Ingeniørfag - fornybar energi, bachelorprogram

1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk1 eller tilsvarende.
- Bruk søkekode 201 006 og søk via Samordna opptak.
- Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 må søke lokalt opptak til tresemestersordningen (TRES) med søkekode 9913 og starte med sommerkurs i matematikk.

2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning.
- Bruk søkekode 201 006 via Samordna opptak.

3) Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag. og R1, R2 og Fysikk 1.
- Søkere som har tatt R1, R2 og Fysikk 1 søker via Samordna opptak med søkerkode 201 006.
- Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 må søke lokalt opptak med søkekode 9913 og starte med sommerkurs i matematikk.

4) Fagbrev som bygger på VG1 Elektrofag. Andre fagbrev kan komme i betraktning etter søknad. - Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 må søke lokalt opptak til Y-vei med søkekode 9980 og starte med sommerkurs i matematikk.

Anbefalte forkunnskaper

Ingeniørstudier forutsetter gode forkunnskaper i matematikk og fysikk. Studenter med dårligere karakter enn 4 fra videregående eller C fra forkurset i matematikk og fysikk anbefales å følge kursene MA-007 Matematikk oppgradering 2 og FYS002 Fysikk oppgradering i tillegg til ordinære emner 1. studieår.

Søkekode

201 006 via Samordna opptak
TRES: 9913 via Lokalt opptak
Y-vei: 9980 via Lokalt opptak

Opptakskrav er ett av følgende:

1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende. Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 kan søke lokalt opptak til tresemestersordningen (TRES).

2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning.

3) Toårig teknisk fagskoleutdanning godkjent etter fagskoleloven Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1.

4) Fag- eller svennebrev fra utdanningsprogram for Elektro og datateknologi. Tilsvarende fagbrev fra tidligere læreplaner godkjennes også som opptaksgrunnlag.

Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer i studiet er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger og individuelle øvinger. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er utvekslingssemester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan.

I forbindelse med arbeid med bacheloroppgave er det obligatorisk frammøte til minst 5 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført.

Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer, som blir brukt, er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger og individuelle øvinger. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes, at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er utvekslingssemester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan.

I forbindelse med arbeid med bacheloroppgave, er det obligatorisk frammøte til minst 5 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført.

Hvorfor velge dette studiet?

Innen 2050 har EU satt som mål at Europa skal være tilnærmet utslippsfritt. Veien mot lavutslippssamfunnet vil gi mange arbeidsplasser. Det stilles nye krav til energieffektive bygninger og til utvikling i kraftindustri og transportnæring. For å løse disse utfordringene, trenger samfunnet flere ingeniører innenfor fornybar energi. Du kan være med å forme en fornybar fremtid.

En bachelor i fornybar energi gir deg en ingeniørutdannelse med breddekompetanse og et helhetsperspektiv innenfor energiproduksjon og energibruk. Du kan følge spesialiseringer innen batteriteknologi, elkraftteknikk eller energiteknikk.

Som student i Grimstad får du spennende og arbeidslivsrelevante teknologistudier. De fleste studentene på fakultetet skriver sine bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med eksterne bedrifter og virksomheter. Som student kan du også velge å ta et internship (praksis) som del av bachelorgraden din.

Hva lærer du?

Studiet gir en dyp forståelse av fornybar energi og miljøproblematikk, men også en god oversikt over ikke-fornybare energiressurser og teknologier. Studieretningen i batteriteknologi dekker hele batteriverdikjeden fra materialteknologi til resirkulering og bærekraft.

Du kan også lære hvordan man konstruerer smarte elkraftsystemer og nye energieffektive bygg som passivhus og plussenergihus.

Norge har et enormt potensial for energiøkonomisering i industrien og i bygningsmassen. Bachelorstudiet i fornybar energi er et teknologitungt studium som gir deg god breddekompetanse og et helhetsperspektiv innenfor både energiproduksjon og energibruk.

På UiA Campus Grimstad er det mye praktisk arbeid i laboratorier for elkraftteknikk, hydrogen og brenselceller, solfangere og klimateknikk, solcellestrøm, bioenergi og forbrenningsteknikk.

Studiet skal utdanne kandidater med en bred bakgrunn innenfor fornybar energi. Studiet gir kunnskaper i produksjon, overføring, omforming og effektiv bruk av energi. Avhengig av fagkombinasjonen studentene velger, skal studiet kvalifisere for ingeniørarbeid med elektrisk energi og elkraftsystemer eller varme og varmesystemer. Studiet gir også muligheter for å velge grunnleggende ingeniørfag som reguleringsteknikk, prosjektledelse og fordypning i matematikk.

Studiet har tre fordypningsretninger:

• Fordypningsretning Elkraftteknikk gir ferdigheter og teoretiske kunnskaper innenfor elkraftfag.
• Fordypningsretning Energiteknikk gir ferdigheter og kunnskaper innenfor forbrenning og varmetekniske løsninger.
• Fordypningsretning Batteriteknologi gir ferdigheter og kunnskaper innenfor batterikjemi og batterisystemer

De tre fordypningsretningene baserer seg på resultater fra nyere forsknings- og utviklingsarbeid.

I 3. semester velger studentene sin fagprofil. I 5. semester velger studenten relevante valgfag på Universitetet i Agder eller drar på et utvekslingsopphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet eller ved andre universiteter i Norge.

TRES-ordningen er for søkere til bachelorstudier i ingeniørfag som har generell studiekompetanse, men som mangler den nødvendige fordypning i matematikk og fysikk. Y-veien er for søkere med relevant fagbrev eller teknisk fagskole.

Studenter tatt opp på Y-vei og TRES må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng:

- Oppgraderingskurs 1 matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) - 6 ukers kurs sommeren før 1. semester

- Oppgraderingskurs 2 matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) - gjennomføres 1. semester. Undervisningen i oppgraderingskurs 2 matematikk gjennomføres som bolkundervisning de første 5 ukene av semesteret. Deretter gjennomfører studentene med den ordinære undervisningen i Matematikk 1 de neste 8 ukene av semesteret.

- Oppgraderingskurs fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) - gjennomføres 2. semester. Undervisningen i oppgraderingskurs fysikk gjennomføres som bolkundervisning de første 5 ukene av semesteret. Deretter gjennomfører studentene med den ordinære undervisningen i Fysikk de neste 8 ukene av semesteret.

Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs.

Studenter tatt opp på Y-veien skal i tillegg ha NO-007 Norsk som redskapsfag i 1. semester. Undervisningen i norsk som redskapsfag vil går parallelt med den ordinære undervisningen i 1. semester. Studenter med teknisk fagskole er fritatt for NO-007.

Studenter tatt opp gjennom Y-veien vil få tilbud om å gjennomføre et laboratoriekurs med redusert omfang i første semester. Reduksjonen innebærer at emnet ENE112 Fornybar energi og energilab for Y-vei erstatter emnene ENE109 Energilab og ENE111 Fornybar energi.

Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Det tas forbehold om at det kan komme endringer i studieplanen, blant annet i forbindelse med oppdateringer av nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Sammensetningen av valg- og fordypningsemner planlagt i 5. semester kan endres i løpet av studiet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter.

Bachelorprosjektet gjennomføres normalt i vårsemesteret. Fakultetet kan etter søknad godkjenne at bachelorprosjektet gjennomføres i høstsemesteret dersom studenten oppfyller forkunnskapskravene og det er tilgjengelig veiledningskapasitet for prosjektet.

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. semester ved et universitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonalt kontor.

I mange emner brukes pensumlitteratur på engelsk. På grunn av en internasjonal stab vil også undervisningsspråket være engelsk i en del emner.

Så langt det er praktisk mulig vil et begrenset antall studenter tilbys opphold på en internasjonal sommerskole, eller tilsvarende.

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. semester ved et universitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonal avdeling.

I studiets første år er de to fordypningsretningene like. I studiets tredje og fjerde semester har man to fellesemner og ett fordypningsemne. Man velger fordypningsemne tredje og fjerde semester etter ønsket retning.

For fordypning innen elkraftteknikk velges ENE233 Elektroteknisk grunnlag tredje semester og ENE229 Fornybar energi i kraftnettet fjerde semester.

For fordypning innen energiteknikk velges BYG212 Bygningsfysikk og energieffektive bygninger tredje semester og ENE230 Inneklimateknikk og strømningsprosesser i fjerde semester.

I femte semester anbefales følgende valgfag for de to retningene:

• Elkraftteknikk: ENE231 Høgspennings- og elkraftteknologi, ENE232 Vind- og vannkraft, MAS107 Reguleringsteknikk
• Energiteknikk: BYG217 Prosjektledelse med lean construction og BYG211 Datamodellering og landmåling, MAS107 Reguleringsteknikk. Man kan også velge ENE233 Elektroteknisk grunnlag eller BYG212 Bygningsfysikk og energieffektive bygninger dersom BYG212 ikke ble valgt tredje semester.

Studenter som ønsker å fortsette med masterstudier i teknologi må velge MA-209 Matematikk 3. Det anbefales også at man velger MAS107 Reguleringsteknikk, dersom man vil fortsette med masterstudiet i fornybar energi, mekatronikk og lignende.

Det kan også være mulig å velge TFL300 FoU prosjekt (se forkunnskapskrav i emnebeskrivelsen) og ORG215 Praktisk entreprenørskap. Minimum 2 av 3 valgemner må være tekniske emner. MA-209, TFL202 og ORG215 er ikke regnet som tekniske emner. Dersom man ønsker disse emnene som valgemner, kan bare ett av dem inngå i utdanningsplanen.

Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin.

For studenter som er tatt opp på Y-vei og TRES gjelder følgende progresjonskrav:

Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for at studenten skal få starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for at studenten skal kunne starte andre studieår.

Ingeniører med bakgrunn i fornybar energi har mange yrkesmuligheter. Aktuelle arbeidsplasser er energiverk, energidistributører, kraftintensiv industri, konsulent- og rådgivningsbransjen, bygningsbransjen, offshorevirksomhet, transportselskaper og offentlig virksomhet.

Samfunnets økte fokus på klimautfordringer medfører et økt fokus også på fornybar energi. Etterhvert som konkrete tiltak skal iverksettes, vil behovet for ingeniører med spesiell kompetanse i fornybar energi øke. Som ferdig utdannet ingeniør i fornybar energi kan en derfor regne med å bli svært attraktiv på arbeidsmarkedet, med arbeidsoppgaver som det ikke er mulig å fullt ut spesifisere innholdet i og omfanget av i dag.

Studiet kvalifiserer for videre masterstudier ved Universitetet i Agder innenfor fornybar energi, mekatronikk og industriell økonomi og teknologiledelse. Studiet kvalifiserer også for masterstudier ved en rekke universiteter i inn- og utland. Som konkrete eksempler kan nevnes mastergrad i fornybar energi ved Danmarks Tekniske Universitet, eller en kan spesialisere seg innenfor elektrisk energiteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.