Finner retningen …
Finner retningen …
NTNU · Bachelor, 3-årig
Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.
Poenggrense ved siste opptak: 49,6 for førstegangsvitnemål og 54,7 i ordinær kvote.
Siste registrerte opptak: 2025. Kilde: DBH/HK-dir.
Prognosen for 2026 er et konservativt anslag: et vektet gjennomsnitt av de siste årene blandet med trenden, med et usikkerhetsintervall. Den er ikke en garanti for hva poenggrensen faktisk blir.
Noen studier — blant annet ved private høyskoler, Politihøgskolen og Forsvaret — har egen søknadsvei utenom Samordna opptak. Sjekk alltid NTNU egne sider for detaljene.
Offisielle, åpne tall for Digital infrastruktur og cybersikkerhet - bachelor ved NTNU: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.
Skala 1–5, der 5 er best. Kilde: Studiebarometeret 2025 (NOKUT).
Basert på 84 svar av 132 spurte (63,6 % svarte) · Gjøvik, Trondheim.
Av 154 studenter som startet på programmet i 2022, målt ved normert studietid. Kilde: DBH/HK-dir.
«Fullført» betyr fullført det samme studieprogrammet ved NTNU. Studenter som byttet studium eller lærested, og de som fortsatt studerer noe annet, teller som sluttet her.
Bli den første til å dele et bilde fra Digital infrastruktur og cybersikkerhet - bachelor.
Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.
Går du – eller har du gått – Digital infrastruktur og cybersikkerhet - bachelor? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologien har blitt en integrert del av omgivelsene for den enkelte samfunnsborger, for næringsliv og for offentlig forvaltning samt for samfunnet som helhet. Svikt i IKT-systemer og infrastruktur kan forstyrre vitale funksjoner på alle nivå. Utdanningen skal bidra til å dekke samfunnets behov for beskyttelse mot slike forstyrrelser.
DIGSEC gir studentene en grundig teoretisk og praktisk utdanning innen drift og sikring av moderne infrastruktur og de tjenester som tilbys via denne. Kandidatene tilegner seg bred kunnskap om sentrale tema, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen digital infrastruktur og cybersikkerhet, og opparbeide seg faglige kunnskaper innen programmering, operativsystemer og nettverk rettet mot sikkerhet og drift i den infrastruktur som skapes og utgjøres av disse teknologiene. Kandidaten lærer seg en analytisk, strukturert, målrettet og innovativ tilnærming til arbeid med moderne digital infrastruktur og utfordringer innen cybersikkerhet.
Studieprogrammet er ikke omfattet av en nasjonal rammeplan, men er faglig forankret nært de to internasjonale anbefalingene:
Bachelor i Digital infrastruktur og cybersikkerhet gir deg ettertraktet kompetanse for å beskytte mennesker mot digitale trusler. Du lærer om cybersikkerhet, robuste datanettverk og digital infrastruktur med virtualisering og skyløsninger. Dette er svært etterspurt i arbeidsmarkedet.
Gjennom studiet får du både praktisk og teoretisk innsikt i design, vedlikehold og sikring av digitale systemer. Du lærer å planlegge og realisere virtuelle maskinparker og skyløsninger, tolke trusselbildet og bli god på overvåking og sikkerhet. Du får kunnskaper i programmering og operativsystemer, og lærer å prosjektere og drifte datanett på en sikker måte. Videre lærer du å fylle din teamrolle i samspill med andre roller i virksomheten.
For alle virksomheter er det helt avgjørende at den digitale infrastrukturen fungerer. Etter dette studiet vil du være en av dem som sørger for det.
Studiet gir deg en informatikkutdanning med profesjonsrettet og praktisk kompetanse. Fremtiden trenger deg som er god til å jobbe i team, forstår hvordan datasystemene våre må minimere sitt energiforbruk og ha lavt karbonavtrykk, og hvordan den digitale infrastrukturen skaper nye muligheter i utviklingsland.
Etter fullført utdanning er du kvalifisert for arbeidslivet eller fortsette på en 2-årig mastergrad ved NTNU.
Generell studiekompetanse + R1 (S1 og S2) eller realkompetanse.
Studiet tilbys i to studiebyer: Trondheim og Gjøvik. Opptakene til de to studiebyene er uavhengige av hverandre, og opptaket skjer i henhold til nasjonal opptaksforskrift og lyses ut gjennom samordna opptak. Rangering av søkere skjer i henhold til nasjonal opptaksforskrift.
Det er obligatoriske arbeidskrav i de fleste emner. Dette er oppgaver som må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. I tillegg til ordinært øvingsarbeid med innlæring av kunnskap og opptrening i ferdigheter, kan dette være team- og prosjektarbeid, artikkelhåndtering (skriving, lesing, vurdering), skriftlige og muntlige presentasjoner, m.m.
Vurderingen (karaktersettingen) gjøres på grunnlag av et variert utvalg av vurderingsmetoder som individuell skriftlige eksamener, prosjektarbeid, muntlige presentasjoner og forsvar av oppgaver, m.m. Ved prosjektarbeid vurderes både produkt, prosess og rapporter/dokumentasjon. Læringsutbyttene prøves via arbeidskrav og/eller aktiviteter som inngår i karaktersettingen.
Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og gjennomføres som oftest i samarbeid med næringslivet.
F1: Kandidaten kan planlegge, konfigurere, implementere og drifte ulike typer mye brukte fysiske og virtuelle datanettverk med vertsmaskiner, grunntjenester og standardapplikasjoner.
F2: Kandidaten kan utføre planleggingsarbeid med cybersikkerhet i en IT-avdeling og utvikle policy, rutiner og prosedyrer for å ivareta stabil digital infrastruktur og cybersikkerhet i en bedrift.
F3: Kandidaten behersker metoder og verktøy som bidrar til analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid innen digital infrastruktur og cybersikkerhet.
F4: Kandidaten kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg innen digital infrastruktur og cybersikkerhet.
F5: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse i individuelt arbeid og i team, og kan utvikle denne basert på tilbakemeldinger fra andre. Videre kan kandidaten vurdere andres arbeider og gi konstruktive tilbakemeldinger.
F6: Kandidaten kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
G1: Kandidaten kan identifisere viktige miljømessige, etiske, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av informasjonsteknologiske produkter og løsninger.
G2: Kandidaten kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe.
G3: Kandidaten kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer.
G4: Kandidaten kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis. Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, og kandidaten kan bidra i tverrfaglig samarbeid.
G5: Kandidaten kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser, og kan bidra med innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av IT-løsninger.
Femte semester er tilrettelagt for internasjonal utveksling, både utreise og innreise. Det er ingen obligatoriske emner dette semesteret, så studentene står fritt til å velge studiested ut fra NTNUs oversikt, men emnesammensetningen som studenten velger må forhåndsgodkjennes av programansvarlig. For de beste studentene finnes det gode muligheter for å søke seg til det tekniske student-programmet ved CERN.
For å legge til rette for tilreisende internasjonale studenter undervises de fleste emnene i dette semesteret på engelsk. Det er spesifisert i emnebeskrivelsene om emnet undervises på engelsk. Selv om et emne undervises på engelsk kan innleveringer i de fleste tilfeller gjøres på norsk.
K1: Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen digital infrastruktur og cybersikkerhet.
K2: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor digital infrastruktur og cybersikkerhet. Kandidaten kan gjøre rede for den teknologiske utviklingen innen dette fagområdet.
K3: Kandidaten kan vedlikeholde og videreutvikle sin kunnskap innen digital infrastruktur og cybersikkerhet.
K4: Kandidaten kjenner til informasjonssystemenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Kandidaten kjenner til det regelverk som er relevant for anvendelse av IKT, og spesielt i driftsituasjonen.
Studentenes forventede læringsutbytte omfatter kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsmiljøet er organisert for å oppfylle disse kravene. Studentene får tett oppfølging og hyppige tilbakemeldinger gjennom hele studieløpet. I alle emner tilbys et strukturert undervisningsopplegg med forelesninger (på campus eller nett), supplert av øvinger, gruppearbeider, presentasjoner, utvikling av læringsressurser og andre studentaktive læringsformer. Praktisk talt alle emner har obligatoriske oppgaver og øvinger. I tillegg finnes prosjektarbeider i alle studieår.
Det er et overordnet mål i studiet at studentene skal få trening i å framlegge faglige emner både skriftlig og muntlig. Det er derfor under hele studieløpet krav til skriftlige prosjektrapporter og til muntlig presentasjon av rapportene.
Tilbakemeldingene vil i stor grad være av formativ art, men for prosjektemnene vil også selve prosessen vurderes og bidra i sluttvurderingen. Prosjektarbeid og prosjektstyring er tema gjennom hele studiet. Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og gjennomføres som oftest i samarbeid med næringslivet.
Det er lagt stor vekt på praktiske oppgaver for å øve på ferdigheter. Generell kompetanse utvikles gjennom mye team- og prosjektarbeid med tilhørende skriftlige og muntlige presentasjoner. Det benyttes også forelesninger, individuelle øvinger, ukeoppgaver og noe selvstudium.
Studiet går over seks semestre. Hvert av de fem første semestre består av fire emner á 7,5 studiepoeng som undervises parallelt. I sjette semester utføres bacheloroppgaven pluss et emne (områdeemne eller valgemne).
Alle emner faller inn under en av følgende hovedkategorier:
Emnene griper inn i hverandre og danner sammen en helhet som gir den totale kompetansen gitt av de overordnede læringsutbyttene.
Emnevegg
Studieprogrammets emnevegg er bygget opp slik at studenten opplever en faglig progresjon utover i studiet, samtidig som de har emner med faglig sammenheng i samme semester.
Informatikk
Emner innen informatikk utgjør totalt seks emner á 7,5 studiepoeng. Emnene gir en solid forståelse for informatikk og informasjonsteknologi i samfunn og bedrift.
Informatikkemnene er dels grunnleggende emner som gir en grundig innføring i hovedtema i fagfeltet, og dels mer avanserte emner som gir ytterligere kunnskap innen enkelte tema.
