelt studium for deg som vil bli byggingeniør – og kombinere studier med jobb eller familie.

I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning kan følgende tas opp:

1.Søkere med generell studiekompetanse og matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1.

2.Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk.

3.Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsett av departementet i 1998–1999 og tidligere studieordninger fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.

4.Søkere som har bestått 1-årig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter fagplan av 2014, og søkere med bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.

5.Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.

Følgende vurderingsformer benyttes:

• Ordinær skoleeksamen med tilsyn
• Hjemmeeksamen med alle hjelpemidler tillatt
• Kombinasjon skoleeksamen med tilsyn og prosjektarbeid
• Muntlig eksamen

Kombinasjon av skoleeksamen og prosjektarbeid vil være viktig i de praktiske ingeniøremnene der studentene skal vurderes både ut fra teoretisk kunnskap og evne til å anvende kunnskapen i løsning av konkrete ingeniøroppgaver.

Det opprettes tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene etikk (E), innovasjon (I) og digitalisering (D). De tre strengene inngår i studieprogrammets emner.

DIGITALSTRENGEN:

Den digitale strengen skal føre til at studentene får grunnleggende digitale ferdigheter, digital navigeringskompetanse, kildekritisk vurderingskompetanse, digital bearbeidingskompetanse, digital samarbeidskompetanse samt digital dannelse.

Grunnleggende digitale ferdigheter opparbeides gjennom bruk av læringsplattformen og digitale besvarelser både ved oppgaver og eksamen i de fleste emner samt bruk av faglige simuleringsprogrammer (BIM, Archicad, Revit, Robot ol.) og programmering (Python) som benyttes i de fleste dimensjoneringsemnene.

Den digitale navigeringskompetansen utvikles tilsvarende i de fleste emner, men vektlegges spesielt i Programmeringsemnet, Byggteknikk og Bacheloroppgaven.

Gjennom emner som Ingeniørfaglig innføringsemne og Bacheloroppgaven utvikles kildekritisk vurderingskompetanse.

Digital samarbeidskompetanse utvikles ved bruk av samhandlingsverktøy innen Office 365 og verktøy på læringsplattformen i emner med prosjekter, noe som inngår i de fleste emner. Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) er ment som kjernen i en samarbeidsmodell innenfor digitalt byggeri. BIM finnes for flere fagområder (Bygg, elektro, VVS o.l.) og er et verktøy for tverrfaglig og campusovergripende prosjekter. Ved deling av informasjon og jobb med åpne standardiserte filformater kan studentene jobbe sammen uavhengig av tid og sted.

Digital bearbeidingskompetanse opparbeides gjennom faglige presentasjoner satt sammen av multimodalt innhold som bilder, tekst og lyd. Studentene må benytte seg av ulike tekstbaserte informasjonskilder for å konstruere en ny sammenhengende og meningsfull tekst. Gjennom ingeniørfaglig innføringsemne og bacheloroppgaven utvikles denne kompetansen spesielt.

Digital dannelse legges til grunn for all kommunikasjon i diskusjonsfora i læringsplattformen.

ETIKKSTRENGEN:

Etikkstrengen skal føre til at studentene får kompetanse til å vurdere de etiske sider av de løsninger de presenterer på teknologiske utfordringer. Dette kan dreie seg om helse, miljø og sikkerhetsmessige forhold på arbeidsplassen, svart arbeid, krav til egen kompetanse etc.

Den grunnleggende teoretiske kompetansen får studentene gjennom Ingeniørfaglig innføringsemne. Det undervises ikke særskilt i etikk ut over Innføringsemne, men etisk refleksjon er en del av studentens læring i de øvrige byggtekniske emnene i studiet. Studentene blir utfordret i prosjektarbeid, øvingsoppgaver og vurderingsformer i de byggtekniske emnene til å reflektere over etiske sider av løsninger som foreslås. I bacheloroppgaven kreves det etiske refleksjoner over valgte løsninger.

