Finner retningen …
Finner retningen …
11 svar totalt, inkludert svar fra Karakterweb.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: Noe dårlig
5 svarGjennomsnittlig svar: Litt vanskelig
3 svarGjennomsnittlig svar: Svært stor
3 svar11 av 11 svar er hentet fra Karakterweb, resten er avgitt her.
KARAKTERFORDELING · H 2025
212 kandidater
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
HVL sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Matematikk 1, emne 2, 15 sp er andre del av 30 sp obligatorisk kurs i matematikk. Innhold i kurset og praksis vil sees i sammenheng.
Mens det i emne 1 var et særlig fokus på begynneropplæring, vil lærerkunnskap i matematikk som introduseres og arbeides med på mellomtrinnet, få mer plass i emne 2. Kunnskap om matematikkfagets innhold på ungdomstrinnet vil bli introdusert og arbeidet med for å gi kunnskap til å legge til rette for god overgang mellom barneskole og ungdomstrinn. I studiet arbeides det med matematikklæring og undervisning i henhold til gjeldene læreplan. Det vektlegges kreativitet, utforskende arbeid, resonnering og argumentasjon innen faget, samt matematiske samtaler i klasserommet som stimulerer til kritisk matematisk tenkning. Ulike perspektiv på kunnskap og læring virker inn på hvordan en forstår og praktiserer undervisning i matematikk. Denne kunnskapen legger grunnlag for utforskning og vurdering av arbeidsmåter og av elevers læring. Kunnskap om muligheter og begrensninger ved ulike representasjoner og ulike læremidler er et gjennomgående tema. Tilpasset opplæring sees i dette emnet i sammenheng med språklig og kulturelt mangfold i matematikkundervisningen. Studentene skal få innsikt i matematikken elevene skal lære og utvikle dybdekunnskap om sentrale matematiske begrep og prosesser. Algebraisk tenkning er sentralt i emnet og tema for nasjonal deleksamen. Algebraisk tenkning innebærer søk etter samvariasjon, generelle strukturer, mønstre og relasjoner, beskrivelser av disse ved bruk av ord og symboler og resonnering og argumentasjon. Det knyttes til matematiske og ikke-matematiske situasjoner som omhandler samvariasjon, og til beskrivelser av størrelser som oppfyller bestemte vilkår som i arbeidet med likninger og ulikheter. I emnet vektlegges arbeid med et utvidet tallområde, hvor grunnleggende begrepsmessig forståelse av brøk behandles grundig. Det arbeides også med tema som sannsynlighet og kombinatorikk.
Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten
Ferdigheter
Studenten
Generell kompetanse
Studenten
Kulepunktene merket med * er hentet fra nasjonal deleksamen. For ytterligere informasjon se nasjonal emneplan.
Begge deler må være bestått for å få karakter i emnet. Ved ikke bestått på en av delene, kan den delen som ikke er bestått bli tatt som ny eksamen.
Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.
Del 1 - Skoleeksamen: Enkel kalkulator, Casio fx-82 (alle typar: ES, ES Plus, EX, Solar m.m.)
Del 2 - Individuell skriftlig nasjonal deleksamen: Ingen hjelpemidler
Bergen: Eva Elise Tvedt
Sogndal: Karl Niklas Karlsen
Stord: Gry Anette Tuset
Minst en av de obligatoriske læringsaktivitetene vil være knyttet til praksis. Semesterplanen vil gi nærmere retningslinjer for obligatoriske læringsaktiviteter.
De obligatoriske læringsaktivitetene må være godkjent av emneansvarlig senest 2 uker før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom en obligatorisk læringsaktivitet blir vurdert som ikke godkjent, skal det bli gitt en begrunnelse for dette. Studenter som ikke får godkjent en obligatorisk læringsaktivitet vil, så langt det lar seg gjøre innen fastsatte frister, få ett nytt forsøk i inneværende semester.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som MGBMA201.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 212 | D (2.05) | 34 % |
| Vår 2025 | 21 | E (1.43) | 19,1 % |
| Høst 2024 | 166 | D (2.01) | 27,7 % |
| Vår 2024 | 43 | D (1.53) | 20,9 % |
| Høst 2023 | 182 | D (1.54) | 41,8 % |
| Vår 2023 | 49 | E (1.10) | 49 % |
| Høst 2022 | 188 | D (1.75) | 35,6 % |
| Vår 2022 | 42 | D (1.83) | 19,1 % |
| Høst 2021 | 215 | D (1.97) | 31,2 % |
| Vår 2021 | 54 | E (1.41) | 31,5 % |
| Høst 2020 | 219 | D (1.72) | 30,6 % |
| Vår 2020 | 33 | D (2.09) | 15,2 % |
| Høst 2019 | 190 | C (2.53) | 16,3 % |
| Vår 2019 | 16 | E (0.56) | 81,3 % |
| Høst 2018 | 170 | D (2.48) | 18,2 % |