Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · V 2025
81 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NTNU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Emnet omhandler grupper og ringer. En gruppe er en av de enkleste matematiske objektene en studerer i moderne matematikk, og de dukker opp i svært mange sammenhenger. De er byggeklosser for symmetrier, mønstre og avbildninger. Om du studerer molekyler, krystaller, eller Rubiks kube, så er den underliggende matematiske strukturen en gruppe.
Emnet gir eksempler på aksiomatisk oppbygging av matematikken, og emnet tar opp grupper, undergrupper, homomorfier av grupper, sykliske grupper, permutasjonsgrupper, endelige abelske grupper, fundamentalteoremet for endelig abelske grupper, normale undergrupper, faktorgrupper, gruppevirkninger på en mengde, Sylowteori, elementær ringteori og endelige kropper, vektorrom over vilkårlige kropper, elementær tallteori med anvendelser på lineære kongruenser og hemmelige koder.
1. Kunnskap. Studenten kjenner til grunnleggende begreper og metoder i gruppeteorien, inkludert normale undergrupper og faktorgrupper, permutasjonsgrupper og sykliske grupper. Studenten har kunnskap om klassifisering av sykliske grupper og av abelske grupper, om Lagranges og Cayleys teorem, samt Burnsides teorem om gruppevirkninger. Studenten kjenner til det fundamentale isomorfiteoremet for gruppehomomorfier, samt Sylowteoremene. Studenten kjenner også til grunnleggende begreper fra elementær ringteori, med vekt på kommutative ringer, og kroppsteori, med vektorrom over vilkårlige kropper. Studenten skal ha kjennskap til anvendelser av gruppeteori for telleresultater og tallteori for hemmelige koder (RSA). Studenten skal ha kunnskap om aksiomatisk oppbygging av matematikken, samt logiske grunnbegreper og bevisstrukturer.
2. Ferdigheter. Studenten kan gjenkjenne gruppe- og ringstrukturer og gruppevirkninger, og være i stand til analysere enkle egenskaper ved disse. Videre behersker studenten teorien bak anvendelser av gruppeteori på telleresultater og tallteorien for hemmelige RSA-koder. I tillegg kan studenten føre elementære matematiske bevis.
Følgende læringsformer og aktiviteter er aktuelle i dette kurset: Omvendte og ordinære forelesninger, gruppearbeid og øvinger. Kurset vil inneholde aktiviteter der studentene får trening i (1) å tilegne seg og forstå matematisk kunnskap på egen hånd, og til (2) å formidle denne til andre.
Punkt (1) kan skje ved at studentene først prøver å bevise/forstå et resultat/begrep på egen hånd for deretter gjennomgås i grupper eller plenum. Punkt (2) kan skje gjennom gruppearbeid, presentasjon av løsninger av oppgaver, av bevis av matematiske resultater eller av nye matematiske begreper.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som TMA4150.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 15 | F (0.40) | 80 % |
| Vår 2025 | 81 | D (2.38) | 27,2 % |
| Høst 2024 | 3 | D (2.00) | 0 % |
| Vår 2024 | 64 | C (2.75) | 14,1 % |
| Høst 2023 | 6 | E (1.00) | 0 % |
| Vår 2023 | 63 | C (2.62) | 19,1 % |
| Vår 2022 | 60 | C (2.77) | 6,7 % |
| Høst 2021 | 4 | F (0.00) | 100 % |
| Vår 2021 | 69 | D (2.36) | 13 % |
| Høst 2020 | 10 | – | 30 % |
| Vår 2020 | 105 | – | 12,4 % |
| Høst 2019 | 9 | D (2.22) | 44,4 % |
| Vår 2019 | 99 | C (2.78) | 17,2 % |
| Høst 2018 | 14 | F (0.00) | 100 % |
| Vår 2018 | 88 | C (2.63) | 21,6 % |
| Høst 2017 | 5 | F (0.00) | 100 % |
| Vår 2017 | 47 | D (2.11) | 23,4 % |
| Høst 2016 | 5 | F (0.00) | 100 % |
| Vår 2016 | 56 | D (2.27) | 21,4 % |
| Vår 2015 | 23 | D (2.30) | 13 % |
| Høst 2014 | 3 | F (0.00) | 100 % |
| Vår 2014 | 23 | D (2.35) | 30,4 % |
| Vår 2013 | 14 | B (4.14) | 0 % |
| Vår 2012 | 30 | B (3.70) | 0 % |
| Vår 2011 | 14 | C (3.07) | 0 % |