Bygg - bachelor i ingeniørfag

Bygg noe som varer – bli byggingeniør.

Vil du bruke teknologi til å bygge smartere og mer bærekraftig?

Som byggingeniør lærer du å planlegge og utvikle bygg, veier, broer og vannsystemer som tåler vær, vind og klimaendringer. Studiet gir deg en god kombinasjon av teori og praksis, med prosjektarbeid og feltoppgaver i samarbeid med næringslivet.

Du kan velge mellom flere studieretninger:

• Bygg og kystinfrastruktur (Ålesund)
• Byggteknikk (Trondheim)
• Konstruksjonsteknikk (Trondheim)
• Veg, vann og anlegg (Trondheim)

Etter studiet kan du jobbe med planlegging, prosjektering, byggeledelse, anlegg eller miljøtekniske løsninger – både inne på kontor og ute på byggeplass.

Byggebransjen trenger flere som deg – som vil finne løsninger og bygge ting som virkelig betyr noe.

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad ingeniørfag bygg skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Læringsutbytte

Studieprogramnivå

Kunnskap

K1

Kandidaten har bred kunnskap om byggebransjen og de utfordringer og muligheter den står overfor innenfor et helhetlig systemperspektiv og med vekt på effekten av digitalisering i ingeniørfaget bygg.

K2

Kandidaten har bred kunnskap om byggingeniørens fagområde og spesielt innen bredden som gis gjennom mulige studieretninger som Bygg og miljø (T) med mulige valgemnepakker for fordypning i anleggsteknikk, husbyggingsteknikk, konstruksjonsteknikk eller teknisk planlegging, Konstruksjonsteknikk (G) og Bærekraftig bygging (G) med mulige fordypninger i trekonstruksjoner, Byggteknikk (Å) og Vann og miljøteknikk (Å) og Vegbygging – planlegging og drift (Å) med mulige fordypninger.

K3

Kandidaten har bred kunnskap i matematikk og statistikk, grunnleggende kunnskap i relevante samfunns- og økonomifag og kan anvende dette som verktøy i det byggfaglige området.

K4

Kandidaten har kunnskap i mekanikk og bygningsfysikk slik at han kan analysere vanlige byggverk.

K5

Kandidaten har generell kunnskap om teknologiens historie og kan gjøre rede for byggingeniørens rolle og ansvar knyttet til denne.

K6

Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid og standarder innenfor fagfeltet bygg, og kan anvende prosjektarbeid som metode for å løse byggfaglige problemstillinger.

K7

Kandidaten kan oppdatere sin byggfaglige kunnskap gjennom informasjonshenting på digitale plattformer, kontakt med bransjen, andre fagmiljøer samt praksisfeltet.

Ferdighet

F1

Kandidaten skal via kunnskaper, ferdigheter og holdninger om teknologi, digitalisering og innovasjon i byggebransjen, kunne bruke dette til økt verdiskapning, utvikling og bygging av bærekraftige bygg og anlegg av høy kvalitet i henhold til samfunnets behov. Ved å anvende sin digitale kompetanse skal kandidaten evne å se bygget i et livsløpsperspektiv, fra planlegging, via oppføring, drift og vedlikehold til riving og resirkulering.

F2

Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske byggfaglige problemstillinger og begrunne sine valg.

F3

Kandidaten kan anvende byggfaglig programvare til fremstilling, beregning og analyse av vanlige byggverk.

F4

Kandidaten har bred digital kompetanse inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.

F5

Kandidaten kan arbeide i relevante laboratorier og systematisere og analysere resultatene slik at de gir grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.

F6

Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og labeksperimenter både selvstendig og i gruppe.

F7

Kandidaten kan bidra til innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige løsninger på byggfaglige prosjekt.

Generell kompetanse

G1

Kandidaten har innsikt i hvordan byggebransjen påvirker miljø, helse og samfunn, blant annet ved hjelp av ROS-analyse, samt være bevisst den økonomiske betydningen av bransjen og de etiske utfordringer som bransjen står overfor.

G2

Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter ved gjennomføringen av byggeprosjekter, med spesielt fokus på økende bruk av digitale løsninger.

G3

Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

G4

Kandidaten kan reflektere over egen byggfaglig utøvelse, også i gruppe og i en tverrfaglig sammenheng ved å anvende sin digitale kompetanse til å se bygget i et livsløps- og bærekraftsperspektiv, og kan tilpasse denne til byggingeniørens arbeidsoppgaver.

G5

Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet bygg og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre ved samhandling, åpenhet og medvirkning.

I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning kan følgende tas opp:

1. Søkere med generell studiekompetanse og matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1.
2. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk.
3. Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsett av departementet i 1998–1999 og tidligere studieordninger fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
4. Søkere som har bestått 1-årig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter fagplan av 2014, og søkere med bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
5. Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her.
6. TRES: For søkere med generell studiekompetanse eller bestått nyere godkjent 2-årig teknisk fagskole i tekniske fag som blir tatt opp til tresemesterordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Forkurs i matematikk gjennomføres over 10 uker fra juni til august. I tillegg til ordinære emner gjennomføres Fysikk i 1.semester og Kommunikasjon og norsk i 2.semester. Dette er ikke studiepoenggivende emner.
7. Y-vei: For søkere som blir tatt opp til spesielt tilrettelagd ingeniørutdanning, jf. § 3-3, med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneder relevant praksis, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsett her. Forkurs i matematikk gjennomføres over 10 uker fra juni til august. I tillegg til ordinære emner gjennomføres Fysikk i 1.semester og Kommunikasjon og norsk i 2.semester. Disse emnene gir ikke studiepoeng.

Opptakskrav på de ulike campusene:

Trondheim Jf. pkt. 1- 5 foran

Ålesund Jf. pkt. 1 – 7 foran

Gjøvik Jf. pkt. 1 – 7 foran

Rammeplanen for ingeniørutdanning legger vekt på at kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Dette gjenspeiles i studiet ved at studentene møter varierte undervisningsformer som både krever individuell innsats og evne til å samarbeide i grupper. Gjennom Ingeniørfaglig innføringsemne får studentene grundig innføring i teamarbeid hvor de presenteres for enkle byggingeniøroppgaver. De benytter denne kompetansen til å løse mer faglig sammensatte oppgaver i senere tekniske spesialiseringsemner. I bacheloroppgaven settes dette sammen til en reell og kompleks ingeniøroppgave. Slike oppgaver presenteres vanligvis både skriftlig og muntlig.

Studentene lærer seg også å reflektere over egen faglig utøvelse gjennom selvevaluering og vurdering av andre medstudenters arbeid gjennom gruppediskusjoner i det Ingeniørfaglige innføringsemnet. Dette vil danne grunnlaget for mer kritisk tenkning i senere emner.

Det er et mål at alle skriftlige eksamener etterhvert skal leveres digitalt. Vurderingsform er spesifisert i emnebeskrivelsen.

Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eller digital eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Det opprettes tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene etikk (E), innovasjon (I) og digitalisering (D).

DIGITALSTRENGEN:

Den digitale strengen skal føre til at studentene får grunnleggende digitale ferdigheter, digital navigeringskompetanse, kildekritisk vurderingskompetanse, digital bearbeidingskompetanse, digital samarbeidskompetanse samt digital dannelse.

Grunnleggende digitale ferdigheter opparbeides gjennom bruk av læringsplattformen og digitale besvarelser både ved oppgaver og eksamen i de fleste emner samt bruk av faglige simuleringsprogrammer (BIM, Archicad, Revit, Robot ol.) og programmering (Python) som benyttes i de fleste dimensjoneringsemnene.

Den digitale navigeringskompetansen utvikles tilsvarende i de fleste emner, men vektlegges spesielt i Ingeniørfaglig innføringsemne, Byggteknikk og Bacheloroppgaven.

Gjennom emner som Ingeniørfaglig innføringsemne og Bacheloroppgaven utvikles kildekritisk vurderingskompetanse.

Digital samarbeidskompetanse utvikles ved bruk av samhandlingsverktøy innen Office 365 og verktøy på læringsplattformen i emner med prosjekter, noe som inngår i de fleste emner. Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) er ment som kjernen i en samarbeidsmodell innenfor digitalt byggeri. BIM finnes for flere fagområder (Bygg, elektro, VVS ol) og er et verktøy for tverrfaglig og campusovergripende prosjekter. Ved deling av informasjon og jobb med åpne standardiserte filformater kan studentene jobbe sammen uavhengig av tid og sted.

