Studentkompasset

Yrke

Idrettstrener

Utvikler utøvere og lag – fra breddeidrett til toppnivå.

48 700 kr
Medianlønn per måned
12 757
Har utdanningen i dag
1 %
Arbeidsledighet
96
Studier rett fra vgs.

Slik blir du idrettstrener

Mange trenere har en bachelor eller master i idrettsvitenskap, treningsfysiologi eller faglærerutdanning i kroppsøving. Du lærer treningslære, fysiologi og coaching – og jobber i klubber, forbund, treningssentre eller skolen, ofte kombinert med trenerkurs i egen idrett.

Studieveiene, med siste poenggrense

72 studieretninger du kan søke rett fra videregående, på 16 skoler.

Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag for trinn 8–13NTNU50,4førstegang 2025Faglærer i kroppsøving og idrettsfagNIH49,3førstegang 2020Kroppsøving og idrett - årsstudiumNTNU48,8førstegang 2014Bachelor i Sport Management/idrett og samfunnNIH47,8førstegang 2019Bachelor - 3-årig faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfagHVL47,4førstegang 2021Bachelor i idrettsvitenskapNIH47,2førstegang 2017Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 - Kroppsøving og idrettsfagHVL46,9førstegang 2025Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 - 13, kroppsøving og idrettsfagNIH46,2førstegang 2025Bachelor i trenerrollen og idrettspsykologiNIH46,2førstegang 2025Kroppsøving - årsstudiumOsloMet45,9førstegang 2019Bachelor i trening, helse og prestasjonNIH42,5førstegang 2025Bachelorstudium: Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfagOsloMet42,5førstegang 2021Samfunns- og idrettsvitenskap - bachelorNTNU41,7førstegang 2025Idrett - årsstudiumUiT40,7førstegang 2020Idrett, 1. år bachelor (Idrett årsstudium)HVL39,6førstegang 2020Idrett årsstudiumHVO38,3førstegang 2017Idrett, fysisk aktivitet og helse, bachelorstudium, SogndalHVL35,9førstegang 2020Idrett og kroppsøving, bachelorstudium, SogndalHVL35,0førstegang 2020Idrett - bachelorUiT34,4førstegang 2020Årsstudium i idrettNIH31,2førstegang 2025Organisasjon og idrettsledelseNIH28,6førstegang 2025Bachelor i ernæring, trening og helseHKÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrettNUÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrett - spesialisering i trenerrollenINNÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrett, trening og helseHVLÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrett, trening og ledelseUSNÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrettsvitenskapNUÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrettsvitenskapNLAÅpentalle kvalifiserteBachelor i idrettsvitenskap med fordypning i helse og treningsfysiologiINNÅpentalle kvalifiserteBACHELOR I KRISTENDOM OG IDRETTNLAÅpentalle kvalifiserteBachelor i treningNUÅpentalle kvalifiserteBachelor i trening og coachingHKÅpentalle kvalifiserteBachelor i trening, ernæring og helseUSNÅpentalle kvalifiserteBachelorstudium - faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfagUSNÅpentalle kvalifiserteBachelorstudium i idrettHVOÅpentalle kvalifiserteGrunnskolelærerutdanning, 5.-10. trinn med RLE og KroppsøvingNLAÅpentalle kvalifiserteIdrett - bachelorUiTÅpentalle kvalifiserteIdrett - årsstudiumUiTÅpentalle kvalifiserteIdrett og kroppsøving - bachelorHVOÅpentalle kvalifiserteIdrett og kroppsøving - årsstudiumHVOÅpentalle kvalifiserteIdrett- årsstudiumUiSÅpentalle kvalifiserteIdrett, bachelorprogramUiAÅpentalle kvalifiserteIdrett, årsstudiumUiAÅpentalle kvalifiserteIdrett, årsstudiumUSNÅpentalle kvalifiserteIdrett/Kroppsøving årsenhetHVLÅpentalle kvalifiserteIdrettsfag og friluftsliv - bachelorUiTÅpentalle kvalifiserteIdrettsvitenskap - bachelorstudiumUiSÅpentalle kvalifiserteIdrettsvitenskap, bachelorUSNÅpentalle kvalifiserteKroppsøving og idrett, årsstudiumHiØÅpentalle kvalifiserteKroppsøving og idrettsfagUSNÅpentalle kvalifiserteKroppsøving og idrettsfag, faglærer, bachelorgradsstudiumNUÅpentalle kvalifiserteLektorutdanning i kroppsøving og idrettsfagNUÅpentalle kvalifiserteLærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfagINNÅpentalle kvalifiserteLærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfagUSNÅpentalle kvalifiserteLærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfagOsloMetÅpentalle kvalifiserteTrening, prestasjon og helse - bachelorUiTÅpentalle kvalifiserteTrening, prestasjon og helse, personlig trener - årsstudiumUiTÅpentalle kvalifiserteÅrsenhet personlig treningHKÅpentalle kvalifiserteÅrsenhet personlig treningHKÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i idrettINNÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i idrettNUÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i idrettNUÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i idrett og AdventureHiMÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i Idrett og samfunnNIHÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i idrettspsykologiONHÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i idrettspsykologiONHÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i idrettspsykologiONHÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i idrettsvitenskapNLAÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i kroppsøvingNLAÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i kroppsøvingNLAÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium i kroppsøving og idrettsfagINNÅpentalle kvalifiserteÅrsstudium idrett og treningHVLÅpentalle kvalifiserte
Vis videre studier og spesialiseringer (85) – krever utdanning først

Mastere, videreutdanninger og forskerutdanninger du kan ta senere i løpet – ikke aktuelle for søknad rett fra videregående.

Utforsk alle studieretningene med filter →

Hvilken utdanning har idrettstrenere?

Utdanningsbakgrunnen til 3 451 idrettstrenere (SSB), gruppert i fagområder.

Kun grunnskole eller videregående: 33 % – vanligst: Studiespesialisering33 %Kun vgs.Idrettsfag: 25 % – vanligst: Idrettsfag25 %IdrettØkonomi, administrasjon og ledelse: 9 % – vanligst: Økonomisk-administrative fag9 %ØkonomiAndre utdanninger: 7 % – vanligst: Universitets- og høgskoleutdanning7 %AnnetHelsefag: 6 % – vanligst: Helse- og sosialfag6 %HelsePedagogikk og lærerutdanning: 6 % – vanligst: Praktisk-pedagogisk utdanning6 %PedagogikkKunst, design og medier: 1 % – vanligst: Medier og kommunikasjon1 %KunstSamfunnsfag: 1 % – vanligst: Samfunnsfag1 %Samfunn
  • Kun grunnskole eller videregåendevanligst: Studiespesialisering33 %
  • Idrettsfagvanligst: Idrettsfag25 %
  • Økonomi, administrasjon og ledelsevanligst: Økonomisk-administrative fag9 %
  • Andre utdanningervanligst: Universitets- og høgskoleutdanning7 %
  • Helsefagvanligst: Helse- og sosialfag6 %
  • Pedagogikk og lærerutdanningvanligst: Praktisk-pedagogisk utdanning6 %
  • Kunst, design og mediervanligst: Medier og kommunikasjon1 %
  • Samfunnsfagvanligst: Samfunnsfag1 %

De øvrige 6 % er spredt på andre og mindre fagområder. 6 % har ingen eller ukjent utdanning.

Hva jobber de som i dag?

De vanligste yrkene for folk med idrett-utdanning (SSB).

  1. Grunnskolelærer1 653
  2. Lektor (videregående skole)990
  3. Trener eller idrettsdommer740
  4. Butikkmedarbeider545
  5. Forsker i høyere utdanning469
  6. Saksbehandler395
  7. Barnehage- eller skolefritidsassistent371
  8. Pleiemedarbeider254

Hvor jobber de?

  • 5 307 offentlig sektor
  • 5 553 privat sektor
  • 567 selvstendige

Ofte stilte spørsmål

Hvordan blir du idrettstrener?
Mange trenere har en bachelor eller master i idrettsvitenskap, treningsfysiologi eller faglærerutdanning i kroppsøving. Du lærer treningslære, fysiologi og coaching – og jobber i klubber, forbund, treningssentre eller skolen, ofte kombinert med trenerkurs i egen idrett.
Hva tjener en idrettstrener?
Medianlønnen for idrettstrenere i Norge er 48 700 kroner i måneden, som tilsvarer om lag 584 400 kroner i året før skatt. Tallet er fra SSB via utdanning.no og gjelder alle sektorer samlet.
Hvor lang utdanning trenger du for å bli idrettstrener?
Den korteste vanlige veien til å bli idrettstrener er rundt 3 års utdanning etter videregående. Det finnes 96 studieretninger ved 16 skoler som kan søkes rett fra videregående.
Hvor mange idrettstrenere er det i Norge?
Det er om lag 28 154 idrettstrenere i Norge i dag (SSB). Arbeidsledigheten i gruppen er 1 %, så de aller fleste med utdanningen er i jobb.
Hvilke studier gir jobb som idrettstrener?
Vanlige studieveier er bachelor i idrettsvitenskap, organisasjon og idrettsledelse, bachelor i trening, helse og prestasjon. Ved siste opptak var den laveste poenggrensen blant studieveiene 28,6 poeng, og noen studiesteder tar inn alle kvalifiserte søkere.

Andre yrker

Lønn (median, alle sektorer), sektorfordeling, utdanningsbakgrunn, yrker og arbeidsledighet er åpne data fra utdanning.no (SSB). Poenggrensene er fra Samordna opptak via DBH / HK-dir.