Data - bachelor i ingeniørfag

På dataingeniørstudiet får du praktisk erfaring med programvareutvikling, datasikkerhet og utvikling av digitale systemer som samfunnet kan stole på. Du lærer å samarbeide med både mennesker og teknologi – og å bruke KI som et verktøy, ikke en konkurrent.

Fra starten av får du et solid grunnlag innen systemutvikling. Du lærer smidige utviklingsmetoder og moderne støtteverktøy for å jobbe effektivt i team. Dette inkluderer bruk av relevante teknologier som versjonskontrollsystem, utviklingsmiljø og KI.

Når du søker på studiet, velger du samtidig studieby og studieretning:

• Trondheim: Systemutvikling – smidige utviklingsmetoder
• Gjøvik: Cybersikkerhet og programmering - utvikle systemer som sikrer oss mot cyberangrep
• Ålesund: Applikasjonsutvikling - utvikle mobilapplikasjoner, webteknologi og skytjenester

Etter studiet kan du jobbe med alt fra grønne transportløsninger og velferdsteknologi til nye digitale tjenester i næringslivet. Mange jobber som app-utvikler, IT-arkitekter, KI-utvikler eller sikkerhetseksperter – roller som kombinerer teknologi, samarbeid og samfunnsansvar.

Etter en bachelor kan du søke opptak til flere av våre 2-årige masterutdanninger.

Opptaket skjer i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning og studiet lyses ut gjennom Samordna opptak. Rangering av søkere skjer i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning.

Følgende gjelder for alle tre studieretninger/studiesteder og via Samordna opptak

• Søkere med generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1 (FY1)
• Søkere som har bestått Ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk
• Det er også mulig å søke på grunnlag av realkompetanse. Aktuelle krav er da blant annet dokumentert kunnskap i norsk og engelsk tilsvarende generell studiekompetanse, samt matematikk og fysikk som svarer til R1, R2 og FY1.

Følgende alternative opptaksveier gjelder for lokalt opptak ved studiestedet Ålesund basert på tidligere praksis.

• For søkere med generell studiekompetanse som blir tatt opp til tresemester-ordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her
• For søkere som tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, jf. § 3-3, med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneder relevant praksis, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her.

I henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring benytter studiet ulike vurderingsformer/arbeidskrav for å måle at studentene har nådd de ulike læringsutbyttene. Det brukes et variert utvalg av vurderingsformer i løpet av studiet som for eksempel ordinær skriftlig eksamen, mappevurdering, flervalgsoppgaver, prosjektoppgaver, presentasjoner, gruppevurderinger, vurdering av andres arbeid og individuelle vurderinger.

Nærmere opplysninger om vurderingsform er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.

Utviklingsprosjektene i studiet oppøver kreativitet og nytenkning. Systemutvikling og programvareutvikling inneholder elementer av innovasjon og nyskaping. Studiet skal også fremme innovasjon gjennom bruk og utvikling av fri programvare.

Både emnet Ingeniørfaglig systemtenkning og Bacheloroppgaven vil inneholde et betydelig innslag innenfor entreprenørskap, innovasjon og nytenking. I disse emnene vil det være fokus på å identifisere, formulere og løse en relevant ingeniørfaglig problemstilling. Bacheloroppgaven og andre prosjekter i studiet gjennomføres i grupper og ofte i samarbeid med etablert næringsliv og/eller i samarbeid med offentlig sektor.

Innovasjonsstrengen knyttes til ulike emner i studiet og kan beskrives som følger:

Å studere innovasjon gir en forståelse av prosesser og resultater ved å gjøre noe nytt med en bedre løsning. For dataingeniører vil dette gå i retning av entreprenørskap. Det vil si prosessen fra en forretningside til et produkt eller system (gjerne for å løse et problem). Det vil si å vurdere faktorer som:

• Er det mulig å utvikle dette produktet innenfor visse rammer og selge det i etterkant?
• Hvordan skal man arbeide for å utvikle dette/denne på best mulig måte.
• Hva kreves av markedsføring og salg for å sikre at man faktisk tjener penger på dette produktet.
• Er det mulig å opprette en bedrift som kan drive med dette?