Digital bearbeidingskompetanse opparbeides gjennom faglige presentasjoner satt sammen av multimodalt innhold som bilder, tekst og lyd. Studentene må benytte seg av ulike tekstbaserte informasjonskilder for å konstruere en ny sammenhengende og meningsfull tekst. Gjennom ingeniørfaglig innføringsemne og bacheloroppgaven utvikles denne kompetansen spesielt.

Digital dannelse legges til grunn for all kommunikasjon i diskusjonsfora i læringsplattformen.

ETIKKSTRENGEN:

Etikkstrengen skal føre til at studentene får kompetanse til å vurdere de etiske sider av de løsninger de presenterer på teknologiske utfordringer. Dette kan dreie seg om helse, miljø og sikkerhetsmessige forhold på arbeidsplassen, svart arbeid, krav til egen kompetanse etc.

Den grunnleggende teoretiske kompetansen får studentene gjennom Ingeniørfaglig innføringsemne. Det undervises ikke særskilt i etikk ut over Innføringsemne, men etisk refleksjon er en del av studentens læring i de øvrige byggtekniske emnene i studiet. Studentene blir utfordret i prosjektarbeid, øvingsoppgaver og vurderingsformer i de byggtekniske emnene til å reflektere over etiske sider av løsninger som foreslås. I bacheloroppgaven kreves det etiske refleksjoner over valgte løsninger.

INNOVASJONSSTRENGEN:

Innovasjonsstrengen setter et krav til byggingeniørutdanningen om at studenten lærer å etablere firma, at studentene får spillerom for å utvikle egen kreativitet, at utdanningen er fleksibel med hensyn til å legge til rette for at studenter kan utvikle egne konkrete løsninger innenfor studieretningene/fagretningen. Studentene skal utfordres i alle øvingsoppgaver, arbeidskrav og prosjektoppgaver med åpne spørsmål og krav om kreative løsninger, slik at nyskaping kan skje heller enn å gjenskape gamle ideer. Dette skal gjennomsyre byggingeniørutdanningens læringsformer.

Innovasjonsstrengen omfatter både nyskaping og økonomiske sider av teknologiske løsninger. Studentene får kompetanse gjennom innføring i innovasjons- og entreprenørskapsprosesser i Ingeniørfaglig systememne og i bacheloroppgaven.

Emnevegg

1. år

2. år

3. år

1. semester

2. semester

3. semester

4. semester

5. semester

6. semester

Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder 10 stp

D1, D2, D3, D4, D5, D6, E, I

Fysikk/kjemi 10 stp

Matematikk 1 10 stp

D1

Matematikk 2 10 stp

Statistikk 7,5 stp

D2, D6

Teknisk spesialiseringsemne 3 7,5 stp

D1, D5, D6, E, I

Geoteknikk og geologi 7,5 stp

D1, D5,D6, E

Teknisk spesialiseringsemne 4 7,5 stp

D1, D5, D6, E, I

Teknisk spesialiseringsemne 1 7,5 stp

D1, D5, D6

Teknisk spesialiseringsemne 5 7,5 stp

D1, D5, D6, E, I

Mekanikk 10 stp

D1, D2, D6

Byggteknikk 10 stp

D1, D2, D3, D5, E, I

Teknisk spesialiseringsemne 2 7,5 stp

D1, D5, D6

Teknisk spesialiseringsemne 6 7,5 stp

D1, D5, D6, E, I

Valgemne som bidrar til spesialisering i bredde eller dybde: 7,5 stp

D1, D2, D5, D6, I

Valgemne som bidrar til spesialisering i bredde eller dybde 7,5 stp

D1, D2, D5, D6, I

Valgemne som bidrar til spesialisering i bredde eller dybde 7,5 stp

D1, D2, D5, D6, E

Valgemne som bidrar til spesialisering i bredde eller dybde 7,5 stp

D1, D2, D5, D6, E

Ingeniørfaglig systemtenkning 10 stp

D1, D3, D5, E, I

Bacheloroppgaven 20 stp (teknisk spesialiseringsemne)

D2, D3, D4, D5, D6, E, I

D1. Grunnleggende digitale ferdigheter E. Etikk

D2. Digital navigeringskompetanse I. Innovasjon

D3. Kildekritisk vurderingskompetanse

D4. Digital bearbeidingskompetanse

D5. Digital samarbeidskompetanse

D6. Digital dannelse

F1: Kandidaten kan bruke sin kompetanse om teknologi, digitalisering og innovasjon i byggebransjen til økt verdiskapning, utvikling og bygging av bærekraftige bygg og anlegg av høy kvalitet i henhold til samfunnets behov.

