Finner retningen …
Finner retningen …
LIT4300B
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · H 2022
3 kandidater
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
UiO sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Emnet er et fordypningsstudium i litteraturteori der du studerer én eller flere litteraturteoretiske tradisjoner eller problemstillinger. Temaene varierer fra semester til semester.
Pensum består av 1000 sider teori. I tillegg kommer et utvalg litterære tekster, i omfang tilsvarende to verk. Studenter som ønsker at 10 av emnets 20 studiepoeng skal telle som litterært tekststudium kan, i samråd med faglærer, erstatte deler av teoripensumet med litterære verk.
Emnet finnes også i en ti-poengsversjon med kode LIT4300A. Ti-poengsversjonen har et mindre pensum og en kortere semesteroppgave enn tyve-poengsversjonen av emnet.
Høsten 2026 foregår undervisningen med følgende tema: Romanens historie og teori
Roman eller romanse, gotiske eller grafiske romaner, brevromaner eller historiske romaner; realistiske, modernistiske eller postmoderne romaner? Mulighetene er like mange som eksemplene, og det er ikke lett å finne en fellesnevner for alle de ulike formene som går under betegnelsen roman. Når oppstår egentlig sjangeren, hvilken forbindelse er det mellom dagens romaner og fortidens, hvilke muligheter og grenser påkaller sjangerbetegnelsen? Hvordan forstå romanen i et globalt perspektiv? Hvilken betydning har kjønn?
På dette emnet vil vi med utgangspunkt i ulike litteraturhistoriske og teoretiske tekster drøfte synspunkter på romanen, knyttet til historie, form og tematikk. Spørsmålet om opprinnelse, romanens forbindelse til realismen, og romanens antropologiske muligheter - romanen som en inngang til å forstå og analysere liv og følelser - vil være sentrale temaer. Som del av det historiske perspektivet vil vi også se på leserens rolle.
I tillegg til det teoretiske og litteraturhistoriske pensumet er Charlotte Brontë, Jane Eyre pensum. Eksempler herfra vil bli brukt gjennom hele emnet, og det er derfor en fordel om den er lest før emnet starter. Utdrag fra andre romaner vil bli distribuert underveis.
Når du har fullført emnet, har du:
Semesterspesifikke læringsmål høsten 2026:
Når du har fullført emnet, har du:
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.
Opptak til HFM2-LIV.
Seminarundervisning: to timer i uken i 10 uker. I tillegg kommer lese-/skriveuker fordelt gjennom semesteret.
Undervisningen gis samlet, enten studentene følger ti- eller tyvepoengsversjonen av emnet.
Obligatorisk aktivitet:
Fraværsgrensen skal dekke normalt sykdomsfravær og liknende. Du får derfor ikke gyldig forfall til undervisning på grunnlag av legeattest, selv om fraværet skyldes hindringer som du selv ikke kan lastes for.
I særlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig eller langvarig sykdom, kan du søke om tilrettelegging.
Godkjent aktivitet er kun gyldig i inneværende semester.
Obligatorisk aktivitet (se over) må godkjennes før eksamen.
Eksamensformen er en semesteroppgave. Tema for semesteroppgaven bestemmes av studenten i samarbeid med faglærer. Oppgaven skal være 18 sider (à 2300 tegn uten mellomrom). Avvik i omfang på mer enn +/- 10 prosent kan føre til trekk i karakteren. Oppgaven må inneholde kildehenvisninger og bibliografi.
En semesteroppgave som er bestått, kan ikke leveres på nytt i bearbeidet form.
Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.
Emnet overlapper med Ti-poengsversjonen av emnet: LIT4300A.
I TEORETISK PENSUM
Fehr, von der Drude og Løvlie, Elisabeth 2013. Tro på litteratur. Den religiøse vendingen fra Dante og Derrida til Fosse og Knausgård. Oslo: Vidarforlaget (ca. 200 sider)
Caputo, John.D. og Vattimo, Gianni 2007. After the Death of God.New York: Columbia University Press (ca. 200 sider)
Meyer, Marvin 2009. “Gnostics and the Gnostic Bible”, i The Gnostic Bible. Boston & London: Shambhala (20 sider) og “Introdution”, ss. 31 – 43 (12 sider) Kompendium
Safraniec, Asja 2007. Beckett, Derrida and the Event of Literature. Stanford, California: Stanford University Press, Kapittel 5,6,7 , ss. 118 -183 (65 sider) (Kompendium)
Jonas, Hans 1992, The Gnostic Religion, “Epilogue: Gnosticism, Nihilism and Existentialism”, ss. 320 – 341 ( 21 sider) Kompendium
Myklebust, Ragnar Braastad 2011.”Språk, subjektivitet og livspolitikk”, i Giorgio Agamben. Agora, nr. 4, 2011, ss. 74 – 103 (27 sider)
Björk, Morten 2011. ”Efter den yttersta domen. Giorgio Agamben om den ekonomiska teologien”, i Giorgio Agamben. Agora, nr. 4, 2011, ss. 127 – 145) (18 sider)
Agamben, Giorgio 2011. ”Herlighetens arkeologi” (avslutning), i Giorgio Agamben. Agora, nr. 4, 2011, ss. 145 – 161)(16 sider)
Agamben, Giorgio 2005. The Time that Remains. Et utvalg (ca. 80 sider)
Derrida, Jacques 2007. Dødens gave. København: Anis (134 sider)
Laird, Martin 2001. “”Whereof we Speak”: Gregory of Nyssa, Jean-Luc Marion and the Current Apophatic Rage”. HeyJ XLII (2001), ss. 1- 12, ( 11 sider) Kompendium
Laird, Martin 2005. ”The ”Open Country whose Name is Prayer”: Apophasis, Deconstruction, and Contemplative Practice”. Modern Theology 21: 1, ss, 141 -155 ( 14 sider) Kompendium
Franke, William 2006. “Apophasis and the turn of philosophy to religion: From Neoplatonic negative theology to postmodern negation of theology”. Int J Philos. (2006) 60: 61 – 76 (15 sider) Kompendium</p
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Universitetet i Oslo, slik den var publisert for høsten 2026. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som LIT4300B.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2022 | 3 | C (3.00) | 0 % |
| Høst 2020 | 3 | B (4.00) | 0 % |
| Høst 2017 | 3 | B (4.00) | 0 % |
| Høst 2015 | 5 | A (5.00) | 0 % |
| Høst 2012 | 7 | B (4.43) | 0 % |