Studieprogramnivå

Studieprogramrådet utarbeider hvert år en kvalitetsmelding som presenteres og diskuteres i det årlige dialogmøtet med IE-fakultetet. Videre arrangerer studieprogramledelsen også årlige faglærerseminarer for å sikre forankring inn mot studieplan og NTNUs kvalitetssystem.

Det gjennomføres også periodisk evaluering for studieprogrammet hvert femte år. Siste evaluering ble ferdigstilt våren 2024.

Emnenivå

Kvalitetssystemet ved NTNU krever at alle emner skal evalueres og inkludere studentevaluering ved hver gjennomføring. Dette gjøres normalt ved bruk av referansegruppemetodikk, for å sikre studentmedvirkning og dokumentere kvalitetsarbeid på emnenivå i NTNUs kvalitetsstøttesystem. Det vil si å hente inn tilbakemeldinger fra studentene for å sikre at de får muligheten til å komme med sine innspill, påvirke emneevalueringen og videre utvikling av kvaliteten i utdanningen på emnenivå. Det som skal vurderes/ evalueres er studentenes læringsoppnåelse, gjennomført undervisning og relevans/ kvalitet i emneinnhold. Det vil si at både studentenes læring og gjennomført undervisning er gjenstand for evaluering, for å sikre kontinuerlig kvalitetsforbedring på emnenivå.

Studieprogramledelse bidrar til å sikre studentmedvirkning gjennom å arrangere semestervise studiekvalitetsforum (allmøte inkludert emneevaluering) for hvert årskull.

Dette studiet følger de krav som er satt i rammeplan for ingeniørutdanning og fellesemner er tilpasset disse kravene.

Fellesemner på studiet - 52.5 stp

• IMAT1002 Matematikk for ingeniørfag 1 - 7,5 stp.
• INGT1002 Programmering, numerikk og sikkerhet - 7,5 stp.
• ISTT1003 Statistikk - 7,5 stp
• EXPH0600 Examen philosophicum for ingeniørfag - 7,5 stp.
• INGT2301 Ingeniørfaglig systememne - 7,5 stp.

Programtilpassede fellesemner

• IFYT1001 Fysikk - 7,5 stp.
• IMAT2024 Matematikk for ingeniørfag 2 - 7,5 stp.

F1: Kandidaten kan anvende og begrunne sine valg av kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget generelt og programvareutvikling spesielt

F2: Kandidaten behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer ferdigheter i å anvende operativsystemer, systemprogramvare og nettverk, å utarbeide krav og modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystemer, å bruke programmeringsverktøy og systemutviklingsmiljø med integrert kunstig intelligens.

F3: Studenten kan anvende relevante metoder, verktøy og teknikker innen programmering, dataanalyse og maskinlæring for å utvikle, teste og implementere løsninger basert på kunstig intelligens, samt vurdere deres effektivitet og etiske implikasjoner i praktiske anvendelser

F4: Kandidaten behersker metoder og verktøy knyttet til valgt teknisk spesialisering:

• For studieretning Systemutvikling: Kandidaten kan utvikle sikre og vedlikeholdbare løsninger med riktig funksjonalitet ved bruk av relevante rammeverk. Videre skal de kunne planlegge og delta i smidige utviklingsprosesser og evaluere programvare- og brukskvalitet. De skal også kunne lage webløsninger og andre nettverksløsninger og begrunne valg av teknologier og nettverksløsninger
• For studieretning Cybersikkerhet og programmering: Kandidaten kan delta i planleggingsarbeidet med lovverk, rutiner og prosedyrer for cybersikkerhet og kan utføre grunnleggende risiko-, sårbarhets- og trusselanalyser innen teknologi
• For studieretning Applikasjonsutvikling: Kandidaten kan bidra til gjennomføring av innovasjons- og utviklingsprosjekter med informasjonsteknologi for å utvikle brukervennlige applikasjoner

F5: Kandidaten kan innen programvareutvikling, både selvstendig og i team, identifisere, planlegge og gjennomføre smidige informasjonsteknologiske utviklingsprosjekter og arbeidsoppgaver

F6: Kandidaten kan utvikle bærekraftige IT-systemer og tjenester som er til nytte for samfunnet. Dette kan inkludere vurdering av samfunnspåvirkning, bærekraft, risiko, klimaavtrykk, kodekvalitet, vedlikeholdbarhet, tilgjengelighet (universell utforming), sikkerhet, etikk, personvern og anvendelse av kunstig intelligens 

