Elektro - bachelor i ingeniørfag

Samfunnet elektrifiseres og digitaliseres i høyt tempo – og elektroingeniører har en viktig rolle i denne omstillingen. Enten det handler om å redusere klimautslipp, bygge smarte og energieffektive bygg, eller få tog, skip og industrien over på fornybare energikilder, er behovet for elektrokompetanse stort og økende.

På dette studiet lærer å forbedre eksisterende teknologi og utvikle nye teknologiske løsninger for fremtiden. Du får bred kunnskap innen elektrofaget som elektriske og magnetiske felt, elektriske og elektroniske komponenter, kretser og systemer.

Som elektroingeniør vil du få en variert og meningsfull jobb med å utvikle nye løsninger som vårt høyteknologiske samfunn fører med seg. Du kan bidra til effektivisering, reduksjon i utslipp og avfall eller bidra til den sirkulære økonomien. Norge trenger flere som kan utvikle og drifte framtidens energisystemer, automatisere prosesser og skape digitale løsninger som gjør hverdagen tryggere, grønnere og mer effektiv.

Etter fullført utdanning er du kvalifisert til å gå rett ut i arbeidslivet eller fortsette på en 2-årig mastergrad ved NTNU.

• Generell studiekompetanse og
• Matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Kravkoden HING viser alle opptaksmuligheter: https://www.samordnaopptak.no/info/opptak/opptak-uhg/spesielle-opptakskrav/liste-over-kravkoder/

Andre veier til opptak:

Forkurs: bestått 1-årig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Gjelder opptak til Gjøvik.

TRES: Kun for de med generell studiekompetanse. Gjelder opptak til Gjøvik og Ålesund.

Y-veien: Yrkesfaglig utdanning, relevant fagbrev og minst 12 måneders relevant praksis. Gjelder opptak til Gjøvik og Ålesund.

De som tas opp via TRES og Y-vei må ta R1, R2 og Fys 1 gjennom sommerkurs og ekstra undervisning i løpet av 1. skoleår.

I henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring benytter studiet ulike vurderingsformer for å måle at studentene har nådd de ulike læringsutbyttene. Det brukes et variert utvalg av vurderingsformer i løpet av studiet som for eksempel skriftlig eksamen, muntlig eksamen, mappevurdering, flervalgsoppgaver, prosjektoppgaver og presentasjoner. Læringsutbyttet testes også via de obligatoriske arbeidskravene. Vurderingen av bacheloroppgaven gjøres på grunnlag av rapporten, muntlig presentasjon, prosjektgjennomføringen og resultatet av arbeidet.

Alle innleveringer som skal vurderes med karakter, skal leveres digitalt dersom annet ikke er spesifisert i emnebeskrivelsen.

Nærmere opplysninger om vurderingsform fremkommer i den enkelte emnebeskrivelse.

Systememnet i 6. semester inneholder et tverrfaglig prosjektarbeid med fokus på innovasjon, kreativitet og entreprenørskap.

Prosjektene som gjennomføres i løpet av studiet, bidrar til å øve opp ferdigheter innen kreativitet og nytenkning.

Emnene «Matematikk for ingeniørfag 1», «Matematikk for ingeniørfag 2», «Statistikk» samt en tredjedel av emnet «Programmering, numerikk og sikkerhet» (til sammen 25 studiepoeng) gir det matematiske grunnlaget som er nødvendig i et elektroteknisk studieløp.

Emnet «Programmering, numerikk og sikkerhet» gir opplæring i programmering i Python med anvendelser innen numerisk matematikk, samt grunnleggende innføring i IKT-sikkerhet og problemstillinger relatert til IKT-systemer.

Emnet «Fysikk» gir innføring i grunnleggende mekanikk samt en elektroteknisk del som omhandler blant annet elektriske og magnetiske felter.

Det er ikke et eget emne i kjemi, men relevant kjemi vil bli gitt som bakgrunn der dette er nødvendig i forhold til temaer som undervises i løpet av studieprogrammet.

Emnet «Ex-phil for ingeniører» gir et etisk og bærekraftsmessig perspektiv.

Systememnet i 6. semester er et områdeemne som gir bakgrunn blant annet innen innovasjon/entreprenørskap og økonomi.

• Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger, begrunne sine valg, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor elektrofaget.
• Kandidaten behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer ferdigheter i laboratoriearbeid/målemetoder/måleinstrumenter/feilsøkingsmetodikk, programvare for visualisering/beregninger/simuleringer og programmering og bruk av mikrokontrollere.
• For studieretning Elektronikk og sensorsystemer: Kandidaten behersker metoder, teknikker og dataverktøy for design, simulering og konstruksjon av elektroniske kretser og sensor/IoT-systemer.
• For studieretning Elkraft og bærekraftig energi: Kandidaten behersker metoder, teknikker og dataverktøy for design og prosjektering av elkrafttekniske anlegg og systemer.
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• Kandidaten kan bidra til nytenking, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige elektrotekniske produkter, systemer og løsninger.

Valg av studieretning foretas i slutten av andre semester. Studentene skal ha fått svar innen 1. juli.

Hvis antall søkere til en av de to studieretningene overskrider maksimalgrensen, gjelder følgende regler for rangering:

1. Karakterene oppnådd i 1. årskurs frem til juni omregnes til poeng: A = 5, B = 4, C / Bestått = 3, D = 2, E = 1, F / Ikke bestått = 0.
2. Relevant fagbrev for den studieretningen det søkes til gir tilleggspoeng tilsvarende karakteren A.
3. Søker med høyest poengsum rangeres først.
4. Ved lik poengsum gjelder følgende regler:
• Søker med flest beståtte studiepoeng fra 1. årskurs rangeres først.
• Om fortsatt likhet: Søker med relevant fagbrev rangeres først.
• Om fortsatt likhet: Eldste søker rangeres først.

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av elektrotekniske produkter, systemer og løsninger, og kan sette disse i etisk- og livsløps-perspektiv.
• Kandidaten kan identifisere og vurdere sikkerhetsaspekter knyttet til elektroniske informasjons- og kommunikasjonssystemer.
• Kandidaten kan formidle kunnskap om elektriske og elektroniske komponenter og systemer til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, og kan bidra til å synliggjøre elektroteknikkens betydning og konsekvenser.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, både individuelt, i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor elektrotekniske områder, og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, herunder vurdere andres arbeid og gi konstruktive tilbakemeldinger.
• Kandidaten har generell digital kompetanse, og kan anvende KI på en kritisk og reflektert måte.
• Kandidaten kan løse problemstillinger som næringsliv og bedrifter har i dag, med et bærekraftig perspektiv.

5. semester er tilrettelagt for eventuell utveksling. NTNU har avtaler med over 500 universiteter i mer enn 100 land og i alle verdensdeler.

I Nordic Five Tech samarbeidet jobbes det med å fremskaffe tilbud om skandinavisk studentutveksling innen flere ingeniørstudier. Denne ordningen forventes å bli koordinert av NTNU sentralt gjennom FUI. Valg av emnekombinasjon ved utvekslingsuniversitet må vurderes av studieprogramleder/programansvarlig. Det vil bli foreslåtte forhåndsgodkjente emnekombinasjoner, men det bør også være mulig å avvike fra disse, etter godkjenning av studieprogramleder/studieveileder.

NTNU har et eget Internasjonalt kontor, og hver fagenhet har lokale internasjonale koordinatorer som kan bidra med å planlegge og støtte arbeidet med forberedelsene til et utvekslingssemester.

Noen få studenter får muligheten til å gjennomføre sin Bacheloroppgave ved CERN (etter søknad).

• Kandidaten har bred kunnskap innen elektrofaget. Dette omfatter elektriske og magnetiske felt, elektriske og elektroniske komponenter - samt kretser og systemer og hvordan disse kan programmeres.
• For studieretning Elektronikk og sensorsystemer: Kandidaten har inngående kunnskap om elektroniske komponenter, signalbehandling, kablet og trådløs kommunikasjon i sensor/IoT-systemer.
• For studieretning Elkraft og bærekraftig energi: Kandidaten har inngående kunnskap om produksjon og overføring av elektrisk energi, elektriske maskiner, og høy- og lavspenningsanlegg.
• Kandidaten har kunnskap om datateknikk, digitalteknikk, programmering, samt anvendelser. Dette inkluderer digitale verktøy for konstruksjon og analyse av elektriske og datatekniske systemer.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, statistikk og relevante samfunns- og økonomifag, og om hvordan disse kan integreres i faglig problemløsning.
• Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroingeniørens rolle i et systemperspektiv, og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, samt relevante metoder og arbeidsmåter som anvendes i elektrofaget.

Studentenes forventede læringsutbytte omfatter kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsmiljøet er organisert for at studentene i størst mulig grad skal oppnå læringsutbyttene i studiet. Mange av læringsaktivitetene vil foregå i spesielt utstyrte laboratorier.

I dette studiet brukes følgende læringsaktiviteter:

• Forelesninger
• Øvinger med veiledning av faglærer og/eller studentassistenter
• Praktiske laboratorieoppgaver med veiledning
• Bruk av digitale verktøy
• Studentaktive læringsformer som omvendt klasserom og prosjektarbeider
• Medstudentevaluering
• Dialogbasert tilbakemelding mellom lærer og student
• Selvstudium
• Bedriftspresentasjoner
• Prosjektoppgaver/bacheloroppgaver gitt av bedrifter/næringsliv

Dette studiet undervises primært på Gjøvik, men undervisning kan i visse tilfeller også gis digitalt til/fra andre campus. Dette kan typisk være aktuelt i noen av fellesemnene og valgemnene. I disse tilfellene vil det bli lagt til rette for felles digitale læringsressurser for alle studiestedene, digital undervisning og samarbeid på tvers av studiestedene og felles vurderingsform.

Studentene får god oppfølging og hyppige tilbakemeldinger underveis i studiet både muntlig på laboratorier og digitalt i læringsplattformen. Det legges vekt på praktiske oppgaver for å øve opp ferdigheter knyttet til elektrofaget.

Generell kompetanse utvikles gjennom gruppe- og prosjektarbeid med tilhørende skriftlige og muntlige presentasjoner. Det forventes at studentgruppene benytter digitale verktøy og samarbeidsplattformer for å kunne arbeide sammen så effektivt som mulig.

Det er obligatoriske arbeidskrav i de fleste emner. Dette er oppgaver som må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Eksempler på slike arbeidskrav vil være regneøvinger, laboratoriearbeid, prosjekter, rapportskriving og muntlige presentasjoner.

Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra industrien eller forsknings- og utviklingsarbeid, og gjennomføres som hovedregel i samarbeid med næringslivet.

Arbeidsspråket er i hovedsak norsk, men en ingeniør skal kunne fungere i et internasjonalt arbeidsmarked. Derfor legges det i studiet til rette for utveksling, og det vil i flere emner bli brukt læringsressurser på engelsk samt at enkelte emner kan bli undervist på engelsk.

Bacheloroppgaven gjennomføres som hovedregel i samarbeid med etablert næringsliv og/eller i samarbeid med offentlig sektor.

I noen av emnene i løpet av studiet kommer personer fra næringslivet for å holde gjesteforelesninger.

Næringslivsdager arrangeres av linjeforeningene (ING:α for elektrostudentene) og Gjøvik kommune et par ganger hvert år, hvor studentene kan komme i kontakt med potensielle arbeidsgivere.

For å starte på bacheloroppgaven i ingeniørfag, må studenten ha bestått minimum 112,5 studiepoeng av 120 studieplanfestede studiepoeng fra de to første årene ved ingeniørutdanningen. I tillegg må alle obligatoriske emner og kurs som inngår i utdanningsplanen, men som ikke er studiepoenggivende, være godkjent for å starte bacheloroppgaven.

Studieprogramleder kan etter søknad gi dispensasjon ned til minimum 105 studiepoeng. Dette gjøres ut fra en individuell vurdering av hvordan manglende beståtte emner vil påvirke studentens arbeid med bacheloroppgaven. Frister for å søke om dispensasjon fastsettes av fakultetene som eier studieprogrammet og bør ikke være senere enn 1. november for normal studieprogresjon.

De første 2 semestrene er felles for alle studentene. Fra 3. semester velger studentene en av følgende studieretninger:

• Elektronikk og sensorsystemer
• Elkraft og bærekraftig energi

Hvert semester har 30 stp og består av fire emner på 7,5 stp hver med unntak av 6. semester som består av bacheloroppgave på 22,5 stp og et emne på 7,5 stp.

Oppbygningen av studiet følger Rammeplanen hvor 30 stp er ingeniørfaglig basis (felles for alle bachelor i ingeniørfag på NTNU), 52,5 stp er programfaglig basis (felles for alle i studieprogrammet), 67,5 stp er tekniske spesialiseringsemner (felles for alle på en studieretning) og 30 stp valgemner.

Identitetsstreng

I 1. året er det fire emner som er elektrorettede og som betraktes som basis for de to studieretningene. Dette er emnene «Elektriske kretser - introduksjon», «Elektriske kretser - analyse og modellering», «Digitalteknikk og programmering» og «Mikrokontrollere og datakommunikasjon». Til sammen vil disse fire emnene definere identitetsstrengen som gir det nødvendige elektrotekniske og datatekniske grunnlaget før studieretningsvalget. Disse emnene vil inneholde både prosjektarbeid og LAB-arbeid i grupper med både skriftlig rapport og muntlig presentasjon, opplæring i vitenskapelighet, fokus på bærekraftsmessige og etiske problemstillinger, tverrfaglig forståelse, HMS-opplæring og bedriftspresentasjoner med fokus på innovasjon/entreprenørskap og relevant arbeids- og næringsliv.

Tekniske spesialiseringsemner

De tekniske spesialiseringsemnene skal for hver studieretning gi en ytterligere faglig fordypning.

For «Elektronikk og sensorsystemer» går dette mot:

• Design og konstruksjon av elektronikk.
• Implementasjon av digitale systemer ved bruk av programmerbare kretser.
• Bruk av signalbehandling i moderne kommunikasjons- og IoT-systemer.

For «Elkraft og bærekraftig energi» gir dette kunnskap om:

• Det høyspente og lavspente elektriske nettet i Norge.
• Generelt om bygging, drift og styring av nettet med ny og gammel teknologi.
• Elektriske komponenter som generatorer og elektriske motorer.
• Kraftelektronikk som er et vesentlig element ved vindmøller/solceller og ved konvertering av likespenning til vekselspenning eller motsatt.

Den avsluttende Bacheloroppgaven på 22,5 stp inngår som en del av den tekniske spesialiseringen.

Valgemner

Kandidatene skal i 5. semester ha 4 valgemner, hvorav to emner må være i dybde, mens de to øvrige kan være enten i dybde eller bredde. En slik løsning vil sikre at alle kandidatene, innen en tross alt begrenset tid til spesialisering innen studieretningen, får tilstrekkelig faglig dybde til virkelig å bli en «Elektronikk-ingeniør» eller «Elkraft-ingeniør». Samtidig gis det mulighet for faglig bredde. Valgemner utenfor de som er spesifiserte i studieplanen, må godkjennes av studieprogramleder.

5. semester er tilrettelagt for eventuell utveksling. NTNU har avtaler med over 500 universiteter i mer enn 100 land og i alle verdensdeler.

I Nordic Five Tech samarbeidet jobbes det med å fremskaffe tilbud om skandinavisk studentutveksling innen flere ingeniørstudier. Denne ordningen forventes å bli koordinert av NTNU sentralt gjennom Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen (FUI). Valg av emnekombinasjon ved utvekslingsuniversitet må vurderes av studieprogramleder/programansvarlig. Det vil bli foreslåtte forhåndsgodkjente emnekombinasjoner, men det bør også være mulig å avvike fra disse, etter godkjenning av studieprogramleder/studieveileder.

NTNU har et eget Internasjonalt kontor, og hver fagenhet har lokale internasjonale koordinatorer som kan bidra med å planlegge og støtte arbeidet med forberedelsene til et utvekslingssemester.

Noen få studenter får muligheten til å gjennomføre sin Bacheloroppgave ved CERN (etter søknad).

Innenfor begge spesialiseringsretningene finnes det 2-årige master-programmer ved NTNU i Trondheim som bygger videre på bachelorutdanningen. Disse er:

• Electric power engineering (for de som har gått studieretning elkraft)
• Electronic systems design (for de som har gått studieretning elektronikk)
• Energi og miljø (for de som har gått studieretning elkraft)
• Kybernetikk og robotikk (begge studieretningene)

I tillegg finnes det tilsvarende muligheter også ved andre universiteter/høgskoler i både Norge og i utlandet.

Arbeidsoppgavene som elektroingeniør er allsidige og kan for eksempel være planlegging og prosjektering, konstruksjon og utvikling, drift og vedlikehold, kundekontakt, salg og service, administrasjon eller utdanning/forskning. Arbeidsmarkedet for elektroingeniører omfatter en rekke bransjer som kraftselskaper, elektronikkutviklings- og produksjonsbedrifter, høyteknologiske bedrifter, rådgivningsfirma, olje- og gassektoren eller offentlig sektor.

Elektroingeniør er et solid og ettertraktet profesjonsstudium der det stadig er behov for erstatning for personer som går av med pensjon. Samtidig er det stadig en utvikling av fagfeltet som skaper nye stillinger med behov for ny og oppdatert kunnskap.

Behovet for elektroingeniører er stort, og både teknisk, økonomisk og med hensyn til sikkerhet er godt kvalifiserte elektroingeniører av avgjørende betydning for samfunnet.

Ifølge NHOs Kompetansebarometer 2023 melder bedriftene at de har et stort behov for bachelorkandidater (ingeniører), og da særlig elektroingeniører. Dette stemmer også overens med tidligere undersøkelser.