INNOVASJONSSTRENGEN:

Innovasjonsstrengen setter et krav til byggingeniørutdanningen om at studenten lærer å etablere firma, at studentene får spillerom for å utvikle egen kreativitet, at utdanningen er fleksibel med hensyn til å legge til rette for at studenter kan utvikle egne konkrete løsninger innenfor studieretningene/fagretningen. Studentene skal utfordres i alle øvingsoppgaver, arbeidskrav og prosjektoppgaver med åpne spørsmål og krav om kreative løsninger, slik at nyskaping kan skje heller enn å gjenskape gamle ideer. Dette skal gjennomsyre byggingeniørutdanningens læringsformer.

Innovasjonsstrengen omfatter både nyskaping og økonomiske sider av teknologiske løsninger. Studentene får kompetanse gjennom innføring i innovasjons- og entreprenørskapsprosesser i Ingeniørfaglig systememne og i bacheloroppgaven.

Det er følgende krav til fellesemner i studieprogrammet:

• Ex. phil. : EXPH0600 Examen philosophicum for ingeniørfag
• Områdeemne: INGG2301 Ingeniørfaglig systemtenkning

F1: Kandidaten kunnskaper og ferdigheter om teknologi, digitalisering og innovasjon i byggebransjen og kan bruke dette til økt verdiskapning, utvikling og bygging av byggverk av høy kvalitet i henhold til samfunnets behov.

F2: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske byggfaglige problemstillinger og begrunne sine valg.

F3: Kandidaten kan anvende byggfaglig programvare til fremstilling, beregning og analyse av byggverk med middels kompleksitet.

F4: Kandidaten har bred digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.

F5: Kandidaten kan arbeide i relevante laboratorier og systematisere og analysere resultatene slik at de gir grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.

F6: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og laboratorieeksperimenter både selvstendig og i gruppe.

F7: Kandidaten kan bidra til innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige løsninger på byggfaglige prosjekter.

Valgemner velges før oppstart av 7. semester.

Det kan velges (maksimalt) to emner fra studieprogrammet Master i bygningsinformatikk og trekonstruksjoner.

GK1: Kandidaten har innsikt i hvordan byggebransjen påvirker miljø, helse og samfunn, blant annet ved hjelp av risiko- og sårbarhetssanalyser, og kjenner de etiske utfordringer som bransjen står overfor.

GK2: Kandidaten er bevisst på risiko og fordeler ved bruk av digitale løsninger i byggeprosjekter.

GK3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

GK4: Kandidaten kan reflektere over egen byggfaglig utøvelse ut fra livsløps- og bærekraftperspektiv.

GK5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet bygg og kan dele sine kunnskaper og erfaringer med andre ved samhandling, åpenhet og medvirkning.

Internasjonalisering innebærer både det å gjennomføre deler av studiet ved et utenlandsk universitet, samt gjennom studiet på egen campus å få et internasjonalt perspektiv. Dette dreier seg i vesentlig grad øvelse i engelsk språk, gjennom litteratur, gjesteforelesninger og større deler av enkeltemner.

7. semester er spesielt tilrettelagt for utveksling. Utveksling skal gi faglig bredde eller faglig dybde i henhold til studieretning eller ingeniørfaget og skal være godkjent i forkant av utreise.

Hvis studenter ønsker utveksling i andre semestre enn 7.semester, er det forutsatt at de utenlandske universitetene er et godkjent lærested og at fagkretsen godkjennes som erstatning for utreisesemesteret. Det forutsettes videre for andre semestre enn 7.semester at studentene gjennomfører 30 studiepoeng og at emnene i størst mulig grad tilsvarer emnene i gjeldende semester.

NTNU har avtaler med et stort utvalg av internasjonale universiteter, og det henvises her til egne informasjonssider om dette. For byggstudenter kan følgende være spesielt aktuelle:

• Chalmers tekniske høgskole
• Danmarks Tekniske Universitet
• Aarhus universitet
• Luleå Tekniske Universitet
• Aalto universitet
• TU Delft
• TU Wien

Andre utvekslingsinstitusjoner:

• University of California, Berkeley USA
• University of California, San Diego USA
• The University of Queensland Brisbane Australia
• University of Wollongong Wollongong Australia
• University of New South Wales Sydney Australia
• The University of Auckland Auckland New Zealand

K1: Kandidaten har bred kunnskap om byggebransjen og de utfordringer og muligheter den står overfor innenfor et helhetlig systemperspektiv og med vekt på effekten av digitalisering i ingeniørfaget bygg.

K2: Kandidaten har bred kunnskap om byggingeniørens fagområde generelt og spesielt innen konstruksjonsteknikk og geomatikk.

K3: Kandidaten har bred kunnskap i matematikk og statistikk, grunnleggende kunnskap i relevante samfunns- og økonomifag og kan anvende dette som verktøy i det byggfaglige området.

K4: Kandidaten har tilstrekkelig kunnskap i mekanikk og fysikk til å kunne vurdere stabiliteten av byggverk med mellomstor kompleksitet.

K5: Kandidaten har generell kunnskap om teknologiens historie og kan gjøre rede for byggingeniørens rolle og ansvar knyttet til denne.

K6: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid og standarder innenfor fagfeltet bygg, og kan anvende prosjektarbeid som metode for å løse byggfaglige problemstillinger.

K7: Kandidaten kan oppdatere sin byggfaglige kunnskap gjennom informasjonshenting, kontakt med bransjen og med andre fagmiljøer.

Undervisningen vil foregå som en kombinasjon av nettbaserte forelesninger og strømming av klasseromsundervisning med opptak. Ved bruk av strømming skal det fortrinnsvis benyttes teknologier som gir studenter anledning til å stille spørsmål under forelesningen. Veiledning skjer nettbasert. Det benyttes i tillegg forhåndsinnspilte videoforelesninger og prosjektarbeid.

Studiet har et fåtall obligatoriske samlinger på campus Gjøvik, som normalt fordeles som angitt nedenfor (endringer kan forekomme):

• 1. semester (høst): 1 dagssamling (laboratoriarbeid) medio oktober (BYGG11001 Byggteknikk og BIM).
• 2. semester (vår): 1 dagssamling etter snøsmelting (BYGL1210 Geomatikk).

Videre er det få faste samlinger på studieretning konstruksjonsteknikk, mens studieretning geomatikk har følgende samlinger:

• 6. semester (vår): 2 stk. 3-dagssamlinger (BYGL2410 Grunnlagsnett og BYGL2430 Satellittgeodesi)
• 7. semester (høst): 2 stk. 3-dagssamlinger (BYGL2510 Stikking og MBYGG4110 Skann til BIM, valgemner).

Studieprogrammet er organisert som studieretninger; Konstruksjonsteknikk og Geomatikk. De to første årene er felles for begge studieretningene, i femte semester vil hver studieretning ha et eget emne som danner grunnlaget for de etterfølgende studieretningsemnene i sjette semester.

Emnene i sjette semester danner hovedprofilen for studieretningene. Syvende semester består av valgbare emner, og gir mulighet for utenlandsopphold.

Felles for begge studieretninger:

1.semester (høst):

• BYGG1101 Byggteknikk og BIM
• MEKG1101 Mekanikk 1

2.semester (vår):

• BYGG1201 Konstruksjonsmaterialer
• BYGL1210 Geomatikk

3.semester (høst):

• IMAG1002 Matematikk for ingeniørfag 1
• INGG1002 Programmering, numerikk og sikkerhet
• BYGG2101 Konstruksjons- og lastlære

4.semester (vår):

• IMAG2023 Matematikk for ingeniørfag 2C
• IFYG1000Fysikk

Studieretning konstruksjonsteknikk:

5.semester (høst):

• ISTG1002 Statistikk
• EXPH0600 Examen philosophicum for ingeniørfag
• BYGG2250 Statikk og fasthetslære

6.semester (vår):

• BYGG2255 Trekonstruksjoner
• BYGG2253 Konstruksjonsanalyse
• BYGG2254 Betongkonstruksjoner
• BYGG2256 Stålkonstruksjoner

Studieretning geomatikk:

5.semester (høst):

• ISTG1002 Statistikk
• EXPH0600 Examen philosophicum for ingeniørfag
• BYGL1310 Landmåling

6.semester (vår):

• BYGL2410 Grunnlagsnett
• BYGL2420 Terrengmodeller
• BYGL2440 Geodataproduksjon
• BYGL2430 Satellittgeodesi

Felles for begge studieretninger - valgemner:

7.semester (høst):

• BYGG2363 Estetikk, byggeskikk og stedskvalitet
• BYGG2363 Universell utforming
• MIB4103 Sirkulære trebygg
• MIB4104 Digitalisering av ingeniørfaglige prosesser
• MIB4106 Digitale tvillinger
• BYGG2351 Fleretasjes bygninger
• MIB4110 Skann til BIM
• IMAX3012 Matematikk for ingeniørfag 3B
• SMF1193 Organisasjon og ledelse
• SMF2297 Prosjektledelse
• SMF1194 Bedriftsøkonomi med regnskap

Studieretning konstruksjonsteknikk - særskilt valgemne:

7.semester (høst):

• BYGL1310 Landmåling

Studieretning geomatikk - særskilt valgemne:

7.semester (høst):

• BYGL2510 Stikking

Felles for begge studieretninger:

8.semester (vår):

• INGG2301 Systememne
• BYGG2910 Bacheloroppgave

Byggstrengen består av emnene Byggteknikk og BIM, Mekanikk, Konstruksjonsmaterialer, Geomatikk samt Konstruksjons- og lastlære. Byggstrengen gir en felles byggfaglig plattform som grunnlag for spesialisering gjennom studieretningene. Sammen gir disse emnene:

• Grunnleggende kunnskap om krefter og deres virkning på konstruksjoner, som grunnlag for å utføre analyser av tradisjonelle bygningskonstruksjoner.
• Kunnskap om bygningsinformasjonsteknologi og anvendelse av BIM til visualisering av bygg og digital produksjon.
• Tilstrekkelig kunnskap om tradisjonelle bygningsmaterialer og grunnforhold til å vurdere deres egnethet i design av bygningskonstruksjoner.
• Innsikt i geografisk informasjon og hvordan den kan benyttes for utvikling av det bygde miljø.

Femte semester er tilrettelagt med kun valgemner, slik at studentene kan gjennomføre semesteret ved et utenlandsk universitet.

Bruk vår søknadsportal MOBILITY ONLINE, som skal være åpen og tilgjengelig for både interne og eksterne året rundt. Der kan man enkelt søke opp hvilke avtaler de forskjellige studieretningene kan reise på. Her legger man inn studieprogram man ønsker å undersøke, da vil avtalene man kan reise på komme opp, og i tillegg eventuell informasjon om språkkunnskap, søknadsfrister m.m.

For å forenkle informasjonen og valgmulighetene for studentene foregår det en prosess med å presentere konkrete “fagpakker” ved de mest aktuelle universiteter, noe som vil gjøre det lettere å få oversikt og bestemme seg.

Følgende yrkesveier er mest aktuelle:

• Rådgivende ingeniørfirmaer, med arbeidsoppgaver innen prosjektering av bygg og byggeledelse.
• Entreprenører, med arbeidsoppgaver innen ledelse av byggeplasser, utstikning og kvalitetskontroll.
• Byggherrer, med arbeidsoppgaver innen planlegging av byggeprosjekter og oppfølging av utførelse.
• Offentlige etater, med arbeidsoppgaver innen bygningskontroll og annen forvaltning.