Ingeniørfag - data, bachelorprogram

Opptakskrav er en av følgende:

1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk1 eller tilsvarende.

- Bruk søkekode 201 004 og søk via Samordna opptak.

- Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 må søke lokalt opptak til tresemesterordningen (TRES) med søkekode 9911 og starte med sommerkurs i matematikk.

2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning.

- Bruk søkekode 201 004 via Samordna opptak.

3) Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag. og R1, R2 og Fysikk 1.

- Søkere som har tatt R1, R2 og Fysikk 1 søker via Samordna opptak med søkerkode 201 004.

- Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 må søke lokalt opptak med søkekode 9965 og starte med sommerkurs i matematikk.

4) Fag- eller svennebrev innen innen IKT – servicefaget eller fagbrev som bygger på VG1 elektrofag. Andre fagbrev kan komme i betraktning etter søknad. - Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 må søke lokalt opptak til Y-vei med søkekode 9965 og starte med sommerkurs i matematikk.

Opptakskravene for Y-veien vil bli oppdatert i forhold til endringer i yrkesfaglige utdanningsløp i videregående skole.

Opptakskrav er en av følgende:

1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende. Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 kan søke lokalt opptak til tresemstersordningen (TRES).

2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning

3) Toårig teknisk fagskoleutdanning godkjent etter fagskoleloven Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1.

4) Fagbrev som IT-driftstekniker eller IT-utvikler, eller fag- eller svennebrev fra utdanningsprogram for Elektro og datateknologi. Tilsvarende fagbrev fra tidligere læreplaner godkjennes også som opptaksgrunnlag.

Sentrale undervisningsformer som blir brukt er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, teoriøvinger og labøvinger individuelt eller i gruppe, samt prosjektarbeid. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egenhånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. For å øke studentenes eksponering for engelsk, og for å kunne tilby innvekslingsstudenter et større knippe valgmuligheter, vil emner i 3. og 5. semester kunne undervises på engelsk.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid der klassene deles opp i passende grupper. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan.

I forbindelse med arbeid med bacheloroppgaven, er det obligatorisk frammøte til minst 10 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført.

Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappevurdering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene under punktet "Eksamen". En student kan ikke levere forbedret versjon av bacheloroppgaver, hovedprosjekt og andre større oppgaver på 10 studiepoeng eller mer med individuelt utformet problemstilling.

Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk.

Det er krav om obligatorisk HMS-kurs for studenter som tas opp på studieprogrammet.

Se nærmere informasjon om kravene til egen PC og Mac, og evt. lån av PC her: uia.no/it/studentpc

Sentrale undervisningsformer som blir brukt er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, teoriøvinger og labøvinger individuelt eller i gruppe, samt prosjektarbeid. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egenhånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er utvekslingssemester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid der klassene deles opp i passe store grupper. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan.

I forbindelse med arbeid med bacheloroppgaven, er det obligatorisk frammøte til minst 10 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført.

UiA har, sammen med studentene arrangert en årlig tur til utlandet for å besøke relevante teknologibedrifter. Dette er et frivillig arrangement og ikke et krav i studiet, og studenten må således dekke utgifter til en slik reise selv.

I tillfeller hvor valgemner inkluderer arbeidspraksis, eller hvor valgemner gir mulighet for studenten til å sitte på en bedrifts lokasjon, eller i emner hvor studenten selv velger å opprette samarbeid med bedrifter/organisasjoner, må studenten selv dekke reisekostnader. Utover dette henvises det til UiA sine retningslinjer for dekning av utgifter til reise og opphold i forbindelse med praksis for studenter.

Som dataingeniør har du muligheten til å utvikle innovative digitale løsninger, og jobbe innenfor områder som cybersikkerhet og softwareutvikling.

Om studiet

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) spiller en sentral rolle i samfunnet i dag, og er viktig for utvikling, drift, sikkerhet i digitale system virksomheter i privat og offentlig sektor benytter seg av. Behovet for kvalifisert arbeidskraft er stort og med en dataingeniørutdanning fra UiA, vil du være høyst kvalifisert for spennende og interessante oppgaver innenfor digital teknologi.

Du kan spesialisere deg innenfor softwareutvikling (softwareprosesser, design og arkitektur, modellering og databaser, internetteknologi) eller cybersikkerhet (tilhørende teknologier og prosesser for å beskytte systemer, nettverk, programmer og enheter og data fra cyberangrep).

Hva lærer du?

Dataingeniørutdanningen på UiA har to spesialiseringer innenfor de to hovedområdene softwareutvikling og cybersikkerhet.

Dataingeniør med spesialisering softwareutvikling kvalifiserer for stillinger innenfor blant annet utvikling av programmer og systemer for mikrokontrollere, håndholdte enheter, datamaskiner og skybaserte løsninger.

Dataingeniør med spesialisering cybersikkerhet har et fokus på å gi den utdanningen som møter behovet i samfunnet om økt beredskap og sikkerhetskunnskap rundt IKT-systemer. Ved spesialisering innenfor cybersikkerhet vil du være kvalifisert for stillinger innen IKT-sikkerhet der kunnskap om programvaresikkerhet, inntrengningsdeteksjon, risiko analyse av IKT, og sikker drift av IT-systemer står i fokus.

Jobb- og karrieremuligheter

Det er stor etterspørsel etter arbeidskraft med dataingeniørbakgrunn. Etter fullført dataingeniør ved UiA begynner mange av våre studenter i konsulentbransjen, hos private og statlige bedrifter og hos større industrikonsern.

Som ingeniør i softwareutvikling er du kvalifisert for stillinger innenfor blant annet utvikling og vedlikehold av programmer og systemer for mikrokontrollere, håndholdte enheter, datamaskiner og skybaserte løsninger.

Som ingeniør i cybersikkerhet er du er du kvalifisert for stillinger innenfor drift av nettverk / datasystemer, nasjonal infrastruktur og sikkerhet, samt hos ulike utstyrsleverandører.

Begge studieretninger gir også mulighet for spesialiserende masterstudier.

Fullført treårig ingeniørutdanning (180 studiepoeng) gir graden bachelor i ingeniørfag.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er viktig for utvikling og drift av alle virksomheter. Behovet for kvalifisert arbeidskraft er stort. Som dataingeniør vil du være kvalifisert for spennende og interessante oppgaver. Du kan spesialisere deg innenfor softwareutvikling, softwareprosesser, design og arkitektur, modellering og databaser, internetteknologi, drift av datasystemer, nettverks- og tjenesteadministrasjon, sikkerhet og skybasert infrastruktur.

Studieretning softwareutvikling
Studieretningen i softwareutvikling gir en bred og grunnleggende innføring i datafag og en grundig opplæring i softwareutvikling. Sentralt i studieretningen står software engineering, programmering, modellering, datakommunikasjon og databaseutvikling. Det blir lagt stor vekt på objektorientert programmering. Programmeringsspråkene som hovedsakelig benyttes, er Java, Python, C#, C/C++ og SQL.

Studieretning cybersikkerhet
Studieretningen i cybersikkerhet gir en bred og grunnleggende innføring i datafag og en grundig opplæring i nettverksdrift og sikkerhet. Studenten vil få kunnskaper om nettverks- og tjenesteadministrasjon, cybersikkerhet, drift, og operativ- og nettverkssystemer. Spesielt fokuseres det på sikkerhet knyttet til nettverk og datasystemer. Studieretningen gir også innføring i strategi, økonomi og organisasjon. Studieretningen gir en praktisk innføring i en driftsingeniørs hverdag.

Studenter tatt opp på Y-veien/TRES må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng:

• Oppgraderingskurs 1 matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) - 6 ukers kurs sommeren før 1. semester
• Oppgraderingskurs 2 matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) - gjennomføres 1. semester
• Oppgraderingskurs fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) - gjennomføres 2. semester

Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs.

Studenter tatt opp på Y-veien skal i tillegg ha NO-007 Norsk som redskapsfag i 1. semester.

Bachelorprosjektet gjennomføres normalt i vårsemesteret. Instituttet kan etter søknad godkjenne at bachelorprosjektet gjennomføres i høstsemesteret dersom studenten oppfyller forkunnskapskravene og det er tilgjengelig veiledningskapasitet for prosjektet.

Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Det tas forbehold om at det kan komme endringer i fagplanen, blant annet i forbindelse med oppdateringer av nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Sammensetningen av valg- og fordypningsemner planlagt i 5. semester kan endres i løpet av studiet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter.

Dagens IT-bransje er internasjonal, både på tjenste- og produktsiden, med hovedsaklig engelsk som språk. Dette reflekteres i våre studier på flere måter. Det meste av litteraturen som benyttes i løpet av studiet er på engelsk. For at studentene i større grad skal få inn terminologien undervises de fleste emner i 3. og alle emner 5. semester på engelsk. Hvordan internasjonale regler spiller inn i en dataingeniørs hverdag blir gjennomgått. Videre har du mulighet til å jobbe med internasjonale studenter når de kommer på innveksling, både i 3. og 5. semester.

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. og/eller 6. semester ved et partneruniversitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, Østerrike, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studieprogramleder og Internasjonal avdeling.

Studieprogramleder Arne Wiklund og studierådgiver Kristi Barcus-Sævareid

Studiet skal gi en bred og grunnleggende innføring i datafag og en grundig innføring opplæring i programmering (studieretning datateknikk) og i nettverksdrift og sikkerhet (studieretning nettverksdrift og sikkerhet).

Studieretning datateknikk
Studieretningen skal utdanne dataingeniører som er i stand til å utvikle, vedlikeholde og anvende moderne programsystemer. Studiet tar sikte på å gi gode kunnskaper i oppbygging og anvendelse av kommunikasjonsnett. Sentralt i studiet står programmering, grafisk databehandling, internett tjenester, databaseutvikling, system- og nettverkstenkning. Det blir lagt stor vekt på objektorientert programmering. Programmeringsspråkene som hovedsakelig benyttes, er Java, C#, C/C++ og SQL. Det er gode muligheter til å fordype seg i multimediefag.

Studieretning nettverksdrift og sikkerhet
Driftsstudiet skal utdanne ingeniører med kunnskaper om innføring, drift, konfigurering og tilrettelegging av maskiner, programmer, applikasjoner, operativ- og nettverkssystemer. Spesielt fokuseres det på sikkerhet knyttet til nettverk og datasystemer. Studiet gir også innføring i strategi, økonomi og organisasjon. Studiet gir en praktisk innføring i en driftsingeniørs hverdag.

Studiet er utformet i henhold til Rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt 1. desember 2003.

Fullført treårig ingeniørutdanning (180 studiepoeng) gir graden bachelor i ingeniørfag.

Universitetet i Agder satser på å øke bruken av digitale verktøy i studiene. Målsettingen er blant annet å ta i bruk nye kommunikasjonsformer og å prøve ut nye opplegg for undervisning og veiledning. Studenter ved UiA vil i økende grad bruke datamaskin i det daglige arbeidet med studiene. Overgang til digital eksamen er også en viktig del av denne satsingen.

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.

Se nærmere informasjon om kravene til egen PC og Mac, og evt. lån av PC her: uia.no/it/studentpc

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. og/eller 6. semester ved et partneruniversitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, Østerrike, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonal avdeling.

Valgemnene er plassert i femte semester. Alle studentene skal ha 30 studiepoeng valgemner. Minimum 15 av 30 studiepoeng valgemner må være tekniske emner.

PS-102-G Praktisk Psykologi er eksempler på emner som ikke regnes som tekniske emner.

Anbefalte valgemner i femte semester for studieretning softwareutvikling:

• MA-224-G Diskret matte 2
• IKT213-G Machine Vision
• IKT212-G Programmeringskonsepter
• IKT300-G Software arkitektur og design

ett av disse kan med fordel byttes ut med PS-102-G Praktisk psykologi.

Anbefalte valgemner i femte semester for studieretning cybersikkerhet:

• IKT214-G Sikkerhet og IoT
• IKT210-G Sky infrastryktur
• IKT211-G Penetration testing

ett av disse kan med fordel byttes ut med PS-102-G Praktisk psykologi.

Det er også mulig å velge emnene PRA204 Internship og TFL300 FoU prosjekt (se forkunnskapskrav i emnebeskrivelsen) for begge studieretningene. Dette er tekniske valgemner.

Studenter som ønsker å fortsette med masterstudier i teknologi må velge et matematikkemne; Det er to valgemner i matematikk: MA-307-G Matematikk 4 og MA-224-G Diskret matematikk 2. Valg av matematikkemne avhenger av hvilken retning som velges for masterstudiene. Informasjon om dette gis i forbindelse med informasjon om valgemner i 4. semester. Informasjonen blir gitt i møte med studentene, og den blir gjort tilgjengelig i Canvas.

Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin.

For studenter som er tatt opp på Y-vei og TRES gjelder følgende progresjonskrav:

Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for at studenten skal få starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for at studenten skal kunne starte andre studieår.

For å følge med utviklingen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er fagområdet i konstant endring. Arbeidsmulighetene er mange, for eksempel i alle typer bedrifter med moderne dataverktøy hvor det jobbes med IKT og i konsulentfirmaer som arbeider med programutvikling og brukerstøtte. Det finnes interessante oppgaver i modellering, grafiske systemer, drift av datasystemer, datasikkerhet, multimedia, web/html og Java. Operativsystemene som brukes er primært Windows og Linux.
Studiet kvalifiserer for en rekke masterprogram i inn- og utland, blant annet masterstudium i informasjons- og kommunikasjonsteknologi og masterstudium i industriell økonomi og informasjonsledelse ved Høgskolen i Agder.

For å følge med utviklingen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er fagområdet i konstant endring. Arbeidsmulighetene er mange, for eksempel i alle typer bedrifter med moderne dataverktøy hvor det jobbes med IKT og i konsulentfirmaer som arbeider med programutvikling og brukerstøtte. Det finnes interessante oppgaver i modellering, software- og systemutvikling, grafiske systemer, drift av datasystemer, datasikkerhet, multimedia, web/html og Java. Operativsystemene som brukes er primært Windows og Linux.

Studiet kvalifiserer for en rekke masterprogram i inn- og utland, blant annet masterprogrammet i AI og IoT, masterprogrammet i Cybersecurity Engineering og masterprogrammet i industriell økonomi og teknologiledelse ved UiA.