F2: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske byggfaglige problemstillinger, og begrunne sine valg.

F3: Kandidaten kan anvende programvare i sitt ingeniørarbeid tilknyttet planlegging, beregning, produksjon og utførelse av bygningskonstruksjoner og anlegg.

F4: Kandidaten har bred digital kompetanse inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.

F5: Kandidaten kan arbeide i laboratorier og kan å systematisere og analysere resultatene slik at de gir grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.

F6: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og laboratorieeksperimenter, både selvstendig og i gruppe.

F7: Kandidaten kan bidra til innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige løsninger for byggfaglige prosjekt.

G1: Kandidaten har innsikt i hvordan byggebransjen påvirker miljø, helse og samfunn, framkommet blant annet ved hjelp av risiko- og sårbarhetssanalyser, og kjenner de etiske utfordringer som bransjen står overfor.

G2: Kandidaten er bevisst hvilken risiko og fordeler bruk av digitale løsninger i byggeprosjekter medfører.

G3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

G4: Kandidaten kan reflektere over egen byggfaglig utøvelse, både sett ut fra et livsløps- og et bærekraftperspektiv for prosjektene kandidaten bidrar til.

G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet bygg og kan dele sine kunnskaper og erfaringer med andre ved samhandling, åpenhet og medvirkning.

Internasjonalisering innebærer både det å gjennomføre deler av studiet ved et utenlands universitet, samt gjennom studiet på egen campus å få et internasjonalt perspektiv. Dette dreier seg i vesentlig grad øvelse i engelsk språk, gjennom litteratur, gjesteforelesninger og større deler av enkeltemner.

Femte semester er spesielt tilrettelagt for utveksling. Utveksling skal gi faglig bredde eller faglig dybde i henhold til studieretning eller ingeniørfaget og skal være godkjent i forkant av utreise.

Hvis studenter ønsker utveksling i andre semestre enn 5.semester, er det forutsatt at de utenlandske universitetene er et godkjent lærested og at fagkretsen godkjennes som erstatning for utreisesemesteret. Det forutsettes videre for andre semestre enn 5.semester at studentene gjennomfører 30 studiepoeng og at emnene i størst mulig grad tilsvarer emnene i gjeldende semester.

NTNU har avtaler med et stort utvalg av internasjonale universiteter, og det henvises her til egne informasjonssider om dette. For byggstudenter kan følgende være spesielt aktuelle:

• Chalmers tekniske høgskole
• Danmarks Tekniske Universitet
• Aarhus universitet
• Luleå Tekniske Universitet
• Aalto universitet
• TU Delft
• TU Wien

Andre utvekslingsinstitusjoner:

• University of California, Berkeley USA
• University of California, San Diego USA
• The University of Queensland Brisbane Australia
• University of Wollongong Wollongong Australia
• University of New South Wales Sydney Australia
• The University of Auckland Auckland New Zealand

K1: Kandidaten har bred kunnskap om byggebransjen og de utfordringer og muligheter den står overfor i et helhetlig systemperspektiv, med vekt på effekten av digitalisering i bransjen.

K2: Kandidaten har god kunnskap innen byggteknikk, bygningsmaterialer og teknisk infrastruktur knyttet til bygg, samt hvordan byggkonstruksjoner utsettes for klima- og bruksrelaterte påkjenninger.

K3: Kandidaten har bred kunnskap i matematikk og statistikk, har grunnleggende kunnskap i relevante samfunns- og økonomifag og kan anvende dette til løsning av oppgaver i sitt fagområde.

K4: Kandidaten har generell kunnskap om teknologiens historie og kan gjøre rede for byggingeniørens rolle og ansvar knyttet til denne.

K5: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg og anlegg, og kan arbeide i team for å løse faglige problemstillinger og utvikle framtidsrettede løsninger.

K6: Kandidaten kan oppdatere sin byggfaglige kunnskap gjennom informasjonshenting, kontakt med bransjen og andre fagmiljøer.

