Materialteknologi - bachelor i ingeniørfag

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i materialteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Kandidaten: 

• Har bred kunnskap innen struktur, egenskaper, framstilling og fabrikasjon til metaller, keramer, polymere og kompositter. 
• Har kunnskap om konsekvenser (miljø, helse, økonomi, etikk) ved framstilling, fabrikasjon, bruk og avhending av materialer og produkter, og kan se dette i et helhetlig systemperspektiv. 
• Har bred kunnskap om metoder og apparatur for testing og karakterisering av materialer, både destruktive og ikke-destruktive metoder. 
• Har grunnleggende kunnskaper i kjemi, fysikk, termodynamikk, kinetikk og masse- og varmetransport. 
• Har grunnleggende kunnskaper i matematikk, statistikk og statistiske metoder som er relevant for materialteknologi. 
• Kandidaten kan grunnleggende programmering, og har kunnskap om programvare relevant for fagområdet materialteknologi. 
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen materialteknologi, og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.  

Ferdigheter

Kandidaten: 

• Kan anvende kunnskap om materialers struktur, egenskaper, framstilling og fabrikasjon til å analysere problemstillinger, og vurdere konsekvenser av materialbruk. 
• Kan teste og karakterisere materialer i laboratorium og analysere og rapportere resultater på en strukturert måte. 
• Kan benytte fagstoff, forskningsresultater og digitale verktøy til å belyse og løse praktiske og teoretiske materialteknologiske problemstillinger.  
• Kan planlegge og gjennomføre prosjektarbeid i gruppe og formidle arbeidet både muntlig og skriftlig på en strukturert måte. 
• Kan bidra til nytenkning og innovative løsninger rundt valg og anvendelser av materialer.  

Generell kompetanse

Kandidaten: 

• Har innsikt i livsløpet til materialer, og kan belyse betydning og konsekvenser ved framstilling, bruk og avhending av materialer. 
• Kan formidle kunnskap om materialers egenskaper og betydning til både fagfeller og folk med andre spesialiseringer. 
• Kan diskutere materialteknologi og bærekraftige løsninger, og ta ansvar for hvordan eget arbeid påvirker samfunnet. 
• Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

Generell studiekompetanse og Matematikk R1+R2 + Fysikk 1 eller Forkurs for ingeniørutdanningene.

I tillegg til generell studiekompetanse, må du ha

• Matematikk R1+R2
• Fysikk 1

Har du bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere ordninger) eller 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning er du kvalifisert uten hensyn til generell studiekompetanse eller spesielle opptakskrav.

Har du godkjent teknisk fagskoleutdanning etter Lov om fagskoleutdanning av 2003, må du dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R1 og R2 og Fysikk1. 

Se www.samordnaopptak.no/info/opptak

Søknad til dette studiet går via samordna opptak og søknadsfristen er 15. april.

(www.samordnaopptak.no)

Spesielle opptakskrav

Spesielle opptakskrav kommer i tillegg til kravet om generell studiekompetanse.

HING: Du må dokumentere Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og Fysikk 1.

Du dekker kravet, selv om du ikke har generell studiekompetanse, hvis du har:

• bestått 1-årig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter fagplan av 2014 eller
• bestått 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning eller
• bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan fra 1998/99 eller tidligere ordninger).

Hvis du ikke har fordypning i realfag fra videregående skole, anbefaler vi deg å ta 1/2-årig realfagskurs, som vi tilbyr i vårsemesteret. Har du fagbrev men ikke generell studiekompetanse anbefaler vi 1-årig forkurs for ingeniørutdanning.

Kvoter
Forkurskvote ingeniør, Ordinær kvote, Kvote for førstegangsvitnemål.

Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, laboratorieundervisning, prosjektarbeid samt bedriftsbesøk.

Vurderingsordningen reguleres av gjeldende:

• Lov om universitet og høgskoler
• Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
• Forskrift om studier og eksamen ved NTNU

Utdanningens pedagogiske virksomhet innebærer vurderingsformer som obligatoriske øvinger og oppgaver, individuelt og i gruppe og individuell skoleeksamen.

Obligatoriske arbeidskrav må vurderes til godkjent for at studenten kan fremstille seg til den aktuelle eksamen. Arbeidskravene framkommer av emnebeskrivelsene. Godkjente arbeidskrav er gyldige så lenge emnekoden er uforandret. Utdanninga kan kreve at studentene redegjør for hva som har vært den enkeltes bidrag i en gruppeprosess/arbeid i gruppe. Det er ikke anledning til en individuell innlevering hvis arbeidet er basert på gruppearbeid. Dersom en student ikke har deltatt faglig og/eller ved mangelfull tilstedeværelse i gruppearbeid, kan emneansvarlig i samråd med studieleder pålegge en student å levere individuelt obligatorisk arbeid. Studenter som ikke deltar i gruppearbeid vil normalt ikke gis veiledning. Et individuelt pålagt obligatorisk arbeid må ha karakter av å være et selvstendig arbeid. En student som har dokumentert gyldig grunn for å ikke delta i gruppearbeid, kan søke skriftlig om å få veiledning på det obligatoriske arbeidet. Dokumentert søknad sendes emneansvarlig som innstiller til vedtak. Søknaden avgjøres av instituttleder.

Etter det 3-årige bachelorstudiet kan du søke opptak på masterstudiets 4. årstrinn ved NTNU.

En bachelorgrad i materialteknologi kan gi grunnlag for å søke opptak til følgende 2-årige masterstudier ved NTNU:

• https://www.ntnu.no/studier/mimtMaterialteknologi  
• https://www.ntnu.no/studier/oamltLedelse av teknologi

Med en bachelorgrad i materialteknologi kan du også være kvalifisert til opptak til andre masterstudier på NTNU og ved andre universitet og høgskoler.

Ingeniørstudiet i materialteknologi ved NTNU er det eneste i landet på bachelornivå.

Allerede første året på studiet lærer du om materialer, både i teori og praksis. Alle semester i studiet inneholder ulike materialteknologi-emner. Materialteknologi er tverrfaglig, og du vil derfor også få kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi, økonomi og statistikk. I femte semester kan du velge mellom en rekke fordypningsemner. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave i samarbeid med en bedrift. Her kan du velge en retning innenfor materialteknologi du synes er interessant, med hovedvekt på teoretisk eller praktisk arbeid. Bacheloroppgaven gir deg innblikk i hvordan en ingeniør arbeider, og kan også gi en smakebit på hvordan det er å være forsker.

På materialteknologi følger praktisk læring de teoretiske fagene gjennom hele studiet, og vi har et godt utstyrt material-laboratorium. Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, laboratorieundervisning, prosjektarbeid og bedriftsbesøk.

I 2017 flytter vi inn i et helt nytt teknologibygg med moderne lokaler og godt utstyrte laboratorier.

Kandidaten:

• Kan anvende kunnskap om materialers struktur, egenskaper, framstilling, fabrikasjon og bruk til å analysere problemstillinger, og kan vurdere hvilken påvirkning de ulike livsfaser har på en bærekraftig utvikling.
• Kan teste og karakterisere materialer i laboratorium og analysere og rapportere resultater på en strukturert måte.
• Kan benytte fagstoff, forskningsresultater, programmering og andre digitale verktøy til å belyse og løse ingeniørfaglige problemstillinger innen material- og energiteknologi.
• Kan planlegge og gjennomføre prosjektarbeid i gruppe og formidle arbeidet både muntlig og skriftlig på en strukturert måte.
• Kan bidra til nytenkning og innovative løsninger rundt valg og anvendelser av materialer.

Kandidaten:

• Har innsikt i livsløpet til materialer, og kan belyse betydning og konsekvenser ved framstilling, bruk og avhending av materialer.
• Kan formidle kunnskap om materialers egenskaper og betydning til både fagfeller og folk med andre spesialiseringer.
• Kan diskutere materialteknologi og bærekraftige løsninger, og ta ansvar for hvordan eget arbeid påvirker samfunnet.
• Kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

Utveksling er normalt lagt til 5. semester, men det kan i enkelte tilfeller åpnes for andre ordninger. Studieprogrammet er tilsvarende åpen for å motta internasjonale studenter på samme måte.

Det meste av pensumlitteratur er på engelsk.

Kandidaten:

• Har bred kunnskap innen struktur, egenskaper, framstilling, fabrikasjon og bruk til metaller, keramer, polymerer og kompositter.
• Har kunnskap om materialers rolle i energiproduksjon og lagring, kan beskrive prinsipp og virkemåte ved utvalgte teknologier, identifisere sentrale materialer og forklare hvilke materialegenskaper som er viktige for funksjonen
• Har grunnleggende kunnskaper i elektrokjemi og om aktuelle teknologier for elektrokjemisk energiproduksjon og -lagring, med hovedvekt på batterier og brenselceller
• Har kunnskap om konsekvenser (økonomiske, etiske, miljø- og helsemessige) ved framstilling, fabrikasjon, bruk og avhending av materialer og produkter, og kan se dette i et helhetlig systemperspektiv.
• Har bred kunnskap om metoder og apparatur for testing og karakterisering av materialer, både destruktive og ikke-destruktive metoder.
• Har grunnleggende kunnskaper i kjemi, fysikk, termodynamikk, kinetikk og masse- og varmetransport.
• Har grunnleggende kunnskaper i matematikk, statistikk og statistiske metoder som er relevant for materialteknologi.
• Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen materialteknologi, og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.

Overgang til 3-årig bachelor ingeniør

• Du må være tatt opp til et 3-årig ingeniørprogram
• Du må kunne plasseres i 2. årskurs eller høyere

Ettersom sensur for vårsemesteret ikke har falt før svar på søknad om overgang gis, vil du kunne få en betinget overgang. Hvis du ikke oppfyller betingelsen etter en eventuell kont i august, så vil ikke overgangen bli innvilget.

