Ingeniørfag - mekatronikk, bachelorprogram

Studenten skal ha kompetanse til å drive utvikling av mekatroniske produkter og systemer innen industri og næringsliv både nasjonalt og internasjonalt.

Studenten skal:

• ha teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter innen elektro- og maskinteknikk.
• være i stand til å utvikle multidisiplinære produkter.
• beherske moderne dataverktøy innen teknisk design og analyse.
• ha grunnleggende kunnskaper innen reguleringsteknikk og måleteknikk.
• ha kunnskaper og ferdigheter innen digitale styresystemer.
• ha kunnskaper og ferdigheter innen elektriske og hydrauliske drivsystemer.
• ha ferdigheter innen strukturert produktutvikling.
• ha kunnskaper om ulike materialer og bruken av disse.
• beherske prosjekt som arbeidsplattform (gjennomføring, rapportering og presentasjon).

Etter å ha fullført studiet, skal studentene:

Kunnskap

Kjernekompetanse i mekatronikk:

• Ha bred kunnskap om de sentrale komponentene i mekatroniske produkter og systemer.
• Ha bred kunnskap om digitale styresystemer, inkludert deres oppbygning og funksjoner.
• Ha bred kunnskap om elektriske og hydrauliske drivsystemer og deres anvendelser.

Spesialiserte tekniske ferdigheter:

• Ha grunnleggende kunnskaper innen reguleringsteknikk og måleteknikk.
• Forstå ulike materialer og deres bruk i mekatroniske applikasjoner.
• Ha teoretiske kunnskaper innen elektro- og maskinteknikk, som danner grunnlaget for forståelsen av mekatroniske systemer.

Støtteferdigheter og verktøy:

• Ha grunnleggende kunnskaper om bruk av programmeringsverktøy og datasikkerhet, essensielt for moderne mekatroniske systemer.

Matematikk og naturvitenskap:

• Ha grunnleggende kunnskaper i matematikk og naturvitenskap, som er fundamentalt for teknisk forståelse av studiet.

Samfunnsmessig og historisk perspektiv:

• Forstå teknologiens historie, teknologiutvikling, og ingeniørens rolle i samfunnet.
• Være bevisst på konsekvensene av utvikling og bruk av teknologi, både fra et etisk og samfunnsmessig perspektiv.

Ferdigheter

Multidisiplinær produktutvikling:

• Være i stand til å utvikle multidisiplinære produkter, integrere kunnskap fra forskjellige ingeniørfag for å skape innovative løsninger.
• Ha ferdigheter innen strukturert produktutvikling, inkludert planlegging, design og realisering av komplekse produkter.

Teknologiske ferdigheter:

• Mestre avanserte dataverktøy for design og analyse, og forstå underliggende prinsipper for å utvikle egne tilpassede løsninger.
• Anvende programmering for å utvikle og optimalisere mekatroniske systemer.

Spesialiserte tekniske ferdigheter:

• Beherske og videreutvikle digitale styresystemer, en kritisk komponent i automatiserte og intelligente systemer.
• Beherske og videreutvikle elektriske og hydrauliske drivsystemer, viktig for et bredt spekter av industrielle applikasjoner.
• Ha praktiske ferdigheter innen elektro- og maskinteknikk, nødvendig for hands-on arbeid og feilsøking i komplekse systemer.

Generell kompetanse

Innovasjon og utvikling i mekatronikk:

• Ha kompetanse til å drive utvikling av mekatroniske produkter og systemer, både innen industri og næringsliv, og være rustet til å bidra til innovasjon og forbedring av teknologiske løsninger.

Prosjektstyring og samarbeid:

• Beherske prosjektarbeid som arbeidsplattform, inkludert planlegging, gjennomføring, rapportering og presentasjon.
• Kunne jobbe effektivt i team og samarbeide på tvers av fagdisipliner, noe som er kritisk for suksess i mekatronikkfeltet.

Samfunns- og etisk bevissthet:

• Ha innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger.
• Være i stand til å vurdere disse konsekvensene i et etisk og livsløpsperspektiv, og forstå betydningen av bærekraft og ansvarlig innovasjon.

Kommunikasjon og formidling:

• Kunne effektivt formidle fagkunnskap til ulike målgrupper, både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk.
• Ha evnen til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser for et bredere publikum.