Studiet legger opp til variert undervisning, studentaktive læringsformer og varierte vurderingsformer. I Ingeniørfaglig innføringsemne er det lagt opp til at studentene får øvd seg på kritisk tenkning ved bruk av medstudentevaluering. I andre emner møter studentene prosjektarbeid hvor de jobber sammen i grupper og gjerne med muntlig framføring. Alle studentene har i tillegg laboratorieøvinger uavhengig av studieretning. I flere emner benyttes omvendt klasserom som pedagogisk prinsipp for å øke aktivitetsnivået og dermed læringen. Bacheloroppgaven er en gruppeoppgave hvor studentene selv velger problemstilling og gjennomfører prosessen fram til avsluttende bacheloroppgave. Veiledning og vurdering i digitale kontekster tas også i bruk.

Digitalisering og bruk av digitale verktøy får økende betydning innen ingeniørens arbeidsområder, og dette inngår som en naturlig del av undervisningen. Innenfor de tekniske emnene vil bruk av programpakker for både visualisering og analyse av bygningskonstruksjoner bli benyttet i læringen. BIM åpner for campusovergripende prosjekter og annen digitalisering som videoer, streaming, veiledning på nett via Blackboard (collaborate) åpner for økende samarbeid på tvers av campus.

I emnebeskrivelsene finnes opplysninger om litteratur, en kortfattet innholdsbeskrivelse og beskrivelse av læringsutbyttet og vurderingsform. I de fleste emner kreves det bestemte arbeidskrav (f.eks. obligatoriske innleveringer) som må gjennomføres for å få avlegge eksamen. Om arbeidskrav gjelder følgende:

Formålet med arbeidskrav er å sikre at studentene arbeider jevnt med emnet gjennom semesteret og bidrar til læringsutbytte. Arbeidskrav benyttes også for deler av undervisningsopplegget som ikke prøves ut til eksamen, som for eksempel laboratoriearbeid. Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan ta eksamen. Arbeidskravene fremkommer av emnebeskrivelsene. Godkjente arbeidskrav er gyldige så lenge emnekoden og vurderingsordningen i emnet er uforandret.

Frister for innlevering av arbeider og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen, som kunngjøres ved semesterstart. Hvis arbeidskravet ikke blir godkjent ved første forsøk, kan det bli gitt anledning til å forbedre løsningen. Ved dokumentert sykdom vil det gis en utsettelse eller eventuelt en ny oppgave, men ikke fritak.

Forskningsbasert undervisning betyr at undervisningen skal gi innsikt i utvikling og metoder i innenfor de ulike fagområdene. Studentene øves opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner. Undervisningen skal også tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU) innen fagområdet.

Forskningsbasert undervisning skal fremme læring og studentenes ferdigheter i selvstendig og kritisk refleksjon. Innføring i og modellering av vitenskapelige tenkemåter vil først og fremst benyttes i bacheloroppgaven.

Undervisningsformer som vektlegger elementer fra forskningsvirksomhet, er f.eks. i forbindelse med prosjektoppgaver hvor studenter med utgangspunkt i en case skal løse en oppgave. I ingeniørfaglig innføringsemne er dette en metode som brukes i den fagnære delen. Arbeidet er strukturert i ulike faser og deloppgaver med vekt på at deltakerne både skal definere problemet, fremme hypoteser, innhente nødvendig informasjon og drøfte mulige løsninger. Prosessen blir fasilitert av en lærer som bestemmer hvilke kunnskaper som skal vektlegges innenfor det aktuelle fagområdet. Studentene må tolke data, se sammenhenger, utøve kildekritikk, bruke digitale ferdigheter og kommunisere muntlig de resultatene som de får.

Diskusjoner mellom lærer og studenter og undersøkende læringsprosesser bidrar til studentinvolvering i forskning eller forskningslignende prosesser. Arbeid med bacheloroppgaven bidrar til studentinvolvering i større grad, men dette kan også gjelde annen undervisning.

Aller tydeligst blir trolig forskningsaspektet ved undervisningen når studentene trekkes inn i underviserens egne forskningsprosjekter. Aktuelle FoU-prosjekter kan for eksempel være UROP-prosjekt. Innenfor Betongteknologi, tre- og konstruksjonsteknikk, husbyggingsteknikk og energieffektivisering, vann og avløp og innenfor bærekraftsanalyser kan studentene brukes aktivt i innhenting av data. På den måten får studentene trening i vitenskapelige tenkemåter og de får oppgaver som er knyttet til aktiv forskning.

Flere emner har ulike innslag av laboratoriearbeid som f.eks. betongteknologi, geoteknikk, vann- og avløpsteknikk og bygningsfysikk. Her lærer studentene å gjennomføre systematiske undersøkelser og presentere disse på en strukturert måte. I arbeid på laboratorier får studentene også innføring i helse- miljø og sikkerhetsarbeid.

Studiet er IKT-støttet. For å følge studiet må studentene ha grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy, ha tilgang til egen bærbar PC med god kapasitet, med trådløskort og programvare som gjør det mulig for studenten både å anvende den digitale læringsplattformen og kommunisere med studiestedet.

Nærmere informasjon om PC vil bli gitt ved studiestart.

Studiets oppbygging med studieretninger i 3. og 4. semester (teknisk spes.emne 2-6)

1. år

2. år

3. år

1. semester

2. semester

3. semester

4. semester

5. semester

6. semester

Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder 10 stp.

Fysikk/kjemi 10 stp.

Matematikk 1 10 stp.

Matematikk 2 10 stp.

Statistikk 7,5 stp.

Teknisk spesialiseringsemne 3 7,5 stp.

Geoteknikk og geologi 7,5 stp.

Teknisk spesialiseringsemne 4 7,5 stp.

Teknisk spesialiseringsemne 2 7,5 stp.

Teknisk spesialiseringsemne 5 7,5 stp.

Mekanikk 10 stp.

Byggteknikk 10 stp.

Teknisk spesialiseringsemne 3 7,5 stp.

Teknisk spesialiseringsemne 6 7,5 stp.

Valgemne som bidrar til spesialisering i bredde eller dybde: 7,5 stp.

Valgemne som bidrar til spesialisering i bredde eller dybde 7,5 stp.

Valgemne som bidrar til spesialisering i bredde eller dybde 7,5 stp.

Valgemne som bidrar til spesialisering i bredde eller dybde 7,5 stp.

Ingeniørfaglig systemtenkning 10 stp.

Bacheloroppgaven 20 stp. (teknisk spesialiseringsemne )

Følgende studieretninger tilbys ved de tre campusene:

Campus Trondheim

Campus Gjøvik

Campus Ålesund

Bygg og miljø

Konstruksjonsteknikk

Byggteknikk

Bærekraftig bygging

Vann- og miljøteknikk

Veibygging - planlegging og drift

Studiet starter med 2-4 felles oppstartsdager for at studentene skal bli kjent med lærerne, studiestedet og hverandre. Det arrangeres bli-kjent aktiviteter for å motivere og inspirere studentene til å etablere et godt læringsmiljø og på den måten få en god start på semesteret.

Bacheloroppgaven, som er et teknisk spesialiseringsemne, har felles emnebeskrivelse og studentene følger samme håndbok i forbindelse med gjennomføring av bacheloroppgaven. Håndboken beskriver hensikten med bacheloroppgaven, arbeidsform, prosess og administrative bestemmelser.

Det er tilrettelagt for å kunne utveksle til utenlansk utdanningsinstitusjon i det 5.semesteret.

Internasjonalisering innebærer både det å gjennomføre deler av studiet ved et utenlands universitet, samt gjennom studiet på egen campus å få et internasjonalt perspektiv. Dette dreier seg i vesentlig grad øvelse i engelsk språk, gjennom litteratur, gjesteforelesninger og større deler av enkeltemner.

Femte semester er spesielt tilrettelagt for utveksling. Utveksling skal gi faglig bredde eller faglig dybde i henhold til studieretning eller ingeniørfaget og skal være godkjent i forkant av utreise.

Hvis studenter ønsker utveksling i andre semestre enn 5.semester, er det forutsatt at de utenlandske universitetene er et godkjent lærested og at fagkretsen godkjennes som erstatning for utreisesemesteret. Det forutsettes videre for andre semestre enn 5.semester at studentene gjennomfører 30 studiepoeng og at emnene i størst mulig grad tilsvarer emnene i gjeldende semester.