Reglement for progresjonskrav i treårig ingeniørutdanning kan leses her

For å starte på bacheloroppgaven i ingeniørfag må studenten ha bestått minimum 110 studiepoeng av 120 studieplanfestede studiepoeng fra de to første årene ved ingeniørutdanningen. I tillegg må alle obligatoriske emner og kurs som inngår i utdanningsplanen, men som ikke er studiepoenggivende, være godkjent for å starte bacheloroppgaven.

Studieprogramledelse ved det enkelte program kan etter søknad gi dispensasjon ned til minimum 95 studiepoeng. Dette gjøres ut fra en individuell vurdering av hvordan manglende beståtte emner vil påvirke studentens arbeid med bacheloroppgaven. Frister for å søke om dispensasjon fastsettes av fakultetene som eier studieprogrammet og bør ikke være senere enn 1.november for normal studieprogresjon.

Ved søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Studieplanen, og spesielt studiemodellen, kan endres fra år til år. Studenter som ikke følger normal studieprogresjon, må regne med at de kan bli direkte berørt av endringene i form av at emner flyttes eller endres, eller kanskje fjernes og erstattes med andre emner. Tilbud om eksamen i utgåtte emner er regulert av Forskrift om studier og eksamen ved NTNU. Obligatoriske arbeidskrav må normalt gjennomføres det semesteret et emne undervises.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng (ECTS) bestående av følgende emnegrupper:

• 30-40 studiepoeng fellesemner som består av blant annet grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og ex.phil (etikk og bærekraft). Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram.
• 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
• 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner.
• 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Materialteknologistudiet er en bachelorutdanning og er organisert som et heltidsstudium med normert studietid på 3 år. (180 studiepoeng fordelt på 6 semester á 30 studiepoeng.)

Overgangsordninger

Studieplanen, og spesielt studiemodellen, kan endres fra år til år. Studenter som ikke følger normal studieprogresjon, må regne med at de kan bli direkte berørt av endringene i form av at emner flyttes eller endres, eller kanskje fjernes og erstattes med andre emner. Tilbud om eksamen i utgåtte emner er regulert av Forskrift om studier og eksamen ved NTNU. Obligatoriske arbeidskrav må normalt gjennomføres det semesteret et emne undervises.

Innpassing

Eventuell innpassing til/fra andre bachelorstudier vurderes etter individuell søknad.

Det kan gis fritak for eksamen eller obligatorisk arbeidskrav dersom studenten kan dokumentere bestått tilsvarende eksamen, godkjent tilsvarende arbeidskrav ved samme eller annen institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen på tilsvarende nivå eller etter en vurdering av dokumentert realkompetanse,

jf. Universitets- og høgskoleloven § 3-5. Søknad om innpassing og fritak i henhold til universitets- og høgskoleloven § 3-5 avgjøres av avdelingen.

Studiet kvalifiserer for en rekke videreutdanninger og masterutdanninger ved universiteter og høgskoler.

Her er mulighetene mange. NTNU har avtaler med over 500 universiteter i mer enn 100 land og i alle verdensdeler. Før du bestemmer deg bør du tenke over hvilket undervisningsspråk du ønsker i utlandet, og om det er noen bestemte land eller områder i verden du ønsker å dra til.

Utdanningen gir muligheter å gå videre til masternivå både ved NTNU og ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Du kan du søke opptak på masterstudiets 4. årstrinn. Det er flere 2 årige masterstudier å velge i som f,.eks: Master i materialteknologi med følgende profiler (Energy Storage: Batteries and Hydrogen, Functional Materials, Material Development and Use, Metal production, refining and recycling) og master i ledelse av teknologi. En fullstendig oversikt finner du her.

Som materialteknolog kan du jobbe med mye forskjellig og i mange ulike bransjer. Noen eksempler er: produksjon av materaler til batterier og batteriproduksjon, inspeksjon av utstyr og konstruksjoner, korrosjonsovervåking, skadeundersøkelser, valg av og testing av materialer, forskning og utvikling av nye materialer og fremstillingsmetoder, vurdering og valg av overflatebehandling og sveisemetoder, produksjon av materialer, salg av materialer og produkter, undervisning og laboratoriearbeid.

Bachelor i ingeniørfag - materialteknologi er en treårig yrkesrelatert utdanning, som betyr at du kan gå ut i arbeidslivet etter endt utdanning. Utdanningen tar sikte på å gjøre deg i stand til å forstå og utføre ingeniørmessig arbeid innenfor fagfeltet materialteknologi og du kan anvende relevante verktøy og metoder for å løse materialteknologiske problemer for næringslivet og samfunnet forøvrig. Du vil også få en forståelse for tverrfaglige problemstillinger.