Selvrefleksjon og tilpasning:

• Være i stand til å reflektere over egen faglig utøvelse og tilpasse denne til ulike arbeidssituasjoner.
• Kontinuerlig utvikle egne ferdigheter og tilnærminger for å møte fremtidige utfordringer i en stadig skiftende teknologisk verden

1. Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk1 eller tilsvarende.
• Bruk søkekode 201 012 og søk via Samordna opptak.
• Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 må søke lokalt opptak til tresemestersordningen (TRES) med søkekode 9916 og starte med sommerkurs i matematikk.

1. Ettårig forkurs for ingeniørutdanning.
• Bruk søkekode 201 012 via Samordna opptak.

1. Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag. og R1, R2 og Fysikk 1.
• Søkere som har tatt R1, R2 og Fysikk 1 søker via Samordna opptak med søkerkode 201 012.
• Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 må søke lokalt opptak med søkekode 9940 og starte med sommerkurs i matematikk.

1. Fagbrev innen utdanningsprogrammene Teknisk industriell produksjon eller Elektrofag som bygger på følgende programområder fra VG2: Arbeidsmaskiner, Brønnteknikk, Kjøretøy, Maritime fag - motormannfaget, Industriteknologi, Kulde- og varmepumpeteknikk, Automatisering, Elenergi - elektrikerfaget, Flyfag. Tilsvarende fagbrev fra læreplaner før kunnskapsløftet godkjennes også som opptaksgrunnlag.
• Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 må søke lokalt opptak til Y-vei med søkekode 9940 og starte med sommerkurs i matematikk.

Opptakskrav er en av følgende:

1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende. Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 kan søke lokalt opptak til tresemestersordningen (TRES).

2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning

3) Toårig teknisk fagskoleutdanning godkjent etter fagskoleloven Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1.

4) Fag- eller svennebrev fra alle utdanningsprogram for Elektro og datateknologi. Fra utdanningsprogram for Teknologi og industrifag kvalifiserer alle fagbrev fra VG2-programområdene Arbeidsmaskiner, Brønnteknikk og Kjøretøy, samt fagbrev som skipsmotormekaniker, CNC-operatør, industrimekaniker, industrimontør, industrirørlegger, platearbeider, sveiser, fagoperatør i produksjonsteknikk og fagoperatør i kran- og løfteoperasjoner. Andre fagbrev kan komme i betraktning etter søknad. Tilsvarende fagbrev fra tidligere læreplaner godkjennes også som opptaksgrunnlag.

Opptakskrav er en av følgende:

1) Generell studiekompetanse med 3MX og 2FY,

2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning

3) Generell studiekompetanse og Realfag og teknologi (halvårig forkurs)

4) Toårig teknisk fagskole

Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger og individuelle øvinger. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappeevaluering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "vurderingsordning".

Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer er fellesforelesninger, gruppearbeid, laboratoriearbeid, selvstudium, gruppeøvinger og individuelle øvinger. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er utvekslingssemester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å fullføre studiene tilfredsstillende.

Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan.

I forbindelse med arbeid med bacheloroppgaven er det obligatorisk frammøte til minst 5 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført.

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.

Det er krav om obligatorisk HMS-kurs for studenter som tas opp på studieprogrammet.

Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger og individuelle øvinger. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.  

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er utvekslingssemester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene. 

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å fullføre studiene tilfredsstillende. 

Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan.

I forbindelse med arbeid med bacheloroppgaven er det obligatorisk frammøte til minst 5 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført.

Universitetet i Agder satser på å øke bruken av digitale verktøy i studiene. Målsettingen er blant annet å ta i bruk nye kommunikasjonsformer og å prøve ut nye opplegg for undervisning og veiledning. Studenter ved UiA vil i økende grad bruke datamaskin i det daglige arbeidet med studiene. Overgang til digital eksamen er også en viktig del av denne satsingen. Studentene plikter selv å medbringe eget hensiktsmessig bærbart datautstyr.

Bachelorstudiet i mekatronikk gir deg mulighet til å arbeide med utvikling av nye og eksisterende produkter - og vil gi deg en utdanning som er tilpasset den nyeste utviklingen i norsk industri.

Om studiet

Norge trenger moderne maskiningeniører. Produkter som tidligere var helt mekaniske, utnytter i dag de mulighetene som et samspill av mekanikk, elektronikk, datateknikk, kunstig intelligens og maskinlæring åpner for. Mekatronikk er nettopp en kombinasjon av disse fagområdene!

