Ingeniørfag - elektronikk, bachelorprogram

Kandidaten skal kunne delta aktivt i utvikling og produksjon av produkter og systemer basert på moderne elektronikk, kommunikasjonsteknologi og mekatronikk, innenfor et vidt spektrum av anvendelser. Kandidaten skal også kunne arbeide i team, og formidle problemstillinger og løsninger muntlig og skriftlig.

Kunnskap

Etter fullført studium skal kandidaten:

• ha inngående kunnskap om analog og digital elektronikk, mikrokontrollerteknikk, signalbehandling og datakommunikasjon, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på intelligente overvåknings- og styrings- og kommunikasjonssystemer
• ha oversikt over standardiserte mobile / trådløse kommunikasjonssystemer
• ha grunnleggende kunnskaper innenfor matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag
• ha kunnskap om teknologiens historie, ingeniørens rolle i samfunnet og teknologiutviklingen, om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi, samt relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av kommunikasjonsteknologi
• kjenne til forskningsutfordringer innen kommunikasjonsteknologi, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget
• kunne selvstendig oppdatere sin kunnskap

Ferdigheter

Etter fullført studium skal kandidaten:

• kunne anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering
• ha praktiske ferdigheter innenfor analog og digital elektronikk og mikrokontrollerteknikk
• beherske generell programmering og programmering av mikrokontrollere
• kunne opprette kommunikasjonsforbindelse mellom ulike elektroniske enheter og overføre data mellom disse, både trådløst og i faste nettverk
• kunne benytte relevant programvare for å designe og simulere analoge og digitale kretser
• kunne teste, feilsøke og verifisere ønsket funksjonalitet i analoge, digitale og blandede elektronikkdesign og større elektronikksystemer
• kunne designe logiske kretssystemer ved hjelp av et hardwarebeskrivende språk, f.eks. VHDL
• kunne finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Etter fullført studium skal kandidaten:

• ha kompetanse til å sette seg inn i faglige problemstillinger og definere prosjekter for å løse disse, herunder identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i elektronikk- og kommunikasjonssystemer og -produkter
• kunne arbeide selvstendig eller i gruppe, og kunne formidle problemstillinger og løsninger, både muntlig og skriftlig i faglige, så vel som allmenne, sammenhenger
• kunne identifisere, planlegge og gjennomføre faglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team
• være bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av elektroniske og informasjonsteknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og et globalt livsløpsperspektiv

1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk1 eller tilsvarende.

- Bruk søkekode 201 803 og søk via Samordna opptak.

- Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 må søke lokalt opptak til tresemestersordningen (TRES) med søkekode 9912 og starte med sommerkurs i matematikk.

2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning.

- Bruk søkekode 201 803 via Samordna opptak.

3) Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag. og R1, R2 og Fysikk 1.

- Søkere som har tatt R1, R2 og Fysikk 1 søker via Samordna opptak med søkerkode 201 803.

- Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 må søke lokalt opptak med søkekode 9970 og starte med sommerkurs i matematikk.

4) Fagbrev som bygger på VG1 Elektrofag. Andre fagbrev kan komme i betraktning etter søknad. - Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 må søke lokalt opptak til Y-vei med søkekode 9970 og starte med sommerkurs i matematikk.

Opptakskravene for Y-veien vil bli oppdatert i forhold til endringer i yrkesfaglige utdanningsløp i videregående skole.

Opptakskrav er en av følgende:

1) Generell studiekompetanse med 3MX og 2FY,
2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning
3) Generell studiekompetanse og Realfag og teknologi (halvårig forkurs)
4) Toårig teknisk fagskole

Opptakskrav er en av følgende:

1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende. Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 kan søke lokalt opptak til tresemestersordningen (TRES).

2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning

3) Toårig teknisk fagskoleutdanning godkjent etter fagskoleloven Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1.

4) Fag- eller svennebrev fra utdanningsprogram for Elektro og datateknologi. Tilsvarende fagbrev fra tidligere læreplaner godkjennes også som opptaksgrunnlag.

Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger og individuelle øvinger. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappeevaluering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "vurderingsordning".

Arbeidsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt er fellesforelesninger, videoer, gruppearbeid, selvstudium, teoriøvinger og laboratorieøvinger individuelt eller i gruppe, samt prosjektarbeid. Laboratorieøvingene og prosjektarbeidene vil variere i størrelse og omfang gjennom studiet, men inneholder som oftest både design og simulering ved hjelp av digitale verktøy og realisering av et fysisk system. De første semestrene vil det være laboratorieøvinger og prosjekter der studentene skal få en grundigere basisforståelse innenfor ulike områder i fagfeltet, mens prosjektarbeidene, særlig de siste semestrene, i hovedsak er knyttet opp til problemstillinger innenfor ulike forskningsområder ved universitetet, f.eks. e-helse, ulike utviklingsprosjekter eller prosjekter i samarbeid med industri og næringsliv.

Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte aktiviteter som for eksempel laboratorieøvinger kan ha obligatorisk frammøte. Det er også et obligatorisk HMS-kurs studentene må gjennomføre i starten av studiet. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet. En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid der klassene deles opp i passe store grupper. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan.

I forbindelse med arbeid med bacheloroppgave, er det obligatorisk frammøte til minst 5 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført.

Det er krav om obligatorisk HMS-kurs for studenter som tas opp på studieprogrammet.

Bacheloroppgaven

Bacheloroppgaven er et selvstendig prosjektarbeid i et aktuelt tema, som vanligvis gjennomføres som gruppearbeid. De fleste bacheloroppgavene er basert på dagsaktuelle problemstillinger fra industrien. Det oppnevnes veileder fra Universitetet og eventuelt fra industrien.

Øvrige opplysninger

Det er trådløs nettverksdekning over det meste av campus, og mange av studentene bruker nå bærbare datamaskiner. Studentene arrangerer studentsosiale tilstelninger, klasseturer til utlandet og Universitetets store karrieredag i begynnelsen av vårsemesteret, der studentene treffer ledende bedrifter fra hele Norge.

Vær oppmerksom på at mye av spesialprogramvaren som brukes i dette studiet kun er tilgjengelig for Windows. Se nærmere informasjon om kravene til egen PC og Mac, og evt. lån av PC her: uia.no/it/studentpc

Arbeidsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, teoriøvinger og laboratorieøvinger individuelt eller i gruppe, samt prosjektarbeid. Prosjektarbeidene vil variere i størrelse og omfang gjennom studiet. De første semestrene vil det være mindre prosjekter der studentene skal få en grundigere basisforståelse innen ulike områder i fagfeltet, mens prosjektarbeidene, særlig de siste to semestrene, i hovedsak er knyttet opp til problemstillinger innen ulike forskningsområder ved universitetet, f.eks. eHelse, ulike utviklingsprosjekter eller i samarbeid med industri og næringsliv.

Matematikkundervisningen foregår ved omvendt undervisning, der forelesningene gjøres tilgjengelig som filmer, og den praktiske undervisningen foregår i grupper med faglærer. De ulike emnemodulene er lagt opp i en rekkefølge spesielt tilpasset linjefagene ved elektronikk, og tas ikke nødvendigvis i samme rekkefølge som ved de andre ingeniørlinjene.

Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet. En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid der klassene deles opp i passe store grupper. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er utvekslingssemester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene. De fleste lærebøkene er på engelsk.

Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan.

I forbindelse med arbeid med bacheloroppgave, er det obligatorisk frammøte til minst 5 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført. 

I fremtiden vil det være større behov for elektronikk og smarte løsninger i hverdagen. Mulighetene er mange og du blir godt rustet for å jobbe som ingeniør.

Om studiet

I fremtiden vil praktisk talt alle tekniske innretninger kommunisere med mennesker eller med hverandre. Studieprogrammet i elektronikk vil gi deg et godt grunnlag for å kunne jobbe med de teknologiene som er aktuelle innenfor dette feltet.

Studiet inneholder mye praktisk prosjektarbeid, som sammen med et bredt teoretisk fundament vil gjøre deg godt rustet for å jobbe som ingeniør. Underveis vil du lære både å planlegge, utvikle, produsere og teste det du lager.

Hva lærer du?

Elektronikk handler om alt fra små detaljer til store systemer. Det kan være utvikling av små sensorer til bruk i omsorgsteknologi, eller å gjøre forbedringer i radio- og telekommunikasjonssystemer.

Det kan også handle om:

• Utvikle kontroll- og styresystemer for e-helse
• Energi, industri og infrastruktur
• Utvikle nye produkter for private husholdninger og vanlige forbrukere

Du lærer om analog og digital elektronikk, programmering, datakommunikasjon, mikrokontrollerteknikk og sensorsystemer. Studiet dekker dermed de mest sentrale emnene i moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Jobb- og karrieremuligheter

Studieprogrammet kvalifiserer deg for stillinger innenfor blant annet utvikling av sensor- og kommunikasjonssystemer samt produksjon og test av disse.