F7: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en konkret problemstilling i prosjektarbeid. Videre kan kandidaten bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av programvaresystemer 

G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, etiske, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av programvareutvikling og sette disse temaene i et livsløpsperspektiv (eks. sirkulærøkonomi). Videre skal kandidaten kunne anvende sin teknologiske og analytiske kompetanse til å utvikle og implementere kunstig intelligens-løsninger på en ansvarlig og samfunnsbevisst måte, samt kunne reflektere over etiske, juridiske og sosiale konsekvenser av anvendelse av KI 

G2: Kandidaten kan formidle kunnskap om programvareutvikling og datateknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre programvareutvikling og datateknologi sin betydning og konsekvenser

G3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, både individuelt, i team, og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjonen

G4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor programvareutvikling og datateknologi, dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, vurdere andres arbeid og gi konstruktive tilbakemeldinger

Norske ingeniørstudenter skal forberedes for et internasjonalt arbeidsmarked. Gjennom studiet gjøres dette først og fremst ved at internasjonalt anerkjente metoder og teknologier benyttes, videre brukes det både norsk- og engelskspråklige lærebøker. Det stilles også krav om skriftlig og muntlig formidling på både norsk og engelsk.

Videre har vi et mål om å invitere internasjonale gjesteforelesere i løpet av studieåret og det planlegges med bruk av interne studenter som har gjennomført utenlandsopphold for å rekruttere flere studenter til å delta på utveksling i 5. semester.

K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget med fordypning i dataingeniørfaget, kunnskap om teknologiens historie, ingeniørens rolle i samfunnet, bærekraftvurderinger, kunstig intelligens og relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og utvikling av programvare

K2: Studenten har bred kunnskap om sentrale begreper, metoder og teknologier innen informatikk og kunstig intelligens, inkludert maskinlæring, databehandling, algoritmer og programmering. Studenten forstår hvordan KI anvendes i ulike domener, og har innsikt i styrker, svakheter, etiske, samfunnsmessige og juridiske problemstillinger knyttet til bruk av KI-systemer.

K3: Kandidaten har dyp kunnskap om utviklingsprosesser med bruk av kunstig intelligens, modellering og testing, og kan bruke denne kunnskapen til problemløsning. Dette inkluderer kunnskap om algoritmer og datastrukturer, databaser, operativsystemer, sikkerhet og programmering på ulike abstraksjonsnivå, samt kunnskaper om oppbygging av datamaskiner og nettverk

K4: Kandidaten har dyp kunnskap innen valgt teknisk spesialisering:

• For studieretning Systemutvikling: Kandidaten kan definere, gjenkjenne og forklare grunnleggende konsepter for utvikling av store, komplekse programvaresystemer på ulike plattformer. Dette omfatter dyp kunnskap om objektorientert tankegang, smidige utviklingsmetoder, arkitektur, interaksjonsdesign og sikkerhetshåndtering
• For studieretning Cybersikkerhet og programmering: Kandidaten har dyp kunnskap innen cybersikkerhet og objektorientert programmering, spesielt rettet mot utvikling av sikre og vedlikeholdbare applikasjoner innen IT-infrastruktur
• For studieretning Applikasjonsutvikling: Kandidaten har dyp kunnskap om teknologi, metoder og verktøy for utvikling av objektorienterte, brukervennlige, sikre og vedlikeholdbare applikasjoner

K5: Kandidaten har relevante, grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, samfunns- og økonomifag for å benytte disse i informasjonsteknologiske problemløsninger. Dette omfatter spesielt kunnskaper i statistikk, fysikk, diskret og numerisk matematikk

K6 : Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor programvareutvikling og datateknologi og kan oppdatere sin kunnskap gjennom kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksisfeltet

Studentenes forventede læringsutbytte omfatter kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsmiljøet på alle 3 studiesteder er organisert for at studentene i størst mulig grad skal oppnå læringsutbyttene i studiet. Mange av læringsaktivitetene foregår i spesielt utstyrte digitale datalaboratorier spesielt tilrettelagt for samarbeid i grupper/team, produksjon av digitale læringsressurser, deling av ressurser med andre og digital samskriving både når det gjelder tekstlig dokumentasjon og programkode.