UiA er de eneste i Norge som tilbyr bachelor- og masterutdanning i mekatronikk. Studiet har tett samarbeid med næringslivet og industrien på Sørlandet, og mange studenter skaper gode kontakter i løpet av studietiden.

Jobbene finnes i private produksjonsbedrifter av alle slag, offentlig virksomhet (helsevesenet) og konsulentfirma, eller for å si det på en annen måte: Alle steder der det utvikles, designes og bygges intelligente maskiner.

Hva lærer du?

Du lærer å designe og dimensjonere typiske mekatronikkprodukter som industriroboter, droner, printere, husholdningsmaskiner, fjernstyrte undervannsfarkoster, boreroboter og kraner samt andre hydrauliske og elektriske redskaper.

Dette inkluderer å designe og implementere styrings- og reguleringsstrategien til mekaniske deler. Styringen er ofte en mikrokontroller eller PLS-enhet som jobber med informasjon fra sensorer på de mekaniske deler og aktuatorer.

Jobb- og karrieremuligheter

Mekatronikkingeniører har jobbmuligheter innenfor blant annet produktutvikling og teknisk design, drift og vedlikehold i automatisert industri (mekanisk, prosess, offshore, næringsmiddel etc.), instrumentering, automatisering og styring av prosesser, konstruksjons- og konsulentbedrifter og teknisk salg.

Med en bachelorgrad i mekatronikkingeniør kan du bli automatiseringsingeniør, robotingeniør, produksjonsingeniør, mekatronikkdesigner, maskiningeniør eller elektronikk- og instrumenteringsingeniør. Du kan jobbe i ulike bransjer som produksjon, bilindustri, energi, luftfart, maritim industri, eller i forskning og utvikling av teknologi.

UiAs studenter har for eksempel fått jobb hos:

Nymo AS, Mandal Maskinering AS, Safemar AS, Sevan Marine AS, Umoe Mandal AS, ABB (roboter), Vestas Wind Energy, Kitron, Applica, Origo Engineering, Glencore, Saint Gobain, MH Wirth, National Oilwell Varco.

Mekatronikkstudiet ved Universitetet i Agder er nøye utformet for å utruste studentene med kunnskap og ferdigheter til å utvikle intelligente produkter og systemer som kan "sense, think, and act". Dette fundamentale prinsippet er dypt forankret i studiets fagområder. 'Sense'-delen, for eksempel, fokuserer på studier av sensorer og instrumentering, som gir systemene evnen til å oppfatte sine omgivelser. 'Think'-aspektet blir utforsket gjennom emner som datateknologi og programmering, som gir systemene kapasiteten til å prosessere og tolke informasjon. 'Act'-delen involverer mekanikk og elektronikk, som er nødvendige for at systemene kan reagere og handle basert på de analyserte dataene.

Selv om økonomi- og samfunnsfag tilbyr en verdifull kontekstualisering av teknologiens rolle i samfunnet, ligger studiets hovedfokus på en dyptgående teknisk forståelse. Dette innebærer en omfattende utforskning av fag som elektronikk, mekanikk, 3D-design, instrumentering, maskinteknikk, materialteknologi og reguleringsteknikk. Disse nøkkelområdene er sentrale for å gi studentene de nødvendige ferdighetene for å utvikle avanserte mekatroniske systemer, som er avgjørende i moderne teknologiske innovasjoner.

I tillegg til den teoretiske undervisningen, legger studieprogrammet stor vekt på praktisk læring. I løpet av de fire første semestrene, er det integrert tre prosjektemner som har som mål å gi studentene en praktisk anvendelse av teorien de har lært. Dette inkluderer å jobbe med reelle problemstillinger i emner som enten er foreleste tidligere, eller som foreleses parallelt. Dette tilnærmingen sikrer at studentene ikke bare lærer teorien, men også får verdifull erfaring i å anvende denne kunnskapen i praktiske situasjoner, noe som er avgjørende for deres fremtidige karriere som mekatronikkingeniører.

I løpet av det tredje studieåret får studentene muligheten til å velge sin egen fagprofil. I det femte semesteret velger studentene relevante valgfag for å spesialisere seg innen et ønsket fagområde. Noen av valgemnene som tilbys inkluderer servoteknikk, robotikk, innebygde datasystemer, industriell IT, maskinelementer og FEM-analyse. Studenter har også muligheten til å velge andre fag tilbudt ved Universitetet i Agder, eller fag fra andre universiteter i Norge. Det femte semesteret kan også brukes til et utvekslingsopphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet, noe som gir verdifull internasjonal erfaring. Det er også lagt opp til å kunne utføre internship/praksis i løpet av dette semesteret, hvor studenten kan jobbe med en reell problemstilling knyttet til industri og næringsliv.

I løpet av femte semester velger studentene også tema for sin bacheloroppgave fra en katalog med mange spennende prosjektforslag fra både UiA og næringslivet. Denne oppgaven utføres i det sjette og siste semesteret. Denne avsluttende fasen av studiet gir studentene en unik mulighet til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på reelle problemstillinger, og forbereder dem for en karriere i utvikling og innovasjon av mekatroniske produkter og systemer.

TRES-ordningen er for søkere til bachelorstudier i ingeniørfag som har generell studiekompetanse, men som mangler den nødvendige fordypning i matematikk og fysikk. Y-veien er for søkere med relevant fagbrev eller teknisk fagskole.

Studenter tatt opp på Y-vei og TRES må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng:

Oppgraderingskurs 1 matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) - 6 ukers kurs sommeren før 1. semester

Oppgraderingskurs 2 matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) –gjennomføres 1. semester. Undervisningen i oppgraderingskurs 2 matematikk gjennomføres som bolkundervisning de første 5 ukene av semesteret. Deretter gjennomfører studentene med den ordinære undervisningen i Matematikk 1 de neste 8 ukene av semesteret.

Oppgraderingskurs fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) - gjennomføres 2. semester. Undervisningen i oppgraderingskurs fysikk gjennomføres som bolkundervisning de første 5 ukene av semesteret. Deretter gjennomfører studentene med den ordinære undervisningen i Fysikk de neste 8 ukene av semesteret.

Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs.

Studenter tatt opp på Y-veien skal i tillegg ha NO-007 Norsk som redskapsfag i 1. semester. Undervisningen i norsk som redskapsfag vil går parallelt med den ordinære undervisningen i 1. semester. Studenter med teknisk fagskole er fritatt for NO-007.

Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Sammensetningen av valg- og fordypningsemner planlagt i 5. semester kan endres i løpet av studiet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter.

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. semester ved et universitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonalt kontor.

Flere emner i 5. semester undervises på engelsk, og i flere emner benyttes internasjonal pensumslitteratur. Emnene som undervises i 5. semester er valgemner. Vi har god erfaring med å ta imot studenter som kommer inn på utveksling til oss, og det er dermed lagt opp til at disse studentene kan ta emner i 5. semester, som kan undervises på engelsk ved behov.

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. semester ved et universitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og internasjonal avdeling.

Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Danmark og Australia, hvor man som delstudent kan studere ett eller to semester, som integrert del av bachelorgraden i ingeniørfag, gjerne i siste studieår.

Valgfagene kan kombineres etter eget ønske, og det legges til rette for at de mest naturlige kombinasjonene ikke overlapper hverandre i timeplanen. Opplysninger om dette blir gitt i god tid før 5. semester starter.

Studenter som ønsker å fortsette med masterstudier i teknologi må velge Matematikk 4.

Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin. Enkelte emner har krav for at studentene skal kunne starte på disse.

For studenter som er tatt opp på Y-vei og TRES gjelder følgende progresjonskrav:

Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for at studenten skal få starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for at studenten skal kunne starte andre studieår.

Maskiningeniører jobber med utvikling av elektromekaniske systemer. Jobbmuligheter finnes innen flere bransjer, fra medisinsk teknologi til olje- og gassutvinning til havs.

Studiet kvalifiserer for videre studier på masternivå, blant annet master i mekatronikk og master i industriell økonomi og informasjonsledelse.

Som mekatronikkingeniør åpner det seg et hav av muligheter innenfor en rekke spennende og varierte sektorer. Utdannelsen gir deg kompetanse som er etterspurt i mange felt, fra produktutvikling og teknisk design til drift og vedlikehold i automatiserte industrier som mekanikk, prosessindustri, offshore, og næringsmiddelindustri. I tillegg er det store muligheter innen instrumentering, automatisering og styring av prosesser, samt i konstruksjons- og konsulentbedrifter og innen teknisk salg.

Studiet kvalifiserer for opptak til masterstudier ved en rekke læresteder. Ved Universitetet i Agder kvalifiserer studiet til masterprogram i mekatronikk, masterprogram i fornybar energi, masterprogram i bygg og masterprogram i industriell økonomi og teknologiledelse.