NTNU har avtaler med et stort utvalg av internasjonale universiteter, og det henvises her til egne informasjonssider om dette. For byggstudenter kan følgende være spesielt aktuelle:

• Chalmers tekniske høgskole

• Danmarks Tekniske Universitet

• Aarhus universitet

• Luleå Tekniske Universitet

• Aalto universitet

• TU Delft

• TU Wien

Andre utvekslingsinstitusjoner:

• University of California, Berkeley USA

• University of California, San Diego USA

• The University of Queensland Brisbane Australia

• University of Wollongong Wollongong Australia

• University of New South Wales Sydney Australia

• The University of Auckland Auckland New Zealand

Femte semester er spesielt tilrettelagt for utveksling. Dette er valgemnesemesteret i byggingeniørutdanningen. Utveksling skal gi faglig bredde eller faglig dybde i henhold til studieretning eller ingeniørfaget. Utveksling skal være faglig godkjent i forkant av utreise.

Hvis studenter ønsker utveksling i andre semestre enn 5.semester, er det forutsatt at de utenlandske universitetene er et godkjent lærested og at fagkretsen godkjennes som erstatning for utreisesemesteret. Det forutsettes videre for andre semestre enn 5.semester at studentene gjennomfører 30 studiepoeng og at emnene i størst mulig grad tilsvarer emnene i gjeldende semester.

Nordic Five Tech

NTNU har sammen med Aalto University, Helsinki, Chalmers University of Technology, Gothenburg, KTH Royal Institute of Technology, Stockholm og Technical University of Denmark (DTU), Lyngby dannet Nordic Five Tech (N5T). Innenfor bachelorstudiene i ingeniørfag er det under N5T etablering en egen arbeidsgruppe som skal legge til rette for studentutveksling mellom de samarbeidende universitetene. (Student Exchange on Bachelor of Engineering).

Bilaterale Erasmus+- avtaler som er i bruk

Luleå tekniske universitet

Aalto universitet

Danmarks tekniske universitet

Chalmers universitet

Aarhus universitet

TU Wien

TU Delft

Andre utvekslingsinstitusjoner:

• University of California, Berkeley                                     USA
• University of California, San Diego                                    USA
• The University of Queensland         Brisbane       Australia
• University of Wollongong                        Wollongong       Australia
• University of New South Wales              Sydney              Australia
• The University of Auckland                     Auckland          New Zealand

Internasjonalisering «hjemme» består i bruk av internasjonal litteratur og nettsider, internasjonal programvare, gjesteforelesninger på engelsk samt enkeltemner med større innslag av engelsk som framføringsspråk. Bacheloroppgavens sammendrag skal være på engelsk. Bacheloroppgaven kan skrives på engelsk i sin helhet hvis studenten ønsker det.

For studenter som ønsker å jobbe internasjonalt etter endt studium kan det legges til rette for at de får oppgaver/prosjekter som handler om andre lands «Plan- og bygningslov».

Studiet kvalifiserer generelt til mange studieprogram på masternivå. For opptak på særskilte studier som for eksempel gir tilleggstittel "sivilingeniør" kreves spesiell fordypning (f.eks Matematikk for ingeniørfag 3). Det 2-årige masterprogrammet Bygg og infrastruktur er et av flere studieprogram som det er mulig å søke til.

Byggingeniørutdanningen representerer en tydelig profesjonsutdanning. Arbeidsgivere finnes både i offentlig og privat sektor. Det har i mange år vært stor etterspørsel etter byggingeniører og det er vanlig at mange har jobb før endt studie.

Eksempel på ulike yrkesmuligheter i byggebransjen:

• Entreprenør: Anleggsleder, prosjektleder, prosjektingeniør, byggeplassleder, hms-ansvarlig
• Rådgivende ingeniør (konsulent): Prosjekterende, prosjekteringsleder, prosjektleder, byggeleder
• Arkitektkontor: Prosjektingeniør byggteknikk
• Offentlig virksomhet (Statens vegvesen, Jernbaneverket, tekniske etater kommune og fylke med flere): Prosjektingeniør, avdelingsingeniør, byggeleder, utreder, planlegger
• Eiendomsbransjen: Prosjektingeniør, prosjektleder, byggeleder, driftsingeniør
• Forsking og undervisning: Driftsingeniør, lab.-ingeniør, prosjektingeniør
• Byggevareproduksjon: Driftsingeniør, prosjektingeniør, prosjekterende, prosjektleder
• Etablering av egen virksomhet innenfor entreprenør, eiendomsutvikling og rådgiving

Studiet kvalifiserer generelt til videre studier på masternivå. For opptak på særskilte studier som for eksempel gir tittel sivilingeniør kreves spesiell fordypning.