I dette studiet bruker vi følgende organiserte læringsaktiviteter:

• Digital og campusbasert undervisning
• Øvelser kombinert med teoridrypp og veiledning av faglærer og/eller læringsassistenter
• Praktisk bruk av digitale verktøy som brukes i industrien blir integrert i studiet (versjonskontroll, testing, prosjektstyring, med mere)
• Studentaktive læringsformer som problembasert læring, omvendt klasserom, samarbeid, presentasjoner og prosjektarbeider
• Produksjon av egne læringsressurser
• Dialogbasert tilbakemelding mellom faglærer og studenter
• Mindre prosjektarbeid integrert i ordinære kurs
• Selvstudium og selvstendig arbeid på datalaboratoriet

Dette studiet undervises både i Trondheim, på Gjøvik og i Ålesund. Flere emner i studiet er felles med felles læringsutbytter og vurdering. Det vil bli lagt til rette for bruk av felles digitale læringsressurser som kan brukes på alle studiesteder, for undervisning og samarbeid på tvers av studiestedene med utstrakt bruk av digitale læremidler og felles vurderingsform.

Studentene får tett oppfølging og hyppige tilbakemeldinger underveis i studiet både muntlig på laboratorier og digitalt i læringsplattformen. Det legges stor vekt på praktiske oppgaver for å øve opp praktiske ferdigheter knyttet til selve utviklingsprosessen.

Generell kompetanse utvikles gjennom mye gruppe- og prosjektarbeid med tilhørende skriftlige og muntlige presentasjoner. Det forventes at studentgruppene benytter digitale verktøy og samarbeidsplattformer i dette arbeidet for å kunne arbeide sammen så effektivt som mulig.

Det er obligatoriske arbeidskrav i de fleste emner. Dette er oppgaver som må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Eksempler på arbeidskrav som gjennomføres på digitale datalaboratorier er gruppe- og prosjektarbeid, programmeringsverksted, rapportskriving og muntlige presentasjoner, med mer. Spesielt nevnes programvareutviklingsprosjektene i studiet. Trening i prosjekt- og gruppearbeid gir sentral generell kompetanse og er en viktig forberedelse for yrkeslivet. Studentene gjennomfører flere utviklingsprosjekter i løpet av studiet. Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og gjennomføres ofte med ekstern oppdragsgiver fra næringslivet

Arbeidsspråket er i hovedsak norsk, men en ingeniør skal også kunne fungere i et internasjonalt arbeidsmarked. Derfor legges det i studiet til rette for utveksling og det vil i enkelte emner brukes læringsressurser og -aktiviteter på engelsk (for eksempel engelsk som kodespråk).

Det er kun mulig å søke overgang mellom studiesteder/studieretninger innen Dataingeniørstudiet via Samordnet opptak.

Studieprogrammet tilbyr følgende studieretninger:

• Applikasjonsutvikling (Ålesund)
• Cybersikkerhet og programmering (Gjøvik)
• Systemutvikling (Trondheim)

Det er ikke mulig å søke intern overgang fra andre studieprogrammer. Søkere henvises til Samordna opptak.

For å starte på bacheloroppgaven i ingeniørfag må studenten ha bestått minimum 112,5 studiepoeng av 120 studieplanfestede studiepoeng fra de to første årene ved ingeniørutdanningen. I tillegg må alle obligatoriske emner og kurs som inngår i utdanningsplanen, men som ikke er studiepoenggivende, være godkjent for å starte bacheloroppgaven.

Studieprogramledelse ved det enkelte program kan etter søknad gi dispensasjon ned til minimum 105 studiepoeng. Dette gjøres ut fra en individuell vurdering av hvordan manglende beståtte emner vil påvirke studentens arbeid med bacheloroppgaven. Frister for å søke om dispensasjon fastsettes av fakultetene som eier studieprogrammet og bør ikke være senere enn 1.november for normal studieprogresjon.

Dataingeniørutdanningen har et omfang av 180 studiepoeng (ECTS) over 3 år, med normert studieprogresjon på 60 studiepoeng per år.

Studieplan er satt sammen i tråd med rammeplan og nasjonale retningslinjer i forhold til faginnhold og læringsutbytter. Studiet er satt sammen av ulike kategorier emner: basisemner (22.5 stp), programemner (22,5 stp), teknisk spesialiseringsemner (30 stp), grunnlagsemner i ingeniørfag (52,5 stp), valgemner (30 stp) og bachelor-oppgave (22,5. stp).

Grunnlagsemner i ingeniørfag: Her finner vi emner som dekker basiskompetanse en ingeniør forventes å inneha: programmering, numerikk, sikkerhet, matematikk, statistikk, fysikk, examen philosophicum og ingeniørfaglig systemtenkning.

Basis- og programemner tilbys i studiets første to semester og dekker fagområder som naturlig hører hjemme i en dataingeniørs verktøykasse (systemutvikling, programmering, database og algoritmer og datastrukturer). Disse emnene er felles for alle tre studieretningene og danner grunnlag for videre fordypning i programfaglige spesialiseringsemner i 3 og 4. semester.

Programfaglige spesialiseringsemner er forskjellig for de tre studieretningene:

• Systemutvikling: Emnene fokuserer på utvikling av store og komplekse programvaresystem på ulike plattformer. Det legges også vekt på bruk av smidige utviklingsmetoder, interaksjonsdesign og sikkerhetshåndtering.
• Cybersikkerhet og programmering: I tillegg til programmering med en ingeniørfaglig tilnærming gir denne studieretningen en helhetlig tilnærming til cybersikkerhet, herunder beskyttelse av informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet, risikovurdering og systemtenkning.
• Applikasjonsutvikling: Denne studieretningen fokuserer på arkitektur av distribuerte systemer, webteknologi, webtjenester og skytjenester som en sentral del av studiet. Det legges også vekt på god forståelse for brukeropplevelsen og oppdragsgivers behov ved applikasjonsutvikling.

Valgemner: Femte semester er i sin helhet satt av til valgemner – totalt 30 stp noe som gir god mulighet til utveksling for de som ønsker det. Studiet tilbyr ulike valgemner på til sammen 30 stp. Valgemnene er ment å gi ulike typer kompetanse som er ettersøkt i næringslivet. Disse 30 studiepoengene valgemner må inneholde emner som enten kvalifiserer til masterstudier, bidrar til faglig spesialisering innen ingeniørfaget (dybde) eller bidra til faglig breddekompetanse (bredde). Minimum 15 av studiepoengene må være fordypning innen IT - maksinlæring, sikkerhet i programvare, VR ol). De resterende 15 stp kan være breddeemner relevant for studiet- økonomi, entreprenørskap eller organisasjon og ledelse.

Oppdatert informasjon om valgemner finner du i studieplanen på nett (studiets oppbygning). Det tas forbehold om at de emnene som er beskrevet i studieplanen, faktisk tilbys det aktuelle semesteret og at det er ledig kapasitet. Enkelte valgemner kan ha begrensninger i kapasitet. Andre emner kan eventuelt godkjennes som valgemner i samråd med programansvarlig for studiet på den aktuelle studieretningen. Studenten må da selv kontrollere at timeplan og eksamensdato ikke kolliderer.

I studiet er det også flere temaer som skal være godt synlige - etikk, innovasjon, digitalisering, bærekraft, sikkerhet og kunstig intelligens, som dekkes på tvers av emner. I tillegg er det en identitetsstreng som er definert og beskrevet av studieprogramrådet (SPR) i samarbeid med Forvaltningsorganet for ingeniørutdanning (FUI).

Identitetsstreng: Det er lagt inn særskilte tema i identitetsstrengen for å imøtekomme kravene i rammeplanen og føringene i de nasjonale retningslinjene. Disse temaene står sentralt for alle ingeniørstudenter, introduseres gjennom identitetsstrengen og videreføres i både fellesemner og programemner videre i studiet. Temaene er prosjektarbeid (med muntlig og skriftlig kommunikasjon), grunnleggende vitenskapelig metodikk relevant for programområdet, innledning til grunnleggende bærekraftanalyser, introduksjon til innovasjon og entreprenørskap, ingeniørens rolle i samfunnet, yrkesetikk og HMS. Identitetsstrengen skal motivere studentene, gi en god og bred innsikt i hele programmets fagfelt, gi grunnlag for senere valg av fordypningsretning, stimulere til tverrfaglig forståelse og bidra til relasjonsbygging til relevant arbeids- og næringsliv.

Etikk: Emnet Examen philosophicum for ingeniørfag legger vekt på teknologiforståelse samt temaer og problemstillinger knyttet til ingeniørprofesjonen og ingeniørens rolle i samfunnet. Videre dekkes området etikk i form av strenger knyttet til flere emner i studieprogrammet. Etikkdelen skal være relevant for våre ingeniørstudenter og dekke tema som: Ingeniørens rolle i samfunnet, etiske valg i utviklingsprosessen for IT-systemer, hvordan skal man arbeide i team, utvikling av samfunnsnyttige IT-systemer, miljømessig, helsemessig, samfunnsmessig, økonomiske konsekvenser, synliggjøring av teknologiens betydning og konsekvenser.

Innovasjon: Å studere innovasjon gir en forståelse av prosesser og resultater ved å gjøre noe nytt med en bedre løsning. For dataingeniører vil dette gå i retning av entreprenørskap, som er prosessen fra en forretningside til et produkt eller system (gjerne for å løse et problem). Det vil si å vurdere faktorer som om det er mulig å utvikle produktet innenfor visse rammer og selge det i etterkant, hvordan man skal arbeide for å utvikle produktet på best mulig måte, hva som kreves av markedsføring og salg for å sikre at man faktisk tjener penger på produktet, og om det er mulig å opprette en bedrift som kan drive med dette.

Digitalisering: Siden dette er et informatikkstudium vil det gjennom hele studiet i alle emner være større eller mindre deler av digitalisering. Dette strekker seg fra bruk av kontorstøttesystemer, til ulike digitale verktøy for samhandling/samskriving/kommunikasjon til bruk av digitale laboratorier og programvareutviklingsmiljø. I tillegg til dette kommer bruken av studentadministrative systemer, læringsplattformer og digital eksamen underveis i studiet. Det legges vekt på at den enkelte student skal utvikle sin egen personlige kompetanse innen digitalisering i løpet av studiet.

Bærekraft: Kompetanse innen bærekraft er viktig for en dataingeniør og vi finner mange ulike koblingspunkter mellom bærekraft, systemutvikling og infrastruktur. Dette kan for eksempel være kodekvalitet inkludert vedlikeholdbarhet, at det kun produseres kode som faktisk blir brukt og bruk av arkitekturisk struktur. Arkitekturisk struktur vil si at kode enkelt kan skiftes ut eller skaleres etter endringer i behov og systemkrav. De IT-systemer og tjenester som utvikles skal tilfredsstille kravene til kundene og det skal bygges inn funksjonalitet som ivaretar forhold som sikkerhet, personvern og energieffektivitet. På et overordnet nivå betyr det at man utvikler bærekraftige IT-systemer og tjenester som fungerer både i dag, i morgen og som er skalerbare for fremtiden.

Sikkerhet: Kompetanse innen sikkerhet er viktig for en dataingeniør og vi finner mange ulike koblingspunkter mellom sikkerhet, systemutvikling og infrastruktur. Dette kan for eksempel være hva vi legger i begrepet informasjonssikkerhet og hvorfor ingeniører må tenke sikkerhet i hele livssyklusen av IKT-systemer og teknologisystemer generelt. Alle tre studieretninger gir en solid basis innen IKT-sikkerhet og gir innføring i grunnleggende begreper, bevissthet og sikkerhetskultur, personvern, lover, regulering, etikk, trussel-modellering, risikovurdering, risikostyring, sikkerhetsarkitektur og innebygget informasjonssikkerhet

Kunstig intelligens (KI): KI er integrert i dataingeniørstudiet både som faglig innhold og som et perspektiv koblet til flere av de øvrige temaene. Studentene får grunnleggende forståelse for KI-metoder, datadrevet utvikling og ansvarlig bruk av KI, samtidig som teknologien settes i sammenheng med etikk, sikkerhet, samfunnsansvar og bærekraft. KI dukker opp i praktiske prosjekter, verktøybruk, databehandling og systemutvikling, slik at studentene utvikler ferdigheter i å anvende og vurdere KI-teknologi på en trygg og profesjonell måte.

Under studiet vektlegges det at studenter skal arbeide med virkelighetsnære problemstillinger som skal belyse de aktuelle teorier.

Studieplanen, og spesielt studiemodellen, kan endres fra år til år. Studenter som ikke følger normal studieprogresjon, må regne med at de kan bli direkte berørt av endringene i form av at emner flyttes eller endres, eller kanskje fjernes og erstattes med andre emner. Tilbud om eksamen i utgåtte emner er regulert av Forskrift om studier ved NTNU. Obligatoriske arbeidskrav må normalt gjennomføres det semesteret et emne undervises.

Studentene har mulighet til å være utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested i 5. semester. Hele dette semesteret består av valgfrie emner, og er derfor velegnet til et utenlandsopphold. Studenten må selv sørge for å få godkjent den utenlandske emnekombinasjonen inn i ingeniørgraden før avreise. Dette sikrer at perioden i utlandet vil inngå som en del av graden, uten tap av studieprogresjon. Minst halvparten av studiepoengene må være fordypning innen IT for å bli godkjent og den resterende halvparten må være breddeemner innen IT eller økonomi, entreprenørskap eller organisasjon og ledelse.

NTNU har avtaler med over 500 universiteter i mer enn 100 land og i alle verdensdeler. I Nordic Five Tech samarbeidet jobbes det med skandinavisk studentutveksling innen flere ingeniørstudier. Vi har også samarbeidsavtaler med CERN der de har reservert plasser til norske studenter for å gjennomføre bacheloroppgaven, etter søknad.

NTNU har et eget Internasjonalt kontor, og hver fagenhet har lokale internasjonale koordinatorer som kan bidra med å planlegge og støtte arbeidet med forberedelsene til et utvekslingssemester. Konkrete utvekslingsplaner og godkjenning av emneplan utarbeides sammen med studieprogramleder/studieprogramkoordinator/studieveileder ved det enkelte studiested.

Generelt om utenlandsstudier ved NTNU er beskrevet her: Utenlandsstudier - innsida.ntnu.no. Rutinebeskrivelse for hvordan sette opp en emneplan for å få forhåndsgodkjent emner som skal tas ved utveksling ved IE-fakultetet: Godkjenning av utenlandsopphold ved IE-fakultet - Wiki - innsida.ntnu.no.

Dataingeniører kan søke seg videre til masterstudier i datateknologi og informatikk og tilgrensende fagområder ved universiteter og høgskoler i Norge og i utlandet. Ved NTNU er følgende mastertilbud aktuelle i forlengelsen av dataingeniør:

• Master i Datateknologi - siv. ing. (Trondheim)
• Master i Information Security (Gjøvik)
• Master i Informatikk (Trondheim)
• Master i Digital transformasjon (Trondheim)
• Master i Ledelse av teknologi (Trondheim)
• Master in Digital Infrastructure and Cyber Security (Trondheim)
• Master NTNUs Entreprenørskole (Trondheim)
• Master i ledelse av innovasjon og digital sikkerhet (Gjøvik)
• Master in Mechatronics and Automation (Ålesund)

Enkelte av masterstudiene stiller bestemte krav til emnesammensetninger. Dette løses gjennom valgemner i 5. semesteret.

Studiet kvalifiserer kandidatene til karrieremuligheter innen privat og offentlig sektor. Aktuelle arbeidsoppgaver vil være:

• systemutvikling - analysere brukernes behov, designe løsninger og modellere datasystemer
• programmering - utforme programvare i både lavnivåspråk og høynivåspråk og programmere distribuerte systemer
• systemadministrasjon - sette opp nettverk, planlegge driftsrutiner, konfigurere og sikre datasystemer
• ikke-tekniske oppgaver - prosjektledelse, administrasjon, brukerstøtte og undervisning

I relevante jobbannonser brukes gjerne følgende yrkestitler:

Programvareutvikler, systemutvikler, KI-utvikler, IT-konsulent, sikkerhetskonsulent, prosjektingeniør, IT-arkitekt, front-end utvikler, back-end utvikler, full-stack utvikler, app-utvikler, teknisk forretningsutvikler, løsningsarkitekt, programmerer, testere, team-leder, tjeneste designer, nettverksspesialist, datavarehus-utvikler, DevOps konsulent, interaksjonsdesigner e.l.