Ingeniørfag - byggdesign, bachelorprogram

1. Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk1 eller tilsvarende.

- Bruk søkekode 201 003 og søk via Samordna opptak.

- Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 må søke lokalt opptak til tresemestersordningen (TRES) med søkekode 9910 og starte med sommerkurs i matematikk.

1. Ettårig forkurs for ingeniørutdanning.

- Bruk søkekode 201 003 via Samordna opptak.

1. Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag. og R1, R2 og Fysikk 1.

- Søkere som har tatt R1, R2 og Fysikk 1 søker via Samordna opptak med søkerkode 201 003.

- Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 må søke lokalt opptak med søkekode 9935 og starte med sommerkurs i matematikk.

1. Fag- eller svennebrev i betongfaget, murerfaget, rørleggerfaget, stillasbyggerfaget, tømrerfaget eller veg- og anleggsfaget. Andre fagbrev kan komme i betraktning etter søknad. - Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 må søke lokalt opptak til Y-vei med søkekode 9935 og starte med sommerkurs i matematikk.

Opptakskrav er en av

1) generell studiekompetanse med 3MX og 2FY,
2) ettårig forkurs for ingeniørutdanning
3) Realfag og teknologi (halvårig forkurs)
4) toårig teknisk fagskole

Opptakskrav er ett av følgende:

1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende. Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 kan søke lokalt opptak til tresemestersordningen (TRES).

2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning.

3) Toårig teknisk fagskoleutdanning godkjent etter fagskoleloven Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1.

4) Fag- eller svennebrev som betongfagarbeider, mur- og flislegger, rørlegger, byggmontør, stillasbygger, tømrer eller veg- og anleggsfagarbeider.Andre fagbrev kan komme i betraktning etter søknad. Tilsvarende fagbrev fra tidligere læreplaner godkjennes også som opptaksgrunnlag.

Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger og individuelle øvinger. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappeevaluering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "vurderingsordning".

Undervisningsformene skal, i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt, er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger, individuelle øvinger og laboratoriearbeid. Det er ikke fremmøteplikt til ordinære forelesninger, men enkelte deler av undervisningen kan ha obligatorisk fremmøte. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er utvekslingssemester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

Studentene skal hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene har fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til utdanningsplan.

I forbindelse med arbeid med bacheloroppgave er det obligatorisk frammøte til minst 5 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført.

Det tilrettelegges for bruk av digitale verktøy gjennom studiet. Der det forventes at digitale verktøy benyttes, sørger UiA for studentlisenser. Der studenter velger å benytte andre digitale verktøy enn det UiA tilbyr, må studenter selv finansiere dette alternativet. Digitale utgaver av standardverk, lover og regler regnes som pensumlitteratur og dekkes ikke av UiA.

Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt, er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger, individuelle øvinger og laboratoriearbeid. Det er ikke fremmøteplikt til ordinære forelesninger, men enkelte deler av undervisningen kan ha obligatorisk fremmøte. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er utvekslingssemester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

Studentene skal hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene har fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til utdanningsplan.

I forbindelse med arbeid med bacheloroppgave, er det obligatorisk frammøte til minst 5 veiledningsmøter. Student og veileder har et felles ansvar for at dette blir gjennomført.

Byggdesign er et byggingeniørstudium med mer fokus på design, og hvordan du kan lage praktiske, estetiske og bærekraftige løsninger.

Om studiet

Byggingeniører planlegger, prosjekterer og leder byggeprosjekter, og har stor påvirkning på bygninger og infrastruktur som omgir oss i samfunnet.

Studiet passer for deg som liker å forbedre og se praktiske løsninger, eller ønsker å påvirke det vi bygger i naturen og byene rundt oss.

Hva lærer du?

Du får et bredt grunnlag i formgiving, konstruksjonsteknikk, arealplanlegging og bruk av relevant dataprogramvare.

Studiet har to fordypningsretninger:

• Konstruksjonsteknikk gir dypere ferdigheter og teoretiske kunnskaper innen prosjektering, materiallære og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold).
• Teknisk planlegging gir dypere ferdigheter og teoretiske kunnskaper innen prosjektledelse, arkitektur og vegbygging.

Som student på byggdesign får du også opplæring i arkitekters språk og arbeidsmetode, fordi arbeidsoppgavene til bygningsingeniørerene ofte overlapper med arkitektenes.

Jobb- og karrieremuligheter

Det er stort behov for byggingeniører i Norge. Både fordi vi bygger og utvikler mye nytt, fordi vi er opptatt av hvordan ting ser ut rundt oss, og fordi vi må tenke nytt rundt bærekraft og bygg.

Med bachelor i byggdesign kan du jobbe som arkitekt, ingeniør eller urban designer, eller jobbe med prosjekter i bygg- og konstruksjonsbransjen.