Aktuelle bransjer kan være e-helse, medisinsk elektronikk, smarthus, styring i energisystemer, mobil- og telesystemer, automatisering i ulike næringer som jordbruk, fiskeri eller industri og innenfor ulike deler av forsvaret.

Kombinasjonen elektronikk, mikrokontrollerteknikk og datakommunikasjon gir også et godt grunnlag for egen gründervirksomhet.

Studieprogrammet i elektronikk gir et solid grunnlag i utvikling av elektroniske systemer og i moderne datakommunikasjon, både kommunikasjon mellom små enheter og i faste eller mobile kommunikasjonssystemer. Sentrale emner er analog og digital elektronikk, datateknikk, mikrokontrollerteknikk, digital signalbehandling, datakommunikasjon i faste og trådløse nett, programmering og innvevde (embedded) systemer. Dette anvendes i avanserte kommunikasjonssystemer og intelligente styre- og overvåkningssystemer innenfor blant annet e-helse, mekatronikk og ulike sensorsystemer. Gjennom både teori, laboratoriearbeid og praktiske prosjekter vil kandidaten få solid grunnlag for å delta i den videre utviklingen av produkter og tjenester innenfor dette spennende og stadig mer aktuelle området.

Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Det tas forbehold om at det kan komme endringer i studieplanen, blant annet i forbindelse med oppdateringer av nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Sammensetningen av valg- og fordypningsemner planlagt i 5. semester kan endres i løpet av studiet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter.

Studenter som mangler ett eller flere av matematikkemnene R1 og R2 og fysikkemnet Fysikk 1 fra videregående opplæring, må gjennomføre de tilsvarende oppgraderingskursene i løpet av første studieår. Oppgraderingskursene er intensive 6-ukers kurs, og undervises hhv. sommeren før studiestart, første semester og andre semester. Studenter som følger disse kursene får også emnene Matematikk 1 og Fysikk undervist komprimert over de seks siste ukene i de to første semestrene.

Elektronikk er et fagfelt der bedrifter og fagpersoner både samarbeider og konkurrerer like mye internasjonalt som nasjonalt, og studiet skal forberede kandidatene på dette. Litteraturen i studiet er hovedsakelig på engelsk, og studentene møter engelsk gjennom bruk av ressurser som videoer, datablader og artikler. I enkelte emner er det krav om skriftlige arbeider på engelsk. På denne måten blir studentene trenet i et internasjonalt fagspråk og kan kommunisere med oppdatert fagterminologi.

Gjennom avtaler med andre universiteter og høgskoler kan studenter ved UiA reise på utveksling i Europa og ellers i verden. Utveksling foregår hovedsakelig i femte semester, og studenter som kommer på innveksling til UiA følger også i stor grad emner i femte semester. Oversikt over internasjonale samarbeidsinstitusjoner finnes på nettsiden Utveksling - Universitetet i Agder. Det finnes også andre muligheter for internasjonal erfaring, som å søke på studentprogram ved forskningsinstitutter som CERN eller delta på sommerskoler.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. Femte semester undervises på engelsk dersom det er innvekslingsstudenter som følger emnene.

Universitetet i Agder satser på å øke bruken av digitale verktøy i studiene. Målsettingen er blant annet å ta i bruk nye kommunikasjonsformer og å prøve ut nye opplegg for undervisning og veiledning. Overgang til digital eksamen er også en viktig del av denne satsingen.

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d. Vær oppmerksom på at mye av spesialprogramvaren som brukes i dette studiet kun er tilgjengelig for Windows.

Se nærmere informasjon om kravene til egen PC og Mac, og evt. lån av PC her: uia.no/it/studentpc

Studieevaluering gjennomføres årlig i studieråd i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2. I forkant av studieråd kan studenttillitsvalgte innhente innspill fra medstudenter.

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. og/eller 6. semester ved et partneruniversitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, Østerrike, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonal avdeling.

Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Danmark og Australia, hvor man som delstudent kan studere ett eller to semester, som integrert del av bachelorgraden i ingeniørfag, gjerne i siste studieår.

