Litteraturvitenskapelig forskningspraksis

Når du har fullført dette emnet har du:

• kunnskap om hvordan et større litteraturvitenskapelig arbeid som masteroppgaven planlegges og gjennomføres i praksis
• grunnleggende ferdigheter i bruk av bibliotekkataloger og bibliografiske baser
• elementær kjennskap til tekstkritiske problemstillinger
• forståelse for de forskningsetiske utfordringene som ligger i kravene til etterprøvbarhet og redelighet i litteraturvitenskapen.

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.

Emnet krever opptak til HFM2-LIV eller HFM2-EUS.

Undervisning i seminarform: i alt seksten timer. Undervisningen i litteratursøking gjennomføres i samarbeid med UB. Det kreves aktiv deltakelse av hver enkelt. Undervisningsplanen angir hva som skal forberedes til hver samling.

Studentene løser to oppgaver: den ene oppgaven sammen i mindre grupper (fra to til fire i hver). Den andre oppgaven gis individuelt. Hver enkelt gruppe presenterer sitt svar på gruppeoppgaven i seminaret. Begge besvarelsene sendes faglæreren på mail før endelig innlevering. Faglæreren kommenterer begge besvarelsene.

Les her om regler for gyldig forfall og hvordan du søker om utsettelse. Informasjon om retningslinjer for obligatoriske aktiviteter.

Obligatorisk aktivitet:

• Det er krav om oppmøte til 60 % av undervisningen. I dette emnet må du møte til 5 av 8 dobbelttimer. Kravet er absolutt.

Fraværsgrensen skal dekke normalt sykdomsfravær og liknende. Du får derfor ikke gyldig forfall til undervisning på grunnlag av legeattest, selv om fraværet skyldes hindringer som du selv ikke kan lastes for.

I særlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig eller langvarig sykdom, kan du søke om tilrettelegging.

Obligatorisk aktivitet (se over) må være godkjent før eksamen.

Eksamensformen på emnet er en mappe som består av to skriftlige arbeider: Én inviduell oppgave og én gruppeoppgave (gruppene skal består av to-fire studenter). Gruppeoppgaven skal fremlegges muntlig (i utkast) på seminar. Oppgavene skal ha et omfang på 2-3 sider (à 2300 tegn uten mellomrom) hver. De må inneholde kildehenvisninger og bibliografi.

Studenter som har fått fritak fra obligatorisk aktivitet (oppmøteplikten), har en annen eksamensform: Du leverer først én individuell oppgave. Etter at oppgaven er godkjent av faglærer, avlegger du en muntlig eksamen på ca. 20 minutter. Muntlig eksamen gjennomføres og vurderes av faglærer og intern sensor.

Du kan vanligvis ta eksamen på nytt, men tidspunktet er avhengig av om du hadde gyldig forfall til ordinær eksamen. Les mer om å ta eksamen på nytt.

Annet

Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.

Rapporter fra periodiske evalueringer

Pensum består av et standardpensum med artikler - pkt (1) til (4) - samt det materialet (ca 40 s) som deles ut på kurset i forbindelse med gruppeoppgavene. Artiklene fins i kompendiet ”LIT 4000 – Litteraturvitenskapelig forskningspraksis”. Noen av artiklene foreligger også i digital versjon.

(1)

Wayne C. Booth, Gregory G. Colomb og Joseph Williams: “Making Good Arguments: An Overview”, The Craft of Research, 1995. Chicago, Univ. of Chicago Press, s. 88–93.

Valentine Cunningham: “Theory, What Theory”, Reading After Theory, 2002. Oxford, Blackwell, s. 13–37.

Erik Bjerck Hagen: “Teori, metode, empiri”, Hva er litteraturvitenskap, Oslo, Universitetsforlaget, s. 80–82.

W.R. Owens: “The Dissertation” i Simon Eliot og W. R. Owens: A Handbook To Literary Research, 1998. English (U.K.)London, Routledge, s. 173–84.

(2)

Inger Furseth: “En guide i litteratursøking”, i Inger Furseth og E.L. Everett: Masteroppgaven. Hvordan begynne – og fullføre, 2004. Oslo, Universitetsforlaget, s. 67–89.

Robert Harris: “Evaluating Internet Research Sources” (versjon datert 15.06.07), -The Virtual Salt. Les her

(3)

Leah S. Marcus: “Textual Scholarship”, i David G. Nicholls (red.): Introduction to Scholarship in Modern Languages and Literatures, 2007. New York, MLA, s. 143–59.

Robert Darnton: “What is the History of Books?” i Kenneth E. Carpenter (red.): Books and Society in History. Papers of the Association of College and Research Libraries Rare Books and Manuscripts Preconference, 1983. New York, Bowker, s. 3–26.

(4)

Helene Ingierd, “Humaniora, samfunnsfag, juss og teologi”. De nasjonale forskningsetiske komiteer. Les her

Torkild Vinther: “Fusk og plagiering”. De nasjonale forskningsetiske komiteer. <a href="http://www.etikkom.no/no/FBIB/Temaer/

En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.