Byggingeniører har et bredt jobbmarked. En rådgivende ingeniør kan jobbe med prosjektledelse, byggeplassledelse, kalkulasjon, prosjektering/ anbudsutarbeidelse og byggledelse. Dette innebærer en variert arbeidsdag med både kontorarbeid og arbeid på byggeplass.

Innenfor offshore jobber byggingeniøren for det meste med større konstruksjoner som beregning av borretårn, kraner eller andre maskiner. Statens vegvesen er en stor arbeidsgiver for byggingeniører. Det er stort behov for ingeniører innenfor forvaltning, drift og vedlikehold.

Tidligere studenter jobber blant annet i bedrifter som Skanska, Smart Inspection, AF Gruppen, COWI, Ramboll, Veidekke, Sweco, Backe og Mesta.

Studiet skal utdanne kandidater med bred kompetanse innenfor byggfag, og med valgbar fordypning innenfor konstruksjonsteknikk eller teknisk planlegging. Bygningsingeniøren samarbeider tett med andre faggrupper, særlig med arkitekter. Ofte utfører også bygningsingeniøren oppgaver som overlapper med arkitektens. Derfor gis alle bygningsingeniørstudenter opplæring i arkitekters språk og arbeidsmetode.

Studiet har to fordypningsretninger:

• Fordypningsretning Konstruksjonsteknikk gir dypere ferdigheter og teoretiske kunnskaper innenfor prosjektering, materiallære og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold).
• Fordypningsretning Teknisk planlegging gir tilsvarende innenfor prosjektledelse, arkitektur og vegbygging.

Dersom studenten ønsker å ta et utvekslingssemester ved et annet universitet i inn- eller utland, kan dette tilpasses i femte semester.

Studenter tatt opp på Y-vei og TRES må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng:

• Oppgraderingskurs 1 Matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) 6 ukers kurs sommeren før 1. semester
• Oppgraderingskurs 2 Matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) gjennomføres 1. semester
• Oppgraderingskurs Fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) gjennomføres 2. semester

Studenter tatt opp på Y-veien skal i tillegg ha NO-007 Norsk som redskapsfag i 1. semester, det gis da fritak fra BYG126 Anleggsteknikk.

Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs.

Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Det tas forbehold om at det kan komme endringer i studieplanen, blant annet i forbindelse med oppdateringer av nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Sammensetningen av valg- og fordypningsemner planlagt i 5. semester kan endres i løpet av studiet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter.

Bachelorprosjektet gjennomføres normalt i vårsemesteret. Fakultetet kan etter søknad godkjenne at bachelorprosjektet gjennomføres i høstsemesteret dersom studenten oppfyller forkunnskapskravene og det er tilgjengelig veiledningskapasitet for prosjektet.

Bachelorprogrammet i byggdesign har et internasjonalt fagmiljø, med ansatte fra Kina, Ungarn, Russland, Etiopia og Danmark med flere.

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. semester ved et universitet i utlandet der UiA har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonalt kontor.

Vi har i både 4. og 5. semester emner som undervises på engelsk, og i flere emner benyttes internasjonal pensumslitteratur. Emnene som undervises i 5. semester er valgemner. Vi har god erfaring med å ta imot studenter som kommer inn på utveksling til oss, og det er dermed lagt opp til at disse studentene kan ta emner i 5. semester, som kan undervises på engelsk ved behov.

Utdanningen skal gi kunnskap om byggevirksomhetens teknologi, prinsipper, metoder, regelverk og økonomi. Byggingeniøren skal ha forståelse av, og en kritisk holdning til, følgene av blant annet byggevirksomhet og materialvalg og skal kunne kommunisere med omverdenen ved bruk av tegninger, beskrivelser og dataverktøy.

Studieretning konstruksjonsteknikk
Studieretningen konstruksjonsteknikk skal gi et bredt grunnlag for å forstå hvordan konstruksjoner virker; hvordan utforming influerer på funksjon, hvilke laster en konstruksjon må tåle, hvordan ulike materialer oppfører seg og hvilke regler som gjelder for det å konstruere store byggverk. Hele prosessen fra ide, via formgivning til ferdig konstruksjon, kalles designprosess. Vi arbeider med hele designprosessen, både teoretisk, praktisk i laboratoriene og med stor bruk av dataverktøy til analyse og presentasjon.