Følgende emner inngår i denne delen:
Tjenestedrift, infrastruktur og cybersikkerhet
Dette utgjør totalt sju emner á 7,5 studiepoeng.
De grunnleggende emnene innen denne kategorien gir en grundig innføring i tjenestedrift, nettverkslære, datakommunikasjon, kommunikasjonsteknologi og cybersikkerhet. De mer avanserte emnene gir fordypning i sikkerhet i nettverkskomponenter og infrastruktur, skyløsninger samt sikker drift av forretningskritiske datasystemer.
Denne delen består av følgende emner:
Ex.phil, områdeemne og matematikk
Ex.phil og områdeemne inngår i studieprogrammet i overenstemmelse med rektorvedtak. Ex.phil legges til første eller andre studieår, og områdeemnet til tredje studieår.
Matematikk-emnet på 7,5 studiepoeng skal gi det nødvendige matematiske grunnlaget for å kunne benytte kunnskapen i informatikk og cybersikkerhet. Dette emnet legges til første studieår.
Områdeemne
Studieområde: Realfag
Generisk tematikk: Innovasjon og entreprenørskap
Emne: IØ2000 Hvordan bli en endringsagent? Innovasjon og entreprenørskap i praksis
Ex.Phil
EXPH0300 Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi
Valgemner
Valgemnene kan velges blant et bredt spekter av emner, og gjør det mulig for studenten å:
Minst tre av fire emner i femte semester er valgemner. Dette er gjort for å sikre muligheten til utveksling. Områdeemne er i utgangspunktet lagt til sjette semester for campus Gjøvik og til femte semester for campus Trondheim.
Bacheloroppgave
Bacheloroppgaven er en større prosjektoppgave der studenten anvender sine ervervede kunnskaper og ferdigheter i en større sammenheng.
Oppgaven skal gi studenten en realistisk øvelse i å løse en oppgave innenfor en gitt tidsramme. Gjennom bacheloroppgaven skal studentene bli enda mer bevisst de oppgavene som venter i yrkeslivet. Oppdragsgiver er normalt fra næringslivet. Oppgaven skal ha et vitenskapelig tilsnitt, og gi øvelse i bruk av vitenskapelig metode. Parallelt med bacheloroppgaven har campus Trondheim et eget metode-emne "Metoder og forskningsfront" mens campus Gjøvik har metode-opplæring integrert i bacheloroppgave-emnet.
Faglig integrasjon
BDIGSEC tilbys i to byer, og derfor finnes de obligatoriske emnene i studieprogrammet i to versjoner; en versjon i Gjøvik og en versjon i Trondheim. De overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for studiet er identisk begge steder, men det er små ulikheter på emnenivå; emnenavn og læringsutbyttebeskrivelser kan være litt forskjellig. Likevel dekkes de de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene, og det er utstrakt faglig samarbeid mellom fagmiljøene i de to byene. Dette sikrer at studietilbudene likeverdige.
Valgemner
En vesentlig andel av emnene i studiet er valgemner. I likhet med øvrige bachelorstudier i informatikk kan studentene velge valgemner svært fritt. Valgemnene er i utgangspunktet samlet i femte semester (det er ett valgemne i fjerde semester), noe som gjør det lett å gjennomføre internasjonal studentutveksling dette semesteret.
Valgemnene kan brukes for å bygge i faglig bredde eller for å gi faglig fordyping. Det utarbeides en liste over anbefalte valgemnekombinasjoner hvert år. Noen av kombinasjonene kvalifiserer for bestemte masterstudier. Andre kombinasjoner gir faglig fordyping innen bestemte tema som er relevant for studieprogrammets faglige kjerne.
Etter å ha tatt Bachelor i digital infrastruktur og cybersikkerhet kan du søke masterstudier og tilgrensende fagområder ved universiteter og høgskoler i Norge og i utlandet. Det kan stilles spesielle krav til emnekombinasjoner, bestemte IT-emner og forhåndskunnskaper.
Bachelorgraden i digital infrastruktur og cybersikkerhet er spesielt relevant opptaksgrunnlag for følgende to masterprogram:
Andre aktuelle masterprogram fra NTNU er:
For alle masterprogram gjelder at de kan kreve bestemte valgemner og at de kan ha karakterkrav.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Slik Digital infrastruktur og cybersikkerhet - bachelor er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.
Velg studiested
Gjelder fra 1. semester (1. studieår)
Hvor du studerer avgjør resten av løpet. Lærestedets tekst: «Studiested».
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Digital infrastruktur og cybersikkerhet - bachelor er et bachelor studium ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk. Disse masterprogrammene hører til samme fakultet. Om du er kvalifisert avhenger av opptakskravene til det enkelte programmet — de står hos lærestedet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva folk med denne utdanningen (cybersikkerhet) jobber som i dag – åpne data fra utdanning.no (SSB).
Slik blir du:Cybersikkerhetsekspert →Utvikler →
Antall personer med utdanningen i hvert yrke (SSB via utdanning.no). Samme utdanning kan lede til flere yrker enn de som vises her.
← Alle studier ved NTNUSammenlign Digital infrastruktur og cybersikkerhet - bachelor med andre studier →