Bachelor i idrett, trening og helse

Etter fullført bachelor i idrett, trening og helse skal kandidaten ha følgjande totale læringsutbytte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

• har brei kunnskap om sentrale tema og problemstillingar innan idrett, trening, læring, fysisk aktivitet og folkehelse
• har brei kunnskap om å planlegge, legge til rette for, leie og evaluere trening og fysisk aktivitet for ulike målgrupper
• har kunnskap om idrettens historie, tradisjonar, verdiar, eigenart og plass i samfunnet
• kjenner til forskings- og utviklingsarbeid og kan oppdatere kunnskapen sin på sentrale område innan fagfeltet idrettsvitskap
• har brei kunnskap om vitskaplege arbeidsmetodar og ulike typar kjelder

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan planlegge, legge til rette for og leie trening og fysisk aktivitet for ulike målgrupper og justere denne under rettleiing
• kan observere, analysere og reflektere over sentrale element i praktiske og teoretiske oppgåver
• kan gjennomføre eit avgrensa forskingsarbeid under rettleiing i tråd med gjeldande forskingsetiske normer og reglar
• kan finne, vurdere og bruke ulike kunnskapskjelder og meistre referansehandtering, siteringsteknikk og kjeldekritikk
• kan meistre bruk av digitale hjelpemiddel innan fagområdet idrett
• kan delta aktivt i samskapande og nyskapande prosessar

Generell kompetanse

Kandidaten

• har evne til å framstå profesjonelt og reflektere over eigne haldningar og etisk medvit
• kan samhandle og kommunisere med individ, grupper og samfunnsaktørar innan det idrettsfaglege, treningsfaglege og folkehelsefaglege området
• kan planlegge, legge til rette for, leie og evaluere ulike former for trening og fysisk aktivitet
• kan utveksle erfaringar og formidle sentrale tema og problemstillingar innan fagområda idrett, trening og helse
• kjenner til og kan ta del i nytenking og innovasjonsprosessar innan dei aktuelle fagområda

Hovudarbeidsforma i dei teoretiske emna vil vere førelesingar, gruppe- og individuelt arbeid. Det vil vere praktisk undervisning i større og mindre grupper utandørs, i treningssal og i treningsstudio. Studentane vil få erfaring med ulike typar laboratoriearbeid relevant for testing av fysisk yteevne og helse. Praktisk og teoretisk lærestoff blir integrert i timane.

I studieprogrammet vert det nytta ulike obligatoriske læringsaktivitetar for at studentane kan ta ei aktiv rolle i læringsprosessen. Studentane får arbeidsoppgåver knytt til praktisk aktivitet, praksis, framleggingsoppgåver og innleveringsoppgåver gjennom studiet.

Studieretninga idrett og trenarrolla kvalifiserar til jobb innan:

• Idrettsorganisasjonar
• Trenar i ulike idrettar
• Offentleg og privat sektor

Studieretninga trening, fysisk aktivitet og helse kvalifiserar til jobb innan:

• Treningssenterbransjen
• Offentleg sektor (t.d. folkehelsekoordinator eller prosjektstillingar i kommune/fylkeskommune, nasjonale direktorat)
• Frivillige organisasjonar
• Idrettspedagog ved rehabiliteringsinstitusjon, barnehage eller skule

Bachelor i idrett, trening og helse er ei brei idrettsutdanning med omfang på 180 studiepoeng der du spesialiserer deg i éin av dei tre studieretningane idrett, trening og prestasjon, trening, fysisk aktivitet og helse, eller PT, trening og helse. Studieprogrammet gir forskingsbasert kunnskap om verknader av ulike former for trening og fysisk aktivitet, samt kunnskap om idretten sin eigenart og plass i samfunnet. Studiet tek òg opp samfunnsaktuelle og etiske problemstillingar knytt til trening, kropp og helse. Du tileignar deg kompetanse i å planlegge, legge til rette, leie og evaluere trening og fysisk aktivitet for ulike målgrupper og individ. Som student får du relevant erfaring gjennom fleire praksisperiodar. Kombinert med bachelorutdanning og praktisk pedagogisk utdanning gir dei tre studieretningane formell undervisningskompetanse i kroppsøving.

Studieretninga idrett, trening og prestasjon passar godt for deg som vil jobbe i idretten eller studere vidare for å undervise i idrett og kroppsøving i skuleverket. Studiet skjer i tett samspel med den organiserte idretten i klubb, krets og forbund, og kan gje sertifisert trenarutdanning i utvalde idrettar som til dømes fotball og klatring. For studentar som er i sertifiseringsløp i ein spesifikk idrett (til dømes fotball) vil obligatorisk læringsaktivitet i ulike emne vere tilpassa spesialiseringsidretten.

Studieretninga trening, fysisk aktivitet og helse passar godt for deg som vil jobbe med trening og fysisk aktivitet i treningssenterbransjen eller innan helsefremmande, førebyggande og rehabiliterande tiltak som t.d. frisklivssentralar og rehabiliteringssenter. Studiet har ein folkehelsefagleg profil der du lærer om samanhengar mellom livsstil og helse på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Etter endt utdanning kan en benytte tittelen Helse- og treningsfysiolog.

Studieretning PT, trening og helse passer for deg som vil jobbe innanfor treningssenterbransjen, eller andre yrker der trening blir benytta som eit verktøy for å oppnå utvikling. Gjennom utdanninga vil du få ei betre forståing for korleis trening kan påvirke mennesket, samt korleis ein legg til rette treninga for ulike grupper med ulike mål (til dømes idrettsutøvarar, unge, mosjonistar, utrente, eldre, ulike pasientgrupper). Du vil også lære om tema som coaching og ferdigheitsutvikling der du vil få kunnskap og ferdigheiter til å samhandle med andre mennesker.

Studieprogrammet kvalifiserer til opptak på master i idrettsvitskap (karakterkrav C) og master i samhandling og folkehelse (karakterkrav C) og master i sosialvitskap, studieretning samfunnsarbeid og studieretning miljøterapeutisk arbeid (sjå eigne opptakskrav). Frå og med hausten 2025 er det krav om mastergrad for å søke praktisk-pedagogisk utdanning (sjå eigne opptakskrav) ved HVL. Etter fullført master kan ein kvalifisere seg vidare til opptak på doktorgradsprogram ved HVL.

Skikkavurdering

Utdanninga er underlagt skikkavurdering, jf. Lov om universitet og høyskoler § 12-3. Formålet med skikkavurdering er å avdekke om studentar utgjer ein mogleg fare for dei sårbare gruppene dei kjem i kontakt med under utdanninga eller i framtidig yrkesutøving.

Løpande skikkavurdering er ei heilskapleg vurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnadar for å kunne utøve yrket, og skjer gjennom heile studiet. Dersom det er grunngitt tvil om ein student er skikka til yrket, skal det gjennomførast særskild skikkavurdering jf. lov om universitet og høyskoler §12-3.

Dersom ein student vert funnen uskikka for yrket, kan ein bli utestengd frå studiet for ein tidsperiode (og vil ikkje få vitnemål).

For meir informasjon, sjå HVL si nettside om skikkavurdering.

Praksis vil gjennomførast på ulike arenaer avhengig av studieretning, til dømes innan treningssenterbransjen, i idretten, i opplæring- /oppvekstsektoren og innan helseinstitusjonar (førebygging, behandling og rehabilitering).

1. studieår

Studieretning idrett, trening og prestasjon

Punktpraksis innan idrett (20 arbeidstimar), aktivitetsleiing knytt til emnet Aktivitetslære

Studieretning trening, fysisk aktivitet og helse

Punktpraksis innan forebygging og/eller rehabilitering (20 arbeidstimar), aktivitetsleiing knytt til emnet Aktivitetslære.

Studieretning PT, trening og helse

To veker praksis på treningssenter knytt til emnet PT-rolla.

2. studieår

Studieretning idrett, trening og prestasjon

Punktpraksis innan offentleg, privat eller frivillig idrett (40 timar) og er knytt til emna Coaching og trenarrolla (20 timar) og Ferdigheitslæring (20 timar)

Studieretning trening, fysisk aktivitet og helse

Punktpraksis (20 t) innan forebygging og/eller rehabilitering i emnet Førebyggande fysisk aktivitet.

Arbeidslivspraksis innan førebygging, behandling eller rehabilitering, samanhengande praksis i fire veker.

Arbeidslivspraksis på treningssenterpraksis med arbeidsmengde tilsvarande to veker.

Arbeidslivspraksis er knytt til emnet Helsepedagogikk.

Studieretning PT, trening og helse

Punktpraksis (20 t) innan forebygging og/eller rehabilitering i emnet Førebyggande fysisk aktivitet.

Punktpraksis innan offentlig, privat eller frivillig idrett/treningssenterbransjen (40 timar) og er knytt til emna Coaching og trenarrolla (20 timar) og Ferdigheitslæring (20 timar).

3. studieår

Studieretning idrett, trening og prestasjon

Organisasjonspraksis i relevante idrettsorganisasjonar (frivillig eller profesjonell) tilsvarande to arbeidsveker. Praksisperioden kan bli organisert over to veker eller etter avtale med emneansvarleg gå over ein lengre periode. Praksisen er knytt til emnet Sport, kultur og leiing.

Studieretning trening, fysisk aktivitet og helse

Praksisperiode på to veker skal gjennomførast ved ein praksisplass som er fagleg relevant innan trening, fysisk aktivitet og helse. Studentane må sjølve finne seg praksisplass. Praksisen er knytt til emnet Aktivitetsmedisin.

Studieretning PT, trening og helse

Praksisperiode på to veker skal gjennomførast ved ein praksisplass som er fagleg relevant innan trening, PT, fysisk aktivitet og helse. Studentane må sjølve finne seg praksisplass. Praksisen er knytt til emnet Aktivitetsmedisin.

Studieretning idrett og trenarrolla: I denne studieretninga er praksis plassert i alle tre studieåra. Praksisen er knytt til trenar- og veiledarfunksjon, samt organisasjonspraksis i idretten. Praksisen blir gjennomført som punktpraksis 1. og 2. studieår fordelt på 20 og 40 timar. I det 3. studieåret er praksis organisert som to vekers samanhengande eller punktpraksis med same omfang.

Studieretning trening, fysisk aktivitet og helse: I denne studieretninga er det tre veker praksis i 2. studieår, medan i 3. studieår er det to veker praksis. Begge praksisperiodar er knytt til rehabiliteringsinstitusjon eller annan yrkesrelevant arbeidsplass.

Gode undervisings- og treningsfasilitetar på campus Sogndal dannar ei unik ramme for utdanninga. Vel du campus Sogndal har du i tillegg kort veg til fantastisk natur ved Sognefjorden, Sogndalsfjella og Jotunheimen. I denne bachelorutdanninga har du valet mellom to studieretningar: idrett og trenarrolla eller trening fysisk aktivitet og helse.

Undervisninga vekslar mellom teoretisk forelesning og praktisk undervisning. I desse undervisningsformene er det prosjekt- og gruppearbeid, individuelle oppgåver og individuell vegleiing. Det blir lagt vekt på studentaktive læringsformer og eigeninnsats.

Studieretning idrett og trenarrolla

Studieretninga idrett og trenarrolla passer for deg som vil vera trenar eller aktivitetsleiar for ulike aldersgrupper og ferdigheitsnivå, eller som tenkjer å studere videre for å undervise i kroppsøving og idrettsfag i skulen. Studiet skjer i tett samarbeid med organisert idrett i klubb, krets og forbund, og kan gje sertifisert trenarutdanning i utvalde idrettar som fotball og klatring. For studentar som er i sertifiseringsløp i ein spesifikk idrett (t.d. fotball) vil obligatorisk læringsaktivitet i dei ulike emna vera tilpassa spesialiseringsidretten. Studiet har ein trenarprofil og tema som coaching, treningslære og ferdigheitsutvikling blir knytt til eit breitt spekter av idrett og aktivitetar som fremjar læring og utvikling.

Studieretning trening, fysisk aktivitet og helse

Studieretninga trening, fysisk aktivitet og helse passer for deg som vil jobbe med trening og fysisk aktivitet i treningssenterbransjen eller innan yrker med helsefremmande, førebyggande og rehabiliterande arbeidsoppgåver, som f.eks. folkehelsekoordinator eller på rehabiliteringsinstitusjon. Studiet har ein folkehelsefagleg profil der du lærer om samanhengar mellom åtferd, fysisk aktivitet og helse, men også korleis gjennomføre fysisk aktivitet og trening tilpassa til ulike individ og grupper (unge, eldre, pasient/kunde, idrettsutøvarar).