Studieretning teknisk planlegging
Studieretningen teknisk planlegging skal gi et bredt grunnlag i formgivning, arealplanlegging og planlegging av kommunaltekniske anlegg med fokus på dataassistert design og bruk av dataprogramvare. Studiet tar sikte på å utdanne ingeniører for å løse ulike tekniske samfunnsoppgaver. Studieretning energidesign

Studieretning energidesign
Studieretningen energidesign skal utdanne ingeniører som sikrer at fremtidens bygninger og boligområder får helhetlige løsninger, som tilfredsstiller krav til energibruk, indre og ytre miljø, funksjon og økonomi. Studiet kombinerer tradisjonelle byggemner med viten om bærekraftige energisystemer basert på ulike energikilder som vann, sol, vind, olje, gass og biobrensel. Energibruk, ventilasjon og inneklima er viktige emner i forhold til planlegging, drift og vedlikehold av fremtidens boliger og næringsbygg.

Studiet er utformet i henhold til Rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt 1. desember 2003.

Fullført treårig ingeniørutdanning (180 studiepoeng) gir graden bachelor i ingeniørfag.

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. semester ved et universitet i utlandet der UiA har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonal avdeling.

Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Danmark og Australia, hvor man som delstudent kan studere ett eller to semester, som integrert del av bachelorgraden i ingeniørfag, gjerne i siste studieår.

Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin.

For studenter som er tatt opp på Y-vei og TRES gjelder følgende progresjonskrav:

Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for at studenten skal få starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for at studenten skal kunne starte andre studieår.

Hovedprosjektet kan kun påbegynnes, hvis 120 studiepoeng i utdanningsplanen er bestått før starten på det semesteret hovedprosjektet skal skrives.

Studieretning konstruksjonsteknikk
Ferdige ingeniører får jobb i rådgivende ingeniørkontorer, byggeledelse- og entreprenørfirmaer, samt et bredt spekter av offentlige virksomheter. Ved rådgivende ingeniørkontorer vil arbeidsoppgavene bl.a. være statiske beregninger, utarbeidelse av arbeidstegninger for boliger, forretningsbygg og industribygg utført i stål, betong og tre, samt utarbeidelse av kostnadsoverslag og anbudsbeskrivelser. I entreprenørfirmaer er arbeidsoppgavene sterkt knyttet til selve byggeprosessen på byggeplassen. Videre tar en del i anbudsregning, arbeidsledelse på byggeplassen, utarbeidelse av fremdriftsplaner med mer. En del bygningsingeniører får arbeid i byggelederfirmaer som arbeider med styring av planleggings- og byggeprosessen. Videre har en del bygningsingeniører funnet sin arbeidsplass på arkitektkontorer og i firmaer som produserer/selger produkter til bygningsindustrien.

Studieretning teknisk planlegging
Det er stort behov for ingeniører innenfor denne fagretningen. Som ferdig utdannet ingeniør kan en velge blant flere spennende arbeidsoppgaver. En kan forvente å finne arbeid ved rådgivende ingeniørkontorer, i kommuner/fylkeskommuner, ved vegkontoret eller i entreprenørbedrifter. Renovasjon og brannvesen kan også være aktuelle arbeidssteder.

Som rådgivende ingeniør kan arbeidsoppgavene variere mye. Blant annet kan arbeidet bestå av prosjektering/anbudsutarbeidelse, beregninger, byggeledelse med mer. Ved å delta i byggeprosessen ved oppfølging/byggeledelse har en muligheten til å tilegne seg praktiske kunnskaper samtidig som en får en varierende arbeidssituasjon med både kontorarbeid og utearbeid. I det offentlige vil en kunne finne mange av de samme arbeidsoppgavene, men med større vekt på saksbehandling, drift og oppfølgingsoppgaver.

Studieretning energidesign
Aktuelle arbeidssteder kan være rådgivende ingeniører, kommuner, entreprenører, ferdighusfirma eller selskaper som produserer eller forhandler byggtekniske produkter.

Utdanningen gir grunnlag for videre studier ved høgskoler og universiteter i inn- og utland. blant annet masterstudium i industriell økonomi og informasjonsledelse ved Høgskolen i Agder.

Ingeniører med bakgrunn i byggdesign har mange muligheter til å arbeide i næringsliv og offentlig forvaltning med planlegging, nybygging, drift og vedlikehold av bygg og anlegg, samt med tilgrensende fagområder. Aktuelle arbeidsplasser er for eksempel entreprenørbedrifter, rådgivende ingeniørvirksomheter, eiendomsforvaltere, offentlige virksomheter som vegmyndigheter og kommuner osv.

Samfunnets økte fokus på bedre forvaltning av ressursene (blant annet som følge av klimautfordringene) medfører økt fokus på ny kunnskap og praksis. Nyutdannede ingeniører er dermed attraktive på arbeidsmarkedet. Det vil alltid påhvile ingeniøren et ansvar for selv å oppdatere sine kunnskaper.

Utdanningen gir grunnlag for videre studier ved høgskoler og universiteter i inn- og utland, blant annet masterstudiene i bygg og i industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder.