FYSP1 Klinisk praksis i et livsløpsperspektiv

En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten…

• kan anvende og videreutvikle kunnskap om medisinske diagnoser og ulike funksjonsutfordringer, herunder generell og spesiell patologi, i møte med praksissituasjoner
• har kunnskap om ulike perspektiver på kropp, helse og sykdom og betydningen for valg av tiltak
• har kunnskap om mestring, og kan støtte pasienter til å ta i bruk egne ressurser
• har kunnskap om hvordan egen og andres kompetanse kan brukes i tverrprofesjonelt samarbeid for å utvikle et brukertilpasset tjenestetilbud

Ferdigheter:

Studenten…

• kan analysere kroppsholdning, bevegelse og funksjon, forfølge og beskrive viktige funn i møtet med pasienter
• kan vurdere og reflektere over eget og andres kroppsuttrykk
• kan forfølge undersøkelsesfunn og bidra til funksjonell vurdering og resonnering som grunnlag for tiltak i møte med pasienter i ulike livsfaser
• kan planlegge, gjennomføre og justere tiltak innen (poli)klinisk virksomhet, habilitering og/eller rehabilitering i samråd med pasient, pårørende og veileder
• kan bruke egen kropp og hender med tydelighet, presisjon, trygghet, varhet og respekt i undersøkelse, behandling og veiledning
• kan anvende relevant kunnskap for å ivareta barn og unge, samt andre sårbare grupper som har behov for behandling og/eller tjenester, og sikre deres medvirkning og rettigheter
• kan beherske livreddende førstehjelp
• kan anvende kunnskap om kommunikasjon og veiledning og reflektere over betydningen for å motivere og samhandle med brukere, pasienter og pårørende som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• kan finne og ta i bruk egnede tekniske hjelpemidler som kan fremme funksjon og deltakelse, inklusive digitale verktøy som fremmer kommunikasjon og samhandling
• kan anvende kunnskap om modeller for pasientforløp og brukernes behov for koordinerte tjenester i primærhelsetjenesten
• kan anvende kunnskap om etikk og møte pasienter i primærhelsetjenesten med et helhetlig menneskesyn, respekt og empati

Generell kompetanse:

Studenten…

• kan reflektere over hvordan undersøkelse og tiltak planlegges og gjennomføres i samråd med pasient og pårørende
• kan anvende kunnskap om individets rett til autonomi, brukermedvirkning og samvalg i møtet med pasienter i primærhelsetjenesten
• kan reflektere over og utøve fysioterapi som relasjonell prosess i møtet med pasienter, brukere, pårørende og andre aktører i helsetjenesten
• kan anvende kunnskap om hjelpemidler for å fremme bevegelse og funksjon.
• kan formidle egen profesjonskompetanse i tverrfaglig samhandling samt planlegge og delta i samarbeid på tvers av fagmiljøer, profesjoner og sektorer
• kan formidle fysioterapifaglig kunnskap med et språk tilpasset ulike målgrupper
• kan utveksle faglige synspunkter med andre og delta i faglig samarbeid

Læringsarbeidet i FYSP1 er organisert som veiledet praksis i autentiske arbeidssituasjoner, der studenten deltar i fysioterapiens daglige virksomhet innenfor rammene av et praksissted. Praksisperioden følger i hovedsak normalarbeidsdagen ved det aktuelle praksisstedet og omfatter minimum 36 timers arbeidsuke. Arbeidet inkluderer både direkte og indirekte praksis, samt forberedelse og etterarbeid i form av refleksjon, dokumentasjon og faglig bearbeiding av erfaringer. Arbeidstidsforskyvning kan forekomme der dette er faglig og pedagogisk begrunnet.

FYSP1 er strukturert som et veiledet læringsløp der studenten forventes å ta aktivt ansvar for egen læring, vise initiativ i praksissituasjoner og bruke veiledning konstruktivt for å utvikle dømmekraft, trygghet og profesjonell forståelse. Veiledning har en sentral pedagogisk funksjon og bidrar både til faglig utvikling og til å sikre forsvarlig og etisk praksis. Læringsarbeidet innebærer også selvstendig arbeid med faglig fordypning og refleksjon, tett knyttet til praksiserfaringene, for å styrke sammenhengen mellom teori, erfaring og profesjonell handling.

Der det er mulig, inngår samarbeidslæring som del av praksisperioden. Studentene kan samarbeide med medstudenter og eventuelt studenter fra andre utdanninger om vurdering, tiltak og refleksjon knyttet til praksis. Slike samarbeidsformer skal bidra til forståelse for tverrfaglig samhandling, profesjonsroller og felles ansvar i møte med pasienter, brukere og tjenester, og kan omfatte samarbeid med ulike aktører utenfor tradisjonelle kliniske rammer når dette er faglig og pedagogisk hensiktsmessig.

Studentenes læring følges opp gjennom strukturerte vurderingssamtaler midtveis og ved avslutningen av praksisperioden. I disse samtalene deltar praksisveileder og student, og praksislærer/kontaktlærer der det er mulig og hensiktsmessig. Studentene skal også gjennomføre egenvurdering av oppnådde læringsutbytter. Vurderingene skal støtte studentens videre utvikling og bidra til å tydeliggjøre progresjon, styrker og områder for videre læring.

Det gjennomføres vurderingssamtaler midtveis og ved avslutningen av praksisperioden. I vurderingssamtalene deltar student og praksisveileder, og praksislærer/kontaktlærer der det er mulig og hensiktsmessig. Vurderingssamtalene skal støtte studentens læring og utvikling, og gi grunnlag for vurdering av studentens samlede prestasjon i praksis i lys av emnets læringsutbytter og prestasjonsindikatorer.

Praksisveileder og student fyller ut vurderingsskjemaet. Praksisveileder gir en faglig innstilling til bestått eller ikke bestått, mens praksislærer har ansvar for den endelige vurderingen av praksisperioden.

Praksis vurderes til bestått eller ikke bestått på bakgrunn av studentens samlede prestasjon i praksisperioden. For å bestå praksis må studenten ha nådd emnets læringsutbytter og oppfylt krav om minimum 90 % tilstedeværelse. Arbeidskrav og læringsaktiviteter knyttet til praksisperioden inngår som del av vurderingsgrunnlaget.

Ved fravær utover 10 % kan praksisperioden ikke godkjennes. Dersom det er mulig for praksisstedet og for studentens videre studieprogresjon, kan det legges til rette for at noe fravær tas igjen. Dette må avtales med kontaktlærer og emneansvarlig.

Dersom det oppstår tvil om studenten vil nå læringsutbyttene og bestå praksis, og tvilen oppstår før halvparten av praksisperioden er gjennomført, skal studenten få skriftlig varsel. Varselet skal tydeliggjøre hvilke deler av læringsutbyttet som ikke er nådd, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiet.

Vurderingsuttrykk:

Bestått / ikke bestått.

Det arrangeres ikke ny vurdering i praksisemnet. Ikke bestått praksis medfører endret studieprogresjon, der praksisperioden gjennomføres på nytt sammen med neste kull, eller som særskilt tilrettelagt praksis dersom det foreligger innvilget søknad om tilrettelegging.