Valgemnene er plassert i 5. semester. Dette semesteret er også semester for utveksling, eventuelt sammen med 6. semester. Anbefalte valgemner er ELE302-G Aksess i trådløse nettverk, ELE304-G Advanced embedded systems, ELE303-G Kraftelektronikk, IKT213-G Machine Vision og IKT214-G Sikkerhet og IoT. Disse emnene undervises på engelsk dersom de følges av utvekslingsstudenter fra land utenfor Skandinavia. Det er også mulig å velge enten emnet PRA204 Internship eller PRA205 Internship som valgemne i 5. semester. Det er i tillegg muligheter for valgemner innenfor data, fornybar energi og mekatronikk.

Studenter som ønsker å fortsette med masterstudier i teknologi, må velge MA-307-G Matematikk 4.

Studenter tatt opp på TRES og Y-veien må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng:

MA-006-G Matematikk oppgradering 1 (tilsvarende opptakskravet R1) - 6 ukers kurs sommeren før 1. semester.

MA-007-G Matematikk oppgradering 2 (tilsvarende opptakskravet R2) - gjennomføres 1. semester. Emnet undervises over 6 uker i forkant av Matematikk 1, og disse studentene har dermed komprimert undervisning i Matematikk 1 etter at Matematikk oppgradering 2 er fullført.

FYS002-G Fysikk oppgradering (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) - gjennomføres 2. semester. Emnet undervises over 6 uker i forkant av Fysikk, og disse studentene har dermed komprimert undervisning i Fysikk etter at Fysikk oppgradering er fullført.

Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs.

Studenter tatt opp på Y-veien skal i tillegg ha NO-007 Norsk som redskapsfag i 1. semester.

Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin.

For studenter som er tatt opp på Y-vei og TRES gjelder følgende progresjonskrav:

Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for at studenten skal få starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for at studenten skal kunne starte andre studieår.

Ferdigutdannede bachelorkandidater står midt inne i to av de mest sentrale feltene innen den moderne informasjonsteknologien, elektronikk og data på den ene siden, og kommunikasjonsteknologi på den andre siden. Studiet er et godt springbrett for den kreative gründertypen samtidig som det kvalifiserer til en lang rekke jobber innen utvikling og konstruksjon av utstyr for en rekke bransjer.

Ingeniører fra denne studieretningen kan blant annet arbeide med elektronisk utstyr som datamaskiner, telefonsystemer, datakommunikasjonsutstyr, fjernstyringsutstyr av ulike slag, instrumenter og industriroboter. Kandidatene kan også ha ansvar for drift og service av elektriske og elektroniske anlegg, de kan lede elektroavdelingen i annen industri, markedsføre og selge elektroteknisk utstyr og data og jobbe i energiselskaper, elektroteknisk industri og installasjonsfirmaer.

Ferdigutdannede kandidater er også kvalifisert for arbeid innen olje- og offshore-virksomheten, for eksempel med arbeidesoppgaver knyttet til intelligente sensorer, IP datakommunikasjon og styring av utstyrsenheter og prosesser.

Studiet kvalifiserer for en rekke masterprogram i inn- og utland, blant annet masterstudium i informasjons- og kommunikasjonsteknologi og masterstudium i industriell økonomi og informasjonsledelse ved Høgskolen i Agder.

Ferdigutdannede bachelorkandidater står midt inne i to av de mest sentrale feltene innenfor den moderne informasjonsteknologien, elektronikk og hardware på den ene siden, og kommunikasjonsteknologi på den andre siden. Studiet er et godt springbrett for den kreative gründertypen samtidig som det kvalifiserer til en lang rekke jobber innenfor utvikling og konstruksjon av utstyr for en rekke bransjer.

Ferdigutdannede kandidater er kvalifisert for arbeid innenfor mange ulike fagfelt, fra olje- og offshorevirksomhet til e-helse, for eksempel med arbeidsoppgaver knyttet til intelligente sensorer, IP datakommunikasjon, styring av utstyrsenheter og prosesser og utvikling av embedded systems.

Ingeniører fra dette studiet kan også blant annet arbeide med elektronisk utstyr som datamaskiner, telefonsystemer, datakommunikasjonsutstyr, fjernstyringsutstyr av ulike slag, instrumenter og industriroboter. Kandidatene kan ha ansvar for drift og service av elektriske og elektroniske anlegg, de kan lede elektroavdelingen i bedrifter, markedsføre og selge elektroteknisk utstyr og data og jobbe i energiselskaper, elektroteknisk industri og installasjonsfirmaer.

Studiet kvalifiserer for en rekke masterprogram i inn- og utland, blant annet master i teknologi- studiene (sivilingeniør) i Artificial Intelligence and Internet of Things, i Cybersecurity Engineering, i mekatronikk, i fornybar energi, og i industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder.