Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · V 2019
73 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NTNU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å:
- formulere likevektsligningen for enkle systemer med en eller flere frihetsgrader
- forklare betydning av varierende lastfrekvens, stivhet, demping og masse for dynamisk respons av systemer med en frihetsgrad, samt kjenne til eksempler av kilder for stivhet, dempning, treghet og eksterne laster for marine konstruksjoner og fra styrte aktuatorer
- anvende frekvensplanmetoder, Laplace transformasjoner, tilstands-rom modeller, numeriske integrering, Runge-Kutta, eller konstant gjennomsnittlig akselerasjon for å beregne dynamisk respons for systemer med en frihetsgrad under forskjellige typer eksterne laster
- forklare begrepene egenfrekvens og modeform for systemer med flere frihetsgrader
- anvende frekvensplanet for å beregne dynamisk respons av systemer med to frihetsgrader under harmoniske laster
- etablere og løse differensialligninger for fri svingning av kabler, bjelker og staver;
- beregne respons i kontinuerlige systemer ved generaliserte koordinater og modal superposisjon; og forstå begrensningene ved bruk av unøyaktige modeformer ved bruk av generaliserte koordinater
- redegjøre for at et stivt legeme beskriver et legeme med bevegelser som kan beskrives fullstendig av 6 frihetsgrader, som følge av Newtons andre lov
- forstå sammenheng mellom virkelig væskestrømning og lineær potensialteori, og formulere det lineære grenseverdiproblemet for et flytende legeme i bølger
- utlede lineære, koblete ligninger for stivlegeme bevegelser i bølger i 6 frihetsgrader, og forklare den fysiske betydningen av hvert ledd (tilleggsmasse, dempning, tilbakeføring, eksitasjon)
- redegjøre for begrensinger og anvendelser av Morisons ligning, både for treghetsleddet og det viskøse leddet
- forstå de fysiske forutsetningene som ligger til grunn for hvordan irregulære bølger beskrives ved et bølgespekter;
- benytte matematiske modeller for kortkammete og langkammete bølger;
- benytte standardspektra av typen JONSWAP og Pierson-Moskowitz, samt beherske begreper som spektrets båndbredde, momenter og parametere som signifikant bølgehøyde Hs, nulloppkryssingsperiode Tz og peakperiode Tp;
- anvende statistisk beskrivelse av bølgeprosessen, individuelle maksima og ekstremverdier for en gitt varighet basert på korttidsstatistikk;
- beskrive bølgers langtidsstatistikk basert på frekvenstabeller for Hs og Tp, og benytte langtidsstatistikk til å bestemme returperiode for gitte bølgehøyder.
- bestemme transferfunksjoner for dynamisk respons og benytte disse til stokastisk responsanalyse;
- benytte statistiske metoder for beregning av ekstremrespons og utmatting av konstruksjoner.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som TMR4182.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 132 | C (2.80) | 16,7 % |
| Høst 2024 | 101 | C (2.76) | 12,9 % |
| Høst 2023 | 68 | C (2.57) | 7,4 % |
| Høst 2022 | 121 | D (2.44) | 17,4 % |
| Høst 2021 | 91 | D (2.24) | 8,8 % |
| Høst 2020 | 90 | C (2.76) | 11,1 % |
| Høst 2019 | 97 | C (2.79) | 8,3 % |
| Vår 2019 | 73 | E (1.48) | 32,9 % |
| Høst 2018 | 19 | D (2.42) | 36,8 % |
| Vår 2018 | 84 | E (1.48) | 36,9 % |
| Høst 2017 | 24 | D (2.50) | 29,2 % |
| Vår 2017 | 103 | D (2.23) | 27,2 % |
| Høst 2016 | 15 | C (3.33) | 0 % |
| Vår 2016 | 112 | D (2.46) | 21,4 % |
| Høst 2015 | 22 | D (1.91) | 27,3 % |
| Vår 2015 | 104 | D (2.49) | 23,1 % |
| Høst 2014 | 4 | F (0.00) | 100 % |
| Vår 2014 | 84 | D (2.12) | 17,9 % |
| Høst 2013 | 28 | C (2.64) | 0 % |
| Vår 2013 | 105 | D (2.07) | 19,1 % |
| Høst 2012 | 12 | C (3.33) | 0 % |
| Vår 2012 | 91 | D (1.85) | 31,9 % |
| Høst 2011 | 8 | D (1.63) | 0 % |
| Vår 2011 | 81 | D (1.94) | 23,5 % |